Spørsmål og svar

Oppdatert 02.05.2024

Her finner du svar på spørsmål som NOAH ofte får om ville dyr, jakt og annen negativ påvirkning som dyrene utsettes for, og om NOAHs arbeid for å øke respekten for dyrene rundt oss.

Hva er galt med jakt?

NOAH kjemper for at alle dyr skal respekteres. Derfor kjemper vi også for at de ville dyrene skal slippe å utsettes for smerte og død for rekreasjonsjakt. 99% av alle jegere har rekreasjon som motiv for jakten.¹ Er det virkelig riktig at dyr skal påføres smerte og lidelse – og dø - for at noen synes det er morsomt å jakte på dem?

Å jakte betyr å søke opp et vilt dyr og drepe det, bare fordi man kan. Det betyr å ta livet fra et dyr som er friskt og har et ønske om å leve videre – og som ofte er en del av en sosial gruppe hvor dyrene er knyttet til hverandre. Man vet også at det betyr smerter og lidelse for dyrene – som også kan vare i lang tid. Over 50% av fugler og mindre ville dyr, skadeskytes² - dette er en risiko for ekstra lidelse som man utsetter dyrene for – kun p.g.a. rekreasjon. Les mer om jakt og dyrs lidelse.

Jakt er også en risiko for bestandene – forskning viser at artene står mindre rustet for klimaendringer på grunn av jakt. I Norge drives det også rekreasjonsjakt på rødlistede dyr.

Trenger man ikke jakt for kontrollere at det ikke blir for mange ville dyr?

Mennesker utgjør 36% av biomassen på jorden, 60% er produksjonsdyr, mens ville dyr utgjør kun 4%. Av fugler er 70% fugler i produksjon (fremst broilere), mens 30% er ville fugler.³ Det fremstår ganske klart at ikke de ville dyrene "oversvømmer" kloden. Menneskelig inngripen har aldri vært "nødvendig" for at andre ville arter skal leve i biologisk balanse med hverandre. Tvert imot ser man naturmangfold med flere arter de få stedene der mennesker ikke driver påvirkning.

Jegerinteressenes selektive fremdyrking av noen arter på bekostning av andre er resultat av jakt, ikke en grunn for jakt: I Norge ønsker man store bestander av hjortedyr. Dette får man til ved tilrettelagt skogbruk som gir kunstig mye mat til akkurat disse dyrene, og ved måten man skyter dyr på (for eksempel ved å skyte kalver slik at mødre får kalver hvert år). Forskere påpeker at denne politikken har bidratt til unaturlig høyt antall individer av de dyr som jegerne finner interessante: "Elgbestanden har økt sterkt de siste 30 årene. Dette skyldes først og fremst innføringen av "rettet avskyting" og bestandsskogbruket med flathogst og økt lauvoppslag."⁴

Fordi man ønsker å ha unaturlig store bestander av hjortedyr å jakte på, holder man også bestandene av rovdyr kunstig lave – faktisk så lave at alle de store rovdyrene er truet av utryddelse. Det er ikke noe biologisk eller økologisk "behov" for at mennesker skal regulere alle de andre artene. Les mer om jakt og naturmangfold.

Er ikke jakt en del av det naturlige kretsløpet?

Når rovdyr jakter, gjør de det fordi de må overleve. Dette er naturlig. Det er derimot ikke noe behov for oss mennesker i Norge å jakte, verken for å skaffe oss mat eller for å beskytte oss selv i hverdagen. Mennesker jakter først og fremst for rekreasjonens skyld. Mennesker utgjør 36% av biomassen på jorden (60% er produksjonsdyr), mens ville dyr utgjør kun 4%.⁵ I denne svært unaturlige situasjonen, er det ingenting naturlig ved at mennesker skal legge sten til byrden for de ville artene – og ignorere kunnskap vi har om dyrs følelser – for å jakte for underholdningens skyld.

