Hjortedyr

Hjortedyrene i norsk natur behandles som om deres eneste verdi er jakt- og kjøttverdien. Men for seg selv og hverandre, har disse følsomme dyrene naturligvis en helt annen verdi.


Elg, rådyr, reinsdyr og hjort er de fire hjortedyrene i norsk natur. Alle hjortedyrene er utsatt for jakt, og årlig skytes ca. 30 000 elger, 43 000 hjorter, 4000 reinsdyr og 30 000 rådyr.1

Hjortedyrenes uheldige status

Forskere med fokus på hjortedyrene som «jaktressurser» fremstiller gjerne hjortedyrene som et «problem» for naturen som «løses» ved jakt.2 Imidlertid har nettopp jaktmiljøet og forvaltningen fokus på å holde hjortedyrbestandene store ved hjelp av ulike grep – nettopp for at jegere skal ha mange dyr å jakte på. Allerede på 1970-tallet var den moderne «viltforvaltning» innrettet på å «produsere» flest mulig dyr som kunne skytes. I en eldre lærebok for såkalt «viltstell» blir dette definert som å «ordne og tilrettelegge vilkårene for vilt og viltproduksjon og også vilkårene for jakten.» Det skrives om å «dyrke vilt», og hvordan skogbruk kan legge til rette for den «dyrkende del» av viltforvaltningen.3

Norsk institutt for naturforvaltning drifter den jaktfokuserte nettsiden hjortevilt.no, hvor grunneierorganisasjonen Glommen Skog skriver om hvordan skogbruk og måten man driver jakt på øker antall hjortedyr: «bestandsøkningen er menneskeskapt gjennom forvaltningsmessige tiltak, og den er gjort mulig på grunn av omleggingen av skogforvaltningen, dvs innføring av bestandsskogbruk på 1950 – 60-tallet (…) I bestandsskogbruket ga de nye hogstflatene gode vilkår for framvekst av beiteplanter som prefereres av elgen. (…) Økningen i elgstammen kom ikke før på begynnelsen av 1970-tallet. På dette tidspunktet la man om til såkalt rettet avskytning.»4 Også Norges Jeger- og fiskerforbud skriver: «Hovedårsaken til den økende bestandsutbredelsen hos elg er endringer i skogbruket som har bedret elgens mattilgang. Dette i kombinasjon med rettet avskyting, hvor de verdifulle produksjonsdyra har blitt spart under jakta, har gitt oss den tallrike og utbredte elgstammen vi har i dag.»5

Det er en kunstig skapt problemstilling å hevde at dyrene må «reguleres».

På bakgrunn av dette – og sett i sammenheng med at de samme interesser som har bidratt til å «produsere» hjortedyr, motsetter seg naturlig vekst i rovdyrartene - lyder det hult når jakt fremstilles som en «nødvendighet». Heller ikke hjortedyrene «overbefolker» habitatet sitt av seg selv, og det er en kunstig skapt problemstilling å hevde at de må «reguleres». Les mer om reguleringstanken.

Hjortedyrs kognitive evner

På grunn av det stadige fokuset på hjortedyr som enten «for mange» eller «ressurs» for jaktinteresser, har dyrene som individer svært lite fokus i offentligheten. Dette reflekteres i sparsom litteratur om hjortedyrs kognitive evner og følelsesliv. Det faktum at hjortedyr utvikler mange adferdsproblemer og ofte dør når man prøver å holde dem i fangenskap, sammen med at ville hjortedyr har blitt forfulgt av mennesker gjennom jakt i mange generasjoner, gjør også at studier av disse dyrenes indre liv er vanskeligere.  Videre påvirker jakt muligheten til å studere dem ved å endre adferden deres: Hjortedyrene er egentlig dagaktive, og beiter gjerne i perioder gjennom hele dagen.6 Imidlertid har det harde jaktpresset endret dyrenes adferd, og mange hjortedyr over hele Europa er nå mest aktive i skumringen og om natten – mens de ligger i skjul og hviler mye av dagen. Disse sterke begrensningene som jakten fører til for dyrenes adferd, gjør også livet hardere for dem.7 Adferdsendringen skjer både på artsnivå og individnivå gjennom læring – dyr som overlever jakt og har sett andre dyr dø, lærer å begrense bevegelsene sine, bruke mest mulig tid på å gjemme seg og justerer seg også etter hvilke jakttyper som drives i deres habitater.8

