Oppdatert 28.08.2024
Gnagere og harer er ofte undervurderte dyr. Men de viser empati og har velutviklede kognitive evner. Harene i norsk natur er nær truet – likevel drives det rekreasjonsjakt på dem.
Hare er nær truet på Norsk rødliste, ekorn er nær truet på europeisk rødliste og bever er en viktig nøkkelart i naturen og "ansvarsart" i Norge. Haredyr og gnagere i Norge er en mangfoldig gruppe med sosiale, intelligente og økologisk viktige dyr.
Haredyr og gnagere er en mangfoldig gruppe med sosiale, intelligente og økologisk viktige dyr.
I 2021 publiserte Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) statusrapport for tilstanden til norske dyrearter. "For de fleste pattedyrartene er det til dels svært mangelfullt datagrunnlag for bestandsutvikling og geografisk fordeling", innrømmet NINA. De skrev at de "har ingen gode bestandsoverslag for ekorn", "ikke gode bestandstall for bever" og "ingen gode bestandsoverslag for hare".1
Likevel dør årlig 14 300 harer, 1300 bevere og 1200 ekorn i jakt årlig.2 Les mer om jakt på harer og gnagere her.
Sårbarhet og arter på rødlista
Haren er ikke en ganger, og er det eneste haredyret i Norge. Gnagere utgjør ca. 50 % av alle pattedyrarter i verden.3 I Norge finnes bare 18 arter; ekorn, bever, bisam, rotte, 2 arter lemen, vånd og 10 arter mus. Bisam ble satt ut for jakt i Europa, og er dermed en fremmed art. Det finnes ikke mange i Norge, og den anses ikke å ha kjent negativ effekt for naturen.4 Den forfølges likevel med jakt og fangst hele året.5
Mus på rødlista
De fleste av museartene i Norge vet man lite om. Per 2021 taigaspissmus (NT) og bjørkemus (NT) oppført på rødlista. Husmus er i nedgang i hele Europa. Alle de ulike smågnagerartene kan være utsatt for "skadedyrbekjempelse" med ulike metoder. De er enda mindre beskyttet enn andre dyr i forhold til dette.
Bever er "ansvarsart"
Bever drives det nå jakt på, etter at den tidligere har vært fredet. Opptil 25% av Europas bevere lever i Norge6, og den er derfor en "ansvarsart". Beveren er totalfredet i de fleste landene i Europa.7 I UK ble beveren fredet i 2022.8 Men i Norge drives det jakt og fellefangst på bevere, til og med i yngletiden. Paradoksalt nok er også ville bevere fra Norge fanget inn og sluppet ut i andre land for å bygge opp bestandene i Europa.9
Lite kunnskap om ekorn
Om ekorn skriver Artsdatabanken: "På den internasjonale rødlista er ekornet klassifisert som nær truet." Dette er bl.a. på grunn av fragmentering av habitat. Men selv om Artsdatabanken "påpeker at kunnskapsgrunnlaget for denne artens bestandsforhold er svært dårlig" i Norge, er den ikke satt opp på norsk rødliste.10 Tvert imot drives det både jakt, fangst og skadefelling på ekornene.
Hare er rødlistet
Haren er det eneste ville haredyret i Norge. I tillegg er forlatte og utsatte tamkaniner å finne visse steder. Haren er rødlistet som nær truet per 2021, og har vært på rødlista lenge. Likevel drives det både rekreasjonsjakt og "skadefelling" på dem. Harer er sårbare for klimaendringer på grunn av den vite vinterpelsen. Artsdatabanken skriver at de "anser det som sannsynlig at den negative bestandsutviklingen vil fortsette". De påpeker også at "Negative effekter av jakt kan være direkte (død) eller indirekte (dårligere overlevelse)".
Evner og følelser
Haredyr og gnagere har et bredt spekter av avanserte kognitive evner, som gjør at disse utsatte dyrene overlever, selv om mange andre dyr er ute etter å spise dem. De ulike artene har svært forskjellig levesett, og evner tilpasset deres unike utfordringer. Lek og sosialt fellesskap er viktig for alle artene. Også arter man har tenkt er "solitære", viser seg å ha et komplekst sosialt forhold til artsfeller.
Lek og sosialt fellesskap er viktig for alle artene.
Mange av disse dyrene er lite studert i naturen med hensyn til kognitive evner og følelsesliv. Men de minste medlemmene av gnagerfamilien, er desto mer studert i fangenskap. Mus og rotter er brukt som "forsøksmodell" for mennesker i psykologisk forskning på intelligens, læring og følelser. Det er ikke til dyrenes fordel, men det har lært mennesker mer om hvilke evner de egentlig har. Forskere har nå bevist for eksempel empatisk adferd i mange arter – herunder mus og rotter.11
Hare
Harene er rødlistet som nær truet og forskere frykter at haren "kan forsvinne fra store deler av Sør-Skandinavia".12 Likevel er haren et av de mest "populære" dyrene for rekreasjonsjakt, og 14-15 000 skytes årlig.13
Jakt truer haren
På grunn av den sterke påvirkningen fra jegermiljøet, har norsk forvaltning ikke problematisert jaktens effekt på harene. Effekten av jakt er bare i liten grad undersøkt, i følge forskere. Norsk institutt for naturforskning skriver at det "kanskje er grunn for å revurdere gamle sannheter også når det gjelder effekten av jakt på hare" og "(siden) 1980-tallet har vi sett en kraftig nedgang".14
Harene er rødlistet som nær truet og er særlig utsatt for klimaendring. Likevel er haren et av de mest "populære" dyrene for rekreasjonsjakt, og 14-15 000 skytes årlig.
Jakt har sannsynligvis en stor negativ effekt på haren. Forskning viser at til og med tilstedeværelse uten jaging, slik som friluftsaktiviteter i terrenget om vinteren, påvirker haren både adferdsmessig og fysiologisk og er en belastning.15 Den europeiske haren, som ikke skifter pels om vinteren, er også i nedgang over store deler av Europa og rødlistet i flere land.16 Også den er utsatt for tap av habitat og intensiv jakt.
