Oppdatert 11.05.2024
Jakt er i dag først og fremst rekreasjon, men rettferdiggjøres ved myten om at menneskers inngripen trengs for å regulere naturen. Nå peker imidlertid FN på jakt og fangst som den nest største årsaken til masseutrydningen av arter og naturkrise. Også i Norge er 28 pattedyr og 109 fugler truet og nær truet.1
Til tross for at 99% av jegere begrunner jakten først og fremst med "rekreasjon",2 har myten om at menneskets regulering av naturen er "nødvendig" fått dominere viltforvaltningen i de fleste land. Dette er i høyeste grad også tilfelle i Norge. Men troen på at jakt er nødvendig for å regulere en uregjerlig natur som kontinuerlig svever i fare for å komme i ubalanse uten vår veiledende hånd, har begynt å slå sprekker.
Ulike praksiser taler sitt tydelige språk: Krav fra jaktinteressene om at rovdyrene må holdes på truet nivå for elgjaktens skyld. Grunneiere som vil avle opp og slippe ut tamfugler for å få mer å jakte på. Omfattende jakt på rødlistede arter. Bakgrunnen for regulering av de ville dyrene, er ikke at naturen ikke klarer seg uten vår inngripen. Men at vi ønsker å styre hvem av dens innbyggere som skal være mange for at jegere skal forsyne seg av dem, og hvem det skal være få av for at ikke jegerne skal få konkurranse.
Stadig færre ville dyr
I en verden hvor de ville pattedyrene til sammen utgjør 4 % av biomassen, og vi selv bidrar med 36 % og våre husdyr i kjøttindustrien med 60 %, er det grunn til å være kritisk til påstanden om at vi "må regulere" dem. Tallene kommer fra en studie fra Weizmann Institute of Science i 2018. De viser også at mennesker er ansvarlige for tap av 83 % av alle ville dyr.3
Mennesker er ansvarlige for tap av 83 % av alle ville dyr.
En studie fra 2014 har beregnet at ville dyrepopulasjoner totalt sett har blitt redusert med 52 % over de siste 40 årene.4 15 000 forskere publiserte i 2017 en appell i vitenskapsmagasinet Bioscience, hvor de ber myndigheter verden over om å sette hensyn til vill natur og ville dyr høyere.5 Forskerne er ikke bare bekymret for utrydding av arter. Men også for "defaunation" – den drastiske reduksjonen i antall ville dyreindivider. De oppfordrer til å beskytte og restaurere naturlige habitater for de ville dyrene. Og utvikle politikk som motvirker desimeringen av ville dyr, og som øker samfunnets verdsettelse av naturen.
På den internasjonale rødlista er mer enn 31 000 arter er truet av utryddelse i større eller mindre grad per 2020. Det gjelder blant annet 25 prosent av pattedyrene, 41 prosent av amfibiene og 14 prosent av fuglene. 500 arter står i fare for å forsvinne som følge av menneskers inngrep. 6
Jakt truer naturmangfoldet
En studie fra 2019 viser at jakt, fangst, fiske og hogst (bl.a. for å tilgjengeliggjøre land for landbruk) truer klodens biologiske mangfold. 4543 arter er direkte truet av utnyttelse, og “høsting” fremstår som en av de største truslene både for hav- og landdyr.7
Ville dyr kan også risikere å stå mindre rustet til å møte klimaendringene på grunn av jakt.
Ville dyr kan også risikere å stå mindre rustet til å møte klimaendringene på grunn av jakt, påpeker en studie fra Queen Mary Universitet i London fra 2017. Gjennomgående jakter jegere på de sterkeste dyrene, og utarmer dermed den genetiske variasjonen. Dette stiller artene i en svakere posisjon til å takle nye utfordringer. Hovedforsker Robert Knell uttaler: "Den negative effekten kan forekomme med en årlig jaktrate så lav som 5% av de best tilpassede hanndyrene. Nå når miljøendring er en realitet over hele kloden, viser vår studie at til og med dyrepopulasjoner som er utsatt for relativt lavt jakttrykk er mer sårbare for utrydding enn det man hittil har trodd."8
En nyere samlestudie (2019) i "Nature Research" som undersøkte over 10 000 vanlige arters tilpasningsevne til klimaendringene, og fant at ingen av artene kunne klassifiseres som trygge. Selv arter som skjære, spurv og rådyr vil kunne trues av klimaendringene fordi dyrenes tilpasningsmekanismer ikke er raske nok for endringene som nå skjer i miljøet.9 Åpenbart kommer jakt og skadefelling som en kritisk ekstrabelastning.
