Harer og gnagere

Gnagere og harer er ofte undervurderte dyr. Men empati er studert i både mus, rotter og kaniner, og disse dyrenes velutviklede kognitive evner gjør at de overlever tross mange fiender. Harene i norsk natur er nær truet – likevel drives det rekreasjonsjakt på dem. Også flere gnagere er utsatt for jakt, fangst og forfølgelse på annen måte.

Haren er det eneste ville haredyret i Norge, men i tillegg er forlatte og utsatte tamkaniner å finne visse steder. Haren er rødlistet som sterkt truet – men likevel drives det utstrakt rekreasjonsjakt på dem, og de er også ofre for «skadefelling». Også kanin jaktes og skadefelles, til tross for at de heller burde behandles som hjemløse dyr, siden de ofte er nettopp det.

Gnagere utgjør ca. 50 % av alle pattedyrarter. I Norge finnes bare 18 arter; ekorn, bever, bisam, rotte, 2 arter lemen, vånd og 10 arter mus. Bisam ble satt ut for jakt i Europa, og er dermed en fremmed art. Det finnes ikke mange i Norge, og den anses ikke å ha kjent negativ effekt for naturen.1 Den forfølges likevel med jakt og fangst hele året.2 Alle de ulike smågnagerartene kan være utsatt for «skadedyrbekjempelse» med ulike metoder, og de er enda mindre beskyttet enn andre dyr i forhold til dette. De fleste av museartene vet man lite om, noen har ikke reproduserende bestand. Likevel er ingen oppført på rødlisten. Bever drives det nå jakt på, etter at den tidligere har vært fredet. Opptil 25% av Europas bevere lever i Norge3, og vi bør derfor ha et særlig ansvar for dem. Ekorn er klassifisert som «nær truet» på den internasjonale rødlista, bl.a. på grunn av fragmentering av habitat, men selv om Artsdatabanken «påpeker at kunnskapsgrunnlaget for denne artens bestandsforhold er svært dårlig», er den ikke satt opp på norsk rødliste.4 Tvert imot drives det både jakt, fangst og skadefelling på ekornene.

Hare

Harene er rødlistet som nær truet og er særlig utsatt for klimaendring og snøfrie vintre siden de skifter til hvit vinterpels. Forskere frykter at haren "kan forsvinne fra store deler av Sør-Skandinavia".5 Likevel er haren et av de mest «populære» dyrene for rekreasjonsjakt, og 15-20 000 skytes årlig.6 På grunn av den sterke påvirkningen fra jegermiljøet, har norsk forvaltning ikke problematisert jaktens effekt på harene. Jakt dreper harer, og kan føre til at harer som slipper unna dør senere fordi de har blitt utsatt for sterkt stress. Effekten av jakt er bare i liten grad undersøkt, i følge forskere, og Norsk institutt for naturforskning skriver at det «kanskje er grunn for å revurdere gamle sannheter også når det gjelder effekten av jakt på hare» og "etter en periode med høye avskytingstall for hare i Norge på 1980-tallet har vi sett en kraftig nedgang (...)".7 Jakt har sannsynligvis en stor negativ effekt på haren, da forskning viser at til og med tilstedeværelse uten jaging, slik som friluftsaktiviteter i terrenget om vinteren, påvirker haren både adferdsmessig og fysiologisk og er en belastning.8 Den europeiske haren, som ikke skifter pels om vinteren, er også i nedgang over store deler av Europa og rødlistet i flere land.9 Også den er utsatt for tap av habitat og intensiv jakt.

"Harene er rødlistet som nær truet og er særlig utsatt for klimaendring. Likevel er haren et av de mest «populære» dyrene for rekreasjonsjakt, og 15-20 000 skytes årlig."

