Leve med ville dyr

Oppdatert 02.05.2024

De ville dyrene er våre naboer. Men mens vi selv tar stadig mer areal, blir det mindre igjen til dem. Vi kan bøte på denne skaden ved å være gode naboer for ville dyr: Legge til rette også for deres trivsel, og løse eventuelle konflikter på måter som ikke går ut over dem.

For mange er tilstedeværelsen av ville dyr en nødvendighet for livskvaliteten, og en stor glede i hverdagen. Fuglene i parkene, måkene langs kysten, grevlingen i hagen eller haren på skogsstien gjør livene våre rikere bare ved sin eksistens. Det er en skremmende tanke at dyrene vi lever sammen med både i byen og på landet - og ofte har tatt som en selvfølge - nå står i fare for å forsvinne om vi ikke begynner å vise dem mer hensyn.

Ville dyr fortjener vår respekt og omsorg

Samtidig har det vokst frem en intoleranse mot ville dyr i enkelte miljøer. Noen føler at det å se og høre ville dyr er en irritasjon som de har rett til å "slippe" - enten det er rådyr som spiser tulipaner, trost som spiser bær fra hagebusker eller rovdyr som lever "nær bebyggelse". Mens mennesker i stadig større grad invaderer de ville dyrenes leveområder, og avser mindre plass til deres livsutfoldelse, anklager de samme menneskene dyrene for å være "nærgående" og "til skade". Les mer om "skadedyrbegrepet".

Det er en skremmende tanke at dyrene vi lever sammen med både i byen og på landet - og ofte har tatt som en selvfølge - nå står i fare for å forsvinne om vi ikke begynner å vise dem mer hensyn.

Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (nå del av Veterinærinstituttet) har påpekt at myndighetene i liten grad bidrar til å øke respekt for ville dyr: "Tanken om at dyr har egenverdi, som er slått fast i Stortingsmeldingen om dyrevelferd, synes å være lite fremtredende i viltforvaltningen. Viltets verdi vurderes i første rekke ut fra økonomiske og jaktmessige hensyn.

Ikke-jegeres interesser, for eksempel opplevelsesverdien av dyr i naturen, er også lite vektlagt." Desto viktigere er det at hver enkelt av oss jobber for å endre dette ved selv å være et godt eksempel. Som filosofiprofessor Arne Næss uttalte: "Ulikhetene mellom oss og de andre dyrene, gir oss ikke flere rettigheter enn dem, men det gir oss flere forpliktelser."

Her redegjør NOAH for tips til hvordan du kan være en god nabo for ville dyr, og for fredelig og hensynsfull problemløsning når interessekonflikter oppstår. Vi har også en egen artikkel om hvordan leve med store rovdyr.

Godt naboskap med ville fugler

Ville fugler er den dyregruppen flest mennesker kommer i kontakt med. Samtidig er fuglene under strekt press. En forskningsrapport fra 2019 konkluderer at verdens fugler trues av en rekke sammenfallende faktorer.¹ Vi kan sørge for å gjøre livet lettere for fuglene. Først og fremst ved å vise toleranse og aksept. Duer, måker, spurver, kråker, skjærer, svaner, ender og gjess prøver å overleve i byer og bynære områder, De må møtes med hensyn. Mange setter allerede pris på fuglenes tilstedeværelse. Men det å spre positive holdninger til "by-fuglene" er viktig.

Vis omsorg for by-fuglene

Man kan bidra til dette ved å mate fugler i parker og andre egnede områder. Man kan også passe på å ikke mate i områder som risikerer å skape uheldige situasjoner for fuglene (for eksempel rett utenfor butikker el.l.). Dersom noen reagerer når man mater på et egnet sted, kan man benytte sjansen til å informere om hvor viktig det er å legge til rette for vilt dyreliv.

Man kan også engasjere seg på sin arbeidsplass, i borettslag og lignende i forhold til fugler som finner på å hekke på tak, parkeringsplasser etc. Det er viktig å fremme hensyn til de ville fuglene, informere om regelverk som beskytter fuglene i yngletiden og foreslå at hekking aksepteres. Det er tross alt kun snakk om noen uker som fuglene trenger reiret. Slik kan man skape større kunnskap og forståelse for fugler.

Man kan også engasjere seg på sin arbeidsplass, i borettslag og lignende for å fremme hensyn til fugler som hekker på tak og parkeringsplasser.

Om vinteren kan det være viktig å mate by-fugler. Mange mater svaner og ender med brød, som er et mye bedre alternativ enn ingen mat. (Men veldig store biter er vanskelig å spise. De skal ikke ha muggent eller for tørt brød, og ikke loff). Selv om brød er greit å gi, er det enda bedre med kokte gulrøtter, poteter og andre grønnsaker, korn eller mais. Småfugler og duer skal helst ha frøblanding, gjerne med energirikt solsikkefrø. Kråker, skjærer og måker er altetende og spiser gjerne brød, men også (oppbløtt) hunde-tørrfor hjelper dem gjennom vinteren.

