Skadedyr-begrepet

Oppdatert 11.05.2024

I norsk viltforvaltning blir ville dyr ofte kalt "skadedyr", og det drives utstrakt "skadefelling". Men skadedyr-begrepet er et innholdsløst påskudd for å fjerne dyr som kommer i konflikt med menneskers næringsinteresser.

Innhold

I dag er kun 4 % av verdens pattedyr ville dyr, og bare 30 % av verdens fugler er ville, målt i biomasse.1 Men selv om de blir færre, blir det likevel stadig trangere for ville dyr. Desto mer plass vi mennesker mener vi selv har krav på, desto mindre blir rommet for de andre dyrene.

Til dels er vår enorme arealbruk den største reelle årsaken til at de blir færre, til dels er det merkelig nok en begrunnelse for oss mennesker til å fjerne enda flere av dem. For desto mindre plass det er tilgjengelig for de ville dyrene, desto lettere er det for mennesker å tro at de er "for mange" fordi vi lettere ser dem.  Men realiteten er at de blir stadig færre. Les mer om myten om at dyrebestander må "reguleres" her. I 2019 stadfestet FNs Naturpanel at de ville dyrene er i krise, og trenger økt vern. Den nest største årsaken til krisen er direkte utnytting gjennom jakt og fangst (herunder avliving i skadefellingsøyemed).2

Intoleranse mot dyrs eksistens

I noen tilfeller - som med ulv i Norge - er ville dyrs bevegelsesmuligheter begrenset ved lov. Det er helt spesifikke grenser som dyrene ikke får passere uten at det hviler en avlivingstrussel over hodet på dem. Hvis en ulv blir sett utenfor ulvesonen, har myndighetene ansett det som en potensiell "skade". Terskelen er blitt svært lav for å ta livet av dyret rett og slett fordi det eksisterer.

Desto mer plass vi mennesker mener vi selv har krav på, desto mindre blir rommet for de andre dyrene.

På samme måte er kun det å bli født ansett som "skade" for jervunger: Statens Naturoppsyn (SNO) bruker mange millioner offentlige kroner årlig på å ta livet av jerver i yngletiden.3 Jegerne finner frem til og graver opp hiene og drar ut valpene for å skyte dem i hodet. Moren drepes etter ungene.4 Begrunnelsen for jakten er at dyrene kan komme til å "gjøre skade" bare ved å være jerver. Over 39 ungekull i året blir sett på som "for mange".

I andre tilfeller er begrensningen av arter ikke nedfelt i lov, men likevel en reell trussel. Selv om en rekke måkearter er rødlistede, verserer myter om at de er "for mange". Dette fordi de trekker inn til byene når næringsgrunnlaget i havet fjernes av fiskeriene. Noen mennesker bruker alle midler til å ta livet av dem, også ulovlige. Det gis fortsatt også tillatelser til "skadefelling" av rødlistede måker.

Skadedyr-stempel skader dyr

Veterinærinstituttet påpeker at "det å bli stemplet som ”skadedyr” innebærer en nedgradering eller tap av respekt som lett kan resultere i inhuman behandling".5 Professor Knut Egil Bøe ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet uttaler: "Dyrevelferdsloven står i sterk kontrast til hvordan forskriften om skadedyrbekjempelse omtaler dyr. Det resulterer i en fare for at håndhevingen av skadedyrforskriften kan havne i et moralsk vakuum".6

Mediene forsterker ofte et inntrykk av at ville dyr plager oss mennesker bare ved å vise seg, spise eller passe på ungene sine. De som ønsker å ta livet av dyr i nærmiljøet finner rettferdiggjøring av sine handlinger, selv om de ikke har loven i sin hånd. De som er i tvil om hva de skal tenke om ville dyr, nærer lettere skepsis og frykt. Vidar Tandberg, biolog og viltansvarlig i Drammen kommune, uttalte om folks krav om å fjerne grevlinger fra hagene: "Det urbane mennesket må lære seg å leve i samkvem med dyr. Etter hvert som vi fjerner oss fra naturen så blir jo alt som er natur nesten farlig".7