Harene kan både leve alene eller parvis. Noen harer lever i etablerte par med hunn og hann, over tid.10 Men de fleste harehunner lar seg oppvakte av flere hanner. «Boksing» er en del paringsleken, og det er ikke mest hannene som bokser seg i mellom slik man har trodd – men hunnen som bokser med hannene.11 Haren føder 1-3 kull med 1-8 unger i året i et bol som ofte er en grop fôret med gress, mose og pels. To ganger i døgnet kommer moren for å la ungene die. Det tryggeste for dette kvikke dyret med så mange fiender, har vist seg å la ungene være mest mulig i fred inntil de er blitt mer mobile selv også. Men allerede to dager gamle kan hareungene følge etter moren og lære seg hvordan man eter gress og andre vekster.12 Hareungene dier moren frem til de er 3-6 uker13, mens de beveger seg sammen med de voksne i terrenget. Harer kan søke sammen i grupper for å beite og sosialisere14, men siden de sprer seg når de flykter, påtreffes ofte harer alene. Grupper på 4-6 voksne harer kan bevege seg rundt på engene sammen mens de gresser. Hareungene, som er raskere selvstendige enn kaninunger, utforsker og leker med hverandre mens de voksne gresser. Voksne harer har blitt sett å jage ungene litt rundt, men ungene beiter sammen med gruppen av voksne.15 Den observerte jagingen kan være lek og opplæring. Hvis en fare truer må unger og voksne handle ulikt for å overleve - ungene gjemmer seg i gresser og fryser, mens de voksne flykter.16

"Haren føder 1-3 kull med 1-8 unger i året i et bol som ofte er en grop fôret med gress, mose og pels. To ganger i døgnet kommer moren for å la ungene die."

Harenes forhold til hverandre og sosiale liv er vanskelig å studere fordi de ikke vil bli beglodd av potensielle rovdyr. De må være vare og raske og klare til å flykte. Siden de hviler i gress og busker, og ikke i huler som kaniner, må de være enda mer alerte. Men harer og kaniner har også mange fellestrekk, og man vet at kaniner knytter sterke bånd og betyr svært mye for hverandre. Kaniner i trygge omgivelser kan ofte sees når de vasker og steller hverandre eller bare ligger inntil hverandre (se under). At harene sjeldnere observeres utveksle vennlig kontakt, betyr ikke at de ikke er viktige for hverandre eller ikke har slik kontakt – ikke minst når de lever i par. De ulike hareartene er svært like i adferd, flere kan pare seg med hverandre på tvers av artene, og arter er blitt splittet opp eller slått sammen fordi det er vanskelig å vurdere hvor ulike de egentlig er.17 Observasjoner av sosial adferd for andre harer er derfor relevant. Polarharer, som før ble ansett som samme art som haren, lever ofte i større eller mindre grupper, særlig om vinteren. Da er de sosiale med hverandre og hviler og sover sammen.18 19

Den afrikanske krattharen, som sosialt er svært lik den norske haren, er blitt observert å slikke og stelle hverandre, ved hjelp av viltkamera om natten.20 Sørharer, som kan pare seg med norsk hare, er også observert å stelle hverandre.21 Det finnes observasjon av voksen vill hare og vill kanin som gresser og leker sammen.22 Dette indikerer at kroppsspråket hos kanin og hare ligner på hverandre. Haredyrene kommuniserer mye med øreposisjon, kroppsspråk og ansiktsmimikk.23 Harer kommuniserer også, og identifiserer hverandre, med lukt.24 De bruker også lyder som milde gryntelyder, det velkjente faresignalet hvor de tramper i bakken med bakfoten, og de skriker i redsel hvis de blir tatt av rovdyr. Men generelt er haredyrene stille nettopp for å ikke tiltrekke seg rovdyrs oppmerksomhet.25

Harene er mest aktive i grålysningen morgen og kveld. De spiser stort sett gress og saftige planter i skogsområder. Om dagen kan de ta seg en hvil i solen, godt skjult av sin kamuflerende pels som skifter med årstidene. Om natten sover de i sitt skjul.26. Det er forsket lite på hvordan harene tilbringer tiden sin, men man vet at de hviler mye i skjul eller beveger seg rundt i tett vegetasjon om dagen – selv om de også kan sees ute på engene.27 De er mest aktive om natten, tidlig morgen og sen kveld. De tilbringer gjennomsnittlig bare 16 % av tiden i løpet av et døgn på å spise, og mye av tiden på holde oversikt og inspisere hjemmeområdet sitt.28

"Harene er trofaste til sine hjemmeområder. Selv når de blir jaget prøver de alltid å holde seg innenfor området sitt."