Når man mater byfugler er det lurt å mate med måte, slik at fuglene spiser opp og det ikke blir liggende igjen mat som blir dårlig. Det er også viktig å la fuglene få anledning til å søke naturlig føde, og ikke kun leve på mat fra mennesker.

Fuglemating hjelper småfuglene

Flere småfugler (meiser, fluesnappere), hakkespetter og andre fugler som hekker i trær får stadig mindre livsrom desto mindre gammel skog med hule trær som finnes. Andre fugler som hekker på bakken, trenger villniss og busker. De risikerer å få reir og unger knust når hogstfirmaer og veirydding skjer uten tanke på fuglene. Har du en hage, kan du bidra til å hjelpe alle disse fuglene ved å innrede hagen fuglevennlig: Naturhager med tette busker, tornebusker og slyngplantevegger gir godt skjul til fugleunger. Er det gjemmesteder i nærheten av både matstasjoner og reir, vil fugleungene ha et tryggere utgangspunkt for å prøve og feile i sine første dager.

Om vinteren kan mating bety forskjellen mellom død og overlevelse for fugler.

Generøse matstasjoner (med f.eks. solsikkefrø, hampefrø og peanøtter) settes opp i god høyde over bakken, oversiktlig og utformet slik at det er vanskelig for eventuelle rovdyr å klatre opp. Fuglenes overlevelsesevne kan styrkes ved at matingen fortsetter noe innover i vårmånedene. Og når fugleungene begynner å fly rundt, kan mating begynne igjen for å gjøre det lettere for dem. Men husk å jevnlig rengjøre under matstasjonen og selve fuglematerne for å unngå smitte. Og husk også at fuglene må få anledning til å lære å spise naturlig mat.

Giftfri hage for dyrenes skyld

Selvsagt må man ikke bruke giftstoffer som dreper insekter i hagen (plantevernmidler) - insekter er mange fugleungers hovedføde. Om vinteren kan mating bety forskjellen mellom død og overlevelse for fugler. Frø (hamp, solsikke), nøtter (usaltede peanøtter og andre nøtter) og "meiseboller" (med kokosfett el.l.) passer til omtrent alle fugler. Men maten skal aldri serveres i plastnetting. Meiseboller i plast kan forårsake død for både små og store fugler. Nettsiden Birdingbed er en plattform laget av hobbyornitologer med informasjon om fugler i Norge. Her finner du fakta om hvor og hvordan de bor, og hvordan man kan mate de forskjellige artene.

Fuglekasser gis hulehekkende fugler sårt tiltrengte hekkeplasser.

Fuglekasser gis hulehekkende fugler sårt tiltrengte hekkeplasser. De bør festes slik at det ikke er lett for andre dyr å komme til. For småfugler må åpningen ikke kunne hakkes opp av større fugler. Universitetet i Bergen har en guide til hvordan du kan bygge hjem for ulike fuglearter her.

Fugler dør i kollisjon med vinduer - men vi kan hindre det

Fugler møter dessverre også en del farer når de lever i nærheten av mennesker. Vi kan bidra til å redusere farene. En av de største dødsårsakene for ville fugler er vinduer. Vinduer reflekterer himmel og bladverk. Dermed flyr fuglene inn i dem, i den tro at det er klar bane. Fuglene kan dø av sammenstøtet. Eller de blir tatt av rovdyr mens de ligger utslåtte på bakken før de får kommet seg. Både små og store ruter er farlige for fugler.

En av de største dødsårsakene for ville fugler er vinduer.

Men det kan unngås. Mønstre, streker eller prikker på vinduene slik at det ikke blir større blanke flater enn 10x10 cm, gjør at fuglene ser hindringen og redder livet. Dette kan gjøres på flere måter: ”Birdpen” kan brukes for å tegne på ruter - usynlig for mennesker, men synlig for fugler. Ferdige filmer til ruter med mønstre kan kjøpes på Collidescape. Elller man kan laste ned mønstre på Birdsavers og gjøre det selv. Merk at et par rovfuglsilhuetter ikke er nok til å unngå kollisjoner. Fuglene må se hindringer med korte mellomrom over hele den reflekterende flaten. Hvis du har et akutt problem, og ikke har tid til å vente på produkter; bruk et såpestykke og tegn streker eller kryss på vinduene med riktig mellomrom.

Lag gjemmesteder for småfuglene

Selvsagt kan mindre fugler og deres unger også tas av rovdyr. Det er en del av naturens gang. Men samtidig er det ingenting galt i å prøve å hjelpe disse fuglene til best mulig overlevelse ved å legge til rette for et bra miljø som beskrevet over. Imidlertid blir det galt når folk ønsker å ta livet av rovfugler, skjærer og kråker "av hensyn" til mindre fugler. Rovfugler må også leve. Falker, hauker og ørner må ta mindre fugler for sin overlevelse.