Man vet likevel at hjortedyrartene er kognitivt og emosjonelt avanserte dyr, hvorav mange lever i flokker eller familier og blir svært knyttet til hverandre. Båndet mellom moren og kalvene er særlig sterkt. Flere etologer mener at det å leve i sosiale grupper og ha langvarige sosiale relasjoner til andre dyr, er en av de viktigste driverne bak kognitive evner. Videre må dyr i fleksible gruppesystemer, hvor dyrene har et forhold til mange individer, men også lever selvstendig i perioder, utvikle god langtidshukommelse og huske de andre dyrenes ulike personligheter for å kunne navigere sosialt.9 Mange hjortedyr har nettopp slike varierende sosiale strukturer.

Man vet at hjortedyrartene er kognitivt og emosjonelt avanserte dyr, (…) og blir svært knyttet til hverandre. Båndet mellom moren og kalvene er særlig sterkt.

Disse dyrene er i slekt med andre drøvtyggende partåede klovdyr som urkuer, sauer og geiter – dyr som forskningen over de siste årene har fortalt oss langt mer om. Selv om de ville klovdyrene tilhører hjortedyrfamilien, og de artene som er blitt brukt som husdyr tilhører oksefamilien, er det relevant at nyere studier på oksedyr har gitt større innsikt i hvem de egentlig er:

Kuer knytter f.eks. svært sterke bånd til hverandre, har bestevenner i flokken og blir stresset og opprørte når de blir skilt fra hverandre.10 Adferdsforskere har slått fast at kuer har komplekse sosiale liv, uttrykker følelser, har individuelle personligheter og kan ha en iboende optimistisk eller pessimistisk personlighet.11 De ble mer pessimistisk anlagt når de opplevde å bli skilt fra venner de var nært knyttet til.12 Kyr liker å lære nye ting, og forskning viser at de opplever glede over læring og problemløsning, og blir engstelige når det er noe de ikke forstår.13 Kyr kan løse kompliserte tester, noe som viser høy mestringsevne og evne til å ta avgjørelser.14 I 2017 publiserte to nevroforskere artikkelen "The Psychology of Cows" i magasinet «Animal Behavior and Cognition», hvor de summerer vitenskapelige studier: «Kuer er langt mer sofistikerte og følsomme enn mange tror (…) de kan gjøre sofistikerte kategoriseringer ikke bare av objekter, men av mennesker og andre kuer; viser mange emosjonelle kapasiteter som kognitiv dømmekraft og følelsesmessig smitteeffekt; viser tydelige emosjonelle reaksjoner til læring, noe som reflekterer selvbevissthet; har ulike personligheter; viser ulike dimensjoner av sosial kompleksitet, inkludert sosial læring.»15

Hjortedyrene er sky (...). Dette vanskeliggjør studier på [deres] atferd, og det er fortsatt mye man ikke vet om dem.

