Jakt og dyrs lidelse

Oppdatert 28.08.2024

Jakt og fangst er først og fremst en hobby. Det er en hobby som går ut på å drepe dyr. Og som forårsaker ulike former for alvorlig lidelse.

Dyrenes opplevelse av å bli utsatt for jakt vektlegges i svært liten grad i norsk forvaltning. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (Veterinærinstituttet) har uttalt: "Tanken om at dyr har egenverdi, som er slått fast i Stortingsmeldingen om dyrevelferd, synes å være lite fremtredende i viltforvaltningen. Viltets verdi vurderes i første rekke ut fra økonomiske og jaktmessige hensyn."¹

Dyr opplever smerte, frykt, tap og sorg som følge av jakt og fangst som hobby.

Et flertall av nordmenn tror at jakt foregår "humant".² Men de færreste har kunnskap om hvilke lidelser dyr utsettes for under jakt og fangst. I realiteten blir er stort antall dyr skadeskutt og opplever en smertefull dødskamp. Tusenvis av dyr lider og dør i smertefulle feller. Og mange dyreunger etterlates hjelpeløse på grunn av jakt i yngletiden. Dyr opplever smerte, frykt, tap og sorg som følge av jakt og fangst som hobby.

Dyrs opplevelser teller

For hvert år med studier av dyrs adferd, står det stadig klarere at dyr har interesser som ikke lar seg bortforklare. I 2012 signerte deltagerne på en forskerkonferanse om bevissthet ved Cambridge Universitet "The Cambridge Declaration on Consciousness", som slår fast følgende: "ikke-menneskelige dyr har det nevroanatomiske, nevrokjemiske og nevrofysiologiske grunnlag for bevissthet." Professor i etologi, Marc Bekoff, ønsket erklæringen velkommen, men uttalte samtidig: "Jeg kan ikke se hvordan noen som følger med i forskingslitteraturen om dyrs smerte, evne til følelser og bevissthet - og har jobbet tett på noen av de mange dyreartene - kan forbli skeptisk eller tvilende til hvorvidt de er bevisste."³

Dyrs følelser er et ikke-tema i viltforvaltningen.

Både dyrevelferdsloven og viltloven presiserer at dyr ikke skal påføres smerte eller ubehag, men i praksis tillates det en stor grad av fysisk og psykisk lidelse under jakt. Skadeskyting, hijakt, jakt i yngletiden, drivjakt med hunder, feller som dreper og feller hvor dyrene sperres inne levende før de drepes, er noen av de tillatte metodene som påfører ville dyr lidelse for hobby og rekreasjon.

Ville dyr eksisterer heller ikke i et vakuum. De er ofte del av livslange parforhold, sammensveisede familiegrupper og sosial samfunn hvor individene har sterk tilknytning hverandre. Når unger, partnere, foreldre eller flokkmedlemmer drepes, er det en stor belastning for gjenværende dyr.

Dyrs følelser er et ikke-tema i viltforvaltningen. Men Rådet for dyreetikk mener det ikke bør være slik: "Rådet mener at hensynet til dyrs følelser, som når en unge skytes fra mora eller mora skytes fra ungen, bør regnes med her."⁴

Skadeskyting – et stort problem

I følge Veterinærmedisinsk Oppdragsenter innebærer skadeskyting for "småvilt" et "dyrevernproblem av stort omfang", og "storviltjakt" medfører "betydelig skadeskyting"⁵ Ikke desto mindre er det ingen kontroll eller registrering av antall skadeskutte dyr under jakt. Det er ikke ulovlig å skadeskyte, og det er svært sjelden jegere blir straffet for å jakte på en måte som medfører stor risiko for skadeskyting. Tvert imot er det godt kjent at flere vanlige jaktformer innebærer en rutinemessig stor risiko for å påføre dyr lidelse.

I følge Veterinærmedisinsk Oppdragsenter innebærer skadeskyting for "småvilt" et "dyrevernproblem av stort omfang".

Videre er det kjent at skuddpremier øker faren for skadeskyting. Små rovdyr, kråkefugler og til og med sterkt truet gaupe blir med jevne mellomrom utsatt for skuddpremier. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter mener skuddpremier må forbys: "Dette reduserer angjeldende arts status, noe som kan resultere i mindre omtanke for at dyret ikke skal lide under jakt eller fangst. (…) Stempling av et dyr som "skadedyr" reduserer uvilkårlig dyrets status og øker faren for bekjempelse med uetiske midler. (…) Adgangen til å gi skuddpremier som ledd i viltforvaltning bør fjernes."⁶

Hva er skadeskyting?

Når tall for antall skadeskutte dyr oppgis, tror mange at de dyrene som ikke er registrert som "skadeskutt" dør "momentant" og uten å kjenne smerte. Dette er en feiloppfatning. Det finnes i dag ingen lovfestet definisjon på hva skadeskyting faktisk er, noe som kan føre til stor variasjon i hva som rapporteres inn som skadeskyting. I noen undersøkelser har man bare regnet dyr som skadeskutt dersom jegeren ikke finner dem igjen, selv om dyrene som blir funnet lider over lang tid.

En undersøkelse som ble utført ved å sende ut spørreskjemaer til jegere hvor de selv skulle rapportere antall skadeskutte hjorter viste at jegere har en tendens til å "pynte på sannheten", og nedjustere antall faktiske skadeskutte dyr.⁷

I noen undersøkelser har man bare regnet dyr som skadeskutt dersom jegeren ikke finner dem igjen, selv om dyrene som blir funnet lider over lang tid.