Lever parvis eller alene
Harene kan både leve alene eller parvis. Noen harer lever i etablerte par med hunn og hann, over tid.17 Men de fleste harehunner lar seg oppvakte av flere hanner. "Boksing" er en del paringsleken, og det er ikke mest hannene som bokser seg i mellom slik man har trodd – men hunnen som bokser med hannene.18
Harer kan søke sammen i grupper for å beite og sosialisere.
Haren føder 1-3 kull med 1-8 unger i året i et bol som ofte er en grop fôret med gress, mose og pels. To ganger i døgnet kommer moren for å la ungene die. Det tryggeste for dette kvikke dyret med så mange fiender, har vist seg å la ungene være mest mulig i fred inntil de er blitt mer mobile selv også. Men allerede to dager gamle kan hareungene følge etter moren og lære seg hvordan man eter gress og andre vekster.19
Hareunger lærer av de voksne
Hareungene dier moren frem til de er 3-6 uker20, mens de beveger seg sammen med de voksne i terrenget. Harer kan søke sammen i grupper for å beite og sosialisere.21 Men siden de sprer seg når de flykter, påtreffes ofte harer alene. Grupper på 4-6 voksne harer kan bevege seg rundt på engene sammen mens de gresser.
Hareungene utforsker og leker med hverandre mens de voksne beiter.
Hareungene, som er raskere selvstendige enn kaninunger, utforsker og leker med hverandre mens de voksne beiter. Voksne harer har blitt sett å jage ungene litt rundt, men ungene beiter sammen med gruppen av voksne.22 Den observerte jagingen kan være lek og opplæring. Hvis en fare truer må unger og voksne handle ulikt for å overleve - ungene gjemmer seg i gresser og fryser, mens de voksne flykter.23
Fleksibel sosial struktur
Harenes forhold til hverandre og sosiale liv er vanskelig å studere fordi de ikke vil bli beglodd av potensielle rovdyr. De må være vare og raske og klare til å flykte. Siden de hviler i gress og busker, og ikke i huler som kaniner, må de være enda mer alerte. Men harer og kaniner har også mange fellestrekk, og man vet at kaniner knytter sterke bånd og betyr svært mye for hverandre. Kaniner i trygge omgivelser kan ofte sees når de vasker og steller hverandre eller bare ligger inntil hverandre (se under). At harene sjeldnere observeres utveksle vennlig kontakt, betyr ikke at de ikke er viktige for hverandre eller ikke har slik kontakt – ikke minst når de lever i par.
Polarharer, som før ble ansett som samme art som haren, lever ofte i større eller mindre grupper, særlig om vinteren. Da hviler og sover de sammen.
De ulike hareartene er svært like i adferd, flere kan pare seg med hverandre på tvers av artene. Arter er blitt splittet opp eller slått sammen fordi det er vanskelig å vurdere hvor ulike de egentlig er.24 Observasjoner av sosial adferd for andre harer er derfor relevant. Polarharer, som før ble ansett som samme art, lever ofte i større eller mindre grupper, særlig om vinteren. Da hviler og sover de sammen.25
Det finnes observasjon av voksen vill hare og vill kanin som gresser og leker sammen.
Den afrikanske krattharen, som sosialt er svært lik den norske haren, slikker og steller hverandre.26 Sørharer, som kan pare seg med norsk hare, steller også hverandre.27 Det finnes observasjon av voksen vill hare og vill kanin som gresser og leker sammen.28
Aktive i skumringen
Haredyrene kommuniserer mye med øreposisjon, kroppsspråk og ansiktsmimikk.29 Harer kommuniserer også, og identifiserer hverandre, med lukt.30 De bruker også lyder som milde gryntelyder, det velkjente faresignalet hvor de tramper i bakken med bakfoten, og de skriker i redsel hvis de blir tatt av rovdyr. Men generelt er haredyrene stille nettopp for å ikke tiltrekke seg rovdyrs oppmerksomhet.31
Om dagen kan de ta seg en hvil i solen, godt skjult av sin kamuflerende pels.
Harene er mest aktive i grålysningen morgen og kveld. De spiser stort sett gress og saftige planter i skogsområder. Om dagen kan de ta seg en hvil i solen, godt skjult av sin kamuflerende pels som skifter med årstidene. Om natten sover de i sitt skjul.32. Det er forsket lite på hvordan harene tilbringer tiden sin, men man vet at de hviler mye i skjul eller beveger seg rundt i tett vegetasjon om dagen – selv om de også kan sees ute på engene.33
De er mest aktive om natten, tidlig morgen og sen kveld. De tilbringer gjennomsnittlig bare 16 % av tiden i løpet av et døgn på å spise, og mye av tiden på holde oversikt og inspisere hjemmeområdet sitt.34
Hjemmekjære
Harenes foretrukne hjemmeområde er skog med mye og variert vegetasjon som de kan gjemme seg i. Granskog, myrer, vann, eng, kratt og løvskog i kombinasjon er ideelt. Fjellskogen med mye bærlyng liker den seg også i. De spiser en variasjon av planter fra gress og løvetann til einer og kvist av vier, osp og selje. Når skogen blir ensformig og fragmentert klarer ikke haren å overleve der. Men på fjellet har harene tatt tilflukt i hyttefelt, fordi de kan gjemme seg under husene isteden. Harene er trofaste til sine hjemmeområder.
Harene er trofaste til sine hjemmeområder. Hareungene etablerer seg ikke så langt fra der de ble født.
Selv når de blir jaget prøver de alltid å holde seg innenfor området sitt. De er tross alt helt avhengige av å kjenne og huske hver detalj i terrenget for å alltid klare å finne skjul og holde seg i live. Hareungene etablerer seg ikke så langt fra der de ble født.35 Haren er også mest utsatt for farer når de som unge leter rundt etter et eget hjemmeområde. Harer er ikke territorielle og jager ikke hverandre bort. I gode områder kan derfor de ulike hjemmeområdene ligge tett.