Men man trenger ikke la småfugler være "åte" akkurat på fôringsplassen. Man kan heller sørge for at fôringsplassen er beskyttet med busker, tregreiner over. Man kan til og med ha et "bur" med stormasket netting rundt matestasjonen slik at mindre fugler kan spise i fred.

Kråkefugler har ufortjent dårlig rykte i forhold til effekt på andre fugler, og er en selvsagt del av faunaen.

Når det gjelder kråker og skjærer, er det ingen grunn til å ikke ønske dem velkommen i hagen. Kråkefugler er opportunister, som for det meste spiser insekter og mat som er lett å få tak i. Selv om de kan ta egg fra dårlig gjemte reir eller skadede fugleunger, er det også vanlig at kråkefugler og småfugler lever utmerket side om side i et territorium. Det går gjerne enda bedre hvis begge får litt ekstra mat-hjelp. Kråkefugler har ufortjent dårlig rykte i forhold til effekt på andre fugler, og er en selvsagt del av faunaen. Ofte jager kråkefugler også bort rovfugler fra sitt territorium – noe småfuglene nyter godt av.

Katt og fugl

Noen er også opptatt av katters effekt på hagefugler. Selv om katter kan ta fugler, er det først og fremst utformingen av hagen som er viktig. Man må passe på at man ikke selv legger til rette for at kattene får et fortrinn, men isteden gi fuglene oversikt og gjemmesteder. Katter tar også først og fremst skadede fugler – som for eksempel har flydd inn i vinduer. Det er derfor langt viktigere å hindre dette. Også katter kan virke avskrekkende på andre mer effektive predatorer. Man kan imidlertid gjøre noen grep for å både beskytte fuglene uten at det går ut over katten. Les vår artikkel om når katten får skylden for trusselen mot småfugler.

Rehabilitering av fugler

Av og til trenger fugler mer direkte hjelp fra mennesker: De kan bli utsatt for ulykker (kollisjon, påkjørsel el.l.) eller miste foreldrene. Men det gjelder å vite hvem som virkelig trenger hjelp og hvem som ikke gjør det. Mange fugleunger har naturlig en periode på bakken mens foreldrene mater dem. Tar man med seg disse gir man dem en dårligere sjanse til å overleve enn hvis man lar de være. De aller fleste fugleunger som noen tror er hjelpeløse eller skadet, er i realiteten ikke det. De bør få være i fred.

Mange fugleunger har naturlig en periode på bakken mens foreldrene mater dem.

Men av og til finner man fugleunger som trenger reell hjelp - enten fordi de er skadet eller fordi de er på et utsatt sted (midt i veien el.l.). Utsatte dyr kan plasseres på et tryggere sted i nærheten. Skadde dyr skal til veterinær. Blir det til at du må ta deg av en fugleunge må du vite hvilken art det er, hvilken artstypisk mat de skal ha, og andre behov. Du må ha mulighet til å ta deg av den gjennom hele dagen (døgnet). Dyrevelferdslovens §4 sier at man har plikt til å hjelpe dyr i nød. Viltforskriften tillater rehabilitering i samråd med veterinær. Alle som er i en slik situasjon må skaffe seg kunnskap - ved å ringe folk som har erfaring med rehabilitering og lese seg opp. NOAH har flere nyttige tips om hvordan hjelpe ville dyreunger.

Dyrevennlige hager

Dyrevennlige hager kan være et viktig bidrag til ville dyrs overlevelse.² En hage som er bra for fugler – med villnis, busker og naturlig vegetasjon – er også bra for mange andre dyr.

Naturhagen er best for dyrene

En dyrevennlig hage er også en insektsvennlig hage. Plant blomster som bier og humler tiltrekkes av. Dersom man planter blomster og planter med mye nektar og pollen som blomstrer fra tidlig vår og utover høsten, sikrer man at pollinerende insekter får mat gjennom hele sommeren. Jo flere ulike planter med pollen og nektar du har, jo bedre er det. Noen forslag er akeleie, asters, georginer, lavendel, solsikke, blåklokke og pelargonia. Insektshoteller kan settes opp. Men gamle stubber, hauger med stokker, grener og lignende er naturlige insektshoteller.

Dyrevennlige hager kan være et viktig bidrag til ville dyrs overlevelse.

Hauger med kvister og grener kan også være hjem for flere andre dyr, som pinnsvin. Det er svært viktig å aldri brenne slike hauger. La dem ligge og være hjem for ulike mindre dyr. Man kan også kjøpe eller bygge pinnsvinhus, ekornkasser, flaggermuskasser eller froskehus. Det finnes beskrivelser på matestasjon for pinnsvin. Men pinnsvin skal aldri ha melk, bare vann og ev. tørrfor av hunde- eller kattemat. En hage med gamle trestubber full av insekter som biller og mark, er bra for pinnsvin som er insektetere.