"Mennesket må lære seg å leve i samkvem med dyr. Etter hvert som vi fjerner oss fra naturen så blir jo alt som er natur nesten farlig".
- Vidar Tandberg, viltansvarlig i Drammen kommune

Spørsmålet i mediene er ofte om vår "livskvalitet" blir truet av våre ville naboer. Det vises minimal toleranse overfor dyrenes naturlige adferd. Det virker som at det er større aksept for menneskeskapte skader, støy, forurensning og rovdrift enn for selv bagatellmessige ulemper med dyr. Men menneskenes aktivitet i naturen volder dyrene store skader og lidelser.

Dyrs naturlige adferd kalles "skade"

I stor utstrekning har dyrs naturlige adferd – næringssøk, ungeforsvar m.m. – blitt brukt som grunnlag for "skadefelling". Ulike myter om dyr, kombinert med holdningen om at mennesket best kan avgjøre om et dyr er "skadelig" for andre dyr, har ført til omfattende skadefelling.

Dyr blir "skadefelt" uten at det foreligger "skade". Eksempelvis ble måker skadefelt med begrunnelse i at de tar rypekyllinger og overfører parasitter til fisk. Professor Reidar Borgstrøm (UMB) kommenterte en slik sak: "Korkje av omsyn til forvaltning av rypebestandar eller forvalting av aurebestandar i Røldal statsallmenning er det nokon som helst grunn til å gje løyve til ekstraordinær jakttid på fiskemåse. Det er svært lite sannsynleg at fiskemåse har innverknad på rypebestandane, og fiskemåsen har ingen betydning for parasittinfeksjonar i aure i statsallmenningen".8 Eksempelet viser hvordan påstander om dyrs "skade" oppstår grunnløst.

Dyr blir "skadefelt" uten at det foreligger "skade".

Eksempler på saker NOAH har engasjert seg i, er årlige fellingstillatelser på gjess som beiter gress. Vi klager på rutinemessige tillatelser til hijakt på rev med begrunnelse i at rev kan ta lam på beite. Man ser årlige tillatelser til skyting av oteren, laksand og kvinand fordi de spiser fisk i populære "fiskeelver". Og det forekommer avliving av rødlistet ærfugl på grunn av at de spiser på skjell. NOAH har også flere ganger klaget på tillatelser til avliving av måker og svaner på grunn av deres beskyttelse av ungene sine.

Meningsløs skadefelling

Ofte lokker mennesker til seg dyr med ulike former for matkilder – for så å hevde at dyr gjør skade. Det er urimelig å hevde at gjess gjør skade fordi de beiter på en åker – for dyrene fremstår åkeren som et selvsagt og logisk valg av landings- og beitested. Det samme gjelder måker som spiser fisk fra ansamling av fisk i oppdrettsanlegg. Troster og ringduer som spiser i bæråkre og på bærbusker. Og ærfugl som beiter på skjelloppdrett. Det man i disse tilfellene gjør er å legge ut "åte" i massiv skala, noe som naturlig nok trekker til seg dyr, for så å skyte dyrene.

Det er åpenbart at man ikke løser ”problemet” med at dyr trekkes til området ved å fortløpende skyte enkeltindivider (...) Skyting av enkeltindivider hjelper ikke, og fører kun til død, lidelse og potensiell risiko for bestanden for de ville dyrene.

Det er åpenbart at man ikke løser ”problemet” med at dyr trekkes til området ved å fortløpende skyte enkeltindivider i disse tilfellene. Tvert imot risikerer man å lokke til seg og avlive dyr i en slik skala at det vil true bestander lokalt. Så lenge et habitat er tiltrekkende på dyr, vil det komme dyr. Det er like ulogisk å skyte dyr i disse tilfellene, som å skyte småfugler fordi man irriterer seg for at de oppsøker fuglebrettet der man har lagt ut mat. Skyting av enkeltindivider hjelper ikke, og fører kun til død, lidelse og potensiell risiko for bestanden for de ville dyrene.