Raske i flukt
Harens naturlige predatorer er først og fremst rev og rovfugl. Jakta dreper like mange harer som rovfuglene.36 For å komme seg raskt unna farer og trusler har haredyrene store ører som gir utmerket hørsel, øyne plassert høyt oppe på hver side av hodet, noe som gir dem nesten 360 graders synsvinkel, samt lange bakbein som gir dem stor fart i flukt. De kan gjemme seg i sprekker og jordganger.37 På vinteren kan haren grave seg snøhule å gjemme seg i. Men først og fremst er det hurtigheten som holder dem i live – de kan løpe med en fart på 50 km/timen.38
Ekorn
Ekorn er sosiale, energiske og nysgjerrige skogsdyr, som er avhengige av hule trær. De kan likevel gjerne dukke opp i byen om de finner trær eller redekasser de kan bo i, og mat å spise. Om de ikke finner hule trær, kan de lage bol som ligner på skjærereir i greiner.
På 1700-tallet var ekorn et populært "selskapsdyr" i Europa. Men med nærhet til mennesker, fulgte hold i bur og bånd. De ble også solgt på markeder.39
Intelligente og oppfinnsomme
Ekorn er svært intelligente og oppfinnsomme. Ekorn kan huske teknikker for å løse ulike problemer, lenge etter at de har lært dem. De kan også justere lærdommen i nye situasjoner40 og lærer raskt å skifte taktikk i forhold til å takle utfordringer i omgivelsene.41
Det er derfor ikke overraskende at ekorn kan lære seg ulike menneskeskapte innretninger – for eksempel åpne esker, lokk og små dører. Ekorn går løs på ethvert problem med stor iver. Hvis de har satt seg fore å åpne en boks, vil de prøve å gnage igjennom, snu opp ned på den, pirke opp lokk og manipulere den på alle mulige vis. Hvis de ikke klarer å finne ut av en oppgave, blir de frustrerte og sinte.42
De har svært god hukommelse og kan holde orden på et nettverk av mer enn 1000 lager-hull i territoriet.
Ekorn lagrer mat, særlig nøtter, for vinteren. De har svært god hukommelse og kan holde orden på et nettverk av mer enn 1000 lager-hull i territoriet, hvor nøtter blir gjemt.43
Ekorn vurderer nøtter i forhold til vekt og kvalitet. De sorterer lignende nøtter i nærheten av hverandre etter et system for hvor næringsrike de er.44 Dyrene setter også pris på frø, treskudd, blomster, knopper, blader, lav og sopp. De kan noen ganger spise insekter og fugleegg.45 Når ekorn spiser ferske kongler av furu, ser de ut som de spiser artisjokk – ett "blad" av gangen. De drikker vann som samler seg i blader på trærne.
Ekorn kjenner sine naboer
Hunner omgås mest med andre hunner, og hannene mest med hverandre. Hann-ekorn sover oftere sammen, særlig gjennom vinteren. Hann-ekorn er gjerne vennlige overfor andre hann-ekorn. Mens hunner mest viser vennlighet overfor nære beslektede hunner, og forsvarer territoriet sitt mot hunner som ikke er i familie.46
Hann-ekorn sover sammen, særlig gjennom vinteren.
Hunner har individuelle territorier. Beslektede hunner kan noen ganger ha felles reir for ungene sine i ammeperioden. Om vinteren og våren kan 2-3 hunner gjerne dele hjem, særlig hvis det er kaldt. Ofte er det mor og døtre som overvintrer sammen, selv om de bor lenger unna hverandre om sommeren. Ekorn som ikke er så tett beslektet kan også velge å ha vinterbolig sammen.47
Beslektede hunner kan noen ganger ha felles reir for ungene sine i ammeperioden. Ekorn kan adoptere unger fra andre hunner.
Ekorn kan adoptere unger fra andre hunner, særlig når de er i nær slekt. Ekorn kjenner hverandre på lydene, og holder orden på hvilke ekorn i slekten som er i nærheten, selv om de ikke lever sammen til daglig. Hvis de ikke har hørt lydene fra beslektede ekorn i nærheten på noen dager, drar de og sjekker at alt er i orden. Hvis det da viser seg at en mor har dødd fra ungene sine, vil de kunne bli adoptert av nabo-moren, som kanskje er tante eller bestemor.48
Lekne og aktive unger
Hunnen er eneforsørger for ungene. Hun parer seg tidlig om vinteren. Ungeflokken på opptil seks unger fødes på slutten av vinteren, i februar. Ungene blir værende i bolet til de er 1, 5 måneder. Hvis forholdene er gode kan det fødes et nytt kull i august.49 Mødre finner et nytt reirhull, og flytter ungene dit, hvis de blir forstyrret der de bor.50 Hvis ungene detter ut av bolet, eller kommer på avveie hvis bolet blir ødelagt, vil moren lete etter dem og hente dem. Etter at de har forlatt bolet, drikker ungen fortsatt melk av moren til de er 3 måneder.
Ungene er svært lekne og aktive, og leker mye med hverandre og moren.
Ungene er svært lekne og aktive, og leker mye med hverandre og moren. Moren lærer dem alle ferdigheter et ekorn må kunne, og forsvarer dem fryktløst. Etter at de er avvent, er de fortatt i nærheten av moren i noen uker. Men i stadig større grad vil ungeflokkene da utforske miljøet sammen uten mor.51
Ekorn kan leve opp til ti år, men fem år er vanligere alder for ekorn i naturen.52
Bever
Bevere er dyktige ingeniører. De feller trær, bygger dammer og lager sine intrikate hus med rom både over og under vann. Bevernes trehogst er – i motsetning til våre egen – gunstig for andre arter i skogen. De er svært viktige i sine økologiske miljøer, og er en nøkkelart som legger til rette for hundrevis av andre arters livsmiljø.