FN: Jakt er årsak til utrydding
Den første rapporten fra FNs Naturpanel (IPBES), ble publisert i 2019 og viser at 25% av artene på land og i vann trues av utryddelse.10 Rapporten har samlet 15 000 kilder som setter søkelyset på hva som fører til den dramatiske desimeringen av ville dyr og tapet av natur – den menneskeskapte utryddingsbølgen.11
FN slår fast at den nest største driveren av utryddelse av dyrearter er direkte utnytting i form av jakt og fangst.
Den største driveren av tap av arter er menneskets arealbruk – hovedsakelig landbruk til kjøttproduksjon. Den nest største driveren av utryddelse er direkte utnytting i form av jakt og fangst. I tillegg kommer klimaendringer og forurensning som mindre faktorer, som likevel legger betydelig sten til byrden. At jakt utpekes av FN som den nest største årsaken til utrydding av arter bør gi en viktig erkjennelse og få konsekvenser for tankegangen i norsk viltforvaltning.
FNs konvensjon for migrerende arter finner at jakt og fangst, inkludert bifangst, er hovedårsaken til migrerende arters dårlige tilstand.
En femdel av verdens migrerende dyr står i fare for å bli utryddet. Hvaler og fugler er blant disse dyregruppene. 97 % av alle havdyr som rapporten omhandler har høy risiko for å bli utryddet. FNs konvensjon for migrerende arter (CMS) fant at jakt og fangst, inkludert bifangst, er hovedårsaken til artenes dårlige tilstand. Naturtap og fragmentering (inkludert landbruk), forurensing og klimaendringer bidrar også. 12 Året før fant CMS at de migrerende artene var særlig sårbare for klimaendringer. 13 At jakt likevel er den desidert fremste trusselen mot dyrene, sier mye om hvor ødeleggende jakt og fangst er.
Dyr blir ikke "for mange"
Til tross for forskningsrapporter som varsler om at de ville dyrene er under alvorlig press, er det fortsatt en vanlig holdning at dyr lett blir "for mange". Noen tror at dyr bringer naturen i "ubalanse" uten menneskers inngripen. Denne antagelsen holder ikke vitenskapelig mål.
Carlo Consiglio, professor i zoologi ved Universitetet i Roma med forskningsfelt fauna og økologi, har påpekt dette lenge. Consiglio har publisert en rekke vitenskaplige artikler om jakt, samt bøkene "Diana e Minerva. Una critica scientifica della caccia" (En vitenskaplig kritikk av jakt, 1990) og "Divieto di Caccia" (Jaktforbud, 2012). "Det er en påstått sannhet at dyr blir for mange eller "overtallige". Men "overtallige" i forhold til hva?", spør Consiglio.14 Han fremholder at økologiens prinsipper ikke handler om at rovdyr begrenser byttedyr. Men at alle naturlige populasjoner vokser til sin bæreevne som er avhengig av tilgjengelige ressurser.
"Jakt kan avsluttes når som helst. Det er på ingen måte nødvendig for bevaring av naturen. Dyrene står i balanse til sitt miljø og har interne mekanismer for regulering"
- Carlo Consiglio, professor i zoologi ved Universitetet i Roma
Slik sett er det ingen dyrepopulasjon i fri natur som har et stabilt høyere nivå enn det som er naturlig. Consiglio er tydelig på at jakt ikke er nødvendig for naturens skyld: "Jakt kan avsluttes når som helst. Det er på ingen måte nødvendig for bevaring av naturen. Det antydes at dyrepopulasjoner er større enn de burde være. Men hvem kan uttale seg om hvor store de burde være? Dyrene står i balanse til sitt miljø og har interne mekanismer for regulering", uttaler zoologiprofessoren.15
"Naturlige økosystemer fungerer ideelt sett uten menneskelige hjelpetiltak.”