Harenes foretrukne hjemmeområde er skog med mye og variert vegetasjon som de kan gjemme seg i. Granskog, myrer, vann, eng, kratt og løvskog i kombinasjon er ideelt. Fjellskogen med mye bærlyng liker den seg også i. De spiser en variasjon av planter fra gress og løvetann til einer og kvist av vier, osp og selje. Når skogen blir ensformig og fragmentert klarer ikke haren å overleve der. Men på fjellet har harene tatt tilflukt i hyttefelt, fordi de kan gjemme seg under husene isteden. Harene er trofaste til sine hjemmeområder. Selv når de blir jaget prøver de alltid å holde seg innenfor området sitt. De er tross alt helt avhengige av å kjenne og huske hver detalj i terrenget for å alltid klare å finne skjul og holde seg i live. Hareungene etablerer seg ikke så langt fra der de ble født.29

Haren er også mest utsatt for farer når de som unge leter rundt etter et eget hjemmeområde. Harer er ikke territorielle og jager ikke hverandre bort. I gode områder kan derfor de ulike hjemmeområdene ligge tett.30

"Først og fremst er det hurtigheten som holder dem i live – de kan løpe med en fart på 50 km/timen."

Harens naturlige predatorer er først og fremst rev, og deretter rovfugl. Jakta dreper like mange harer som rovfuglene.31 For å komme seg raskt unna farer og trusler har haredyrene store ører som gir utmerket hørsel, øyne plassert høyt oppe på hver side av hodet, noe som gir dem nesten 360 graders synsvinkel, samt lange bakbein som gir dem stor fart i flukt. De kan gjemme seg i sprekker og jordganger.32 På vinteren kan haren grave seg snøhule og ganger som den gjemmer seg i. Men først og fremst er det hurtigheten som holder dem i live – de kan løpe med en fart på 50 km/timen.33

Kanin

Kaniner lever i områder med skog og eng, dyrket mark eller sandbakker.34 De har et stort aktivitetsbehov, løper fort og hopper høyt. Og selv om disse egenskapene er en del av tilpasningen til livet som et jaget dyr med mange naturlige fiender, viser kaniner tydelig glede over fysisk utfoldelse også når de føler seg trygge.35 De "tamme" kaninene som holdes i fangenskap for ulike formål har lik adferd som ville kaniner.36 Kaniner som sees i det fri i Norge er trolig opprinnelig tamkaniner.

"I en kaninkoloni kan opptil 70 dyr leve i samfunn tett på hverandre."

Det naturlige levesettet er par, eller små grupper med flere par innad i gruppen.37 En kaninkoloni består av mange slike par-grupper igjen, og opptil 70 dyr kan leve i samfunn tett på hverandre.38 Kaniner som er venner eller par blir svært knyttet til hverandre, og ligger tett inntil hverandre eller snute mot snute, mens de vasker og steller hverandre.39 Kaniner som er svært knyttet til hverandre sørger hvis vennen dør – sorgreaksjonene er sterkt individuelle, men mange kan bli apatiske/deprimerte og slutte å spise.40 Dette er alvorlig for kaniner, og kan i verste fall resultere at den andre kaninen også dør av sorgreaksjonen.

Vennligsinnede sosiale aktiviteter og nærhet er viktig for kaniner, 70-80 % av tiden er de sammen med andre kaniner.41 Konflikter oppstår sjelden med individer i samme gruppe. Slosskamper i naturen er gjerne mellom hanner i forsvar av territorie, eller mellom hunner om retten til en hule. Hanner kan legge seg imellom når hunner sloss.42 Som oftest flytter unge hanner ut og danner nye grupper, istedenfor å sloss.43

"Kaniner som er svært knyttet til hverandre sørger hvis vennen dør – sorgreaksjonene er sterkt individuelle, men mange kan bli apatiske/deprimerte og slutte å spise."