Bevere skaper økosystemer
De påvirker positivt arter av insekter, fugler, frosker, fisker og planter. De lager død ved som er viktig for insekter, og våtmarker som er essensielle for flere fugler. De lager hjem for otere, vannrotter og isfugler. Bevere gir også økosystemtjenester for mennesker. De stopper flom ved å senke farten på vannstrømmer, og bidrar til at jorda filtrerer urenheter fra forurensing og lagrer mer karbon.53
Investerer i famlieboligen
Når to bevere treffer hverandre og blir et par, er det for livet. Paret bruker lang tid på å lete etter det perfekte levestedet. Når de først slår seg ned og begynner å bygge et hjem, vil stedet være viktig for familien deres i mange år fremover. De legger ned mye tid og ressurser på familieboligen.54
Beverhytta er et omfattende byggverk av stokker, kvister, jord og stein. Veggene i hytta er 30 cm tykke, gulvet er dekket av tørt og mykt gress. Boligen er rund eller avlang, og romslig - et par meter høy og flere meter i bredden. Den kan ha flere rom og alltid to utganger. Utgangene er under vann. Hvis beverne vil skjule seg bedre, graver de huler fra utgangene sine. Demingen rundt hytta lager sjøer som kan bli ganske store. Beverne graver også kanaler i landskapet, for å gjøre det lettere å frakte stokker til huset.55
Boligen er rund eller avlang, og romslig - et par meter høy og flere meter i bredden.
I det forseggjorte hjemmet, lever beverne et fredelig og hengivent familieliv. Ungeflokken er på 1 til 6 unger, som tilbringer sine første 4-5 uker innendørs i det lune redet.56 I denne fasen er det moren som passer og ammer ungene, mens faren passer på territoriet.57
Trygg oppvekst for beverungene
Men når ungene begynner å følge foreldrene ut av hytta, er også faren med på stell og opplæring. De er avhengige av omsorg fra begge foreldrene.58 Det er dokumentert tilfeller hvor beverfedre har klart å ta seg ungene alene, etter at maken har dødd.59 Ungene følger foreldrene rundt og lærer av dem ved å herme det de gjør.60
Beverungene bidrar også med å passe på det nye kullet med søsken som fødes om våren.
Frem til de er ti måneder øver de på å svømme og utforsker hjemmeområdet sitt. Etter ti måneder begynner de å lære bygging og matsamling av foreldrene.61 Som ettåringer er ungene en stor hjelp for familien og hjelper til med bygging og vedlikehold. De bidrar også med å passe på det nye kullet med søsken som fødes om våren.62
Noen unger fortsetter å være en del av storfamilien i så mye som syv år.
Beverungene forblir en del av familien til de er minst to år gamle, gjennomsnittlig over 3 år. De blir heller ikke kjønnsmodne før i denne alderen. Noen unger fortsetter å være en del av storfamilien i så mye som syv år. Desto eldre foreldrene er, desto mer tolerante er de for at ungene blir værende i familien.63
Sterkt samhold i beverfamilien
Samholdet i beverfamilien er sterkt. De samarbeider om arbeidet, og er sterkt knyttet til hverandre. Både foreldre og små og store barn leker sammen, og steller hverandre kjærlig. Det er sjelden krangling mellom bevere som er i familie.64 De kommuniserer med hverandre med lyder som for oss høres ut som grynt og hvin. De duftmarkerer territoriet for å gi beskjed om at det er opptatt.
Hvis det er fare på ferde varsler de familien med å dunke med halen.65 Bevere kan bruke redskaper: De løfter opp grener som de svinger i luften og plasker i vannet, for å signalisere til andre at området er deres.66
Både foreldre og små og store barn leker sammen, og steller hverandre kjærlig.
Moren er kjernen i beverfamilien. Hun tar initiativ til renovasjon og vedlikeholdsarbeid for hus, matlagre og dam. Beverfaren er imidlertid den som bruker mest tid på å patruljere territoriet. Hvis moren slår med halen, tar alle i familien det på alvor og flykter under vann.67 De som ble tatt minst på alvor, var unge, uerfarne bevere som ikke har lært seg riktig mate å bruke halen på.68
Semi-akvatisk "stuegris"
Bevere er tilpasset livet i vann ved at pelsen er tett innerst. Øynene har en spesiell membran som brukes ved dykking, og ører og nese kan lukkes. De kan dykke så lenge som 15 minutter.69 Men forskning viser at beverne oftest bare dykker i 30 sekunder, og bruker mindre enn 3% av tiden sin under vann.70
De går ikke i dvale, men er for det meste innendørs om vinteren.
Natten og skumringen er den tiden hvor bevere er mest aktive ute.71 Dyrene er glad i å oppholde seg inne i boligene sine. De går ikke i dvale, men er for det meste innendørs om vinteren.72 De har vinterlagre med mat på bunnen av dammen. Lageret ligger gjerne rett ved hytta. Om sommer og høst samler de mat til den lange vinteren. Bevere spiser bare planter – bark og grener av vier, selje, osp, bjørk, rogn og hassel. De liker også godt mange vannplanter.73
Beveren lever i 10-15 år.74
Kanin
Kaniner lever normalt i områder med skog og eng.75 De har et stort aktivitetsbehov, løper fort og hopper høyt. Og selv om disse egenskapene er en del av tilpasningen til livet som et jaget dyr med mange naturlige fiender, viser kaniner tydelig glede over fysisk utfoldelse også når de føler seg trygge.76 De "tamme" kaninene som holdes i fangenskap for ulike formål, har samme adferdsbehov som ville kaniner.77 Kaniner som sees i det fri i Norge er trolig opprinnelig tamkaniner.
Kaniner lever normalt i områder med skog og eng.