- Mejdell, forsker ved Veterinærinstituttet
Man finner den samme erkjennelse igjen hos Veterinærinstituttet: "Naturlige økosystemer fungerer ideelt sett uten menneskelige hjelpetiltak."16
Jakt begrunnes i naturtap
Det hender påstanden om at dyr blir "for mange" begrunnes i at de er "for mange" i forhold til de stadig mer begrensede og fragmenterte habitatene de har til rådighet. Det fremføres da at de utgjør en fare i form av påkjørsler på veiene, er til "skade" for menneskelig virksomhet som oppdrettsanlegg, landbruk, trafikk, privat eiendom etc. Og at de utgjør et irritasjonsmoment for eksempel på strender, i byer, i hager og lignende.
Dyrene er ikke "for mange" bare fordi mennesker innskrenker plassene de kan leve på.
Men denne situasjonen bør ses fra de ville dyrenes perspektiv. Enda så få de er, blir naturområdene som er deres hjem, stadig mer ødelagt av menneskelig virksomhet. Veier og annen infrastruktur bryter opp områdene deres og utsetter dem for fare. Og når de prøver å overleve i nærheten av mennesker, blir de sett på som "skadedyr" og risikerer å bli tatt livet av fordi de er på "feil sted" i menneskers øyne. Naturtap er nettopp et av de største problemene for ville dyr.
Dyrene er ikke "for mange" bare fordi mennesker innskrenker plassene de kan leve på. Det er ikke behov for mer kontroll og regulering av de allerede pressede dyrene – det er behov for mer toleranse og hensyn. Les mer om hvordan dyr tas livet av med bakgrunn i påstått "skade", og hvordan man bør og kan ta mer hensyn til ville dyr.
"Viltstell" gavner ikke dyrene
Overraskende nok innrømmer også Norges Jeger- og Fiskerforbund at jakt på ingen måte er "nødvendig". Men med et tillegg som belyser den egentlige hensikten bak jakten: "Naturlige økosystemer fungerer uten behov for menneskelige hjelpetiltak. Viltstell er aktiv manipulering av naturen med det formål å minske eller øke bestand eller avkastning av en eller flere viltarter".17 Man ser eksempel på hvordan denne aktive manipuleringen foregår når jegere går ut i media med indignasjon fordi "ulven berøver jegere for mange elg, noe som igjen går utover skogsforvalteres inntekt".18
Tross begrepet "viltstell" har de ville dyrene liten nytte av menneskets inngripen - verken som individ eller art.
Tross begrepet "viltstell" har de ville dyrene liten nytte av menneskets inngripen - verken som individ eller art. Stikk i strid med oppfatningen av at dyr lett blir for mange, ser man nå at flere dyrearter som det jaktes på i Norge er i ferd med å bli for få – i tråd med utviklingen ellers i verden.
Ryper, som i antall er det mest jaktede dyret i Norge, ble i 2015 oppført på norsk rødliste som "nær truet". I løpet av de siste tiårene år har rypebestanden sunket jevnt, og til og med halvert. Forskere frykter at rypene kan forsvinne fra norsk natur.19 Men Miljødirektoratet ville ikke frede fuglen da den ble rødlistet. Til Aftenposten uttalte direktoratet om fredning: "Det er teoretisk mulig, ja. Men det vil sitte langt inne. (...) Rype er vår mest populære viltart, som svært mange er engasjert i."20
Viltforvaltning på jegernes premisser
"Engasjert i" betyr i denne sammenheng at mange ønsker å jakte på rypene. Det ble i seg selv brukt av miljømyndighetene som en grunn til å ikke frede den rødlistede arten. Harer er en annen hyppig jaktet art, som forskere frykter kan forsvinne. Forskere mener reduksjonen er "dramatisk".21 Selv om man ikke vet hvor mange harer det egentlig er i Norge, vet man at bestanden har hatt en reell nedgang de siste 20 årene.22 Ikke desto mindre prøver Norges Jeger- og Fiskeforbund å rekruttere flere barn og unge til nettopp harejakt.23
De innrømmer at det er en dramatisk utvikling for ville dyr også i Norge, men fokus er at det vil "påvirke jakten".