Robotgressklipper er livsfarlig

Å klippe gresset må gjøres med omhu i den dyrevennlige hagen. Bruk ikke automatiske gressklippere - de er dødelige. Det er viktig å se foran gressklipperen selv for å styre unna frosker, padder eller fugleunger. Robotgressklippere er særlig farlig for fugleunger som er falt ut av redet og for pinnsvin. Pinnsvin reagerer ikke på fare ved å løpe unna, men å rulle seg sammen til en ball.

La dyrene bo i hagen

Noen er så heldige å få grevlinger i hagen. Grevlinger kan bosette seg under uthus, låver og lignende. De er ofte veldig sky og vil bare være i fred. Selv om det verserer mange myter om grevlinger, er disse dyrene stort sett svært fredelige. De vil helst ikke bråke med andre dyr som hund og katt, og i alle fall ikke med mennesker. Det beste er å la dem bo i fred og være glad for at hagen kan være et hjem for et dyr som har det stadig vanskeligere med å finne egnede steder å leve.

Har du frukttrær eller bærbusker, er det lurt å sette av noe til de ville dyrene. Hvis man beskytter noen busker, pass på å gjøre det med nett hvor ikke fuglene henger fast. Sørg for at skremme-tiltak ikke skader dyrene. Ha også busker som er til for fuglene, og planter som det er greit at rådyrene spiser. (Og sørg for at prydplantene er slike som ikke smaker så godt.)

Selv om det verserer mange myter om grevlinger, er disse dyrene stort sett svært fredelige og vil helst ikke bråke med andre dyr som hund og katt, og i alle fall ikke med mennesker.

Mange dyr sliter med å finne nok mat når vinteren kommer. I tillegg til tips om fuglemat i avsnittet over, kan også andre dyr som lever i hagen trenge hjelp: Ekorn liker hasselnøtter, usaltede peanøtter og solsikkefrø. Kommer rådyr til hagen kan de få rotfrukter (gulrot, potet etc), grønnsaker, og frukt (eple, pære) - alt oppskåret i biter. Havrekorn/kornavrens er også næringsrikt. Men er dyrene utmagret kan de forspise seg på slik mat, og da er felte trær av osp/rogn bedre mat. Forer man rådyr med høy må man være forsiktig så dette er fint bladhøy, ellers kan det skape fordøyelsesproblemer. Gir man brød, må det ikke være for tørt. Noen steder eller i noen år nedlegges det forbud mot å fôre rådyr for å ikke spre smitte.

Dyrevennlige byer og samfunn

Generelt er Norge dessverre ikke et samfunn som legger til rette for ville dyrs eksistens. Ikke engang nasjonalparkene i Norge er uten jakt, hogst eller beitedyr.³ Hvordan vi mennesker påvirker de ville dyrenes velferd var tema for en fagrapport laget av Veterinærinstituttet i 2004: "Menneskelig aktivitet påvirker faunaen på land og i vann direkte som ved fiske, jakt og fangst, og mer utilsiktet som ved utbygging og ferdsel."

En ny retning blant arkitekter er "habitektur", dyre- og naturvennlige installasjoner som legger til rette for ville dyr i byene.

Ulike former for habitatødeleggelse skader dyrene – landbruk, veier, togskinner, vindmølleparker, skogsdrift og nedhugging for andre typer utbygging. Les mer om naturtap her. Men det er mulig å tenke på de ville dyrene når menneskesamfunnet bygger logistikk – og mulig å forbedre det man har.

Ettersom dyrenes egne habitater forringes, ser de seg om etter nye muligheter. Paradoksalt nok kan de områdene som er tettest befolket med mennesker også være de områdene hvor mennesker gjør minst aktiv skade på dyrene. En ny retning blant arkitekter er "habitektur", dyre- og naturvennlige installasjoner som legger til rette for ville dyr i byene. ⁴ Mange dyr "flykter" til byene.

Byer kan bli dyrevennlige

Den tyske skogvokteren og forfatteren Peter Wohlleben beskriver fenomenet slik: "Det finnes håp om at vi skal kunne leve fredelig med hverandre også her i Europa, noe de økende antall ville dyr i byene viser. Mens åkrer og enger utenfor byene drukner i gjødsel og ensformig monokulturer, samtidig som tunge skogsmaskiner sager ned det ene treet etter det andre, og i forbifarten ubehjelpelig ødelegger marken, voksen nye forholdsvis intakte biotoper frem mellom byenes husrekker. Det er ikke å undres på at mange arter har overgitt det moderne jordbrukslandskapets ødemarker, og tatt sin tilflukt i byene. For eksempel forekommer 65 % av Polens alle fuglearter i Warszawa."⁵

"Mens åkrer og enger utenfor byene drukner i gjødsel og ensformig monokulturer, samtidig som tunge skogsmaskiner sager ned det ene treet etter det andre,(...) vokser nye forholdsvis intakte biotoper frem mellom byenes husrekker."
- Peter Wohlleben, skogvokter og forfatter