Også sauer har svært god evne til å gjenkjenne ansikter og ansiktsuttrykk, og har god hukommelse.16 En velutviklet evne til å gjenkjenne andre individer er sammenfallende med sterke og komplekse sosiale bånd. De kan også tolke sinnstilstander ut fra ansiktsuttrykk på både sauer og mennesker.17 Sauer ”kan huske og respondere følelsesmessig på individer som ikke er tilstede (…) Sauer har, på samme måte som mennesker, spesialiserte områder i hjernen for aniktsgjenkjenning. Når sauer har slike sofistikerte evner til ansiktsgjennkjenning, må de også ha langt større sosiale behov enn vi har trodd.»18 Forskerne fant at sauenes kognitive evner var minst like gode som apers: «Evne til å lære assosiasjoner mellom ulike stimuli, handlinger og resultater – for så å justere egne pågående handlinger til endringer i miljøet (…) hører til overordnede kognitive evner (…) Sauer kan utføre overordnende kognitive oppgaver som er viktige deler av primaters adferdsrepertoar, men som man tidligere ikke har vist i andre større dyr.»19 Forskningen viser også at sauene har et mentalt bilde av omgivelsene sine, og planlegger for fremtiden.20 I 2019 summerte en artikkel i «Animal Sentience» forskning som hittil er gjort på sauers kognitive og emosjonelle egenskaper, og fant blant annet at «sauer har evne til langtidsplanlegging (…) har utmerket generell hukommelse, god evne til å huske områder, lærer nye oppgaver etter bare noen få forsøk (…) sauer kan kategorisere ulike planter (…) og kan selv-medisinere seg basert på kunnskap om ulike smakserfaringer når de er syke (…) sauer har komplekse følelser som kognitiv forventing (pessimistisk eller optimistisk innstilling til nye situasjoner basert på tidligere erfaringer), emosjonelle reaksjoner til læring (glede over å klare en oppgave), emosjonell smitteeffekt (basis for empati) og sosial bufring (reagerer mindre negativt på stress når en artsfrende er i nærheten) (…) de viser individuelle personligheter.»21

Selv om det er forskjeller mellom de ulike drøvtyggerartene i levevis, er det all grunn til å tro at forskningen på oksedyrenes emosjoner og kognitive evner har relevans for hjortedyrene som de er beslektet med.

Bildet viser et rådyr i en blomstereng

Rådyr

Disse hjortedyrene er små og lette dyr på 15-30 kilo. Rådyr liker seg best i kratt og ungskog, skogkanter eller myrlendt terreng med busker og småskog. Rådyr både svømmer og klatrer bra. De spiser blåbærlyng og kvister om vinter, gress, korn og blad om sommeren. Om sommeren trekker noen av dem til fjells, men om vinteren holder de til i lavlandet. Noen steder begir rådyrene seg ut på regelmessige vandringer i takt med årstidene. De er ikke stedbundne, med mindre de føler seg trygge – da kan de bli værende i et område over flere år.22 Unge rådyrbukker kan ha vandringer på opp til 500 km for å finne et egnet leveområde.23 Rådyrenes paringssesong er på sensommeren, men fostrene utvikler seg ikke for alvor før på våren.24

Det meste av året lever rådyrene i små familiegrupper på en hann, en hunn og to-tre unger. Av og til kan gruppene bestå av opptil 15 dyr, gjerne flere hunner sammen. Men i begynnelsen av mai trekker hunnen seg tilbake for å føde en eller to kalver. Moren forsøker å holde kalvene skjult så lenge som mulig. Hun piper på en spesiell måte hvis det er fare på ferde, og stamper i bakken. Når kalvene hører det, legger de seg tett inntil bakken og trykker. Etter tre-fire uker er kalvene blitt så sterke at de kan flykte sammen med moren hvis noe truer, men allerede ved en ukes alder blir de med foreldrene på små beiteturer.25 Likevel er det vanlig at moren prøver å gjemme kalvene i vegetasjonen  i 1-2 måneder og at de helst ikke beveger seg så mye da. Moren passer på kalven, og ulike mødre har ulike strategier for å forsvare kalven, som også er avhengig av miljøet de lever i og morens erfaringer. Moren forsvarer unger fra fiender.26 Rådyrenes paringssesong er på sensommeren, men fostrene utvikler seg ikke for alvor før på våren.27 Moren kan også forsøke å lede fiender bort fra ungene ved selv å løpe langt avgårde og få fienden med seg.28 Moren og kalvene har et svært sterkt emosjonelt bånd. Det er en myte at moren forlater kalven hvis den lukter annerledes. Man skal selvsagt ikke ta på ville dyr man finner, men moren vil ta vare på kalven sin uansett.29

Moren og kalvene har et svært sterkt emosjonelt bånd. Det er en myte at moren forlater kalven hvis den lukter annerledes. (…) moren vil ta vare på kalven sin uansett.