Den dramatiske nedgangen i antall ville dyr blir kalt "den sjette masseutryddelsen", og er menneskeskapt.24 Men norske forskere har en merkelig innfallsvinkel på utryddelsen. De innrømmer at det er en dramatisk utvikling for ville dyr også i Norge, men fokus er at det vil "påvirke jakten".25 Sagt på en annen måte burde det påvirke jakten - man bør innse at jakt som hobby har lite å gjøre i en verden hvor ville dyr trenger mer vern.
Jakt i Norge - ikke miljøvennlig
I Norge er grunneiere med jaktrettigheter de tydeligste promotørene av å holde truede rovdyrbestander "nede" på truet nivå av hensyn til jakten. Jaktinteressene ivrer også for fortsatt jakt på rødlistede arter av rekreasjonshensyn. Man ser at myndighetene underkommuniserer det faktum at flere norske dyrearter er truet, nettopp av hensyn til jegeres interesser.
Truede rovdyrbestander holdes "nede" på truet nivå av hensyn til jakten.
Ikke desto mindre befinner et betydelig antall arter seg på norsk rødliste. Blant planter, insekter og dyr er 2752 klassifisert som truet og 1359 som nær truet. Mange truede arter lever i skog, spesielt gammelskog.26 Artsmangfoldet av pattedyr i Norge (og Svalbard) er relativt begrenset. Av pattedyrene er 3 kritisk truet, 7 sterkt truet, 9 sårbare og 9 nær truet. Blant fuglene er 11 kritisk truet, 21 sterkt truet, 41 sårbare og 36 nær truet. Av reptiler og amfibier som finnes i Norge, er en kritisk truet, en sårbar og to nær truet. Blant fisker er to arter kritisk truet, 6 sterkt truet, 4 sårbare og 4 nær truet.27
Jakt påvirker flere av disse artene negativt - både direkte og indirekte, gjennom forstyrrelsene jakt og fangst påfører andre ville dyr enn de som jages. Flere rødlistede arter jaktes på. Og flere arter som jaktes på har man svært dårlig kunnskap om.
Jakt på arter man ikke vet antall av
Faktum er at man for mange arter i Norge ikke vet hvor mange de egentlig er, bare hvor mange det skytes hvert år. Så lenge "avkastningen" går sin gang er det mindre interesse for dyrenes reelle situasjon i naturen. Miljødirektoratet har ingen offisielle tall på andre arter enn de store rovdyrene. For hjortedyr har man anslag basert på jaktstatistikk. De ulike fuglenes bestander beregnes etter tall fra Birdlife Norge. Men myndighetene innrømmer at for den nær truede haren, oteren eller måren, finnes ingen tall.28
Det er ikke behov for mer kontroll og regulering av de allerede pressede dyrene – det er behov for mer toleranse og hensyn.
Norsk Institutt for naturforskning skrev i 2021: "For de fleste pattedyrartene er det til dels svært mangelfullt datagrunnlag for bestandsutvikling og geografisk fordeling."29 Med andre ord; norske myndigheter vet ikke hvor mange de ville dyrene er, men de ønsker likevel at de skal utnyttes mer til jakt.30
Jakt på truede pattedyr i Norge
Rødlistede pattedyr i Norge blir utsatt for jakt og "skadefelling" i ulike former. De kritisk truede pattedyrene er ulv, bredøreflaggermus og børsteflaggermus – ulven blir skutt både i lisensjakt og skadefelling. De sterkt truede pattedyrene er bjørn, gaupe, jerv, klappmyss-sel, hvithval, grønlandshval, storflaggermus og fjellrev. Gaupe er det ordinær rekreasjonsjakt på, i tillegg til skadefelling. Bjørn og jerv er utsatt for skadefelling og lisensjakt – inkludert "forebyggende" skadefelling ved å ta livet av jervunger i hiet. Klappmyss ble kommersielt fanget helt opp til 2008, og fortsatt kan skadefelling forekomme.
Gaupe er det ordinær rekreasjonsjakt på, i tillegg til skadefelling.