Forskere ved Norsk Institutt for naturforskning fastslo i 2012 at det "ikke har eksistert noen god definisjon av skadeskyting". Derfor foreslo de selv et system for hvordan skadeskyting skulle estimeres. Innenfor dette systemet kan for eksempel en elg flykte i hele 30 sekunder uten at det "regnes" som skadeskyting. Dette tilsvarer 300 meter. Denne modellen, som nå brukes av flere forskere i Norge, krever dermed ikke "momentant død" for dyrene som blir skutt.⁸

Det eksisterer også ulike varianter av dette systemet, slik at tall på antall skadeskutte dyr oppgitt av jegerorganisasjoner, kan være lavere enn fra forskningsmiljøet. Dette fordi man setter ulike grenser for hva som regnes som skadeskyting. Men for dyrene er opplevelsene den samme. Dyr som ikke regnes som "skadeskutt" har også i de aller fleste tilfeller lidd.

Skadeskyting av fugler

Veterinærmedisinsk Oppdragssenter skriver: "Gitt den dokumentasjon som finnes, er (skadeskyting) et dyrevernproblem av stort omfang. Ikke minst gjelder dette fuglevilt, som også utgjør det klart største antallet dyr. Risikoen for skadeskyting under fuglejakt regnes som stor, da det gjerne skytes på fugl i rask flukt og som ofte letter i flokk."

Risiko for 50% skadeskyting på fuglejakt

Rapporten refererer at studier av ulike fuglearter som jaktes, viser hagl i kroppen til 14-36% av dyrene fra tidligere skadeskyting. Det anslås minst 50% skadeskyting på fuglejakt.⁹

Også Vitenskapskomiteen (VKM) konkluderte med at studier viser en risiko for at "halvparten blir skadeskutt" under fuglejakt. ¹⁰

Rådet for dyreetikk uttaler at de er "bekymret for risikoen for skadeskyting, spesielt under fuglejakt.”¹¹

"Risikoen for skadeskyting under fuglejakt regnes som stor, da det gjerne skytes på fugl i rask flukt og som ofte letter i flokk."

- Veterinærmedisink Oppdragssenter

Fugler av alle arter jaktes primært med hagle. Om jakt med hagle, sier Rådet for dyreetikk at "drepeevne avtar med avstand og spredning av hagl. Ved fuglejakt er det stor fare for skadeskyting fordi målet ofte er i rask bevegelse. Jegeren vil vanligvis ikke se fuglen før den flyr opp, og det er dermed liten tid til å forberede seg. Dyr med alvorlige skader (eks. brukket vinge) kan være umulig å finne igjen uten hund. Skytetrening ser ut til å ha begrenset effekt på skadeskyting. Én undersøkelse viste faktisk mest skadeskyting blant de bedre skytterne, antakelig fordi de dårligere skytterne bommet helt."¹²

Rådet mener videre at det er bekymringsverdig med "den store risikoen for skadeskyting under fuglejakt, spesielt der truffet fugl ikke gjenfinnes. (…) en stor andel av (…) jaktbare andefugler har hagl i kroppen og er altså blitt påskutt tidligere".

Skadeskyter fugler som flyr

Det er svært vanskelig å beregne avstand til fugler som flyr. I undersøkelser der kontrollører målte avstanden med avstandsmåler, trodde de fleste jegere at avstanden var kortere enn den egentlig var. Kun noen få meter skal til for å betraktelig øke risikoen for skadeskyting, fra anbefalte 25 meter til 30-35 meter. Danmarks Jægerforbund testet de beste haglskytterne på leirduebanen. De aller fleste deltagerne måtte bruke 3 eller 4 patroner per leirdue på 35 meters hold. Større amerikanske undersøkelser viser også at det bare er 3-4 % av skytterne som jevnlig klarer å treffe mål på 35 meter.¹³

Danske undersøkelser på kortnebbgås viser at gåsejegere i Danmark skadeskyter to gjess pr. felt fugl, og en annen undersøkelse viste at hver tredje voksen grågås og hver fjerde ungfugl, hadde hagl i kroppen. Svenske undersølelser med sædgås viste samme resultat. Ifølge Norges Jeger og Fiskerforbund (NJFF) er det "ingen grunn til å tro at vi er bedre i Norge".

"Rådet er bekymret for risikoen for skadeskyting, spesielt under fuglejakt.”

- Rådet for dyreetikk

NJFF skriver at "under jakt med hagle, er det utfordringer i å utøve jakta på en human måte". I 2015 viste undersøkelser i Danmark en halvering av skadeskutt kortnebbgås etter en rekke tiltak, men selv etter alle disse tiltakene er det fortsatt snakk om flere tusen individer som skadeskytes og opplever store lidelser. NJFF innrømmer at det skytes på fugler "i flukt når flokk letter", og at man da må skyte fugler "kun "ving-i-ving" for å ta to i ett skudd!".¹⁴

Alle arter utsatt for skadeskyting

I Danmark har viltmyndighetene samlet inn ærfugl skutt med rifle og ekstra grove hagl. Fuglene ble etterpå røntgenfotografert for å se om de hadde små hagl i seg fra tidligere skade-skyting. Så mange som 34 % av ærfuglene hadde hagl i kroppen fra før av. Dette var fugler som var "lettere" skadeskutt. De med alvorlige skadeskudd var døde og derfor ikke med blant de innsamlede fuglene.¹⁵

Om rypejakt skriver Veterinærmedisink Oppdragssenter at "god jaktetikk har vært at rype ikke skal skytes på bakken, den skal være i flukt". De kaller dette "misforstått", og mener skyting i flukt gir "en stor risiko for å skadeskytes".

