Rødliste for utrydningstruede dyr

Oppdatert 15.01.2025

40% av fuglene og 38% av pattedyrene i Norge er rødlistet. Antall truede arter av pattedyr og fugler øker dessverre stadig. Og det gjøres lite for å verne dem.

Blant planter, insekter og dyr er 2752 klassifisert som truet og 1395 som nær truet. Mange truede dyrearter lever helst i skog, spesielt gammelskog.¹

Men også pattedyr og fugler som lever i og ved havet, er i fare.

Artsmangfoldet av pattedyr i Norge (og Svalbard) er relativt begrenset. Av pattedyrene er 3 kritisk truet, 7 sterkt truet, 9 sårbare og 9 nær truet. Blant fuglene er 11 kritisk truet, 21 sterkt truet, 41 sårbare og 36 nær truet. Av reptiler og amfibier som finnes i Norge, er en kritisk truet, en sårbar og to nær truet. Blant fisker er to arter kritisk truet, 6 sterkt truet, 4 sårbare og 4 nær truet.²

Hva er norsk rødliste for arter?

Norsk rødliste for truede arter er en oversikt over arter, herunder dyr, som er truet i Norge. Rødlista settes sammen av Artsdatabanken med ca. 5-6 års mellomrom. Artsdatabanken er en statlig finansiert etat under Klima- og miljødepartementet, opprettet i 2005. Artsdatabanken er faglig uavhengig, og bruker forskere fra norske universiteter til å sette sammen norsk rødliste for arter.³

Norsk rødliste for truede arter er en oversikt over arter, herunder dyr, som er truet i Norge.

Norsk rødliste for arter er basert på samme system som Internasjonal rødliste for utrydningstruede arter. Denne settes sammen av Verdens naturvernunion (IUCN), som er en internasjonal organisasjon hvor både stater og organisasjoner er medlemmer.

All informasjon om dyreartene i denne artikkelen har Norsk rødliste 2021 fra Artsdatabanken som kilde, om ikke annet er oppgitt. Kilde til informasjon om jakt og "skadefelling" på de truede artene, finnes på de respektive artiklene om jakt på dyrene på denne nettsiden.

Hva betyr det at dyr er rødlistet?

De ulike kategoriene på rødlista er satt ut i fra hvor stor reduksjon det er i bestandene, sett på bakgrunn av de tre siste generasjonene (A-kriteriet). Er nedgangen 80% er arten kritisk truet (CR), er den 50% blir arten sterkt truet (EN), om det er 30% blir arten sårbar (VU). En art som har hatt mellom 15% og 30% nedgang blir kategorisert som nær truet (NT).

En kritisk truet art har "ekstremt høy risiko for å dø ut" - det vil si 50 % risiko for å dø ut fra 10 til 100 år frem i tid.

Men det er også andre kriterier. Hvis en art er lite utbredt, har begrenset habitat eller det er få individer av arten betyr det også at arten kan klassifiseres som truet. Er det under 50 reproduserende individer av en dyreart er den kritisk truet. Hvis det er under 250 individer er dyrearten sterkt truet. Under 1000 individer betyr at arten er sårbar. Og hvis det er under 2000 individer er den nær truet. Kriterier kan også slås sammen, og det er da en annen vekting av antall individer i forhold til hvilken kategoridyrearten listes som.

En kritisk truet art har "ekstremt høy risiko for å dø ut" - det vil si 50 % risiko for å dø ut fra 10 til 100 år frem i tid. Sterkt truede arter har "høy risiko" for å dø ut. Det betyr 20 % risiko for å dø ut fra 20 til 100 år frem i tid. Kategorien sårbar gis til arter som er truet og har 10 % risiko for å dø ut innen 100 år. Kategorien nær truet gis i Norge om arter har 5% risiko for å dø ut innen 100 år. For flere dyr ser man at de har blitt mer truet fra den ene rødlistevurderingen til den andre.⁴

Det kan stå dårlig til med en dyreart, uten at den er rødlistet.

Dette betyr samtidig at det kan stå dårlig til med en dyreart, uten at den er rødlistet. Eksempelvis ble ryper rødlistet i 2015, fordi det hadde vært en sterk nedgang over tid. I 2021 hadde nedgangen flatet ut, men det var fortsatt langt færre ryper enn før den negative utviklingen begynte. Likevel ble rypene tatt vekk fra rødlista. Det går ikke bedre med artene, men de ble tatt vekk fra rødlista fordi det ikke gikk like raskt nedover som før.