Kommentator i avisen The Guardian, Ros Coward, setter også sin lit til byene: "Der våre hjem og våre hager engang ga hjem til andre dyr enn oss selv, vil vi nå leve i sterile soner. Enhver skapning som dukker opp i våre hjem i disse dager, blir hilset med frykt, hysteri og rop om utryddelse.(…) Re-wilding bør starte i våre egne hjem og hager."⁶

"Urbane områder kan være biologisk rike snarere enn utraderte, og lede vei mot bærekraftig utvikling", skriver forskningsinstituttet Stockholm Recilience Center. De påpeker at verdens 34 "hotspots" for biodiversitet alle inneholder urbane områder.⁷ Noen av verdens største byer har en imponerende artsrikdom.⁸ Oslo er faktisk også et av Norges mest artsrike områder.⁹

Gode eksempler fra flere land

Australske forskere publiserte i 2019 en studie om hvordan design av grøntarealer i byer kan bidra til bevaring av ville fugler.¹⁰ London har et prosjekt for å legge til rette for ville dyr og fugler i tilknytning til byen, og i New York har økologer jobbet med eiere av bygninger for å få dem til å legge til rette for redebygging for truede falker.¹¹ Singapore tok i 2010 initiativ til "City Biodiversity Index", hvor byer kan vurdere egen innsats for natur og dyreliv.¹²

I New York har økologer jobbet med eiere av bygninger for å få dem til å legge til rette for redebygging for truede falker.

Flere universiteter og forskningsmiljøer i USA engasjerer seg i å endre bymiljøer i en mer dyre- og naturvennlig retning, og UN Forest Service har startet "Urban Forest Program".¹³ Som Yale Universitet skriver: "I takt med at verden blir mer urbanisert, anerkjenner forskere og byplanleggere viktigheten av å tilby urbane habitater som støtter opp om biodiversitet." Virginia Universitet startet for få år siden "Biophilic Cities Network”.¹⁴ Og tro det eller ei, Oslo var en av grunnlegger-byene i dette nettverket.

Motvirke fragmentering

Forskere i USA undersøker hvordan ville dyr kan læres til å unngå veier eller andre farlige situasjoner i nærheten av mennesker.¹⁵ I USA har bygging av faunapassasjer økt, og verdens største passasje er i California – i et forsøk på å redde fjell-løvene.¹⁶

I Sverige bygges 40-50 passasjer for store pattedyr i årene 2022-2027. Det svenske Trafikkverket vil bruke ca. 1,5 milliarder svenske kroner på slike passasjer.¹⁷ Sveriges satsing på faunapassasjer var et resultat av en rapport fra Trafikverket i 2018, som avdekket store problemer for ville dyr.¹⁸ NOAH appelerer til norske myndigheter om å gjøre det samme.

I Sverige bygges 40-50 passasjer for store pattedyr i årene 2022-2027.

I Tyskland har landbruksdepartementet kjøpt inn 200 droner for å redde rådyrkalver fra slåmaskiner.¹⁹ NOAH jobber for at dette også skal skje i statlig regi i Norge. Vindturbiner kan skade dyr. Men skadefrekvensen kan reduseres med 50-70% om et av bladene males i sort farge.²⁰ Dette er et tiltak NOAH også krever innført i Norge.

Forbud mot fyrverkeri - av hensyn til ville dyr

Andre aspekter som gjør samfunnet bedre for ville dyr, er at aktiviteter som går særlig ut over de ville dyrene ikke tillates – f.eks. fyrverkeri. I Italia har Roma, Milano, Venezia og flere andre byer vedtatt forbud mot å sende opp fyrverkeri på nyttårsaften, både av hensyn til miljøet, dyrene og personskader.²¹

I Italia har Roma, Milano, Venezia og flere andre byer vedtatt forbud mot å sende opp fyrverkeri på nyttårsaften.

Byen Collecchio har vedtatt at kun lydløst fyrverkeri får sendes opp, slik at feiringen ikke skal gå negativt ut over dyrene.²²

I Sverige har kommuner med suksess innført forbud mot fyrverkeri, og har i stedet innført lasershow av hensyn til dyr og natur.²³ I Norge har NOAH fått flere kommuner til å støtte et nasjonalt forbud.

Ville dyr må få lov til å leve

Men først og fremst innebærer et dyrevennlig samfunn at ville dyr som lever sammen med oss, ikke forfølges. Jakt og ”skadefelling” drives ut i fra tanken om at dyr må ”reguleres” og fjernes. En økt forståelse for at dyr ikke må ”holdes nede”, og at konflikter mellom dyr og mennesker kan løses på måter som tar hensyn til dyrene, er nødvendig.

Fredelig konfliktløsing

En viktig del av å skape et samfunn i fredelig sameksistens med ville dyr, er å reagere på hets og lovbrudd mot ville dyr. Og ikke minst mot mediers negative fokus på ville dyr. Det er også viktig å protestere mot "skadefelling". I de fleste tilfeller kan konflikter løses ved at mennesker får mer kunnskap og toleranse for ville dyr.