"En undersøkelse av ryper som ble funnet døde under høyspentledninger viste at halvparten av fuglene hadde hagl i kroppen"

- Stortingsmeldingen om dyrevelferd

En røntgenundersøkelse av liryper som var fanget i snare i Troms, viste at 14 % hadde hagl i kroppen fra før. Fugler som overlever hagl er de som kun blir "lettere" skadeskutt. Blir fuglen alvorlig skadeskutt vil den dø av skadene etter ukjent antall timer, eller dø en enda langsommere død av infeksjon. Stortingsmeldingen om dyrevelferd (2003) rapporterte imidlertid at tallet kan være så høyt som 50%: "En undersøkelse av ryper som ble funnet døde under høyspentledninger viste at halvparten av fuglene hadde hagl i kroppen".¹⁶

Duejakt anses særlig krevende – det vil si at risikoen for skadeskyting er stor. NJFF skriver: "skudd mot disse fuglene er langt mer krevende enn et fluktskudd over stående fuglehund i rypefjellet".¹⁷

Skadeskyting av andre "småvilt"-arter

Også harer, ekorn, bever, rev, grevling og små mårdyr regnes som "småvilt" og skytes oftest med hagle. Det er samme risiko ved bruk av hagle som for fugler ved skyting av disse dyrene. Dette gjelder særlig når dyrene flykter, noe som ofte er tilfelle. Det finnes få undersøkelser på skadeskyting for disse dyrene. Men de som finnes viser høy skadeskytingsprosent.

25% av skutte harer var skadeskutt fra før

Harer er særlig utsatt for skadeskyting siden de stort sett jages av hund, og skytes i fart. Store norske leksikon bemerker: "Når en hare blir skadeskutt, er mange hunder ute av stand til å finne den igjen."¹⁸

"Når en hare blir skadeskutt, er mange hunder ute av stand til å finne den igjen."

- Store Norske Leksikon

En undersøkelse av harer som ble skutt med rifle på Sørøya i Finnmark, viste at opp mot 25 prosent av harene var skadeskutt med hagle fra før. Studien inkluderte ikke dyr som hadde dødd av skadene uten å bli funnet. Forskerne anser at antall skadeskutte harer funnet, trolig er et minimumstall på skadeskyting.¹⁹

Bevere skytes i vann og drukner

Bever skytes også med hagle, i tillegg til rifle. Statskog uttaler at det er "økt sjanse for skadeskyting" med hagle.²⁰ Beverjakt er sterkt problematisk også på grunn av at dyrene ofte skytes i vannet og dør av drukning. Veterinærmedisinsk oppdragssenter påpeker: "På samme måte som andre semiakvatiske pattedyr som kan oppholde seg lenge under vann, klarer beveren seg relativt lenge med lite oksygen til hjernen. Ved skudd i lunge/hjerteregionen med påfølgende forblødning, vil hjernen kunne fungere og bevisstheten beholdes lenger enn hos dyr uten denne tilpasningen."²¹

Minimum 20% av rever skadeskytes

De små rovdyrene skytes også ofte i fart, gjerne som ledd i hijakt eller jaging av dyrene ut av gjemmesteder. Danske Miljøundersøkelser gjennom flere år, fant at mellom 11 og 25 % av tilfeldige rever har hagl i kroppen fra skadeskyting.²² En NINA-rapport estimerer et absolutt minimum av 20% skadeskyting av rev, basert på egenrapportering fra jegere.²³ Grevlinger anses vanskelig å skyte, og vanskelige å få tak i når de er skadeskutt.²⁴

Skadeskyting av hjortedyr

Elg, hjort og rein drepes med rifle. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter påpekte at "det synes klart at andelen hjortevilt som ikke mister bevisstheten eller dør innen få sekunder etter påskyting, er betydelig”. En norsk studie viste at bare 21% av skutte elger døde få sekunder etter skudd. Gjennomsnittlig overlevelsestid etter å ha blitt skutt var 12 minutter, og 19% levde lenger enn 10 minutter. Hele 23% av dyrene ble skutt 3-6 ganger før de døde.

Hjortedyr opplever lang dødskamp

En svensk studie viste at 25% av skutte elger bevegde seg etter at de var blitt skutt. 13% av disse bevegde seg over 100 meter fra skuddstedet, og av disse ble 29% aldri funnet igjen. En engelsk undersøkelse på skyting av hjort, viste at 11% ble skutt to eller flere ganger før de døde, 7% opplevde en dødskamp på opp til 15 minutter, og 2% ble skadeskutt og ikke funnet igjen.²⁵

Hele 23% av dyrene ble skutt 3-6 ganger før de døde.

Norske viltforskerne klargjør at "umiddelbar "sjokkeffekt" er en myte". De skriver: "Det er viktig å merke seg at treff i rygg- eller nakkevirvler ikke medfører hurtig død med mindre store blodkar også er ødelagt. For eksempel vil et treff langt fram i nakkevirvlene medføre at dyret faller spontant fordi det er fullstendig lammet i hele kroppen. Jegeren kan derfor lett tro at dyret døde umiddelbart, men dyret kan ha full bevissthet og intakt pustefunksjon i lang tid. Selv om nerveforsyningen til mellomgulvet er kuttet, vil det ta flere minutter før dyret mister bevisstheten og dør."²⁶

Gruppepress blant jegere gir skadeskyting

En av forskerne, veterinærprofessor og jeger Jon Martin Arnemo, har flere ganger anslått at 10% av elger blir skadeskutt i Norge.²⁷ "Skadeskutt" betyr da at elgen løper mer enn 300 meter etter skudd. Noen av årsakene til skadeskyting på elgjakt, anslår han å være "gruppepress for å skyte" og "de høye summene folk betaler for å være med på elgjakten".²⁸

"Hvert tredje rifleskudd mot rådyr som løper ender med bom eller skadeskyting."