Yngletidsfredningen brytes

Mange dyr drepes med "skadefelling" i den tiden de beskytter ungene sine. Enhver felling i hekke- og yngletiden medfører store lidelser for etterlatte unger i reir og hi. Prinsippet om at ingen dyr bør avlives i yngletiden er forankret i flere rettskilder. Det er forbudt etter dyrevelferdsloven å "hensette dyr i hjelpeløs tilstand" (§ 14). Ved avliving av foreldredyr i yngletiden, hensettes dyreunger i hjelpeløs tilstand.

Ved avliving av foreldredyr i yngletiden, hensettes dyreunger i hjelpeløs tilstand.

Det er fastsatt en generell regel i Viltloven § 9 om at "Det bør ikke fastsettes jakttid i hekke- og yngletiden for vedkommende art". Prinsippet om yngletidsfredning er videreført i § 15 i naturmangfoldloven. Det bekreftes på regjeringens informasjonssider: "Det er imidlertid et generelt prinsipp at viltartene i størst mulig utstrekning skal være fredet i yngletiden. Yngletiden er den tiden i løpet av året da viltet har avkom som er avhengige av foreldrene for å overleve. Et annet generelt prinsipp er at viltet skal ha fred i reproduksjonsfasen (…)".9

Avliving av ville dyr i yngletiden bryter også kravene i Bernkonvensjonen som forplikter partene til å forby "bevisst forstyrrelse av vill fauna, særlig i yngle-, oppvekst- og dvaletiden".10

Skadefelling bryter verneprinsipp

Rådet for dyreetikk "mener at jakt på dyr i yngleperioden er etisk uakseptabelt".11 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (Veterinærinstitutet) oppfordret til at "yngletidsfredningen bør omfatte alle arter og være lang nok til å gi reell beskyttelse".12

Vernet er i praksis uten verdi så lenge "skadefelling" forsvares og videreføres.

I retningslinjene til skadefellingsforskriften som gjaldt frem til 2020, var det stadfestet: "Dersom skadefelling likevel skal iverksettes er det viktig å presisere at dette representerer et unntak fra viltlovens generelle fredningsprinsipp, og fra prinsippet om at viltartene i størst mulig utstrekning skal være fredet i yngletiden."13 Den nye viltforskriften fra 2020 er ment å ytterligere innskrenke adgangen til skadefelling.

Men det grunnleggende vernet som lovverket er ment å gi dyrene mot unødig dreping i hekke- og yngletiden, er i praksis uten verdi så lenge "skadefelling" forsvares og videreføres.

Skadefelling i praksis frem til 2020

Miljømyndighetene hevder gjerne at "skadefelling" skal være siste utvei. I forskriften om "skadefelling" som gjaldt frem til 2020, var det fremsatt som vilkår at skaden har oppstått i inneværende sesong, at den er av vesentlig økonomisk betydning og at det på forhånd i rimelig utstrekning er blitt forsøkt andre tiltak for å ”avverge skade eller redusere predasjon”. Men kommuner og fylkesmenn har valgt å se bort fra forskriftens vilkår. Og det største problemet; grunneiere tillates å ta livet av en rekke dyr på eget initiativ hvis de mener de oppfylte vilkårene i forskriften. Men ingen kontrollerer grunneiernes lovforståelse.

Helt frem til 2020 var det tillatt for private grunneiere å ta livet av flere rødlistede arter.

Helt frem til 2020 var det tillatt for private grunneiere å ta livet av flere rødlistede arter - f.eks. hettemåke, fiskemåke og hare. I tillegg var det tillatt for dem å ta livet av gråmåke, svartbak, bydue, ringdue, svarttrost, gråtrost, måltrost, rødvingetrost, skjære, kråke, ravn, gråspurv, rødrev, røyskatt, mink, mår og grevling. Samtidig kunne kommunen tillate avliving av de rødlistede artene ærfugl, krykkje, kornkråke, stær og gulspurv. Kommunen kunne også gi tillatelse til å drepe storskarv, toppskarv, gråhegre, grågås, kanadagås, siland, laksand, tjeld, grønnspett, svartspett, flaggspett, kjøttmeis, kaie, pilfink, bokfink, bjørkefink, grønnfink, dompap, kanin og ekorn.