Unge mødre får gjerne én kalv, mens det er vanligere med to for mer erfarne mødre. Rådyrmoren slikker, steller og leker med kalven, i tillegg til å passe på den og lære den opp. Ettersom kalvene blir større leker de med hverandre (tvillinger) eller for seg selv også et lite stykke fra moren. Men følger godt med på hva hun forteller dem – og følger raskt etter henne hvis hun bestemmer at det er best å dra videre. Moren passer godt på kalven lenge etter avvenning, og de vandrer rundt sammen et helt år. Deler av året er faren også med dem, eller de slår seg sammen med andre slektninger i grupper.30

Selv om rådyr ofte ses alene eller i små familiegrupper, har de forhold til andre dyr i området og kalvene har kontakt med moren lenge etter at de er blitt selvstendige: Etter et år med nær kontakt med moren, begynner kalvene å utvide leveområdet sitt og beveger seg mye i sin andre sommer. Men dette betyr ikke at det ikke er kontakt mellom kalvene og moren. Mange ungdyr etablerer seg i nærheten av morens leveområde – i eller i nærheten av sitt eget oppvekstområde. Avstanden mellom mor og kalvene fra året før varierer gjennom årene etter at de har blitt voksne. Ettåringene som har vandret bort fra moren for å undersøke omgivelsene, kommer gjerne tilbake til henne  om høsten – særlig hunnene, men også hannkalvene. Året etter er de også mer selvstendige om våren, men også de to år gamle kalvene søker seg tilbake til moren om høsten. Kontakten mellom dyrene fortsetter dermed å være dynamisk både for hunner og hanner. De sosiale gruppene som både hunner og hanner lever i om vinteren er ofte familiebaserte med morens tidligere kalver. Ulike familiegruppers områder kan overlappe. Når de voksne hunndyrene søker bort fra hverandre igjen om våren for å finne egne områder å føde sine nye kalver, kan de likevel være ganske nært hverandre hvis det lever mange rådyr i et område. Det er ikke aggresjon rådyrhunnene imellom uansett om de lever ganske tett. Bukkene har derimot territorier, og forsvarer landområdene sine. Men deres områder overlapper også med hverandre.31

Nylig fant man at rådyr – som det første store pattedyret hvor dette er dokumentert – har magnetisk sans slik som fugler. De navigerer og velger faste retninger for flukt, slik at hele flokken samtidig kan flykte fra fare på en koordinert måte.

Rådyr kommuniserer med hverandre med kroppsspråk, ansiktsuttrykk og flere typer lyder. De bruker rop til å gjenkjenne hverandre i sosial kommunikasjon over lengre avstander – slik at de kan signalisere til hverandre hvem som befinner seg hvor og om områder er opptatt.32 Hvis et rådyr blir veldig redd, skriker de høyt.33 Hjortedyrene er sky, blir utsatt for stor grad av forfølgelse fra mennesker og slipper ikke mennesker lett innpå seg. Dette vanskeliggjør studier på rådyrs adferd, og det er fortsatt mye man ikke vet om dem. Nylig fant man at rådyr – som det første store pattedyret hvor dette er dokumentert – har magnetisk sans slik som fugler. De navigerer og velger faste retninger for flukt, slik at hele flokken samtidig kan flykte fra fare på en koordinert måte. Men de kan også velge å bryte med dette mønsteret om det er det klokeste valget i situasjonen de er i. Denne magnetsansen betyr at rådyr leser og forstår mentale bilder av landskapet de oppholder seg i.34 Rådyr kan bli opptil 12 –17 i frihet.35