- Jegerprøvekurset

Rådyr skytes ofte i bevegelse. De kan også skytes med hagle, som gir noen av de samme utfordringene som for "småvilt". Jegerprøvekurset uttaler om rådyrjakt at det er "fire ganger vanskeligere å treffe en elg". Selv om hagle er problematisk, er det også stor risiko for skadeskyting med rifle: "Skudd med rifle mot rådyr på drev i utmark er svært krevende. Dyra er små og raske. Hvert tredje rifleskudd mot rådyr som løper ender med bom eller skadeskyting."²⁹

Skadeskyting av store rovdyr

Det drives ordinær hobbyjakt på gaupe, og både rifle og hagel er lov. De andre store rovdyrene utsettes for lisensjakt. Miljødirektoratet fullførte i 2024 et prosjekt over "skuddplasskontroll" ved jakt på store rovdyr i perioden 2014 – 2023. ³⁰ Store rovdyr er dermed de eneste artene hvor jakten faktisk kontrolleres.

Høy risiko for skadeskyting av store rovdyr

Ikke desto mindre viser rapporten fra prosjektet at 23% av gauper ble skadeskutt (24% av de som ble skutt med hagle). 15% av jervene ble skadeskutt. 24 % av ulvene ble skadeskutt. For bjørner var datagrunnlaget så lite at man ikke kunne si noe om fare for skadeskyting.

I denne rapporten ble dyrene ansett som skadeskutt om de beveget seg et visst antall meter - lengre enn 156 m for bjørn, 49 m for gaupe, 40 m for jerv og 70 m for ulv. Den reelle fluktstrekningen vil i realiteten være lenger enn fluktstrekningen målt i en skuddplasskontroll, siden skutte dyr ikke beveger seg i rett linje.

24 % av ulvene ble skadeskutt.

Miljødirektoratet konkluderte med at jo større er skuddavstanden, desto større antall skadeskytinger. For eksempel var risikoen 50% for å skadeskyte gaupe med hagle på over 20 meters avstand. Direktoratet mener bruk av hagle er et problem.

Tiltak mot skadeskyting har ikke virket

Miljødirektoratet innrømmer at tiltak mot skadeskyting som er iverksatt, ikke synes å ha virket. Samtidig kan det hende at skadeskytingsprosenten på rovdyrjakt hadde vært enda høyere om ikke om ikke jegerne visste at SNO ville utføre skuddplasskontroll for alle rovdyr på lisensjakt.

Miljødirektoratet mener at det faktum at rovdyr er "sjeldent vilt" i Norge kan forklare hvorfor skadeskutingsprosenten er så høy – jegere vil ikke la en "sjelden sjanse" gå forbi. Også store jaktlag under lisensjakt på ulv, hvor det kan delta så mange som 300 jegere, kan føre til skudd på lange hold og skudd mot dyr i bevegelse. Direktoratet bemerker at "Vi kan heller ikke se bort fra at det forekommer negative holdninger til rovvilt i befolkningen, også blant lisensjegere og kvotejegere, som kan påvirke hvor risikovillig den enkelte jeger vil være i en konkret skuddsituasjon."

"Vi kan heller ikke se bort fra at det forekommer negative holdninger til rovvilt blant lisensjegere og kvotejegere."

- Miljødirektoratet

Til slutt innrømmer direktoratet at håndhevelse av lovverket i skadeskytingssituasjoner er utfordrende, og det er "få situasjoner som er så klare at de fører til anmeldelse".

I 2024 ble to ulvejegere idømt til bot på 14 000 kroner for brudd på dyrevelferdsloven i ulvejakt. Ulven ble påskutt 19 ganger av seks ulike jegere fra fem skuddsplasser. Dyret hadde skuddskader i begge bakbein, nakke og bryst. I forbindelse med saken uttalte en representant fra Statens Naturoppsyn (SNO): "Folk må ta dette innover seg og sørge for å utøve jakt på en human og god måte, sånn at vi kan fortsatt ha en god standing for å fortsette med det vi liker å drive med".³¹ Dette vitner om at statens ansatte selv ser på jakt på truede rovdyr som rekreasjon. Når det samtidig er SNO-ansatte som utfører "skuddplasskontroller" som skal gi grunnlag for objektive tall om skadeskyting, er dette betenkelig.

Hijakt

Hijakt drives for rev og grevling. Også små mårdyr blir i praksis jaktet på i en form for hijakt, når de skremmes ut av steinrøyser hvor de gjemmer seg. Hijakt påfører dyrene en lang fase med ekstrem stress og redsel. Rådet for dyreetikk mener "at hijakt er unødvendig og kan forbys".³²

Jakthunder brukes til å finne og skremme dyret ned i, eller ut av, hiet. Hundene trenes til å gå ned i hiet og skremme grevlingen eller reven ved å bjeffe aggressivt på dem mens de gjemmer seg i hiet. Det anses ideelt at hundene har "heftige eksplosive angrep" mot dyret.³³ Det kan også fort skje at hundene biter det livredde dyret.

Rådet for dyreetikk mener "at hijakt er unødvendig og kan forbys".

Jegerne bruker så spader til å grave seg ned i hiet der hvor de hører at hundene bjeffer. Når jegerne har gravd seg ned til reven eller grevlingen som ligger og trykker med jakthunder som stenger alle utganger, blir dyret skutt. I andre varianter av hijakt drives dyret ut av gjemmestedet av hundene, og blir skutt i det det flykter ut av hiet. Dette gir stor fare for skadeskyting. Det hender også at hundene får tak i mindre mårdyr i flukt ut av hiet, og river det i hjel. Dette er ikke lov, men forsøk på å ta slike situasjoner til retten, har ikke ført til straff. I praksis er det derfor "akseptert".