Kaniner spiser gressarter, blomster, røtter, bark og lyng. De må også spise en av to typer ekskrementer fra seg selv for at fordøyelsen skal fungere. De tåler dårlig sterk varme. Om dagen hviler de i jordgroper, under busker, eller i hulene sine hvis det er for varmt. Kaniner er mest aktive om natten. Eldre hannkaniner våger seg først ut, noen timer før solnedgang. Når det er mørkt kommer alle kaninene frem fra hulene sine.78
Aktive og plasskrevende
Perioden når de er over bakken varer ca. 14 timer. Da bruker de 44 % av tiden til å gresse og finne mat. 33 % av tiden til å hvile eller sitte og observere. 13 % til aktiv bevegelse som hoppe, sprette og løpe, og 10 % til andre aktiviteter. Sosialt samvær foregår både i aktivitet, slik som lek, og i hvile, slik som å sitte sammen. Kaniners fysiske aktivitet og lek er intensiv og dynamisk - de hopper høyt, kryper, spretter i sikk-sakk, løper raskt, gjør lange sprang, bråstopper og bråstarter, gjør "piruetter" og snur i luften.79
Selv om kaninene er små dyr, krever deres adferdsutfoldelse stor plass.
De graver også som ledd i lek og utfoldelse - i tillegg til å grave etter røtter. Gnaging er også en form for lek - og de kan kaste kvister og andre ting rundt seg. Kaninene skifter mellom hvileperioder på flere timer og perioder med stor fysisk aktivitet.80 Kaniner som føler seg trygge og komfortable ligger og hviler under busker eller i jordfordypninger, de strekker seg, ruller seg i sand, og kan også ligge og sole seg.
Selv om kaninene er små dyr, krever deres adferdsutfoldelse stor plass. Et normalt revir for et kaningruppe er 5 000 - 50 000 kvadratmeter (5 - 50 mål).81 Dersom det er en koloni av kaniner som bor i samme område, blir området de bruker større.
Kaniner lever i sosiale fellesskap
Det naturlige levesettet er par, eller små grupper med flere par innad i gruppen.82 I en slik gruppe kan det av og til være flere hunner enn hanner. En kaninkoloni består av mange slike par-grupper igjen, og opptil 70 dyr kan leve i samfunn tett på hverandre. Kaniner som er venner eller par blir svært knyttet til hverandre. De ligger tett inntil hverandre eller snute mot snute, mens de vasker og steller hverandre. Kaniner som er svært knyttet til hverandre sørger hvis vennen dør – sorgreaksjonene er sterkt individuelle, men mange kan bli apatiske/deprimerte og slutte å spise. Dette er alvorlig for kaniner, og kan i verste fall resultere at den andre kaninen også dør av sorgreaksjonen.
Vennligsinnede sosiale aktiviteter og nærhet er viktig for kaniner, 70-80 % av tiden er de sammen med andre kaniner.
Vennligsinnede sosiale aktiviteter og nærhet er viktig for kaniner, 70-80 % av tiden er de sammen med andre kaniner. Konflikter oppstår sjelden med individer i samme gruppe, men kaniner som tvinges til å leve tett i fangenskap sloss voldsomt.83 Slosskamper i naturen er gjerne mellom hanner i forsvar av territorie, eller mellom hunner om retten til en hule. Hanner kan legge seg imellom når hunner sloss. Som oftest flytter unge hanner ut og danner nye grupper, istedenfor å sloss, dersom det er for mange kaniner i et område.84
Kaniner som er svært knyttet til hverandre sørger hvis vennen dør – sorgreaksjonene er sterkt individuelle, men mange kan bli apatiske/deprimerte og slutte å spise.
Hvert par har sine private familiehuler som er tilknyttet andre kaniners huler i omfattende underjordiske systemer. Disse hulene ligger dypt under jorden, og det er her kaninene bor. Ungene sine føder de imidlertid i en annen type huler - enkle hull som ligger nærmere overflaten. 85
Kaninungenes første uker
Kaninmoren ligger ikke i denne hulen, men kommer til ungene for å amme dem 1-2 ganger hver natt. Ungene er både ute av stand til å se og gå. Men moren forsvarer ungene fryktløst, og viser et stort sinne hvis de skulle være i fare.
Når ungene er 3 uker gamle begynner de å spise selv, og de begynner å bli voksne når de er fire måneder, selv om de ikke er fullt utviklede før ett år. Når ungene er ca. tre uker gamle tar en av foreldrene dem med på småturer, og lærer dem å skaffe mat og passe seg for farer.86 Ungene får gjerne melk til de er åtte uker, mens de er sammen med moren ute.
Kaninungene er nysgjerrige, mens foreldrene er mer vaktsomme og "gjeter" ungene.
Ungene lærer av begge foreldrene. De følger etter dem så fort de er i stand til å bevege seg utenfor hulen der de er født. De er også sosiale med andre kaniner i gruppen, og tilbringer tid med dem. Kaninungene er nysgjerrige, mens foreldrene er mer vaktsomme og "gjeter" ungene, eller advarer dem ved å stampe i bakken dersom de vil at de skal være mer forsiktige.
Nyansert språk
Stamping som faresignal brukes også for å advare alle de andre kaninene i gruppen.87 Kaninenes språk er ellers ikke overtydelig. Som "byttedyr" vil de ikke tiltrekke seg oppmerksomhet, og deres måte å vise f.eks. misnøye på er ikke tydelig og høylytt for utenforstående.88
Kaninenes kommunikasjon er likevel full av små nyanser i kroppsspråk, og de lager også vennskapelige lavmælte gryntelyder til hverandre.