Mister vi ikke en del av vår kultur om vi slutter å jakte?

Per i dag er det kun 2,7 % av totalbefolkningen som driver aktiv jakt.⁶ Det betyr at det er mange andre aktiviteter som er mer forbundet med tradisjon og kultur for nordmenn enn jakt. Eksempelvis er det 7,6% av totalbefolkningen som driver aktiv mating av fugler.⁷ For øvrig spiser 11% av nordmenn helt kjøttfritt (per 2023)⁸ – slik sett kan man si at vegetarisk mat er en større del av vår moderne kultur enn jakt.

Men om jakt hadde vært en mer utbredt tradisjon, hadde det ikke rettferdiggjort å påføre dyr smerte og død for rekreasjonens skyld. Tyrefekting fremstilles som "kultur og tradisjon" i Spania – men det er ingen god grunn til å fortsette med det. Mennesket har bedrevet utnytting av hverandre og andre i lang tid. Fremtiden trenger ikke å være preget av hva våre forfedre har gjort, men heller av den kunnskapen vi nå har om dyr og vår mulighet til å leve bedre uten å utnytte de.

Den norske naturen er derimot en viktig del av vår kultur, og de aller fleste nordmenn nyter friluftslivet på andre måter enn ved å ta livet av dyr: Fjellvandring, turgåing, løping, bær- og sopplukking, padling og teltturer er bare noen få ting man kan gjøre i naturen uten å spille dyrs blod. Ville dyr en del av vår dyrebare natur og bør derfor beskyttes, ikke jaktes på.

Er det ikke bedre å skaffe kjøtt ved å jakte på dyr i det fri enn å kjøpe kjøtt fra dyr som har lidd i industrien?

Man trenger ikke spise kjøtt for å overleve – snarere tvert imot: Vi må vri kostholdet på verdensbasis over på vegetabilsk mat for å overleve og sikre matforsyning, i følge FN.⁹ Et plantebasert kosthold er også det beste for helsen.¹⁰

Siden vi ikke trenger å spise kjøtt, er ikke dette noen god grunn til å påføre ville dyr lidelse og død. Det er riktig at industrielt husdyrhold påfører dyrene lidelse gjennom hele livsløpet, mens jakt påfører de skutte dyrene lidelse fremst i dødsøyeblikket. Men jakt har også store konsekvenser for dyrene som blir igjen: Dyr savner hverandre, og sørger. En gås viser eksempelvis fysiologiske tegn på sorg opp til ett år etter at maken har dødd.¹¹

Dyrene påføres belastninger når de i tillegg til utfordringene i naturen, må passe seg for et stort antall mennesker som kan være farlige for dem. Dette stresser dem og kan senke overlevelsesmulighetene. Jakt – også på arter som ennå ikke er truet – har stor negativ effekt for de ville dyrene. FNs Naturpanel utga i 2019 sin første rapport som peker på hva som er de største farene for ville dyr: Den største trusselen var mangel på areal (bl.a. fordi kjøttproduksjon fortrenger ville dyr). Men den nest største trusselen var direkte jakt, fangst og fiske.¹²

Kan man ikke være dyrevenn og jakte samtidig?

Det er mange jegere som hevder at de er dyrevenner og har "stor respekt for dyr". En jeger kan føle fascinasjon for det flotte ytre til et vilt dyr. Men respekt for dets egenverdi, dets følelser og ønske om å leve, forlater man i det øyeblikket man tar livet av et friskt og levedyktig dyr for rekreasjonens skyld. Flere jegere som oppfatter seg som "dyrevenner" vil etter hvert innse at det å påføre et dyr smerte, angst, lidelse og til slutt døden for rekreasjon eller "spenningens" skyld, ikke er forenelig med omtanke og respekt for dyr.

Er det ikke bedre for dyrene å bli skutt enn å dø smertefullt i naturen?