Jakt med løshund

Mange ulike dyr utsettes for jakt med løs hund. Jakt med "løs på drevet halsende" hund anses for det mest inngripende og risikofylte med hensyn til dyrs lidelse. Det er ulike typer hunder som brukes til dette. Om de typene som brukes for drivjakt på rovdyr, skriver Klima- og miljødepartementet: ”Den har en utpreget interesse for å jage vilt, og drivkraften er å få nærkontakt med byttet. (…) skal kunne jage/holde viltet i 10-15 timer (…) det er risiko for (…) sau, tamrein og vilt som oppholder seg i området."³⁴

Flere dyr utsatt for hets-jakt med hund

"Løs på drevet halsende hund" er tillatt i Norge for hare, rev og gaupe, samt rådyr og hjort. Fra 2017 tillot myndighetene også slik jakt i skadefelling av ulv, og i 2024 også på lisensjakt på ulv.³⁵ Dette ble gjort uten at dyrevernmessige konsekvenser ble utredet, til tross for at Miljødirektoratet uttalte at de ønsket å utrede "dyrevelferdsmessige og dyreetiske konsekvenser", og frarådet slik jakt.³⁶

"Løs på drevet halsende hund" er tillatt i Norge for hare, rev og gaupe, samt rådyr og hjort.

Andre typer løse hunder, også drivende hunder, brukes mot en rekke andre dyr - fra elger til fugler. Det brukes hunder for å skremme mårdyr og gaupe opp i trær, for å skremme rev og grevling ned i eller ut av hi, og for å skremme fugler på flukt.

Rådet for dyreetikk påpeker at det er større fare for skadeskyting når dyr drives, at det "vil kunne stresse viltet ekstra" og at drivjakt vil "uroe alt vilt i terrenget".³⁷ Rådet ba i 2007 "om at det gjøres undersøkelser om hvordan bruk av løs, drivende jakthund påvirker vilt som hare og rådyr". Slike undersøkelser er ikke gjort av myndighetene.

Harer drives i timesvis

Harejakt er særlig problematisk, i følge Rådet for dyreetikk. Hunden jager "i timevis i høy fart under full los"³⁸ Rådet bemerket at "losen kan imidlertid pågå lenge og det regnes tradisjonelt som dårlig skikk å skyte haren tidlig i en los." Dette "innebærer stress" for haren.³⁹ Rådet påpekte i en annen uttalelse at "haren kan lett bli drept av hunden dersom den blir tatt igjen."⁴⁰

Veterinærmedisinsk Oppdragssenter skriver at "harejakt med hund er trolig en vesentlig stresspåkjenning på haren".

Veterinærmedisinsk Oppdragssenter skriver at "harejakt med hund er trolig en vesentlig stresspåkjenning på haren, større desto bedre hunden er, jo mer uerfaren haren er og jo lenger losen får går. Haren forstyrres dessuten fra nødvendige aktiviteter som hvile og fôropptak. (…) Det er behov for mer kunnskap om hvordan haren påvirkes av jakten." Veterinærrapporten påpeker at selve jagingen av haren med hund "anses som en viktig del av sporten, og det regnes ikke som god skikk å skyte haren for tidlig, før losen har pågått noe tid".

Jakt med hund svekker elgene

Jakt med hund er også en stor påkjenning for elg. En skandinavisk studie fra 2020, fant at elger i stor grad stresses av jakt med hund, og at dette går på bekostning av deres overlevelsesevne (der de slipper unna). Elgen fikk tydelig økt kroppstemperatur og puls når den ble utsatt for jakt med elghund. Dette stresset påvirket også elgen neste dag.⁴¹ En engelsk studie på drivjakt med hund på hjort, viste at hjortene ble utsatt for betydelig stress. Forskerne "bedømmer velferdskostnadene assosiert med å jakte hjort med hund" som høyere enn alternativ jaktformer.⁴²

Lidelse i drepende feller

Dyr det er tillatt å fange i dødelige feller for hobbyens skyld, omfatter rovdyrene mår, røyskatt og mink, samt bisamrotte og bever. Veterinærmedisink Oppdragssenter uttrykker generell skepsis til drepende feller, og mener bruk av drepende feller som sådan må "vurderes i forhold til dyrevern": "Det er usikkerhet knyttet til drepende fellers drapseffektivitet og selektivitet, som er helt essensielle egenskaper når det gjelder dyrevern."⁴³

Feller i strid med dyrevelferdsloven

Flere av fellene som benyttes i Norge i dag ble kun testet i Sverige for 40 år siden, med krav om at dyret skulle dø innen fem minutter etter at fellen ble utløst. Dette er en svært lang dødskamp. I 2021 innrømmet Miljødirektoratet at regelverket hadde "svakheter".⁴⁴

Rådet for dyreetikk uttalte for flere år siden at de "etterlyser en innstramming av regelverket rundt fangstfeller". For drepende feller mener Rådet at det "må kunne dokumenteres at dyret slås bevisstløst innen sekunder, og at bevisstløsheten varer inntil dyret dør av skadene. Innrapportering og ettersyn av feller er også viktig". ⁴⁵

Men nye regler i 2023 ga ingen reell innstramming.

Men nye regler i 2023 ga ingen reell innstramming. Det er fortsatt ingen dokumentasjon på de ulike fellenes effekt på dyr i Norge. Dette til tross for at Miljødirektoratet skrev i høringsbrevet at de "har sett at det har vært benyttet feller som ikke har hatt tilstrekkelig slagkraft, ikke har vært brukt riktig, eller har vært plassert slik at husdyr har blitt skadet eller avlivet i feller".⁴⁶ Tvert imot er ordlyden om at dyr må bli "drept øyeblikkelig" i drepende feller, er fjernet.

Forskning viser store lidelser i feller

Det er god dokumentasjon fra utlandet på at fellefangst påfører dyr lidelse. En av de mest vanlige fellene er Conibear, som er tillatt i ulike versjoner for mårdyr og bever i Norge.