Kaninenes kommunikasjon er likevel full av små nyanser i kroppsspråk, og de lager også vennskapelige lavmælte gryntelyder til hverandre. Hvis en kanin blir tatt av rovdyr, skriker den høyt. Dette får av og til får fienden til å slippe taket. Lukt er viktigere for kaniner enn syn i forhold til gjenkjennlese av familie- og flokkmedlemmer. De gnir kinnkjertlene sine mot ting for å markere at det tilhører dem, og de markerer ungene i gruppen med urinlukt.89
Kaniner klarer seg ikke godt i norsk natur – særlig ikke når de er født i fangenskap. De bør derfor generelt ikke anses som ville dyr her, men hjelpetrengende dyr som bør tas vare på. Kanin jaktes og skadefelles, til tross for at de heller burde behandles som hjemløse dyr.
Rotter og mus
De fleste vet noe om mus og rotter, men de færreste vet at de kan bruke redskaper, har velutviklede kognitive evner, er avanserte sosiale dyr og viser empati og altruisme.
Empati mellom rotter
En forsker ved Universitetet i Chicago publiserte i 2011 en studie om rotter som hjalp andre rotter ut av bur i laboratoriet. Rottene valgte å først hjelpe en annen rotte ut, istedenfor åpne et annet bur med sjokolade i. Deretter åpnet rotta også buret med sjokolade og begge rottene delte belønningen.90 Skeptikere mente at det ikke var empati, men av "egoistiske hensyn" fordi den ene rotta ville leke med den andre rotta.
Rotter nærmet seg og trøstet rotter som hadde blitt utsatt for smerte – også med risiko for seg selv.
Så viste forsøk at rotter reagerte mer på smerte etter å ha sett at andre rotter ble utsatt for det. De hadde en ren kroppslig innlevelse i den andre rottas følelser. Man beviste også at rotter nærmet seg og trøstet rotter som hadde blitt utsatt for smerte – også med risiko for seg selv.91
Det er nå anerkjent innenfor adferdsforskning at rotter har evne til empati. Dyrene føler sorg over tap av artsmedlemmer som de er knyttet til.
Smågnagere er smarte og reagerer på urettferdighet
Mus brukes som forskningmodell for menneskers depresjon, og medikamenter mot depresjon fungerer på både mus og mennesker.92 Studier av bl.a. rotter viser at dyrene også har en velutviklet sans for å oppdage ulik og urettferdig behandling – og protestere mot det.93
Forskere har kommet frem til at rotter i laboratoriet evaluerer sine erfaringer, og prøver ut nye muligheter tankemessig - de planlegger for hendelser som ennå ikke har skjedd.
Rotter viser evne til å vite hva de har kunnskap om, og også vite når de ikke har nok kunnskap, men må tilegne seg mer for å klare en oppgave. Forskere har også kommet frem til at rotter i laboratoriet evaluerer sine erfaringer, og prøver ut nye muligheter tankemessig; altså planlegger for hendelser som ennå ikke har skjedd.94 Mange arter er dokumentert å bruke redskaper – herunder rotter, som lærer å bruke kroker til å fiske etter mat.95
Siden man ikke kan studere inngående hva dyrene foretar seg i naturen, gir også kunnskapen fra forskningen et innsyn i hva disse små dyrene med mange fiender hver dag oppviser av kognitive evner for å leve. Man vet at de er svært fleksible og tilpasningsdyktige.
Mus er sosiale problemløsere
Mus er flinke til å løpe, hoppe, klatre og svømme. De er livlige, raske og nysgjerrige – og ikke minst dyktige til å løse problemer. Mus bor sammen i grupper, og er sosiale dyr som i det fri som hovedregel forholder seg fredelig til hverandre. Det kan likevel være stor ulikhet i sosial organisering hos mus.96
Mus bor sammen i grupper, og er sosiale dyr som i det fri som hovedregel forholder seg fredelig til hverandre.
Mus graver seg huler under jorden. Gruppens territorium er inndelt i ulike funksjoner – skjulesteder, hvilested, toalettrom etc. er på bestemte plasser i den velorganiserte "musebyen". Hunnmus får unger flere ganger i året. Ungene bor i et bol, og moren passer på dem og pleier dem med stor omsorg. Ulike musearter har ulike preferanser med hensyn til område. Skogmusene foretrekker villmarken, mens husmusene lever nær mennesker. Mange musearter lever først og fremst av planteføde, men de kan også være altetere. Mus er i stor grad nattaktive dyr, og har meget god hørsel.97
Rotter lever i samfunn
Rotter er lik mus på mange måter; de er nysgjerrige og intelligente og vet å ta seg frem uansett hindringer. De er raske og sterke, flinke til å løpe, hoppe, klatre og svømme. Rotter bosetter seg på mange ulike steder – de kan leve i skog, men har også i stor grad tilpasset seg menneskers bebyggelse.98
Rotter er svært sosiale dyr, og samarbeider gjerne om å utføre nødvendige oppgaver.
De har god lukte- og hørselssans. De er også altetende – og i det hele tatt eksperter på å overleve under ulike forhold. En rotte har gjerne sin egen hule å bo i, men de lever allikevel sammen i kolonier, slik at det aldri er langt til naboen. Rottemødre er meget pliktoppfyllende mødre som bare forlater ungene for å skaffe mat. Rotter er svært sosiale dyr, og samarbeider gjerne om å utføre nødvendige oppgaver. Rotteunger leker ofte og gjerne, og også voksne rotter kan engasjere seg i lek.99
Smågnagere viktige i økosystemene
Små pattedyr som mus og rotter fyller en viktig økologisk rolle og finnes i nesten alle økosystemer. De har innvirkning på planteøkologi gjennom spredning av frø og soppsporer.100
Økolog og rotteforsker Michael Parsons ved Fordham Universitet har kritisert "krigen" mot rotter, og påpekt at rottepopulasjoner selv-regulerer seg dersom de ikke har tilgang til store mengder kunstig mat som søppel. Han uttaler: "Ville rotter blir nå mer og mer verdsatt for sin intelligens. Rotter har i studier vist seg å ha moralsk rettferdighetssans. De vil heller redde en annen rotte enn å motta belønning. De vil også utsette seg selv for fare for å redde artsfrender.101
Husmus er nå i nedgang i hele Europa. Grunnene er mindre mattilgang og systematisk utryddelse.