Hvert par har sine private familiehuler som er tilknyttet andre kaniners huler i omfattende underjordiske systemer, med ganger inn til «fellesrom». Disse hulene ligger dypt under jorden, og det er her kaninene bor. Det underjordiske kaninsamfunnet holdes rent, fordi kaninene eter opp ekskrementer eller gjør i fra seg over jorden.44 Ungene sine føder de imidlertid i en annen type huler - enkle hull som ligger nærmere overflaten.45 Kaniner får ofte to unger i ett kull. Yngre kaninmødre må bygge egne huler til barna, mens eldre hunner bygger "barnehager" for ungene midt inne i “kaninbyen”. Mor besøker bare ungene når de trenger mat 1-2 ganger hver natt, ellers oppholder hun seg i en annen hule sammen med faren. Ungene er både ute av stand til å se og gå.46 Men moren forsvarer ungene fryktløst, og viser et stort sinne hvis de skulle være i fare. Når ungene er 3 uker gamle begynner de å spise selv, og de begynner å bli voksne når de er fire måneder, selv om de ikke er fullt utviklede før ett år. Når ungene er ca. tre uker gamle tar en av foreldrene dem med på småturer, og lærer dem å skaffe mat og passe seg for farer.47 Ungene får gjerne melk til de er åtte uker, mens de er sammen med moren ute.48 Ungene lærer av begge foreldrene, og følger etter dem så fort de er i stand til å bevege seg utenfor hulen der de er født. De er også sosiale med andre kaniner i gruppen, og tilbringer tid med dem.49 Kaninungene er nysgjerrige, mens foreldrene er mer vaktsomme og "gjeter" ungene, eller advarer dem ved å stampe i bakken dersom de vil at de skal være mer forsiktige.

Stamping som faresignal brukes også for å advare alle de andre kaninene i gruppen.50 Kaninenes språk er ellers ikke overtydelig. Som "byttedyr" vil de ikke tiltrekke seg oppmerksomhet, og deres måte å vise f.eks. misnøye på er ikke tydelig og høylytt for utenforstående.51 Kaninenes kommunikasjon er likevel full av små nyanser i kroppsspråk, og de lager også vennskapelige lavmælte gryntelyder til hverandre. Hvis en kanin blir tatt av rovdyr, skriker den høyt, noe som av og til kan få fienden til å slippe taket. Lukt er viktigere for kaniner enn syn i forhold til gjenkjennelse av familie- og flokkmedlemmer. De gnir kinnkjertlene sine mot ting for å markere at det tilhører dem, og de markerer ungene i gruppen med lukt.52

"Hvert par har sine private familiehuler som er tilknyttet andre kaniners huler i omfattende underjordiske systemer, med ganger inn til «fellesrom». Disse hulene ligger dypt under jorden, og det er her kaninene bor. "

Kaniner spiser gressarter, blomster, røtter, bark og lyng - og de må også spise en av to typer ekskrementer fra seg selv for at fordøyelsen skal fungere. De tåler dårlig sterk varme og hviler gjerne i jordgroper, under busker, eller i hulene sine hvis det er for varmt. De er mest aktive om natten - de eldre hannkaninene våger seg først ut, noen timer før solnedgang, og når det er mørkt kommer alle kaninene frem fra hulene sine.53

Perioden når de er over bakken varer ca. 14 timer, og da bruker de 44 % av tiden til å gresse og finne mat, 33 % av tiden til å hvile eller sitte og observere; 13 % til aktiv bevegelse som hoppe, sprette og løpe og 10 % til andre aktiviteter.54 Sosialt samvær foregår både i aktivitet, slik som lek, og i hvile, slik som å sitte sammen. Kaniners fysiske aktivitet og lek er intensiv og dynamisk - de hopper høyt, kryper, spretter i sikk-sakk, løper raskt, gjør lange sprang, bråstopper og bråstarter, gjør "piruetter" og snur i luften.55 De graver også som ledd i lek og utfoldelse - i tillegg til å grave etter røtter.56 Gnaging er også en form for lek - og de kan kaste kvister og andre ting rundt seg. Kaniner som føler seg trygge og komfortable ligger og hviler under busker eller i jordfordypninger, de strekker seg, ruller seg i sand, og kan også ligge og sole seg.57 Kaninene skifter mellom hvileperioder på flere timer og perioder med stor fysisk aktivitet.58 Et normalt revir for et kaningruppe er 5 000 - 50 000 kvadratmeter (5 - 50 mål).59

Kaniner klarer seg ikke godt i norsk natur – særlig ikke når de er født i fangenskap. De bør derfor generelt ikke anses som ville dyr her, men hjelpetrengende dyr som bør tas vare på.