I de fleste tilfeller kan konflikter løses rett og slett ved at mennesker får mer kunnskap og toleranse for ville dyr.

Det er sterkt forebyggende at offentlige myndigheter gir informasjon og fremmer holdninger som skaper forståelse for artene. Det trengs toleranse for at også ville dyr har rett til å eksistere. En viktig del av toleranseskapende arbeid er positiv omtale, og tilbakevisning av myter som kan skape frykt. Det verserer flere feilaktige rykter og myter rundt ville dyr. Informasjon om respektfull omgang og naturlig adferd vil bidra til at dyr får være mer i fred, og at mennesker ikke føler "behov" for å fjerne dem grunnet irrasjonell frykt.

Ofte er den beste løsningen at de ville dyrene rett og slett får være i fred. Man må ikke se på deres tilstedeværelse som "skade". I de tilfellene der man mener at dyrene bør vike, kan ville dyr læres til å unngå steder. Konflikt-området kan gjøres mindre tiltrekkende på dyrene ved skremming eller andre tiltak, slik at de mister interesse. Slike tiltak bør gjøres i kombinasjon med at det er friområder i nærheten hvor dyrene kan være og som har større tiltrekningskraft på dem. Dette både fordi det er mer effektivt for å løse konflikten, og fordi vi mennesker i større grad bør legge til rette for livsrom for ville dyr. Noen eksempler på fredelig konfliktløsning med ulike arter følger her:

Råd om svaner og gjess

Svaner kan komme i konflikt med mennesker når de forsvarer ungene i hekketiden. Det kan løses gjennom informasjon om å ikke nærme seg fuglene mens de har små unger. Dersom disse fuglene blir truet og plaget, vil de forsvare ungene og maken. Det er helt naturlig og vil gjelde ethvert individ av arten. Ved å være tydelig på at fuglene skal respektes og at folk må holde avstand til hekkeplassen, forebygges konflikt. I Cambridge er det potensiell konflikt mellom svanene og en årlig ro-konkurranse. Dette løses ved at svanene får egne "vakter" som sørger for at det holdes avstand til dem.²⁴

Dersom disse fuglene blir truet og plaget, vil de forsvare ungene og maken.

Gjess som beiter på plener og åkre, kan skremmes vekk med laser.²⁵ Samtidig er det viktig å opprette friområder for fuglene. De trenger alternative områder som vil fremstå som mer tiltrekkende enn områdene der skremming foregår.

Råd om måker

Måker kommer i konflikt med mennesker av ulike årsaker. De passer godt på de hjelpeløse ungene sine i en kort periode om sommeren. Man hører og ser dem. De bygger reir på bygninger. Og de spiser av mat som ligger åpent (oppdrettsanlegg, søppelfyllinger).

Stort sett trengs ingen andre tiltak enn at mennesker forstår at fuglene ikke gjør dem noe.

De fleste "problemene" med måker løses ved informasjon om at det ikke dreier seg om reelle problemer. Det å se eller høre måker er ikke noen "skade". Måkenes ungeforsvar er ikke farlig for mennesker og bør aksepteres. Enkle tiltak som å gå med paraply dersom man absolutt må gå rett forbi unger eller reir, kan hindre at man får lort på seg når måkene flyr over. Men stort sett trengs ingen andre tiltak enn at mennesker forstår at fuglene ikke gjør dem noe, og at de isteden må holde avstand til ungene.

Hekking på tak

Måkers reirbygging på tak bør i større grad aksepteres. Det er et uttrykk for at fuglene er drevet bort fra sine habitater. Et eksempel på dyrevennlig tilrettelegging er Gjemnesbrua på Nordmøre hvor 800 måkepar hekker årlig. Rengjøring av broen gjøres når det ikke forstyrrer fuglene.²⁶ Dersom det er absolutt nødvendig å hindre hekking på tak kan man jevnlig ferdes på taket i perioden mars-mai. Man kan strekke tau med en halv meters mellomrom 30-50 cm over taket i mars-april. Dekke mønesider, luftekanaler etc. med metallnetting er en annen løsning. Og man kan sette opp en eller flere "rovfugl-drager" som kan kjøpes flere steder.

Slike skremmetiltak fungerer bedre dersom det samtidig er steder måkene kan bygge reir. Man kan eksempelvis sette av plasser hvor det er greit at måkene bygger reir uten at det er til ulempe. NINA har et informasjonsprosjekt om bymåker²⁷ hvor de vektlegger viktigheten av å skape alternative hekkeplasser for fuglene.

Råd om spettefugler og troster

Spettefugler som hakker i trevegger er på utkikk etter mat eller en reirplass. Når spettene søker etter en reirplass vil de søke etter plasser med god lyd og klang. Man kan sette opp fuglekasser tilpasset spettefugler. Eller man kan tilby tørrtre (gjerne med blikkplater slik at lyden og klangen blir høy) et annet sted på eiendommen, slik at fuglene foretrekker det. Dersom det er insekter i veggene kan spettene være på utkikk etter næring. Man kan da sette opp kunstige, store spette-modeller for å skremme fuglene bort. Praktisk erfaring viser også at spettene skyr blåfarge. Man kan derfor sette opp noe blått foran husveggen i den perioden spettene er mest aktive.