Studier fra USA og Canada har funnet at 30 % av dyrene som fanges i lovlige drepende feller ble truffet med ikke-dødelige slag. De risikerte å være i live flere timer etter fangst. Minst 4 av 13 mår fanget i "Conibear 120" ble truffet på ikke-dødelige steder på kroppen, som førte til lengre lidelse før døden.⁴⁷ En studie som utførte mekaniske evalueringer av "Conibear-120"-feller, fant at fellene ikke har potensial til å gjøre dyr bevisstløse på mindre enn 3 minutter.⁴⁸ En "Conibear 120"-modell er tillatt for mår i Norge.

Studier fra USA og Canada har funnet at 30 % av dyrene som fanges i lovlige drepende feller ble truffet med ikke-dødelige slag.

En studie fra USA som testet slagfellers drapseffektivitet, fant at Conibear-fella generelt ikke drepte dyr momentant. Bare 64 % av dyrene ble fanget over nakken eller hodet.⁴⁹ 11 % av dyrene i Conibear-fella var fortsatt levende da fangstmannen dukket opp.⁵⁰ Det er også demonstrert i studier med ville dyr i simulerte naturlige miljøer, at 2 av 6 dyr ikke mistet bevisstheten innen 5 minutter i lovlige feller.⁵¹

Veterinærkritikk av feller

Veterinærmedisink Oppdragssenter har uttrykt bekymring for lidelsene når "feil" dyr fanges i feller: "Et stort dyr som kommer i kontakt med en drepende felle beregnet på et lite dyr, vil kunne påføres betydelig lidelse. Et lite dyr (f.eks. ekorn) i en felle beregnet på et større dyr (f.eks. mår) kan få slaget på feil sted på kroppen og forlenget avlivingstid".⁵²

Ryper lider i snarer

Rype er det eneste dyret i Norge det er lov å fange i snare grunn av "tradisjon".⁵³ Denne fangstmetoden går ut på at jegeren setter opp en tynn renneløkke laget av en kobbertråd, og fester denne mellom en åpning hvor rypa lures til å gå inn. Fellen fanger så hodet til rypa i en renneløkke. Når fuglen prøver å komme seg vekk strammer løkka seg så hardt at den kveles til døde, eller til nakken knekker. Det er i dag ingen dokumentasjon tilgjengelig som sier noe om hvor lenge rypa må kjempe for livet før den dør av oksygentap.⁵⁴

Lidelse i "levendefeller"

Såkalte "levendefeller" er en stor belastning for dyrene som fanges. Det er lov å utsette en rekke arter for dette; grevling, rødrev, mink, gaupe, jerv, kråke, skjære, ravn og villsvin. ⁵⁵ Jegeren er kun forpliktet til å kontrollere fellene sine to ganger per døgn. Men "elektronisk overvåkning" kan erstatte tilsyn. Dermed kan et livredd dyr sitte innesperret uten fluktmulighet i timevis før det blir oppdaget.

"Levendefeller" kan være en treboks med lokkemat inni, fire ulike feller er lovlige. Alle de mindre rovdyrene og kråkefugler kan også fanges i "fangstbur" med bare nettingvegger.
I slike feller risikerer dyrene å stå innesperret i lang tid, før de blir skutt. De får panikk fordi de ikke kan flykte. Mange dyr prøver å grave eller bite seg løs, og får skader på klør og tenner. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter kritiserer "levendefeller": "Et vilt dyr som fanges levende i en bur- eller båsfelle utsettes for en betydelig stressbelastning".⁵⁶

"Innesperring er sannsynligvis en betydelig psykisk påkjenning for ville dyr."

- Rådet for dyreetikk

Også Rådet for dyreetikk er svært kritiske: "Innesperring er sannsynligvis en betydelig psykisk påkjenning for ville dyr. Dyret kan skade seg i forsøk på å komme fri, spesielt går det ut over tenner og klør". Det er stor fare for at også "levendefeller" fanger "feil" dyr. Rådet for dyreetikk påpeker at "senskader (dødsfall) pga. hjertemuskeldegenerasjon forårsaket av stress kan forekomme" for de dyrene som er fanget feil i fellen og så slippes ut igjen.⁵⁷

Avliving av dyr i "levendefeller"

Det er ingen klare regler om hvordan avliving av dyr i slike feller skal foregå.⁵⁸ Forskriften sier at man "skal" benytte skytevåpen til villsvin, men at de små rovdyrene "kan avlives med salongrifle, revolver eller pistol i kaliber 22 LR". For kråkefugler nevnes ingen avlivingsmetoder.⁵⁹

Dette åpner for en uheldig tolkning om at det er opp til hver og en å avgjøre hva som er innenfor loven. På nettforum for fellefangst omtales følgende metoder som "humane" for mår: Gassing med eksos i fella, drukning i fella, kvelning med en pinne over nakken eller med metallvaier (tråd), knusing av brystkassen med pinne eller montere en dødelig felle i utgangen av "levendefella" og få dyret til å gå i den.⁶⁰

Det er ingen klare regler om hvordan avliving av dyr i slike feller skal foregå.

På norske jegerforum diskuteres avliving av kråkefugler og følgende metoder blir brukt: Fugler gasses ved at fella "pakkes inn" og tilføres eksos, de slås i hjel med harde gjenstander eller knekkes nakken på.⁶¹ Flere beskriver at de slår i hjel en og en fugl med "en kjepp".⁶²

Jakt i yngletid og paringstid

Det er fastsatt en generell regel i Viltloven § 9 om at "Det bør ikke fastsettes jakttid i hekke- og yngletiden for vedkommende art". Prinsippet om yngletidsfredning ligger til grunn for § 15 i naturmangfoldloven. Det bekreftes på regjeringens informasjonssider: "Det er imidlertid et generelt prinsipp at viltartene i størst mulig utstrekning skal være fredet i yngletiden. Yngletiden er den tiden i løpet av året da viltet har avkom som er avhengige av foreldrene for å overleve. Et annet generelt prinsipp er at viltet skal ha fred i reproduksjonsfasen (…)".⁶³

Rådet for dyreetikk "mener at jakt på dyr i yngleperioden er etisk uakseptabelt".