Blir rødlistede dyr vernet?

Det er ingen automatikk i at rødlistede dyr blir vernet fra jakt. Tvert imot utsetter flere rødlistede dyr for jakt. Det drives ordinær jakt på gaupe (EN), ringsel (VU), havert (VU), svartand (VU), ærfugl (V), rein (NT), storskarv (NT) og hare (NT). I tillegg er det lov å "skadefelle" flere rødlistede dyrearter. Ulv (CR), bjørn (EN) og jerv (EN) blir også utsatt for årlig jakt for å holde dem fortsatt truet, kalt "lisensfelling".

Det er ingen automatikk i at rødlistede dyr blir vernet fra jakt. Tvert imot utsetter flere rødlistede dyr for jakt.

I naturmangfoldloven står det at truede arter kan få ekstra beskyttelse gjennom å gjøre dem til "prioriterte arter". Det er forbudt å ta livet av, skade eller ødelegge for dyr av prioriterte arter. Men Norge har nesten ikke gjort noen truede arter til prioriterte arter. Blant virveldyrene er det bare ett pattedyr (fjellreven) og to fugler (dverggås og svarthalespove) som er prioriterte.⁵

Truede pattedyr i Norge - oversikt

Artsdatabanken skriver: "Rødlista for pattedyr for fastlandsdelen av Norge og norske havområder er basert på vurdering av 71 arter og av disse er 27 rødlistet (38 %). For Svalbard er fem arter vurdert og av disse er tre rødlistet (60 %). Pattedyra er blant de artsgruppene som har størst andel truede eller nær truede arter."⁶

Det er lite kunnskap om mange av pattedyrartene.

Det er lite kunnskap om mange av pattedyrartene. Flere arter er listet som livskraftige, og er offer for jakt, selv om man ikke egentlig vet hvor mange det er av arten. Norsk Institutt for naturforskning innrømmer: "For mange arter (…) har vi mangelfull bestandsinformasjon som vanskeliggjør en vurdering av både bestandsstatus, geografisk fordeling og utviklingstrend (…) For de fleste pattedyrartene er det til dels svært mangelfullt datagrunnlag."⁷ Antall individer av artene er et estimat på antall voksne individer til enhver tid.

Truede landpattedyr

De rødlistede pattedyrene omfatter også arter som det drives ordinær jakt på - slik som hare og reinsdyr.

Flere pattedyrarter er listet som livskraftige, og utsatt for jakt, selv om man ikke vet hvor mange det er av arten. Dette gjelder blant annet grevling, mår, røyskatt, ekorn og bever. Heller ikke for rev finnes gode bestandsanslag.⁸

Rødlistede landpattedyr (unntatt store rovdyr og flaggermus):

Hare (NT). Ingen gode bestandsanslag. Jaktes på fra 10. september til 29. februar. 14 300 skytes årlig.
Rein (NT). Listet som VU på global rødliste. 15-16 000 individer. Jaktes fra 20. august til minst 30. september. 3-4000 dyr skytes årlig, myndighetenes mål er å skyte flere.
Piggsvin (NT). Antas å være "mer enn 2000" individer.
Taigaspissmus (NT). Ukjent antall.
Bjørkemus (NT). Ukjent antall.
Ilder (VU). Ukjent antall. Ikke lov å jakte, men likevel er det "ikke uvanlig at ilder opptrer som bifangst i feller ment for mink og andre pattedyr".
Fjellrev (EN). Ca. 150 individer. Eneste pattedyr med status "prioritert art" i Norge.

Truede store rovdyr

Alle de store rovdyrene på norsk fastland er utsatt for årlig jakt i flere former. De store rovdyrartene i Norge er også alle truet.