De sårbare artene er blåhval, narhval, ilder, nordflaggermus, havert og ringsel. Både ringsel og havert kan bli utsatt for skadefelling – og ringsel er det "fri jakt" på i de nordlige fylkene.31
Artene som er nær truet er skimmelflaggermus, trollflaggermus, taigaspissmus, bjørkemus, piggsvin, storkobbe, rein og hare. Reinsdyr og harer er utsatt for jakt. Harer kan også bli "skadefelt". På Svalbard er hvalross og isbjørn sårbare arter, og steinkobbe nær truet. Steinkobbe blir imidlertid jaktet på for rekreasjon over store deler av Norge (ikke Svalbard). Les mer om regelverket for jakt, om skadefelling av ville dyr og om rødlistede dyr i Norge.
Jakt på truede fugler i Norge
Blant fuglene er det også jakt på flere rødlistede arter. Svartand og ærfugl er sårbare, men blir jaktet på. Det er lov å skadefelle og jakte på nær truet storskarv. Flere av vannfuglene som jaktes på er i nedgang, selv om de ennå ikke er rødlistet. Rypene var nær truet på rødlista i 2015, men ble "oppgradert" selv om det ikke er flere av dem per 2021. Begge rypeartene og de andre hønsefuglartene som jaktes har vært i sterk nedgang over tid.
Svartand og ærfugl er sårbare, men blir jaktet på.
Gråtrost, ringdue, skjære, kråke og nøtteskrike er alle i nedgang, men blir jaktet på. Det er også tillatt å "skadefelle" sårbar kornkråke og gulspurv, og nær truet gråspurv og stær. Per 2021 kom de fleste måkeartene på rødlista, og etter dette ble de tatt vekk fra forskrift om jaktbare arter. Før dette hadde flere måkearter vært offer for jakt, og ikke minst intens skadefelling. Før 2020 var det tillatt å skadefelle krykkje og makrellterne selv om de var sterkt truet, og hettemåke som da var sårbar (nå kritisk truet). Men fortsatt er det lov å skadefelle gråmåke som er sårbar per 2021. Les mer om regelverket for jakt, om skadefelling av ville dyr og om rødlistede dyr i Norge.
Jakt bidrar ikke til bevaring
Til tross for at jakt og utnytting av ville dyr, har brakt de ville dyrene inn i den nåværende krisen, nyter jakten godt av en annen myte: At jaktturisme er en del av bevaring, fordi jegernes "interesse" for dyrene vil være de ville dyrenes beste sjanse til eksistensberettigelse. Teorien bak slike tanker har vært at penger fra jaktturisme kan finansiere kamp mot ulovlig jakt. Et forskerteam fra Oregon State Universitet utfordret i 2018 dette premisset. "Antagelsen om at jakt er viktig for bevaring har fått grep i allmennheten uten overbevisende empirisk dokumentasjon", i følge forskerne.32
Videre er det heller ikke hold i at pengene fra jaktturisme har noen positiv virkning for bevaring. De siste årene har flere forskere reist kritiske stemmer.33 En rapport fra Natural Resources Committee i USA viser at troféjakt slett ikke bidrar økonomisk til bevaring, men derimot bidrar til faren for utrydding ved at jakten "fjerner et betydelig antall dyr fra raskt minskende populasjoner".34
"Troféjakt fjerner et betydelig antall dyr fra raskt minskende populasjoner".