Fylkesmannen kunne i sin tur gi tillatelse til å ta livet av rødlistet hønsehauk, makrellterne, ulike flaggermusarter (flere rødlistede) og oter. I tillegg kunne fylkesmannen ta livet av knoppsvane, kortnebbgås, spurvehauk, rødnebbterne, stripegås, snøgås og kvitkinngås.14

Flere av artene som ble listet i skadefellingsforskriften har fått en verre status på Rødlista, eller har kommet på Rødlista fra 2021.

Ny vilforskrift - fortsatt "skadefelling"

Da ny viltforskrift kom i 2020 og skulle erstatte skadefellingsforskriften, jobbet NOAH hardt mot at private skulle kunne skadefelle, og mot en opplisting av arter som gir dem status som "skadedyr". NOAH fikk noen gjennomslag, men fortsatt er skadefellingsregelverket i Norge høyst problematisk:

Vilkårene for skadefelling er nå at skaden skal være av "vesentlig økonomisk betydning", at andre skadeforebyggende tiltak er prøvd i rimelig utstrekning, og at avlivingen retter seg mot "skadegjørende individ". Et nytt vilkår er at felling skal være "egnet til å stanse" skaden.15 Siste vilkår betyr i følge Miljødirektoratet at man ikke kan skyte trekkfugler som beiter på en åker – fordi nye fugler stadig kommer til og tiltaket derfor ikke er egnet.16 Støy er heller ikke grunn for skadefelling.

Et nytt vilkår er at felling skal være "egnet til å stanse" skaden.

Fortsatt har grunneiere lov til å skadefelle etter egen vurdering. Dette viderefører de største problemene, siden man ikke har kontroll på hva de gjør. Men all privat skadefelling skal nå registreres hos myndighetene, og det er lovbrudd å ikke registrere dyr man har tatt livet av. Imidlertid har NOAH per 2024 ikke fått tilgang til disse registreringene.

Dyrearter listet som "skadedyr"

Å liste opp en rekke arter for "skadefelling" er i seg selv negativt, og stempler disse dyrenes naturlige adferd som "skadelig". Regelverket bygger fortsatt opp under en slik naturfiendtlig holdning.

Mange måkearter og rovfugler er tatt ut av listen. Men direktoratet foreslo at ti nye arter – inkludert småfugler – skulle føres opp på listen over arter som kan tas livet av etter grunneiers eget forgodtbefinnende. Etter protester i høringen ble vilkåret for skyting av småfugler innskrenket.

Mange måkearter og rovfugler er tatt ut av listen.

Per i dag kan grunneier – dersom alle vilkår er oppfylt - fortsatt ta livet av bydue, ringdue, gråtrost, måltrost, svarttrost, rødvingetrost, skjære, kråke, ravn, rødrev, røyskatt, mink, mår og grevling. Det er nå også opp til grunneier å vurdere skadefelling av kanadagås, stripegås, sørhare og viltlevende kanin. Grunneiere har ikke tillatelse til å skadefelle noen måkearter. Når det gjelder småfugler kan grunneier i visse situasjoner ta livet av kjøttmeis, blåmeis, gråspurv, pilfink og rødstrupe. Gråspurv er per 2021 på Rødlista som nær truet. Selv om vilkårene er strenge, har disse småfuglene fått dårligere vern, da man ellers måtte søke kommunen.

Kommunen kan fortsatt tillate avliving av de rødlistede artene kornkråke, stær og gulspurv, i tillegg til hare.