Rødlistede store rovdyr:

Ulv (CR). Ca. 45 individer. Utsatt for lisensjakt (1. desember til 31. mai) og skadefelling årlig. Ca 20 individer skytes årlig.⁹
Gaupe (EN). 2-300 individer. Jaktes fra 1. februar til 31 mars. Ca 50 individer skytes årlig.
Bjørn (EN). Ca 70-75 individer, på grensen til CR. Utsatt for lisensjakt (21. august til 15. oktober) og skadefelling årlig. Ca 15 individer skytes årlig.¹⁰
Jerv (EN). Ca 250 individer. Utsatt for lisensjakt (20. august til 15. februar) og skadefelling årlig. Dessuten skytes mor og unger i hiet i yngletiden om våren. Ca 100 individer skytes årlig.¹¹
Isbjørn (VU, Svalbard). Færre enn 1000 individer. Også VU på global rødliste. Jakt ikke tillatt på Svalbard, men individer blir "skadefelt" hvert år. 700 årlig skutt i jakt i andre områder.¹² Skinnene fra disse selges primært i Kina og Norge.¹³

Truede hvaler og seler

Mange arter blant sjøpattedyrene er rødlistet. Hvaler, som migrerende arter, er sårbare for klimaendringer. VKM fastslo i 2022 at man har lite kunnskap om utviklingen for vågehval, som er utsatt for hvalfangst i Norge.

Seler som føder på isen, er svært sårbare for issmelting som følge av endret klima. Grønlandssel, som er utsatt for kommersiell selfangst, hadde en 40% reduksjon i ungefødsler fra 2012 til 2018. Artsdatabanken skriver at klimaendringer vil kunne skade denne arten: "Dette vil også gi vanskeligere leveforhold for ringselen, og potensielt for grønlandsselen, noe som muligens vil føre til bestandsnedgang".¹⁴

Flere kystseler som utsettes for rekreasjonsjakt og "skadefelling" er også rødlistet - havert, ringsel og delvis steinkobbe.

Rødlistede sjøpattedyrarter:

Grønlandshval (EN). Mindre en 250 individer.
Hvithval (EN). Ca. 550 individer (holder primært til rundt Svalbard).
Klappmyss (EN). Ukjent antall, 90% nedgang i bestand siden 1946. Utsatt for selfangst frem til 2007.
Blåhval (VU). Ukjent antall, noen få hundre individer.
Narhval (VU). Mindre en 1000 individer.
Hvalross (VU, Svalbard). 2600 individer på Svalbard. Utsatt for jakt frem til 1952.¹⁵
Havert (VU). 2-3000 individer. Jaktes på fra januar/februar til september. 200 individer skytes årlig. Utsatt for "skadefelling".
Ringsel (VU). Det er ingen bestandsanslag, men man forventet at bestanden vil synke med "mer enn 30%". Artsdatabanken skriver at "potensielle konsekvenser av jaktnivået ukjent". Jaktes på fra 2. januar til 30. september. Det er "fri jakt". Utsatt for "skadefelling".
Storkobbe (NT). Ingen gode data på antall.
Steinkobbe (NT, Svalbard). 1800 individer på Svalbard, men 7500 i Norge hvor den er listet som LC. Jaktes på fra 2. januar til 30 april, og 1 august til 30 september. 350 individer skytes årlig. Utsatt for "skadefelling".

Truede flaggermus

Frem til 2020 kunne fylkesmannen bestemme å "skadefelle" flaggermus av alle arter.¹⁶ Seks av ni flaggermusarter som er tilhørende i Norge, er nå rødlistet.

Rødlistede flaggermusarter:

Bredøre (CR). Ukjent antall, kanskje kun noen titalls individer.
Børsteflaggermus (CR). Ukjent antall, mindre enn 50 individer, kanskje kun noen få.
Storflaggermus (EN). Ukjent antall, anslås til 250 – 1000 individer.
Nordflaggermus (VU). Ukjent antall. Dyrene bygger ofte reir i hus.
Skimmelfalggermus (NT). Ukjent antall, færre enn 2000. Ingen kjente hekkekolonier i Norge. Overvintrer i hus.
Trollfalggermus (NT). Ukjent antall, egentlig VU, men satt til NT pga populasjon i naboland.

Truede fugler i Norge - oversikt

Artsdatabanken skriver: "Rødlista for fugler omfatter 93 av totalt 234 vurderte arter (40 %) for Fastlands-Norge og 19 av totalt 34 vurderte arter (56 %) for Svalbard."¹⁷

Takket være ornitologer i Birdlife Norge er det mer kunnskap om fugler i Norge enn det er om pattedyr. Likevel er det også mange av fugleartene det er stor usikkerhet rundt. Det inkluderer arter det er lov å jakte på.

Truede vannfugler

Siden 1974 har 80% av sjøfuglene som hekker på fuglefjell i Norge forsvunnet. Hovedgrunner antas å være fiskerinæringen og klimaendringer.¹⁸

Hele 50 arter av vannfugler er rødlistet i Norge.