Økolog Chelsea Himsworth ved British Columbia Universitet, skriver: "Nøkkelen til å løse problemet med rotter, kan rett og slett ligge i å endre vårt eget perspektiv. Snarere enn å se på byen som et sted som skal være under menneskers fulle kontroll og som er invadert av rotter, må vi erkjenne at byen er et økosystem og at rottene lever her også."102
Husmus er nå i nedgang i hele Europa. Grunnene er mindre mattilgang og systematisk utryddelse.103 I Danmark er husmusen nå rødlistet som nær truet.104
- "Statusoversikt for jaktbart småvilt; bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år". Pedersen et al. NINA Rapport 1917. 2021
- "Tabell: 03886: Felte småvilt, etter region, statistikkvariabel, intervall (år) og småvilt". SSB. 2022/23
- "Rodent". Britannica.com. 23.03.24
- "Bisam Ondatra zibethicus". Pedersen et al. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken.no 2019
- "Bisamrotte – Jakt- og fangsttider". Miljødirektoratet. Miljodirektoratet.no, per 2019
- Artsdatabanken. Artsdatabanken.no, per 2024
- "How should we manage a strong Eurasian Beaver population? A comparison of population trends in Poland and Belarus". Yanuta et al. Journal of Environmental Management. Vol 318. 15.09.22
- "Beavers are now legally protected in England – the licensing regime explained". Natural England. Naturalengland.blog.gov.uk. 03.10.22
- "Bever". Snl.no, per 2024
- "Vurdering av ekorn Sciurus vulgaris Linnaeus, 1758". Artsdatabanken.no, per 2024
- "The emotional life of animals". Bekoff. New World Library. 2007./ "Are we smart enough to know how smart animals are?". de Waal. Granta Books. 2016
- "Bestandssituasjonen for hare i Norge– en kunnskapsstatus". Pedersen & Pedersen. NINA Rapport 886. 2012 (PDF)
- "Tabell: 03886: Felte småvilt, etter region, statistikkvariabel, intervall (år) og småvilt". SSB. 2022/23
- "Bestandssituasjonen for hare i Norge– en kunnskapsstatus". Pedersen & Pedersen. NINA Rapport 886. 2012
- "Mountain hares Lepus timidus and tourism: stress events and reactions". Rehnus et al. Journal of Applied Ecology. Vol 51. Issue 1. Page 6-12. 2014
- "Lepus europaeus (European hare)". Petrovan. CABI Compendium. 2019
- "Lepus timidus mountain hare". Detweiler. University of Michigan- Ann Arbor. Museum of Zoology. Animaldiversity.org, per 2024
- "The way of the hare". Taylor. Bloomsberry Publishing. 2017
- "Verdens dyreliv". N.W. Damm & Søn. 2002
- "Bestandssituasjonen for hare i Norge– en kunnskapsstatus". Pedersen & Pedersen. NINA Rapport 886. 2012
- "Harer". Frafjord. Snl.no. 2018
- "Behaviour, population changes and dispersal of mountain hares (Lepus timidus) in Scotland". Hewson. Journal of Zoology. Vol 220. Issue 2. Page 287-309. 1990
- "Behaviour, population changes and dispersal of mountain hares (Lepus timidus) in Scotland". Hewson. Journal of Zoology. Vol 220. Issue 2. Page 287-309. 1990
- "Harer". Frafjord. Snl.no. 2018
- "Harer". Frafjord. Snl.no. 2018. / "About the Arctic Hare". Canadian Museum of Nature. Virtualmuseum.ca, per 2004
- "Djuma: Scrub Hares grooming each other - 03;20 - 06/22/19". WildEarth Djuma Cam. Djuma Private Game Reserve. Youtube.com. 2019
- "Two very cute young brown hares". Ardisia1234. Youtube.com. 2014
- "The Brown Hare and the Rabbit". grizelda1949. Youtube.com. 2009
- "Rabbits show their pain". Cressey. Nature. International Weekly Journal of Science. 07.09.12
- "The way of the hare". Taylor. Bloomsberry Publishing. 2017
- "Harer". Frafjord. Snl.no. 2018
- "Verdens dyreliv". N.W. Damm & Søn. 2002
- "Behaviour of Irish Mountain Hares on Coastal Grassland". Wolfe et al. The Irish Naturalists' Journal. Vol 27. No 2. Page 57-65. 2002
- "The 24-hour cycle of the mountain hare Lepus timidus Linnaeus, 1758". Rehnus. Der Zoologische Garten. Vol 83. Issues 4–6. Page 140-145. 2014
- "Bestandssituasjonen for hare i Norge– en kunnskapsstatus". Pedersen & Pedersen. NINA Rapport 886. 2012
- "Bestandssituasjonen for hare i Norge– en kunnskapsstatus". Pedersen & Pedersen. NINA Rapport 886. 2012
- "Verdens dyreliv". N.W. Damm & Søn. 2002
- "Harer". Frafjord. Snl.no. 2018
- "When Squirrels Were One of America's Most Popular Pets". Atlas Obscura. Atlasobscura.com. 25.02.17
- "Squirrels have long memory for problem solving". Sciencedaily.com. 13.07.17
- "Grey squirrels are quick learners, study shows". Sciencedaily.com. 06.07.15
- "What squirrels can teach humans about frustration". Pbs.org. 21.09.16
- "How Squirrels, Pigeons, and Rats Are All Smarter Than You". Bloomberg.com. 24.07.13
- ”Squirrels Can Store the Same Kinds of Nuts in Specific Groupings". Scientificamerican.com. 01.12.17
- "Ekorn". Snl.no, per 2024
- "Natal Philopatry, Communal Nesting, and Kinship in Fox Squirrels and Gray Squirrels". Koprowski. Journal of Mammalogy. Vol 77. Issue 4. Page 1006-1016. 15.11.96
- “Communal nesting in an ‘asocial’ mammal: social thermoregulation among spatially dispersed kin”. Williams et al. Behavioral Ecology and Sociobiology 67:757-763. 2013
- ”Asosiale ekorn viser myk side". Forskning.no. 13.06.10
- ”Ekorn”. Snl.no, per 2024