Rotter og mus

De fleste vet noe om mus og rotter, men de færreste vet at de kan bruke redskaper, har velutviklede kognitive evner, er avanserte sosiale dyr og viser empati og altruisme. Mens studier på mange andre ville dyr forblir vanskelig og kunnskapen om dem forblir mangelfull, har forskere nå stor kunnskap om rotter og mus – fordi de har klart å overleve i menneskets fangenskap. Det er ikke til dyrenes fordel, men det har lært mennesker mer om hvilke evner de egentlig har. Samtidig må man huske at alle de ville dyrene som lever sine liv uten at mennesker får intimt innblikk i dem, har like mye grunnlag for følelser og evner som de dyrene som er grundigere studert.

"Rotter og mus kan bruke redskaper, har velutviklede kognitive evner, er avanserte sosiale dyr og viser empati og altruisme."

Forskere har nå bevist empatisk adferd i mange arter – herunder mus og rotter.60 En forsker ved Universitetet i Chicago publiserte i 2011 en studie om rotter som hjalp andre rotter ut av bur i laboratoriet. Rottene valgte å først hjelpe en annen rotte ut, istedenfor åpne et annet bur med sjokolade i – deretter åpnet rotta også buret med sjokolade og begge rottene delte belønningen.61 Skeptikere mente at det ikke var empati, men av «egoistiske hensyn» fordi den ene rotta ville leke med den andre rotta. Så viste forsøk at rotter reagerte mer på smerte etter å ha sett at andre rotter ble utsatt for det. De hadde en ren kroppslig innlevelse i den andre rottas følelser. Man beviste også at rotter nærmet seg og trøstet rotter som hadde blitt utsatt for smerte – også med risiko for seg selv.62 Det er nå anerkjent innenfor adferdsforskning at rotter har evne til empati. Dyrene føler sorg over tap av artsmedlemmer som de er knyttet til. Mus brukes som forskningmodell for menneskers depresjon, og medikamenter mot depresjon fungerer på både mus og mennesker.63 Studier av bl.a. rotter viser at dyrene også har en velutviklet sans for å oppdage ulik og urettferdig behandling – og protestere mot det.64

Rotter viser evne til å vite hva de har kunnskap om, og også vite når de ikke har nok kunnskap, men må tilegne seg mer for å klare en oppgave.65 Forskere har også kommet frem til at rotter i laboratoriet evaluerer sine erfaringer, og prøver ut nye muligheter tankemessig; altså planlegger for hendelser som ennå ikke har skjedd.66 Mange arter er dokumentert å bruke redskaper – herunder rotter, som lærer å bruke kroker til å fiske etter mat.67

"Forskere har kommet frem til at rotter i laboratoriet evaluerer sine erfaringer, og prøver ut nye muligheter tankemessig - de planlegger for hendelser som ennå ikke har skjedd."

Siden man ikke kan studere inngående hva dyrene foretar seg i naturen, gir også kunnskapen fra forskningen et begrenset innsyn i hva disse små dyrene med mange fiender hver dag oppviser av kognitive evner for å leve. Men man vet at de er svært fleksible og tilpasningsdyktige:

Mus er flinke til å løpe, hoppe, klatre og svømme. De er livlige, raske og nysgjerrige – og ikke minst dyktige til å løse problemer. Mus bor sammen i grupper, og er sosiale dyr som i det fri som hovedregel forholder seg fredelig til hverandre. Det kan likevel være stor ulikhet i sosial organisering hos mus.68

Mus graver seg huler under jorden. Gruppens territorium er inndelt i ulike funksjoner – skjulesteder, hvilested, toalettrom etc. er på bestemte plasser i den velorganiserte “musebyen”. Hunnmus får unger flere ganger i året. Ungene bor i et bol, og moren passer på dem og pleier dem med stor omsorg. Ulike musearter har ulike preferanser med hensyn til område; skogmusene foretrekker villmarken, mens husmusene lever nær mennesker. Mange musearter lever først og fremst av planteføde, men de kan også være altetere. Mus er i stor grad nattaktive dyr, og har meget god hørsel.69

"Mus bor sammen i grupper, og er sosiale dyr som i det fri som hovedregel forholder seg fredelig til hverandre."