Kommunen kan fortsatt tillate avliving av de rødlistede artene kornkråke, stær og gulspurv, i tillegg til hare. Videre kan de fortsatt gi tillatelse til å avlive storskarv, toppskarv, gråhegre, grågås (i noen kommuner), siland, laksand, grønnspett, svartspett, flaggspett, kaie, dompap og ekorn. Storskarv er per 2021 på Rødlista som nær truet. Nå kan kommunen også tillate avliving av stokkand, hvitkinngås (i noen kommuner) og knoppsvane, men ikke ærfugl eller tjeld. Svaner og kanadagås kan kommunen dessuten ta livet av selv under gitte forutsetninger. De kan også tillate skadefelling av svartbak og gråmåke. Gråmåke er per 2021 på Rødlista som sårbar. Fylkesmannen kan gi tillatelse til å skadefelle alle andre arter.

Konfliktløsning

Å definere andre arter som "skadedyr", mens vi selv ødelegger dyrenes hjem med den største selvfølge, illustrerer et bakvendt natursyn. Ingen dyr er "skadedyr". Alle dyr i et økosystem prøver kun å overleve. "Skaden" vi mener de gjør, er ikke annet enn å spise, bygge bo og vokte ungene sine. Når dyrenes livsrom kommer i konflikt med vårt eget, er det vårt ansvar å drive konfliktløsning som ikke går ut over dyrene.

Å definere andre arter som "skadedyr", mens vi selv ødelegger dyrenes hjem med den største selvfølge, illustrerer et bakvendt natursyn.

En varig skadeforebyggende løsning – uansett hvilken type "eiendom" man vil beskytte - er å redusere tiltrekningskraften på habitatet ved fysisk beskyttelse eller skremmetiltak. I flere land benyttes kombinasjon av ulike typer gjerder og fysiske barrierer. Og en rekke avskrekkende virkemidler basert på lukt, smak, lyd, visuelle virkemidler, elektroniske virkemidler brukes til å avskrekke dyr fra f.eks. avlinger.17 Det man da gjør er å utforme miljøet rundt den potensielle matkilden så uegnet som mulig for dyrene. Dette vil dyr også lære av og unngå området.

"Skaden" vi mener de gjør, er ikke annet enn å spise, bygge bo og vokte ungene sine.

Det er biologisk logikk at det er bedre å gjøre området man ikke ønsker dyr på, til et mindre attraktivt habitat slik at dyr lærer å unngå det, fremfor å skyte tilfeldige enkeltdyr, men fortsette å lokke til seg nye dyr fordi området fremstår som attraktivt.

Ikke-letale metoder

En rekke ikke-letale metoder - som ikke baserer seg på å drepe dyr - finnes, til tross for lite forskningsmidler og lite politisk fokus. Eksempelvis laser for å skremme vekk fugler som gress fra åker, oppdrettsanlegg m.m.18Bird Alert er et lydapprat som gjør bruk av kunstig intelligens. Maskinen kjenner igjen type fugl på 250 meters avstand. Den sender ut farelyd på fuglens eget språk, når fuglen nærmer seg det "forbudte" området. Tørrfiskbedrifter i Lofoten bruker appratet til å skremme vekk fugler slik at de ikke bygger reir i nærheten av anlegget. 19

En rekke ikke-letale metoder - som ikke baserer seg på å drepe dyr - finnes.

Men samtidig må naturlig tilhørende arter få mulighet til å bygge sine reir og bo, føde sine unger og samle sin mat. Det er viktig at ikke dyr og fugler skremmes vekk overalt. Ved å opprette friområder hvor dyr har prioritet, får man også mer effekt av skremmetiltak på steder dyr kommer i større konflikt med mennesker. Et eksempel på dyrevennlig tilrettelegging i Norge er Gjemnesbrua på Nordmøre hvor 800 måkepar hekker årlig. Rengjøring av broen gjøres når det ikke forstyrrer fuglene.20

Det finnes også en rekke tips og råd for hvordan privatpersoner på en human måte kan hindre ville dyr å oppholde seg på eiendommen. Men også her skal man være klar over at det beste er å tvert imot legge til rette for at ville dyr kan leve sammen med oss i større grad. Les mer om hvordan leve med ville dyr, og tips til privatpersoner.

Humane løsninger for alle dyr

Såkalt "svartelistede arter", innført av mennesker, blir også utsatt for skadefelling. I motsetning til naturlig tilhørende arter, kan være grunn til å ikke ønske utbredt formering hos disse artene. Men også her er andre metoder enn "skadefelling" aktuelle.