Hele 50 arter av vannfugler er rødlistet i Norge. Likevel blir 17 arter jaktet på (toppskarv, storskarv, kortnebbgås, kanadagås, grågås, svartand, ærfugl, toppand, siland, laksand, kvinand, brunnakke, kvikkand, stokkand, enkeltbekkasin, rugde). Av disse er det bare tre arter – grågås, stokkand og rugde - som ikke er vurdert å være i nedgang. Av de som jaktes på, er storskarv (NT), svartand (VU) og ærfugl (VU) rødlistet. De fleste måkene er nå rødlistet. Før 2017 var det også jakt på flere måker.¹⁹

Og minst 13 arter vannfugler er utsatt for "skadefelling". Av disse er nå gråmåke og storskarv rødlistet.

Rødlistede vannfugler (for fastlands-Norge):

Dverggås (CR). Ca. 100 individer. En av to fuglearter som er "prioritert".
Hettemåke (CR). Ukjent antall, 10 000 individer og i nedgang. Utsatt for "skadefelling" av grunneier frem til 2020.²⁰
Åkerrikse (CR). Færre enn 25 par.
Svarthalespove (CR). Mindre enn 50 individer, kanskje kun 30. En av to fuglearter som er "prioritert" - men det gjelder kun den nordlige delen av bestanden på ca. ti par. ²¹
Lomvi (CR). Ukjent antall, kanskje kun ca 2000 individer, 80% nedgang. Grupper av hjelpeløse lomvier har strandet i Oslo flere år på rad.
Polarlomvi (CR). Ukjent antall, færre en 200 individer.
Vipe (CR). Ukjent antall, betydelig lavere enn 15 000 individer, mer enn 80% nedgang.
Knekkand (EN). Ukjent, 50-250 individer.
Taigasædgås (EN). Ukjent, 50-250 individer.
Bergand (EN). Ukjent antall, kanskje bare noen titalls individer, men klassifisert som mindre en 2500 individer.
Dvergdykker (EN). Ukjent antall, anslått til 50-250 individer.
Lunde (EN). Vurdert som VU på global rødliste. Ukjent antall, men 50-80% nedgang.
Havhest (EN). Ca. 1-2000 individer.
Storspove (EN). Ukjent antall, under 4000 individer, 50-80% nedgang.
Myrrikse (EN). 50-250 individer.
Krykkje (EN). Ukjent antall, 80% nedgang over 30 år. Utsatt for "skadefelling" av kommunen frem til 2020.
Makrellterne (EN). Ukjent antall, færre enn 22 000, nedgang på 50-80%. Utsatt for "skadefelling" av fylkesmannen frem til 2020.
Svartand (VU). Ukjent antall, kanskje 1-2000 individer eller færre. Jaktes på fra 10. september til 23. desember. 400 skytes årlig.
Ærfugl (VU). Ukjent antall, 88 000 par i 2013, men sterk nedgang siden det. Jaktes på fra 1. oktober til 30. november. 1100 skytes årlig. Utsatt for "skadefelling" av kommunen frem til 2020.
Alke (VU). Ukjent antall, færre enn 110 000 i 2014, 50% nedgang.
Stjertand (VU). Ca 250-1000 individer.
Lappfiskand (VU). Ca 50-250 individer.
Skjeand (VU). Ca 50-250 individer.
Tundrasædgås (VU). Ca 250-1000 individer.
Sothøne (VU). Ca 250-1000 individer.
Sivhøne (VU). Ca 250-1000 individer.
Sjøorre (VU). Ca 250-1000 individer.
Brushane (VU). Ukjent antall, trolig mindre enn 2000 individer.
Horndykker (VU). Ukjent antall, trolig under 1300 individer.
Stellerand (VU). Ukjent antall, kanskje 2-3000 individer.
Vannrikse (VU). Ca. 50-250 individer. Egentlig EN, men nedgraderes pga populasjon i Sverige.
Dverglo (VU). Ca 250-1000 individer.
Gulnebblom (VU). Ca 250-1000 individer.
Stormsvale (VU). Ukjent antall, færre enn 2000 individer.
Tyvjo (VU). Ukjent, trolig mindre enn 10 000 individer, 50% nedgang.
Dvergmåke (VU). Ca 50-250 individer.
Fiskemåke (VU). Ukjent, ca 200 000 individer i 2025, 50% nedgang. Utsatt for "skadefelling" av grunneier frem til 2020.
Gråmåke (VU). Ukjent, ca 120 000 individer, 50% nedgang. Var utsatt for jakt frem til 2017.²² Fortsatt utsatt for "skadefelling" iht viltforskriften 2020.
Storskarv (NT). Ukjent, 30% nedgang. Jaktes på fra 10. september til 9. november. 2600 skytes årlig. Fortsatt utsatt for "skadefelling" iht viltforskriften 2020.
Teist (NT). Ukjent, 30% nedgang.
Snadderand (NT). Ca 250-1000 individer.
Havelle (NT). Ukjent antall, trolig under 13 000 individer. Utsatt for jakt frem til 2018.²³
Dobbeltbekkasin (NT). Ukjent antall, trolig under 10 000 individer.
Fjellmyrløper (NT). Ukjent antall, trolig under 3500 individer.
Tjeld (NT). Ukjent antall, trolig mindre enn 100 000 individer, 30% nedgang. Utsatt for "skadefelling" av kommunen frem til 2020.
Steinvender (NT). Ukjent antall, trolig mindre enn 20 000 individer, 30% nedgang.
Rødstilk (NT). Ukjent antall, trolig mindre enn 50 000 individer, 30% nedgang.
Heilo (NT). Ukjent antall, trolig mindre enn 300 000 individer, 30% nedgang. Utsatt for jakt frem til 2022.
Småspove (NT). Ukjent antall, trolig mindre enn 4000 individer, 30% nedgang.
Svømmesnipe (NT). Ukjent antall, trolig mindre enn 10 000 individer, 30% nedgang.