- “Why do red squirrel mothers relocate their young? A predation-based hypothesis”. Kerr & Descamps. Canadian Field Naturalist 122: 65-66. 2008
- "Squirrel Breeding Biology - Gestation, Birth & Kitten Development". Wildlifeonline.me.uk, per 2024
- "Rescued squirrel takes over room in woman's house". BBC.com. 31.12.11
- "Record number of beavers to be released in Britain this year". Theguardian.com. 12.02.21
- "Hva driver egentlig bevere med?". Forskning.no. 06.03.17
- ”Bever”. Snl.no, per 2024
- "The Ontogeny of Behavior of Free-living Beavers (Castor canadensis)". Patenaude. Ethology. Vol 66. Issue 1. Page 33-44. 1984
- "Beavers". Busher & Hartman. The Encyclopedia of Mammals. Second Edition. Oxford University Press. 2001
- "Time budgets and sex differences in the Eurasian beaver". Sharpe & Rosell. Animal Behaviour. Vol 66. Issue 6. Page 1059-1067. 2003
- "Single father who gives more than a dam: Touching story of the beaver who's bringing up babies on his own after death of his mate". Dailymail.co.uk.17.06.12
- ”Great parenting: 4 animals that care for their young in 'amazing' ways". Cbc.ca. 02.04.17
- "The Ontogeny of Behavior of Free-living Beavers (Castor canadensis)". Patenaude. Ethology. Vol 66. Issue 1. Page 33-44. 1984
- "Single father who gives more than a dam: Touching story of the beaver who's bringing up babies on his own after death of his mate". Dailymail.co.uk.17.06.12
- "When to leave: the timing of natal dispersal in a large, monogamous rodent, the Eurasian beaver". Mayer et al. Animal Behaviour. Vol 123. Page 375-382. 2017
- "BEAVER BEHAVIOR AND BIOLOGY". Beaversolutions.com, per 2024
- "Beavers". Paws.org, per 2024
- "Tool-use in a display behaviour by Eurasian beavers (Castor fiber)". Thomsen et al. Animal Cognition. Vol 10. Page 477–482. 2007
- "Some sexual differences in behaviour within a colony of marked beavers (Castor canadensis)". Hodgdon & Larson. Animal Behaviour. Vol 21. Issue 1. Page 147-152. 1973
- ”The Beaver: Natural History of a Wetlands Engineer”. Müller-Schwarze & Sun. Cornell University Press. 2003
- ”Bever”. Snl.no, per 2024
- "Hva driver egentlig bevere med?". Forskning.no. 06.03.17
- "8 Facts to Celebrate International Beaver Day". Nationalzoo.si.edu. 05.04.19
- "Beaver Castor canadensis". Baker & Hill. Wild Mammals of North America: Biology, Management, and Conservation. Second Edition. The Johns Hopkins University Press. 2003
- ”Bever”. Snl.no, per 2024
- "Flora og fauna". Østre Toten kommune. Ototen.no, per 2024
- "Dyrenes Liv". Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1978
- "Den store kaninboka". Buseth. Tun Forlag. 2010
- "Social behaviour in young domestic rabbits under semi-natural conditions". Lehmann. Applied Animal Behaviour Science. 32: 269 – 292. 1991
- "Welfare of Laboratory Animals". Kaliste. AWNS 2. Kluwer Academic Publishers. 2004
- "Welfare of Laboratory Animals". Kaliste. AWNS 2. Kluwer Academic Publishers. 2004
- "ARRP Guideline 18: Guidelines for the Housing of Rabbits in Scientific Institutions". Animal Research Review Panel. 2003, "Social behaviour in young domestic rabbits under semi-natural conditions". Lehmann. Applied Animal Behaviour Science. 32: 269 – 292. 1991
- "Welfare of Laboratory Animals". Kaliste. AWNS 2. Kluwer Academic Publishers. 2004
- “Dyrenes Liv”. Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1978
- "Social behaviour in young domestic rabbits under semi-natural conditions". Lehmann. Applied Animal Behaviour. Science 32: 269 – 292. 1991
- "Welfare of Laboratory Animals". Kaliste. AWNS 2. Kluwer Academic Publishers. 2004
- “Dyrenes Liv”. Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1978
- “Dyrenes Liv”. Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1978
- "Welfare of Laboratory Animals". Kaliste. AWNS 2. Kluwer Academic Publishers. 2004
- Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
- "Welfare of Laboratory Animals". Kaliste. AWNS 2. Kluwer Academic Publishers. 2004
- "Do animals feel empathy? Inside the decades-long quest for an answer.". Vox.com. 05.08.16
- "Do animals feel empathy? Inside the decades-long quest for an answer.". Vox.com. 05.08.16
- "The emotional life of animals". Bekoff. New World Library. 2007
- "The emotional life of animals". Bekoff. New World Library. 2007./ "Are we smart enough to know how smart animals are?". de Waal. Granta Books. 2016
- "Are we smart enough to know how smart animals are?". de Waal. Granta Books. 2016
- "Smart lab rats filmed using hooked tools to get chocolate cereal". Newscientist.com. 21.10.16
- "Dyrenes Liv". Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1978
- "Dyrenes Liv". Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1978
- "Dyrenes Liv". Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1978
- "Dyrenes Liv". Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1978
- "Small Mammals”. Neonscience.org, per 2022
- "Seeing the maligned urban rat in a new light: Q&A with Michael Parsons”. Mongabay.com. 09.09.21
- “Living with rats involves understanding the city as an ecosystem”. Theconversation.com. 10.07.19
- ”Husmus”. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.no
- ”Husmus”. Naturbasen.dk, per 2022