Rotter er lik mus på mange måter; de er nysgjerrige og intelligente og vet å ta seg frem uansett hindringer. De er raske og sterke, flinke til å løpe, hoppe, klatre og svømme. Rotter bosetter seg på mange ulike steder – de kan leve i skog, men har også i stor grad tilpasset seg menneskers bebyggelse.70

De har god lukte- og hørselssans. De er også altetende – og i det hele tatt eksperter på å overleve under ulike forhold. En rotte har gjerne sin egen hule å bo i, men de lever allikevel sammen i kolonier, slik at det aldri er langt til naboen. Rottemødre er meget pliktoppfyllende mødre som bare forlater ungene for å skaffe mat. Rotter er svært sosiale dyr, og samarbeider gjerne om å utføre nødvendige oppgaver. Rotteunger leker ofte og gjerne, og også voksne rotter kan engasjere seg i lek.71

Kilder

  1. "Bisam Ondatra zibethicus", Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO, Fremmedartslista 2018, Artsdatabanken (2019) https://artsdatabanken.no/fremmedarter/2018/N/163
  2. "Bisamrotte – Jakt- og fangsttider", Miljødirektoratet https://www.miljodirektoratet.no/for-private/jakt-felling-og-fangst/jakttidsveileder/bisamrotte-jakt-fangsttider/
  3. Artsdatabanken, https://artsdatabanken.no
  4. Artsdatabanken, https://artsdatabanken.no
  5. "Bestandssituasjonen for hare i Norge– en kunnskapsstatus", Simen Pedersen og Hans Chr. Pedersen, NINA Rapport 886 (2012) https://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2012/886.pdf
  6. "Jaktfakta 2019", Norges Jeger- og fiskerforbund https://www.njff.no/Documents/Jaktfakta%202019.pdf
  7. "Bestandssituasjonen for hare i Norge– en kunnskapsstatus", Simen Pedersen og Hans Chr. Pedersen, NINA Rapport 886 (2012) https://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2012/886.pdf
  8. "Mountain hares Lepus timidus and tourism: stress events and reactions", Maik Rehnus, Martin Wehrle og Rupert Palme, Journal of Applied Ecology 51(1):6-12 (2014) https://besjournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/1365-2664.12174
  9. "Lepus europaeus (European hare)", Cabi (2019) https://www.cabi.org/isc/datasheet/77227
  10. "Lepus timidus mountain hare", Erika Detweiler, University of Michigan-Ann Arbor, Phil Myers (editor), Museum of Zoology, University of Michigan-Ann Arbor https://animaldiversity.org/accounts/Lepus_timidus/
  11. "The way of the hare", Marianne Taylor, Bloomsberry Publishing (2017)
  12. "Norges Dyr", Cappelen (1990); "Verdens dyreliv", N.W. Damm & Søn (2002)
  13. "Bestandssituasjonen for hare i Norge– en kunnskapsstatus", Simen Pedersen og Hans Chr. Pedersen, NINA Rapport 886 (2012) https://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2012/886.pdf
  14. "Harer", Karl Frafjord, Store norske leksikon (2018) https://snl.no/harer
  15. "Behaviour, population changes and dispersal of mountain hares (Lepus timidus ) in Scotland", Raymond Hewson, Journal of Zoology, Volume 220, Issue 2, S. 287-309 (1990) https://zslpublications.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1469-7998.1990.tb04309.x
  16. "Behaviour, population changes and dispersal of mountain hares (Lepus timidus ) in Scotland", Raymond Hewson, Journal of Zoology, Volume 220, Issue 2, S. 287-309 (1990) https://zslpublications.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1469-7998.1990.tb04309.x
  17. "Harer", Karl Frafjord, Store norske leksikon (2018) https://snl.no/harer
  18. "Harer", Karl Frafjord, Store norske leksikon (2018) https://snl.no/harer
  19. "About the Arctic Hare", Canadian Museum of Nature (2004) http://www.virtualmuseum.ca/edu/ViewLoitLo.do?method=preview&lang=EN&id=13895