- Natural Resources Committee, USA
Economist at Large fant at bare 3% av pengene fra jaktturisme i bl.a. Afrika går til lokalsamfunnene. Det meste ender i lommene på jaktselskaper eller profesjonelle jegere.35 Troféjakt er først og fremst en business for de få. Industrien bidrar minimalt til lokal og nasjonal økonomi og utgjør kun 1,8% av totale turistinntekter.36
Troféjakt hindrer lokal bevaring
I kjølvannet av at en troféjeger fra USA skjøt løven Cecil i 2015, ved å lure den ut av en nasjonalpark, har flere stemmer problematisert troféjakten. Den zimbabwiske kommentatoren Alex Magaisa i The Herald, skrev følgende etter episoden: "Profesjonelle jegere er glorifiserte krypskyttere (...) De elsker blodsport. De liker å drepe (...) nasjonal og internasjonal presse bør avdekke råten i jaktindustrien".37
"Profesjonelle jegere er glorifiserte krypskyttere"
- Alex Magaisa, kommentator i The Herald
Kuki Gallmann, en kenyansk landeier som valgte å avvikle kvegfarmen sin og omgjøre den til et naturreservat uten jakt, beskriver forskjellen mellom lovlig og ulovlig jakt slik: "Det er uetisk å ha to standarder - en for krypskytteren som skyter et vilt dyr for pengenes skyld og blir arrestert eller skutt for det, og en for den velstående legale jeger som kan betale en formue for gleden av å drepe dyret og til og med gratuleres for det."38
En viltvokter i Kenya, Raabia Hawa, skrev følgende i et innlegg rettet til troféjegere: "For et år og noen dager siden, ble min kollega og gode venn skutt av en krypskytter. Han sto midt imellom dem og et neshorn som de siktet på. Min kollega tok kula for neshornet. Han spurte ikke om dets alder, han spurte ikke om det var et avlsdyr, han spurte ikke om det var hann eller hunn, hvit eller svart. Det, gode Sir, er ekte bevaring, forvaltning og beskyttelse som vil sikre overlevelsen av våre dyrebare neshorn. (...) Jeg er overbevist om at min kollega ville ha stilt seg i veien for kula også om det var du som var i andre enden av geværet istedenfor krypskytteren."39
Troféjakt bidrar til ulovlig jakt
Grenselinjen mellom lovlig troféjakt og ulovlig jakt er ofte tynn.40 Forskning har vist at antall dyr av sårbare arter går ned i områder der jaktturisme drives - i Tanzania har løve- og leopardpopulasjonen gått markant ned, og over 90% av nedgangen skyldes lovlig jakt.41
Grenselinjen mellom lovlig troféjakt og ulovlig jakt er ofte tynn.
Desto sjeldnere et dyr er, desto større blir populariteten blant jegere og jakttrykket øker. Flere forskere har tatt til orde for at troféjakt gjør større skade på ville dyrepopulasjoner enn man har antatt.42
FN ber om tiltak mot ulovlig jakt
Ettersom kritikken mot troféjakt øker, beslutter flere flyselskaper å forby transport av troféer. Blant selskapene som ikke lenger frakter troféer fra enkelte eller samtlige dyrearter som er utsatt for slik jakt (særlig de såkalt "fem store") finner man Air France, Air Canada, KLM, Lufthansa, British Airways, Qatar, Delta, United, American, Emirates, Swiss, South African, Turkish, Iberia, Singapore og Cargolux.43 Lufthansa har sluttet å frakte troféer fra samtlige afrikanske dyr, uavhengig av i hvilken grad de er truet.
Ettersom kritikken mot troféjakt øker, beslutter flere flyselskaper å forby transport av troféer.
EU har også valgt å ta et standpunkt i saken, da de i februar 2015 innførte forbud mot import av jakt-troféer fra løver skutt i Benin, Burkina Faso og Kamerun.44 Flere land har siden det valgt å skjerpe inn reglene og forby import av troféer fra flere dyr. FN vedtok i juli 2015 en resolusjon om at land bør ”ta avgjørende skritt på nasjonalt nivå for å forebygge, bekjempe og utrydde ulovlig handel med dyr”.45 Norske flyselskaper og den norske regjering har avvist initiativ fra NOAH om å ta lignende grep.
Naturen uten jakt
Uten jakt vil de ville dyrene tilpasse seg sitt livsgrunnlag, og opprinnelig natur vil ta form – nettopp den type natur miljøforskere og FNs Naturpanel forteller oss at vi trenger mer av. Uberørte områder med dyreliv er imidlertid ikke det mest utbredte på kloden, og det er få steder hvor man kan se dyrearter tilpasse seg sitt livsgrunnlag uten menneskelig påvirkning.
Men ironisk nok har det dukket opp nye slike områder som følge av ekstrem menneskelig påvirkning; de fraflyttede sonene etter atomulykker. I Tsjernobyl gjorde ulykken området ubeboelig for mennesker, mange ville dyr døde. Men til manges overraskelse oppdaget forskere at det i nettopp disse områdene etterhvert ble et særlig rikt natur- og dyreliv. I Tsjernobyl lever nå blant annet villhester, bison, elger, rådyr, gauper, hjorter, villsvin, rever, ulver, ugler, ørner, kråker og en rekke andre fugler og mindre dyr.46
Uten jakt vil de ville dyrene tilpasse seg sitt livsgrunnlag, og opprinnelig natur vil ta form – nettopp den type natur miljøforskere og FNs Naturpanel forteller oss at vi trenger mer av.