Elg

Elgen er verdens største hjortedyr. Den imponerende skikkelsen kan bli 3 meter lang og to meter høy, og gamle okser kan veie nærmere 500 kilo. De liker seg i skogen i nærheten av myrer, innsjøer og tjern. De finner glede i å rulle seg i gjørme, eller ta seg et forfriskende bad til beskyttelse mot insektene og for fornøyelsens skyld. Elger liker å svømme, og er også svært dyktig til det. Dyrene spiser hovedsakelig kvister fra trær som pil og poppel, bark og furunåler, men kan også dykke under vann om sommeren for å få tak i røttene til nøkkeroser og andre vannplanter. Elgens brede mule og smidige lepper er godt egnet til å gripe vannplantene eller rive blader av kvister.36

Elger holder seg gjerne innenfor et bestemt hjemmeområde. Hvis de må søke seg til andre områder om vinteren, vender de allikevel til hjemstedet om sommeren.37 En elg kan vandre og ha en trekkdistanse på opp til 60 km i luftlinje når den er på vandring.38 Elgen er særlig tilpasset kaldt klima. Deres stoffskifte synker om vinteren, så til tross for økt kaloribehov, forbrennes det færre kalorier.39 Imidlertid er de sårbare for høye temperaturer, og dermed også klimaendringer.40 Elger holder seg ofte for seg selv, i motsetning til de fleste andre hjortedyr. På høsten holder hanner og hunner sammen en stund, men de danner ikke par. Elgoksen vandrer videre og kan holde seg korte stunder sammen med flere elgkuer i løpet av en høst. På vandringene fra vinterbeite til sommerbeite, går imidlertid elgene på spesielle elg-stier, og da kan det danne seg flokker av unge elger som vandrer sammen.41 Siden elgene ikke lever i flokker, kan noen hevde at de ikke er så knyttet til hverandre. Men elger har tvert imot svært sterke emosjonelle og langvarige bånd mellom mor og kalv som lever sammen store deler av året.42 Elger kommuniserer med ulike lyder – de har hilselyder, lokkelyder og farelyder. Men mye av kommunikasjonen foregår også med lydløse signaler.43

[Elger har] svært sterke emosjonelle og langvarige bånd mellom mor og kalv som lever sammen store deler av året.

Elgmoren går drektig i 242-250 dager før hun føder 1-2 unger. Det varer ikke mange dager før kalvene kan følge moren.44 De første 20 dagene beveger kalven seg lite, og moren er mye i nærheten og steller med kalven. De kommuniserer med hverandre hele tiden, mens kalven slikkes, mates, leker og læres opp. Kalven utforsker stadig mer av territoriet, og moren passer på og forsvarer kalven fra alle farer.45 Moren bruker klauvene til å forsvarer kalvene mot fiender.46  Noen ganger vandrer kalven litt på egen hånd for å undersøke, eller moren prøver å plassere den et trygt sted, for å vandre rundt alene. Kalvene kan da raskt føle seg ensomme og roper på moren slik at hun skal komme og hente dem.47

Kalvene slutter å die ved ca. 4-5 måneders alder,48 men er fortsatt avhengig av moren emosjonelt og for opplæring. Mot høsten er det paringstid, og kalvene aksepteres av oksene som kommer for å oppvarte moren. Men mens paringen pågår kan kalven føle seg skjøvet til side. Båndet mellom mor og barn er likevel sterkt, og moren fortsetter å passe på kalven lenge etter avvenning. Mødrene introduserer kalvene til de løst organiserte vinter-flokkene.49 Det er vanlig at kalvene har følge med moren i ett eller to år, til de selv er blitt kjønnsmodne.50 Man hører ofte at moren jager kalven bort like før hun føder neste kalv, men hunnkalver blir ikke nødvendigvis jaget. De blir gjerne i nærheten av moren i flere år. De vandrer til slutt selv lenger av gårde, men holder seg hvis mulig ofte nær morens territorie.51

Elger kommuniserer med ulike lyder - de har hilselyder, lokkelyder og farelyder. Men mye av kommunikasjonen foregår også med lydløse signaler.