At man som byttedyr må passe seg for rovdyr er en belastning som noen dyr må leve med. Det blir derimot ikke bedre for dem å måtte passe seg for jegere i tillegg. Det er selvsagt smertefullt for et dyr å bli drept av et annet dyr. Men rovdyr har alltid en motivasjon om å ta livet av byttedyret så raskt som mulig for å unngå kamp og skader på seg selv. Det finnes selvsagt situasjoner som er unntak fra dette, og hvor begge dyrene lider mens de sloss for livet. Menneskers jakt er imidlertid på ingen måte smertefri, og vil for svært mange dyr – særlig mindre dyr – bety mye mer lidelse: Skadeskytingsfrekvensen på "småvilt" er minst 50%.¹³

Dyr som blir tatt av rovdyr kan være skadde eller syke fra før – fordi de er lettest å ta livet av for rovdyrene. Dyr som jaktes av mennesker er derimot som hovedregel fullt ut i stand til å leve videre. De er ofte de "sterkeste" dyrene fordi de tiltrekker jegeren visuelt. Der rovdyr må ta livet av andre dyr for å overleve, må ikke mennesker jakte – men gjør det for rekreasjonens skyld. Man gjør ikke et friskt dyr noen "tjeneste" ved å ta livet av det. Et slikt dyr vil leve videre og blir ikke "spart" for lidelse, kun fratatt liv og utfoldelse.

Hvordan jobber NOAH for de ville dyrene?

NOAH klager på skadefellingstillatelser og anmelder ulovlig jakt. Vi imøtegår dyrefiendtlige initiativer, taler dyrenes sak i mediene, har jevnlige politiske møter for å skape mer toleranse for dyrene, og mobiliserer publikum for de ville dyrenes rettigheter. Målet er å øke respekten for dyrene. Vi sender årlig ut brev til alle landets kommuner med oppfordringer til å avstå fra skuddpremieordninger, og skadefelling av dyr som er til "bry". NOAH gir også forvaltningen – bl.a. Mattilsynet og Miljødirektoratet – faglige innspill til alle relevante forskriftsprosesser slik at hensynet til dyrene vektlegges.

NOAH har kjempet hardt mot stadige forsøk på å innføre mer brutale jaktformer, som f.eks buejakt. Denne jakten er ansett for å være lidelsesfull, og er forbudt i mange land. NOAH arbeider også for å synliggjøre de uetiske jaktformene som allerede tillates - blant annet hijakt, jakt med helikopter og motorkjøretøy og fellefangst. Les mer om fellefangst som hobby. Parallelt jobber NOAH for å øke respekten for alle dyr. Og for å øke forståelsen for at den norske naturen ikke bare er vårt hjem, men også hjemmet til en lang rekke andre dyr som har like mye rett til å oppholde seg her som oss. Les mer om NOAHs arbeid med ville dyr.

1. “Jegerundersøkelsen i Trondheim”. Brattestad & Rønningen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 1987
2. "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". VESO rapport. 2004
3. "The biomass distribution on Earth". Bar-On et al. Weizmann Institute of Science. PNAS. 2018
4. "Trekkelg prosjektet i Sør Gudbrandsdalen". Strand. 2002
5. "The biomass distribution on Earth". Bar-On et al. Weizmann Institute of Science. PNAS. 2018
6. "Aktive jegere". SSB.no. 2019
7. "400.000 mater fugler". Demokraten. Dagsavisen.no. 01.03.16
8. Ipsos for Orkla. 2023
9. "World food security increasingly at risk due to 'unprecedented' climate change impact, new UN report warns". UN News. News.un.org. 08.08.19
10. "Food in the Anthropocene: the EAT–Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems". Thelancet.com, per 11.07.19
11. "Physiological implications of pair-bond status in greylag geese". Wascher et al. Biology Letters. 16.11.11
12. "Media Release: Nature’s Dangerous Decline ‘Unprecedented’; Species Extinction Rates ‘Accelerating". IPBES, per 24.06.19
13. "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". VESO rapport. 2004