Selv om forskere strides om effektene av radioaktivitet kan ha forårsaket et mindre mangfold enn i helt uberørt natur, er det tydelig at mangfoldet er større enn det det var rundt bosettingene før ulykken. I menneskets fravær har de ville dyrene av ulike arter kunnet tilpasse seg sitt livsgrunnlag i en natur som plutselig fikk være i fred.47
Det er en bitter erfaring at det rike dyrelivet vi sjelden klarer å skape rom for i områder hvor mennesker også lever, så raskt og mot alle odds etablerer seg når dyrene får være i fred for vår inngripen.
Ville dyr restaurerer natur
Myten om at mennesker trengs for å regulere naturen og holde "balanse", tilbakevises i stadig større grad av forskning, og av eksempler hvor naturen får være uberørt av jakt og menneskelig påvirkning.
I 2023 publiserte forskere en artikkel som fokuserte på viktigheten av at ville dyrearter får bygge seg opp for å støtte opp under økosystemtjenester.
Samtidig blir fokus på hvor viktige ville dyr er for opprettholdelse av sunn natur større. I 2023 publiserte forskere en artikkel som fokuserte på viktigheten av at ville dyrearter får bygge seg opp for å støtte opp under økosystemtjenester. Forskerne skriver: "We present scientific evidence showing that protecting and restoring wild animals and their functional roles can enhance natural carbon capture and storage."48 Flere forskere har eksemplevis også understreket den viktige effekten av hvaler på havøkologien og havets evne til å binde karbondioksid.
Det er på tide at jakt ses for hva det nå har blitt: En hobby som truer de ville dyrene i en tid hvor de trenger all beskyttelse de kan få.
- Norsk rødliste 2021. Artsdatabanken.no
- “Jegerundersøkelsen i Trondheim”. Brattestad & Rønningen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 1987
- "Humans just 0.01% of all life but have destroyed 83% of wild mammals – study". Theguardian.com. 21.05.18
- "Earth has lost half of its wildlife in the past 40 years, says WWF". Theguardian.com. 30.09.14
- "World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice". Ripple et al. BioScience. Vol 67. Issue 12. 2017
- "Vertebrates on the brink as indicators of biological annihilation and the sixth mass extinction". Ceballos et al. Proceedings of the National Academy of Science. Pnas.org. 01.06.20
- "Identifying global centers of unsustainable commercial harvesting of species". Di Minin et al. Applied Ecology. 2019
- "Trophy Hunting May Drive Extinctions, Due to Climate Change". Nationalgeographic.com. 28.11.17
- "Adaptive responses of animals to climate change are most likely insufficient". Nature Communications. Vol 10. Article no: 3109. 2019
- "Media Release: Nature’s Dangerous Decline ‘Unprecedented’; Species Extinction Rates ‘Accelerating’". IPBES. 2019
- "Earth's sixth mass extinction event under way, scientists warn". Theguardian.com. 10.07.17
- "State of the Worlds Migratory Species". Convention on the Concervation og Migratory Species of Wild Animals. UNEP-WCMC. 2024
- "Climate Change and Migratory Species: A Review of Impacts, Conservation Actions, Indicators and Ecosystem Services". CMS. 2023
- "Non ci sono animali "in soprannumero". Consiglio. 06.04.12. Carlo Consiglios blogg på nettavisen “Animali e ambiente nel cuore". Milano. Italia.