Avliving av ville dyr i yngletiden bryter også kravene i Bernkonvensjonen som forplikter partene til å forby "bevisst forstyrrelse av vill fauna, særlig i yngle-, oppvekst- og dvaletiden".⁶⁴ Yngletidsfredningen stadfestes videre ved at det er forbudt etter dyrevelferdsloven å "hensette dyr i hjelpeløs tilstand" (§ 14). Ved avliving av foreldredyr i yngletiden, hensettes dyreunger i hjelpeløs tilstand.

Rådet for dyreetikk "mener at jakt på dyr i yngleperioden er etisk uakseptabelt".⁶⁵ Veterinærmedisinsk Oppdragssenter oppfordret til at "yngletidsfredningen bør omfatte alle arter og være lang nok til å gi reell beskyttelse".⁶⁶ Likevel blir en rekke dyrearter utsatt for jakt, jaktrelaterte forstyrrelser eller annen dreping i store deler av året – også i yngletiden.

Jakt på flere arter i yngletiden

Rev og kråkefugler utsettes for jakt allerede fra 15. juli – når ungene deres er avhengige av foreldrene. Flere andre fugler utsettes for jakt før ungene er selvstendige. Trost, gjess og skarver kan skytes fra 10.august.

Også rådyrbukker kan skytes fra 10. august – dette er midt i paringstiden for rådyrene. Veterinærmedisinsk oppdragssenter mener at "det kan stilles spørsmål ved om det er riktig å tillate jakt i parringstida. Dette vil være en ekstra stressfaktor for dyra."⁶⁷

Rev og kråkefugler utsettes for jakt allerede fra 15. juli – når ungene deres er avhengige av foreldrene.

Dyrenes yngletid forstyrres også om våren. Flere dyr skytes i tiden hvor de bygger reir og bo, går drektige eller har unger og egg. I Kautokeino drives såkalt "vårjakt" på ender fordi det er "tradisjon". Det er da et unntak fra viltlovens § 15. Rev jaktes frem til 15. april, og både høydrektige hunnrever, og hunnrever som har små nyfødte unger i hiet sitt, risikerer å skytes. Jakt på kråke foregår frem til april og de andre kråkefuglene kan jaktes frem til mars. Hare kan også jaktes frem til mars, og ekorn frem til 15. mars. Det betyr at ekorn risikerer å være både høydrektige og nettopp har født. Beveren kan lovlig jaktes på helt inn i tiden de føder, til og med 30. april. Det er vanlig å jakte på bever nettopp om våren, og faren for å skyte foreldre fra unger er stor.

Rådet for dyreetikk fremhever at jakt på "hunnbever som nylig har født" som etisk problematisk. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter uttaler: "For mange mennesker vil det oppleves uetisk å drive jakt på høyt drektige dyr. Viktigere er det å unngå å skyte/fangste hunnbever når hun har unger, og jakttiden på våren bør begrenses."

Selv om jakten på ryper er lang, fra 10. september til 29. februar, utsettes disse fuglene for jakttrening og jaktprøver med hund gjennom hele året, med mulige unntak i mai.

Kalver mister mor på grunn av jakt

Hjortedyr jaktes på fra august/september og frem mot jul. Men kalv og mor går sammen hele denne perioden, og kalvene er avhengige av moren for å klare seg. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter påpeker at det å skyte mor fra kalv er problematisk: "En kalv går normalt i følge med sin mor fram mot neste års kalving. Selv om kalven(e) utpå høsten når jakten begynner, ikke lenger er avhengig av melk for ernæringens del, vil kalven likevel ofte ha stor nytte av mora og hennes erfaring for å finne nok mat gjennom vinteren og å unngå farer. Morløse kalver vil derfor ha en betydelig nedsatt velferd."⁶⁸

"Morløse kalver vil derfor ha en betydelig nedsatt velferd."

- Veterinærmedisink Oppdragssenter

7% av elgkuer og 8% av hortekoller anslås å etterlate seg morløse kalver etter jakta.⁶⁹ Veterinærrapporten bemerker også at "det finnes tallrike eksempler på hunndyr (elg) som tydelig reagerer på tapet av kalven".

Noen dyr har ingen yngletidsfredning

Mink og bisam (og noen andre dyr som defineres som svartelistede, men er fåtallige i Norge) har ikke yngletidsfredning, og jaktes på kontinuerlig gjennom hele året. Dette betyr at unger risikerer å sulte i hjel når mor blir skutt. Smågnagere drepes også jevnt gjennom hele året. Veterinærinstituttet skriver i en rapport om "skadedyrbekjempelse" at "en drept hunnmus (vil) ofte ha dieunger som blir etterlatt alene og vil tørste/sulte ihjel".⁷⁰ Et stort antall arter, inkludert flere rødlistede arter, blir også utsatt for såkalt "skadefelling". Dette foregår som regel i yngletiden.