Truede hønsefulger

Lirype, fjellrype, jerpe, storfugl og orrfugl er alle klassifisert som livskraftige. Dette til tross for at de to rypeartene i 2015 var klassifisert som nær truet, og ikke har hatt bestandsoppgang. Alle disse fem artene er utsatt for jakt. Det skytes ca. 150 000 ryper årlig.

Fjellrype er vurdert som nær truet (NT) på den europeiske rødlista, og arten er i nedgang.

Lirype er vurdert som sårbar (VU) på den europeiske rødlista, og arten er i nedgang. I 2015 ble det anslått å være 300 000 individer. Artsdatabanken skriver om arten i Norge at "på lang sikt har man sett en klar nedgang i lirypebestanden i Norge". Fjellrype er vurdert som nær truet (NT) på den europeiske rødlista, og arten er i nedgang. I 2015 ble det anslått å være 200 000 individer. Artene er nedgradert fordi selve nedgangen har "stabilisert seg". Jegernes egne tellinger, hvor man går "manngard" i hekketerrenget, meldte inn at de så ca. 23 000 ryper av begge arter i 2023.²⁴

For jerpe, orrfugl og storfugl sier Artsdatabanken at det er "behov for kunnskap". Jerpebestanden var "betydelig høyere på 1970-tallet", i 2015 anslo man 24 000 individer. Men nå finnes ingen "detaljerte bestandsdata". Jerpe er rødlistet i naboland, og bestandsnedgangen i Europa er 40% på lang sikt. For orrfugl anslo man 100 000 individer i 2015, og det er "indikasjon på bestandsnedgang". Storfuglbestanden var "klart høyere på 1970-tallet", og i 2015 anslo man 80 000 individer.

Rødlistede hønsefugler:

Vaktel (VU). Færre en 250 individer. Egentlig EN, men nedgradert på grunn av populasjon i naboland. Påvirkes av jakt i Europa.

Truede kråkefugler

Fire kråkefuglarter blir jaktet på i Norge. Disse er alle listet som livskraftige. Men dette skjuler en sterk bestandsnedgang for flere arter.

Kråke har hatt en "bestandsnedgang på ca. 22 % over 18 år (…) dette tilsier rødlistekategori nær truet". Likevel har Artsdatabaken satt kråke som livskraftig. Samtidig sier de man må "følge nøye med" fordi arten nå er nær truet i Sverige. Anslått antall i 2015 var 300 000 individer.

Dette skjuler en sterk bestandsnedgang for flere arter.