- "No alla Caccia". Consiglio. Savell. Roma. Carloconsiglio.it. 1980
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter for Mattilsynet. 2004
- "Viltstell". Norges Jeger- og Fiskerforbund. Njff.no. 30.05.16
- "Mener ulven truer elgjakta". Nrk.no. 25.09.17
- "Rype på rødlisten – kan bety mer vern og mindre jakt". Aftenposten.no. 26.02.15
- "Rødlisting av rype: Jegere blir gjerne med på nasjonal vernedugnad". Aftenposten.no. 24.02.15
- "Dramatisk nedgang i harebestanden". Aftenposten.no. 10.09.09
- "Bestandssituasjonen for hare i Norge – en kunnskapsstatus". Pedersen & Pedersen. NINA Rapport 886. 2012
- "Barne- og ungdomsarbeid i NJFF, fylkeslag og lokalforeninger er den beste investeringen vi kan gjøre for å rekruttere nye fiske- jakt- og friluftslivsinteresserte folk for framtida". NJFF-Hedmark UNG. Njff.no, per 14.03.19
- "Masseutryddelser". Snl.no, per 2024
- "Klimaendringene vil påvirke fremtidens jakt og fiske". Forskning.no. 18.05.21
- "Truede arter i Norge". Miljødirektoratet
- Norsk rødliste 2021. Artsbanken.no
- Kommunikasjon på e-post mellom NOAH og MD. 02.05.19
- "Statusoversikt for jaktbart småvilt; bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år". Pedersen et al. NINA Rapport 1917. 2021
- "Handlingsplan for næringsutvikling basert på høstbare viltressurser". (PDF) Rapport fra arbeidsgruppe. 14. 03.19
- "Forskrift om kvoter i jakt på kystsel i 2020". FOR-2019-12-16-1813. (årlig forskrift)
- "Researchers question conservation community's acceptance of trophy hunting". Oregon State University. 11.05.18
- "The assessment of the role of trophy hunting in wildlife conservation". (PDF) Crosmary et al. Animal Conservation. 2015, "Cat Dilemma: Too Protected To Escape Trophy Hunting?". Palazy et al. PLOS ONE 6. e22424. 27.07.11
- "Missing the mark". Natural Resources Committee. USA. 2016
- "The $200 million question How much does trophy hunting really contribute to African communities?". Ecolarge.com. 2013
- "Big game hunting in West Africa what is its contribution to conservation?". IUCN-PACO. ISBN: 978-2-8317-1204-8. 2009
- "Dear World: A few reflections on our Cecil, the Zimbabwean Lion". Magaisa. Namibian.com.na. 06.08.15
- "Kenyan ranger’s moving letter to American rhino hunter". Africa Geographic Editorial. Africageographic.com. 23.01.14
- "Kenyan ranger’s moving letter to American rhino hunter". Africa Geographic Editorial. Africageographic.com. 23.01.14
- "The assessment of the role of trophy hunting in wildlife conservation". Crosmary et al. 2015. / "Tar imot norske frivillighetsturister - SOLGTE LØVER TIL MAFIAEN". Dagbladet.no. 20.05.14. / "Dear World: A few reflections on our Cecil, the Zimbabwean Lion". Magaisa. Namibian.com.na. 06.08.15
- "Effects of Trophy Hunting on Lion and Leopard Populations in Tanzania". Society for Conservation Biology. Vol 25. Issue 1. 2011
- "Cat Dilemma: Too Protected To Escape Trophy Hunting?". Palazy et al. PLOS ONE 6. e22424. 27.07.11
- "Airlines Have Started Refusing To Ship Hunting Trophies!". Higher Perspective. Higherperspectives.com. 31.05.15. / "Qatar Airlines bans all hunting trophies on flights". Gulfnewsjournal.com. 06.08.15. / "Hunting trophies: Delta, United and American ban transport". BBC.com. 04.08.15. / "Air Canada bans shipments of hunting trophies after killing of Cecil the lion". Globalnews.ca. 04.08.15
- "Killing of Cecil the lion prompts calls for EU ban on importing lion trophies". Theguardian.com. 27.07.15
- "FN vil krypskyting til livs med ny resolusjon". Aftenposten.no. 30.07.15
- "Cameras reveal the secret lives of Chernobyl's wildlife". BBC.com. 26.04.15. / "The Wildlife of Chernobyl". Spiegel.de. 22.10.09
- "Tsjernobyl har blitt en oase for dyr og planter". Nrk.no. 10.09.15, "Wildlife thriving after nuclear disaster? Radiation from Chernobyl and Fukushima nuclear accidents not as harmful to wildlife as feared". University of Portsmouth. 11.04.12
- "Trophic rewilding can expand natural climate solutions." Schmitz et al. Nature Climate Change. Vol 13. 2023.