  20. "Djuma: Scrub Hares grooming each other - 03;20 - 06/22/19", Djuma Private Game Reserve, YouTube (2019) https://www.youtube.com/watch?v=EFlEF5VBSSs
  21. "Two very cute young brown hares", Ardisia1234, Youtube (2014) https://www.youtube.com/watch?v=qiSKDjsJHVs
  22. "The Brown Hare and the Rabbit", grizelda1949, YouTube (2009) https://www.youtube.com/watch?v=OzrbyJZbbJk
  23. "Rabbits show their pain", Daniel Cressey, Nature, International weekly journal of science, 07.09.2012 https://www.nature.com/news/rabbits-show-their-pain-1.11198
  24. "The way of the hare", Marianne Taylor, Bloomsberry Publishing (2017)
  25. "Harer", Karl Frafjord, Store norske leksikon (2018) https://snl.no/harer
  26. "Norges Dyr", Cappelen (1990); "Verdens dyreliv", N.W. Damm & Søn (2002)
  27. "Behaviour of Irish Mountain Hares on Coastal Grassland", Alan Wolfe, A. M. Long og Pat Corrigan, The Irish Naturalists' Journal, Vol. 27, No. 2, pp. 57-65 (2002) https://www.jstor.org/stable/25536401?seq=1
  28. "The 24-hour cycle of the mountain hare Lepus timidus Linnaeus, 1758", Maik Rehnus, Der Zoologische Garten, Volume 83, Issues 4–6, S. 140-145 (2014) https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0044516914000537
  29. "Bestandssituasjonen for hare i Norge– en kunnskapsstatus", Simen Pedersen og Hans Chr. Pedersen, NINA Rapport 886 (2012) https://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2012/886.pdf
  30. "Bestandssituasjonen for hare i Norge– en kunnskapsstatus", Simen Pedersen og Hans Chr. Pedersen, NINA Rapport 886 (2012) https://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2012/886.pdf
  31. "Bestandssituasjonen for hare i Norge– en kunnskapsstatus", Simen Pedersen og Hans Chr. Pedersen, NINA Rapport 886 (2012) https://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2012/886.pdf
  32. "Norges Dyr", Cappelen (1990); "Verdens dyreliv", N.W. Damm & Søn (2002)
  33. "Harer", Karl Frafjord, Store norske leksikon (2018) https://snl.no/harer
  34. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)
  35. "Den store kaninboka", E. Buseth, Tun Forlag (2010)
  36. "ARRP Guideline 18: Guidelines for the Housing of Rabbits in Scientific Institutions", Animal Research Review Panel (2003) ; Lehmann M, "Social behaviour in young domestic rabbits under semi-natural conditions.", Applied Animal, Behaviour Science 32: 269 – 292 (1991)
  37. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)
  38. "Wefare of Laboratory Animals", Eila Kaliste, AWNS 2, Kluwer Academic Publishers (2004)
  39. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978) ; "ARRP Guideline 18: Guidelines for the Housing of Rabbits in Scientific Institutions", Animal Research Review Panel (2003) ; Lehmann M, "Social behaviour in young domestic rabbits under semi-natural conditions.", Applied Animal, Behaviour Science 32: 269 – 292 (1991) ; "Wefare of Laboratory Animals", Eila Kaliste, AWNS 2, Kluwer Academic Publishers (2004)
  40. «How animals grieve», Barbara King, University of Chicago press (2013)
  41. "ARRP Guideline 18: Guidelines for the Housing of Rabbits in Scientific Institutions", Animal Research Review Panel (2003) ; Lehmann M, "Social behaviour in young domestic rabbits under semi-natural conditions.", Applied Animal, Behaviour Science 32: 269 – 292 (1991)
  42. "Wefare of Laboratory Animals", Eila Kaliste, AWNS 2, Kluwer Academic Publishers (2004)
  43. "Wefare of Laboratory Animals", Eila Kaliste, AWNS 2, Kluwer Academic Publishers (2004)
  44. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)
  45. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)
  46. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)