Skjære er i samme situasjon, og "vurderes som livskraftig, selv om overvåkingsdatadata viser en nedgang i bestanden". Nedgangen var på 31% over 18 år, og inkluderer kategorien sårbar. Også for skjære mener Artsdatabanken man må "følge nøye med". Anslått antall i 2015 var 200 000 individer.

For ravn er det begrenset med data, men den er kategorisert som livskraftig. Anslått antall i 2015 var 40 000 individer. Nøtteskrike har hatt bestandnedgang, men er satt som livskraftig på grunn av usikre tall. Anslått antall i 2015 var 90 000 individer.

Rødlistede kråkefugler:

Kornkråke (VU). Ca 500-1000 individer. Fortsatt utsatt for "skadefelling" iht viltforskriften 2020.

Truede spurvefugler

Av spurvefuglene (unntatt kråkefugler) er det nå lov å jakte å gråtrost. Arten er listet som livskraftig, selv om det er "markant nedgang i bestanden sammenlignet med 1990-tallet". Arten ligger i "grenseland til kategorien nær truet NT". Anslått antall i 2015 var 700 000 individer. Det er bestandsnedgang i Sverige, og langsiktig tilbakegang også i Norge.

Frem til 2022 var det lov å jakte rødvingetrost. Arten er nå "på bakgrunn av bestandsnedgang, vurdert som nær truet NT både på den globale og den europeiske rødlista".

Gråtrost, som jaktes på, ligger i "grenseland til kategorien nær truet NT".

17 spurvefugler (inkludert kråkefugler) er oppført i viltforskriften over arter som kan "skadefelles" av grunneier på visse vilkår. Det er gråtrost, måltrost, svarttrost, rødvingetrost, skjære, kråke, ravn, og med strengere vilkår kjøttmeis, blåmeis, pilfink, rødstrupe og gråspurv - som nå er rødlistet. Kommunen kan gi tillatelse til "skadefelling" av kaie, dompap og de rødlistede kornkråke, stær og gulspurv.

Rødlistede spurvefugler (unntatt kråkefugler):

Hortulan (CR). Mindre enn 50 individer.
Vierspurv (CR). Mindre enn 50 individer.
Hauksanger (CR). Mindre enn 50 individer.
Lappspurv (EN). Ukjent antall, 80% nedgang.
Lappsanger (EN). Ca. 50-250 individer.
Svartstrupe (EN). Mindre enn 50 individer. Egentlig CR, nedgraderes pga populasjon i Sverige.
Skjeggmeis (EN). Mindre enn 50 individer. Egentlig CR, nedgraderes pga populasjon i Sverige.
Svartrødstjert (EN). Mindre enn 50 individer. Egentlig CR, nedgraderes pga populasjon i Sverige.
Dvergspurv (VU). Ca. 50-250 individer.
Gulspurv (VU). Fortsatt utsatt for "skadefelling" iht viltforskriften 2020.
Sandsvale (VU). Ukjent antall, 30-50% nedgang.
Granmeis (VU). Ukjent antall, markant bestandsnedgang fra 1 million individer i 2015.
Båndkorsnebb (VU). Ca. 50-250 individer.
Grønnfink (VU). Ukjent antall, 30-50% nedgang, 200 000 i 2015. Utsatt for "skadefelling" av kommunen frem til 2020.
Gråspurv (NT). Ukjent antall, 260 000 individer i 2015, 30% nedgang og på grensen til VU. Fortsatt utsatt for "skadefelling" iht viltforskriften 2020.
Sanglerke (NT). Ukjent antall, 30% nedgang, 200 000 individer i 2015.
Rosenfink (NT). Ca 1000-2000 individer.
Taksvale (NT). Ukjent antall, 60 000 individer i 2015, 30% nedgang.
Gresshoppesanger (NT). Ca. 250 –1000 individer.
Trelerke (NT). Ca. 250 –1000 individer.
Nattergal (NT). Ca. 1000 –2000 individer.
Stær (NT). Ukjent antall, 200 000 individer i 2015, 30% nedgang. Fortsatt utsatt for "skadefelling" iht viltforskriften 2020.
Tårnseiler (NT). Ukjent antall, 70 000 individer i 2015, 30% nedgang.
Kornspurv (RE). Utdødd.
Topplerke (RE). Utdødd.

Truede duer

I Norge blir ringdue utsatt for jakt, og ringdue og bydue utsatt for skadefelling. Artsdatabanken skriver at ringdua "vurderes som livskraftig, selv om overvåkingsdata viser en nedgang i bestanden i vurderingsperioden". I 2015 anslå man 700 000 individer. Nedgangen grenser til kategorisering nær truet.