Troster i hagen bør ses på som en positiv berikelse, ikke en belastning.

Troster i hagen bør ses på som en positiv berikelse, ikke en belastning. I forhold til bærbusker og lignende kan nett og ulike skremmetiltak brukes. Nett må utformes slik at det ikke skader fuglene eller de risikerer å henge seg fast. Skremmetiltak kan være blanke CD-plater hengt opp i trær og busker. Men noen busker bør stå ubeskyttet og rett og slett være til for trostene.

Råd om kråker og skjærer

Kråker og skjærer gjør ikke "skade" - de rydder opp. God søppelhåndtering hindrer at kråkefugler får tak i søppel. Noen mener at kråker "gjør skade" på andre fugler. Dette stemmer ikke og de bør derfor ikke skremmes eller forfølges av den grunn (se kapittel om fugler øverst i artikkelen).

Kråker og skjærer gjør ikke "skade" - de rydder opp.

Vitenskapelige studier fra den tyske delstaten Rheinland-Pfalz, viste at skjærenes og kråkenes diett består av henholdsvis 90,9 % og 83,4 % leddyr/insekter, og bare henholdsvis 0.2 % og 0,1 % fugleunger og egg. Resten av dietten består av særlig meitemark, frø, korn og bær. Rapporten konkluderer med at effektiv beskyttelse av småfugler bare oppnås gjennom storskala bevaring av deres leveområder, ikke ved forfølgelse av kråkefugler.²⁸

Råd om grevlinger

Grevlingen utgjør ingen fare for folk, og er svært sky. De bør derfor få være i fred, og bo i hager eller under uthus. Grevlinger kan lage hull i plenen på leting etter biller, oldenborrelarver og meitemark. Dette varer som regel bare noen uker på våren. Billelarver som grevlingen spiser er ødeleggende for plener. Dermed kan grevlingen ses på som nyttig for plener, til tross for graving. Om grevlingen ikke finner mat vil den forsvinne.

Dersom man absolutt ikke vil ha grevling i hagen kan man kontakte hagesentre for midler mot oldenborrelarver. Man kan sette ut bokser med salmiakk, som grevlingen ikke liker lukten av. Både grevling og rev misliker etter sigende chili, tiss og hår fra mennesker.

Dermed kan grevlingen ses på som nyttig for plener, til tross for graving.

Nedfallsfrukt i hagen kan fjernes. Man kan sette opp ting som skaper uvanlige lyder eller bevegelser. Eksempler er små plastvindmøller, remser av aluminiumsfolie i trær og busker. Belysning i hagen, særlig hvis lyset er styrt av en bevegelsessensor, er også noe grevlingen ikke liker. Radio kan også brukes.²⁹ Andre tiltak er å sikre søppelkasse med elastisk strikk til et gjerde eller lignende. Eller sette opp et lavt elektrisk gjerde i kortere perioder.

Et eksempel på godt informasjonstiltak om grevling er Oslo kommunes infobrosjyre (PDF). Det går an å fordrive grevlingene fra hagen uten å skade dem. Men det er langt viktigere å skape aksept for at hager kan være et godt habitat for dyret, og at fredelig sameksistens er fullt mulig. Det står i alle fall ikke på grevlingen...

Å være en god nabo er godt for oss selv

Forskning viser stadig tydeligere helseeffekten av å være ute i naturen og rett og slett observere planter og dyr. Å kunne leve sammen med ville dyr, er også helt essensielt for å imøtegå naturkrisen.

Ville dyr gir deg bedre helse

En studie fra Exeter Universitet i England viste at mennesker som bodde i områder med mange fugler og større trær hadde mindre forekomst av depresjon, uro og stress.³⁰ En rekke helseeffekter og positive effekter på kognitive evner, fås av å observere ville dyr i naturen – som fugletitting.³¹ En engelsk studie fra 2016 undersøkte også helseeffekten av å gjøre handlinger som hjelper dyr og natur. Det var vitenskapelig signifikant økning i folks helse og opplevelse av glede ved å for eksempel mate fugler og plante blomster for bier.³²

Det var vitenskapelig signifikant økning i folks helse og opplevelse av glede ved å mate fugler.

Det handler om å være ute i naturen, men det handler også om dyrene i seg selv og møtene med dem. En studie fra California Universitet fant at selv det å se på ville dyr i naturfilmer ga mentale helseeffekter.³³Avspilling av fuglesang har en avstressende effekt.³⁴ Fra tidligere vet man at det å omgås dyr positivt – i form av familiedyr – også har store helseeffekter. Det er nettopp den positive samhørigheten med dyrene som gir helseeffekten.³⁵

Innsats mot naturkrisen

15 000 forskere publiserte i 2017 en appell i vitenskapsmagasinet Bioscience, hvor de uttrykker bekymring for “defaunation“. Dette er en drastiske reduksjonen i antall ville dyr generelt, ikke bare truede arter.³⁶ Å ønske de ville dyrene velkommen til å bo ved siden av oss både i bygd og by er essensielt for fremtiden.