  47. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)
  48. "Wefare of Laboratory Animals", Eila Kaliste, AWNS 2, Kluwer Academic Publishers (2004)
  49. "Wefare of Laboratory Animals", Eila Kaliste, AWNS 2, Kluwer Academic Publishers (2004)
  50. "Wefare of Laboratory Animals", Eila Kaliste, AWNS 2, Kluwer Academic Publishers (2004)
  51. "Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd", Landbruksdepartementet (2003)
  52. "Wefare of Laboratory Animals", Eila Kaliste, AWNS 2, Kluwer Academic Publishers (2004)
  53. "Wefare of Laboratory Animals", Eila Kaliste, AWNS 2, Kluwer Academic Publishers (2004)
  54. "Wefare of Laboratory Animals", Eila Kaliste, AWNS 2, Kluwer Academic Publishers (2004)
  55. "Wefare of Laboratory Animals", Eila Kaliste, AWNS 2, Kluwer Academic Publishers (2004)
  56. "ARRP Guideline 18: Guidelines for the Housing of Rabbits in Scientific Institutions", Animal Research Review Panel (2003) ; Lehmann M, "Social behaviour in young domestic rabbits under semi-natural conditions.", Applied Animal, Behaviour Science 32: 269 – 292 (1991)
  57. "Wefare of Laboratory Animals", Eila Kaliste, AWNS 2, Kluwer Academic Publishers (2004)
  58. "ARRP Guideline 18: Guidelines for the Housing of Rabbits in Scientific Institutions", Animal Research Review Panel (2003) ; Lehmann M, "Social behaviour in young domestic rabbits under semi-natural conditions.", Applied Animal, Behaviour Science 32: 269 – 292 (1991)
  59. "Wefare of Laboratory Animals", Eila Kaliste, AWNS 2, Kluwer Academic Publishers (2004)
  60. "The emotional life of animals", Marc Bekoff, New World Library (2007) ; “Are we smart enough to know how smart animals are?”, Franz de Waal, Granta Books (2016)
  61. "Do animals feel empathy? Inside the decades-long quest for an answer.", Vox, 05.08.2016 vox.com/science-and-health/2016/2/8/10925098/animals-have-empathy
  62. "Do animals feel empathy? Inside the decades-long quest for an answer.", Vox, 05.08.2016 vox.com/science-and-health/2016/2/8/10925098/animals-have-empathy
  63. "The emotional life of animals", Marc Bekoff, New World Library (2007)
  64. "The emotional life of animals", Marc Bekoff, New World Library (2007) ; “Are we smart enough to know how smart animals are?”, Franz de Waal, Granta Books (2016)
  65. “Are we smart enough to know how smart animals are?”, Franz de Waal, Granta Books (2016)
  66. “Are we smart enough to know how smart animals are?”, Franz de Waal, Granta Books (2016)
  67. "Smart lab rats filmed using hooked tools to get chocolate cereal", New Scientist, 21.10.2016 www.newscientist.com/article/2109999-smart-lab-rats-filmed-using-hooked-tools-to-get-chocolate-cereal/
  68. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)
  69. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)
  70. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)
  71. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)
Hovedfoto: Pixabay

Harer og gnagere

Fakta

  • Harene er rødlistet som nær truet og er særlig utsatt for klimaendring og snøfrie vintre siden de skifter til hvit vinterpels.
  • Haren er et av de mest «populære» dyrene for rekreasjonsjakt, og 15-20 000 skytes årlig. De er også ofre for «skadefelling».
  • Kaniners naturlige levesett er i par, eller små grupper med flere par innad i gruppen. I en kaninkoloni kan opptil 70 dyr leve i samfunn tett på hverandre.
  • Kanin jaktes og skadefelles, til tross for at de heller burde behandles som hjemløse dyr, siden de ofte er nettopp det.
  • Rotter og mus kan bruke redskaper, har velutviklede kognitive evner, er avanserte sosiale dyr og viser empati og altruisme.