Skogduene vurderes også som livskraftig i Norge grunnet "solide" bestander i naboland, selv om den isolert "vurderes til rødlistekategori nær truet" fordi det er under 2000 individer. Byduene blir ansett som "tamform" av klippedue, og blir derfor ikke rødlistevurdert.

Rødlistede duer:

Tyrkerdue (NT). Ca 1000-2000 individer.

Truede rovfugler

Rovfugler var tidligere hardt forfulgt i Norge, og ble jaktet på med skuddpremier. Etter hvert ble alle rovfugler fredet. Likevel har det vært tillatt å utsette hønsehauk og spurvehauk for "skadefelling" frem til 2020.²⁵ Det er nå sjelden det gis tillatelse til å drepe rovfugler, selv om noen interesser presser på for at det skal tillates.

Rødlistede rovfugler:

Snøugle (CR). Mindre enn 50 individer.
Hubro (EN). Ca. 1000 individer.
Slagugle (EN). Mindre enn 50 individer. Egentlig CR, men nedgraderes pga populasjon i Sverige.
Myrhauk (EN). Ca. 50-250 individer.
Hønsehauk (VU). Ukjent antall, trolig under 3000 individer og i nedgang.
Lappugle (VU). Ca. 50-250 individer.
Fiskeørn (VU). Ca. 250-1000 individer.
Lerkefalk (NT). Ca. 250-1000 individer.
Sivhauk (NT). Ca. 50-250 individer. Egentlig EN, men nedgraderes pga populasjon i Sverige.
Vepsevåk (NT). Ca. 1000-2000 individer.

Andre truede fugler

Grønnspett, svartspett og flaggspett ble utsatt for "skadefelling" før 2020. De er klassifisert som livskraftige, men man har usikre tall for flere av dem. Svartspett antas å ha vært 4-8000 individer i 2015, flaggspetter 20-70 000 og grønnspetter 6-13 000.

Fugler i andre grupper enn de som er nevnt over blir ikke utsatt for jakt eller "skadefelling" i Norge.

Rødlistede andre fugler:

Tretåspett (NT). Ukjent antall, 4-9 000 individer i 2015, og i nedgang.
Gjøk (NT). Ca 10-20 000 individer.

Truede fisker i Norge

Mange fiskearter i Norge er satt til "ikke egnet" for vurdering på Artsdatabanken, fordi de ikke er registrert reproduserende. Det er lite kunnskap om mange arter.²⁶

I globalt perspektiv er utnyttingen av fiskearter høy, og Norge sterkt bidragende til dette.

Mange av de rødlistede fiskeartene er fortsatt utsatt for fiske. I og med at metodene som brukes i fiskerinæringen ikke er innrettet på bestemte arter, men fisker "alt", blir også mange rødlistede arter utsatt for rutinemessig bifangst. Det eksisterer også "bifangskvoter" slik at det er lov å fiske en viss mengde av fredede fisker, som det egentlig ikke er "aktiv fangst" på. Bifangst er en utfordrende for alle de truede fiskeartene.

Rødlistede fisker:

Nebbskate (CR). Svært få individer, kan være utryddet. Offer for bifangst.
Storskate (CR). Svært få individer, nedgang på 80%. Offer for bifangst, som også er sannsynlig årsak til nedgang.
Ål (EN). Ukjent antall, nedgang på 70%, fiske er hovedårsak. Utsatt for fiske på 200-500 tonn frem til 2010. Fortsatt utsatt for "overvåkningsfikse" på 20 tonn i Norge. Offer for bifangst.
Brugde (EN). Ukjent antall, 80% nedgang. Utsatt for fiske, bl.a. harpunfiske, frem til 2007.
Polartorsk (EN). Ukjent antall, ca. 75% nedgang. Fisker i betydelige mengder på 1970-tallet, men ikke fisket kommersielt de senere år.²⁷ Det er imidlertid lov å fiske polartorsk, og det forekommer bifangst.
Vanlig uer (EN). Ukjent antall, 60-80% nedgang. Utsatt for fiske med håndsnøre. I visse områder foregår uregulert fiske. En viss grad av "bifangst" er lov. Opp til 20% av fangsten kan lovlig være "bifangst" av uer.²⁸
Blålange (EN). Ukjent antall. Offer for bifangst.
Stillehavssild (EN). Ukjent antall. Nesten 100 tonn sild fiskes årlig i Norge, og stillehavssild kan bli offer for bifangst.
Håbrann (VU). Ukjent antall, 55% nedgang. Utsatt for fiske frem til 2007. Utsatt for forskningsfangst og jevnlig bifangst.
Pigghå (VU). Ukjent antall, 50% nedgang. Utsatt for fiske frem til 2011, men fortsatt utsatt for bifangst på 100-300 tonn årlig. Dette utgjør 40-80% av all internasjonal fangst på arten.
Arktisk niøye (VU). Ukjent antall. Det drives trålefangst på arten, i regi av Havforksningsinstituttet.
Svartskate (VU). Ukjent antall. Offer for bifangst.
Laks (NT). Ca 500 000 individer.²⁹ Utsatt for fritidsfiske på ca 100 000 individer årlig.³⁰ Utsatt for oppdrett, som også er mye av årsaken til rødlisting.
Havniøye (NT). Ca 1270 individer. Det er ingen informasjon om forbud mot fiske.
Alaska torsk (NT). Mindre enn 2000 individer. Offer for bifangst.
Håkjerring (NT). Ukjent antall, trolig svært lite. Offer for bifangst.

Truede amfibier og reptiler i Norge

Reptiler blir også kalt "krypdyr". Naturmangfoldsloven sier at krypdyr "kan avlives dersom det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom". Men det er likevel de færreste tilfeller hvor man kan påberope seg dette i forhold til slanger og øgler i Norge. De er som hovedregel fredet.

Rødlistede amfibier og reptiler:

Damfrosk (CR). Mindre enn 50 individer.
Spisssnutefrosk (VU). Ukjent antall.
Slettsnok (NT). Ukjent antall, to hovedlokaliteter.
Storsalamander (NT). Ukjent antall individer, anslått 1500 ynglelokaliteter.

"Truede arter i Norge". Miljøstatus. Miljostatus.miljodirektoratet.no, per 2024
Norsk rødliste 2021. Artsdatabanken.no
Norsk rødliste 2021. Artsdatabanken.no
Norsk rødliste 2021. Artsdatabanken.no
"Forvaltning av truede arter og naturtyper". Miljodirektoratet.no, per 2024
"Pattedyr Mammalia". Eldegard et al. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.no
"Statusoversikt for jaktbart småvilt; bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år". Pedersen et al. NINA Rapport 1917. Norsk institutt for naturforskning.
"Statusoversikt for jaktbart småvilt; bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år". Pedersen et al. NINA Rapport 1917. Norsk institutt for naturforskning.
"20 ulver felt siste jaktår". SSB. 16.06.23
"20 ulver felt siste jaktår". SSB. 16.06.23
"20 ulver felt siste jaktår". SSB. 16.06.23
"Isbjørn (Ursus Maritimus)". Norsk Polarinstitutt. Npolar.no, per 2024
"Fredet i Norge – på Svalbard selges isbjørnskinn for 200.000 kroner stykket". Nrk.no. 26.05.19
"Pattedyr Mammalia". Eldegard et al. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.no
"Hvalross". Miljøovervåkning Svalbard og Jan Mayen. Mosj.no. 10.05.19
Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon. FOR-1997-09-01-1000 (Opphevet)
"Fugler Aves". Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.no
"Hvorfor forsvinner fuglene?". Nrk.no. 16.03.24
Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017. FOR-2012-03-01-190 (Opphevet)
Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon. FOR-1997-09-01-1000 (Opphevet)
"Uten fugler blir ikke livet det samme". Eggen. Kagge forlag. 2023
Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017. FOR-2012-03-01-190 (Opphevet)
Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017. FOR-2012-03-01-190 (Opphevet)
Hønsefuglportalen. Honsefugl.nina.no, per 2024
Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon. FOR-1997-09-01-1000 (Opphevet)
"Fisker Actinopterygii, Petromyzontiformes, Elasmobranchii, Holocephali og Myxini ". Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.no
"Tema: Polartorsk". Havforskningsinstituttet. Hi.no. 28.03.19
Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen. FOR-2015-12-21-1805
"Slik er statusen for norsk villaks i 2023". Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Vitenskapsradet.no. 29.06.23
"97 300 laks på kroken i 2022". Lakseelver.no. 30.01.23