Villsvin er blitt satt ut av jegere i USA, og anses som "fremmede". Utbredt nedskyting fungerer dårlig. Texas Tech University begynte i 2014 å utvikle en vaksine som reduserer villsvinenes fertilitet. De forsker også på hvilke lukter som frastøter og tiltrekker dyrene. Samtidig er det enighet om at inngjerding av eiendom er noe av det mest effektive for reell beskyttelse av avlinger.21

Flere steder i USA bruker man nå stoffer som gjør rotter sterile over en viss tid, istedenfor stoffer som dreper dem.

Flere forskere peker på at også dreping av rotter er poengløst.22 Flere steder i USA bruker man nå stoffer som gjør rotter sterile over en viss tid, istedenfor stoffer som dreper dem. 23 Å hindre dyrene å komme inn i hus er dessuten det mest effektive. Til det kan man bruke musebørster, stålull, stålnett, betong, fugemasse og annet for å tette igjen inngangsstedene."24

Nøkkelen er kunnskap og toleranse

Det beste konfliktløsende tiltaket er rett og slett informasjon som skaper forståelse for artene, og toleranse for at også ville dyr har rett til å eksistere. En viktig del av toleranseskapende arbeid er positiv omtale, og tilbakevisning av myter som kan skape frykt. Det verserer flere feilaktige rykter og myter rundt ville dyr. Større kunnskap om dyrene vil bidra til at de får være mer i fred, og at mennesker ikke føler "behov" for å fjerne dem grunnet irrasjonell frykt.

  1. "Humans just 0.01% of all life but have destroyed 83% of wild mammals – study". Theguardian.com. 21.05.18
  2. "UN Report: Nature’s Dangerous Decline ‘Unprecedented’; Species Extinction Rates ‘Accelerating’". United Nations. Un.org, per 2024
  3. Vg.no. 14.02.13
  4. Besøkssenter rovdyr. Rovdyrsenter.no
  5. "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
  6. "Bør vi behandle skadedyr bedre?". Forskning.no. 03.12.23
  7. "Biter til det knaker. Eller?". Nrk.no. 12.06.16
  8. Brev fra professor Borgstrøm (UMB) til Odda kommune. 11.06.11
  9. "Jaktbare arter, jakttider og sanking av egg". Regjeringen.no. 05.10.21
  10. Bernkonvensjonen. Eur-lex.europa.eu. 1979
  11. "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
  12. "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
  13. Forskrift om skadefelling av 1997. FOR-1997-09-01-1000. (Opphevet)
  14. "Forskrift om skadefelling". FOR-1997-09-01-1000. (Opphevet)
  15. "Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften)". FOR-2020-04-01-565. Gyldig fra 01.04.20
  16. Mail til NOAH fra Miljødirektoratet v/ Nils Kristian Grønvik. 01.04.20
  17. "Top Five Strategies to Protect Crops from Wild Animals". Agrivi.com, per 2024
  18. "Fuglekontroll". Vestflow.no
  19. "Fugler gjorde at tørrfisk til 200 kr kiloen, måtte nedklasses til 70 kroner. Men så fant fiskebedriften en løsning". Fiskeribladet Fiskaren. 07.03.22
  20. "Vegvesenet har funne løysinga for utryddingstrua måsar – no er det ein kilometer med reir under brua". Nrk.no. 24.07.19
  21. "Feral Hog Project". Laboratory of Animal Behavior, Physiology and Welfare. Texas Tech University. 2014
  22. "Trends in urban rat ecology: a framework to define the prevailing knowledge gaps and incentives for academia, pest management professionals (PMPs) and public health agencies to participate”. Parsons et al. Journal of Urban Ecology. Vol 3. No 1. 2017
  23. “Some of America’s most rat-infested cities are trying rodent birth control. Will it work?”. Usatoday.com. 12.06.22
  24. "Er det lov å drukne mus?". Skadedyrproffen.no. per 2024
Hovedfoto: iStock

Fakta