Veterinærmedisinsk Oppdragssenter påpeker at "unntak fra bestemmelsen om yngletidfredning innebærer at enkelte arter blir sett på som "skadedyr". Dette reduserer angjeldende arts status, noe som kan resultere i mindre omtanke for at dyret ikke skal lide under jakt eller fangst."⁷¹

Kilder

1. “Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr”. Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
2. "Natur - og miljøbarometeret". Kantar. Norskfriluftsliv.no. 2020 (PDF)
3. "Animals are conscious and should be treated as such". Bekoff. New Scientist. 2012
4. "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
5. “Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr”. Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
6. “Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr”. Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
7. "Elgjakt". Indre Evenes Grunneierlag. Ieg.hitos.no, per 2024
8. "Godt eller dårlig treff?". Nina.no. 01.10.12
9. “Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr”. Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
10. "Assessment of the risks associated with the import and release of handreared mallards for hunting purposes". VKM report. 2017 (PDF)
11. "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
12. "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
13. "Kapittel 1.5 Skuddavstand med rifle og hagle". Jegerprøvekurset.no, per 2024
14. "Jakt på gjess og ender. Kurshefte". Norges Jeger- og Fiskerforbund. Njff.no, per 2024
15. "Kapittel 1.5 Skuddavstand med rifle og hagle". Jegerprøvekurset.no, per 2024
16. Stortingsmelding nr.12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
17. "Sikre tips til duejakta". Jaktogfiske.njff.no. 18.08.20
18. "Harejakt". Snl.no, per 2024
19. "– Skadeskyter flere ryper enn de feller". Nrk.no 06.09.15
20. "Statskog: – Kraniet blir et flott trofe". Nrk.no. 12.04.11
21. “Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr”. Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
22. “Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr”. Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
23. "Skadeskyting av rovvilt - Begrepsforståelse, kunnskapsstatus og kvantifisering". Stokke et al. NINA rapport 838. 2012 (PDF)
24. "Grevling". Snl.no, per 2024
25. "Welfare Implications of Culling Red Deer (Cervus Elaphus)" Bradshaw & Bateson. Animal Welfare. Cambridge University Press. 11.01.23
26. "Hvor langt løper en skadeskutt rein?". Stokke & Arnemo. Norsk Veterinærtidsskrift. 01.01.14
27. "Hodeskutt elg del av dyster statistikk: – Man skal ikke pine dyr". Nrk.no. 03.10.22. / "Mange elg vil bli skadeskutt". Nrk.no. 14.10.11
28. "- 4000 elg skadeskytes under høstjakten". Aftenposten.no. 29.09.09
29. "Kapittel 1.5 Skuddavstand med rifle og hagle". Jegerprøvekurset.no, per 2024
30. "Skadeskyting av rovvilt - Begrepsforståelse, kunnskapsstatus og kvantifisering". Stokke et al. NINA rapport 838. 2012
31. "To ulvejegere dømt etter brudd på dyrevelferdsloven". Nrk.no. 13.02.24
32. "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
33. "Regler for hiprøver". Nkk.no. 15.05.23 (PDF)
34. "Åpner for plotthund ved skadefelling av ulv". Regjeringen.no. 09.06.17
35. "Klagde til topps: Fikk delvis hunde-ja fra departementet". Retten.no. 17.01.24
36. ”Krevende å hindre ulveskader”. Miljødirektoratet.no. 05.07.13
37. "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
38. "Harejakt". Snl.no, per 2024
39. "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
40. "Uttalelse om trening av jakthund på hare i hegn". Rådet for dyreetikk. 1994
41. "Physiological and behavioural responses of moose to hunting with dogs". Græsli et al. Conservation Physiology. Vol 8. Issue 1. 2020
42. "Welfare Implications of Culling Red Deer (Cervus Elaphus)" Bradshaw & Bateson. Animal Welfare. Cambridge University Press. 11.01.23
43. “Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr”. Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
44. "Vil sikre at slagfellene duger". Jaktogfiske.njff.no. 24.02.21
45. "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
46. ”Forslag til forskrift om endring i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst”. Miljødirektoratet. 2023
47. "Field Evaluation of the C120 Magnum Trap for Marten". Barrett et al. Wildlife Society Bulletin. Vol 17. No 3. Page 299-306. 1989
48. "Mechanical Evaluation and Performance Improvement of the Rotating Jaw Conibear 120 Trap". Cook & Proulx. Journal of Testing and Evaluation. 1989
49. "Effectiveness of kill-type traps versus leg-hold traps utilizing dirt-hole sets". Waller. Georgia Department of Natural Resources. Game Management Section. 270 Washington Street. Atlanta. 1981
50. "An evaluation of the no. 2 Victor and 220 Conibear Traps in Coastal Louisiana". Linscombe. Proceedings of Annual Conference Southeastern Association of Fish and Wildlife Agencies. 30:560-568. 1976
51. "Assessment and preliminary development of the rotating-jaw Conibear 120 trap to effectively kill marten(Martes americana)". Cook et al. Canadian Journal of Zoology. 67:1074–1079. 1989
52. “Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr”. Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
53. "Rype: Lirype og fjellrype - Jakt og fangsttider". Miljødirektoratet.no, per 2024
54. “Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr”. Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
55. "Feller-som fanger viltetlevende". Miljodirektoratet.no, per 2023
56. “Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr”. Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
57. "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
58. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. FOR-2002-03-22-313
59. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. FOR-2023-11-24-1908 (Fra 01.04.2024)
60. Diskusjon på Taxidermy.net (jaktforum). 26.04.08
61. Diskusjon på Kammeret.no (jaktforum). Tråd "Avliving av fugl i boligfelt" i "Fangst og feller". 15.08.11
62. Diskusjon på Kammeret.no (jaktforum). Tråd "Kråkefangst!" i "Fangst og feller". 08.03.09
63. "Jaktbare arter, jakttider og sanking av egg". Regjeringen.no. 25.07.19
64. "Bern Convention". Eur-lex.europa.eu, per 2024
65. "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
66. “Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr”. Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
67. “Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr”. Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
68. “Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr”. Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
69. "Omfang av morlause kalvar etter jakt på elg og hjort". Veiberg et al. NINA rapport 1197. 2016
70. ”Dyrevernmessige konsekvenser ved bekjempelse av rotter og mus”. Engeland et al. Veterinærinstituttets rapportserie. Rapport 12. 2010
71. “Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr”. Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004