Å ønske de ville dyrene velkommen til å bo ved siden av oss både i bygd og by er essensielt for fremtiden.

Eksempler på tiltak som forskerne anbefalte som effektive for å øke bærekraften i vår omgang med naturen og artene var følgende: Opprette større sammenhengende friområder for ville dyr. Stanse forringelse av naturlige habitater. Restaurere skoglandskap. Restaurere økologiske prosesser ved å la artene – inkludert store rovdyr - få utvikle seg i fred. Utvikle politikk for å motvirke defaunation. Oppmuntre til verdsettelse av natur og ville dyr hos barn og samfunnet generelt.

De ville dyrenes forsøk på å skaffe seg et liv midt i blant oss, kan bidra til at vi forstår at også de må ha et sted å bo. Det kan bidra til økt kunnskap, og dermed økt medfølelse, med skapninger som sliter stadig mer på grunn av oss.

"3 milliarder fugler har forsvunnet i USA og Canada". Forskning.no. 19.09.19
"Why garden for wildlife? Social and ecological drivers, Motivations and barriers for biodiversity management in residential landscapes". Ecological Economics. 2014
"Nasjonalparker og andre verneområder". Regjeringen.no. 25.07.19
"Habitecture". biophiliccities.org, per 2024
"Dyrenes indre liv". Wohlleben. Cappelen Damm. 2017
“Toads, spiders, daddy long legs, even mice: let them all share our homes”. Theguardian.com. 30.08.20.
"The biodiversity city". Stockholm Resilience Centre. Stockholm University. 08.06.12.
“Which is the world’s most biodiverse city?”. Theguardian.com. 03.07.17.
“Vi bader i biologisk mangfold”. Statsforvalteren i Oslo og Viken. Statsforvalteren.no. 18.05.18.
"Research reveals how to grow wildlife-friendly cities". Australian Academy of Science. 27.02.19
"How do you bring wildlife back to the city?". Bbc.com. 21.01.19
"City Biodiversity Index (or Singapore Index)". Convention on Biological Diversity. Cbd.int, per 2024
"Urban Nature: How to Foster Biodiversity in World’s Cities". Yale Environment 360. E360.yale.edu. 06.01.14
“Urban Nature: How to Foster Biodiversity in World’s Cities”. Yale Environment 360. E360.yale.edu. 06.01.14.
"Animal trainers are teaching wildlife to conserve themselves". News.mongabay.com. 10.04.18
"New wildlife bridge might be what saves Southern California’s mountain lions". The Orange County Register. Ocregister.com. 28.03.21
Mail til NOAH fra Trafikverket i Sverige. 28.05.21
"Åtgärdsvalsstudie". Trafikverket Region Väst. Trafikverket.se. 19.12.18
"Droner redder tyske rådyr fra slåmaskinen". Nrk.no. 15.06.20
"Å male vindturbiner svarte kan føre til at færre fugl blir drept". Forskning.no. 31.08.20
"Rome, Milan join Italian cities banning New Year's Eve fireworks due to smog". Foxnews.com. 31.12.15. / "Venice bans fireworks at New Year's Eve". The Italian Insider. Italianinsider.it. 30.12.15
"Town in Italy starts using Silent Fireworks as a way of Respecting their Animals". Exite Travel. 27.10.15
"Her bytter de ut rakettsmell med lasershow". Nrk.no. 31.12.19
"Cambridge swans to be protected during River Cam summer races". Bbc.com. 27.05.16
"Fuglekontroll". Vestflow.no
"Vegvesenet har funne løysinga for utryddingstrua måsar – no er det ein kilometer med reir under brua". Nrk.no. 24.07.19
Bymåker. Bymaker.no
"Aaskrähe, Elster und. Eichelhäher in Deutschland". Mäck & Jürgens. Bundesamt für Naturschutz. Landwirtschaftsvlg Münster. 1999
"Uønskt besøk av grevling og rev? Her er tipsa du treng!". Nrk.no. 13.06.21
"Watching birds near your home is good for your mental health". Science Daily. Sciencedaily.com. 25.02.17
"Birdwatching for peace of mind and better health". CNN Health. Edition.cnn.com. 25.09.19
"How nature is good for our health and happiness". Bbcearth.com. 20.04.16
"Stressed Out? Watching Nature Videos Could Help". Rewire.org. 04.04.17
"Bird sounds and their contributions to perceived attention restoration and stress recovery". Ratcliffe et al. Journal of Environmental Psychology. 2013
"About Pets & People". CDC. Cdc.gov
"World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice". Ripple et al. Bioscience. 13.11.17