En elgkalv som har mistet moren sin har mye mindre sjanse for å klare vinteren, da kalven er avhengig av morens veiledning og beskyttelse i lang tid.52 Beskrivelsen av en elgmor og hennes unge, skrevet av Joel Berger, biologiprofessor Nevada Universitet, viser både hvor sterkt det følelsesmessige båndet mellom dyrene er, og hvor avhengig selv de større kalvene er av moren sin: «I Februar 1998 forlot en elgku vi kalte for Mor og hennes åtte måneder gamle datter, tryggheten de hadde funnet i en liten skog av piletrær nær sentrum av deres revir. (…) I løpet av natten ble hun truffet av en kraftig sportsbil. Bekkenet hennes ble knust, og hun døde to dager senere, omtrent to hundre meter fra veien. Kalven forlot henne ikke. (…) selv da coyoter, ravner og skjærer forsynte seg av Mors innvoller, nektet kalven å forlate stedet. Selv i døden var Mor den eneste kilden til beskyttelse og kunnskap for kalven. Mor visste hvor man fant den beste maten og hvordan man kunne beskytte seg mot de dødbringende menneskene, enten de kom til fots eller i bil. Alt som var igjen av Mor et par uker senere, var et par hårdotter og noen knokler, de fleste begravet under snøen som nylig hadde falt. (…) Der, nesten helt begravet i den dype snøen, var noen knokler, blodflekker og hårdotter. Og det var der kalven sto. Bemerkelsesverdig nok hadde hun bekjempet oss og snøen for å komme tilbake til Mor, med det vi bare kunne tolke som et siste håp om trøst og beskyttelse, et håp om at den døde moren på en eller annen måte ville jage bort oss forferdelige mennesker. (…) Mer enn to måneder hadde gått siden Mors død. I motsetning til seks andre foreldreløse som hadde dødd, var vår kalv fortsatt i live. Hun beitet nær Mors levninger, og hadde fortsatt på seg radiohalsbåndet. To uker senere døde hun av sult.”53

Det er vanlig at kalvene har følge med moren i ett eller to år, til de selv er blitt kjønnsmodne. (...) Hunnkalvene blir gjerne i nærheten av moren i flere år. De vandrer til slutt selv lenger av gårde, men holder seg ofte nær morens territorie.

Elger kan bli opptil 30 år gamle. Men svært få dyr får «lov» til å bli så gamle og erfarne. I Norge er det så høyt jaktpress på elgene at oksene sjelden blir over 7-8 år før de blir skutt. Dette betyr at de knapt får bli utvokst – siden oksene vokser til de er 7-10 år (men begynner kjønnsmodning ved 2 års alder). De aller fleste elger dør som kalver fordi man i Norge skyter de aller fleste elgene mens de er kalver.54 De elgene som overlever jakt de første leveårene, lærer fra andres død hvor farlig jakt er, og endrer adferden sin for å unngå jegere – de beveger seg mindre, bruker tette skogområder og justerer seg også i forhold til ulike jaktmetoder. Dette viser at dyrene har stor fleksibilitet og læringsevne i forhold til å klare nye utfordringer.55

Hjort

Hjortens hjemområde varierer med kjønn, årstid og biotop, men kan være opp mot 10 kvadratkilometer.56 Hjemområdet til hjorten varierer også i størrelse, avhengig av biotopet, og områdene kan være opp til 100 hektar.57 Hjorter er skogsdyr, men de trenger skog med åpne områder hvor de spiser variasjon av gress og urter. De liker smaken av hvitveis. De spiser også løv fra busker og trær – særlig er de glad i rogn. Hjorter beiter også røsslyng, einer, blåbær- og tyttebærlyng, kvister og skudd fra grantrær.58 Hjortene varierer levemåten sin etter miljøet. Noen holder seg til samme område hele året, andre vandrer mellom sommer- og vinterområder. Noen vandrer langt og noen bare et kort stykke. Om vinteren kan mange hjorter leve sammen.59 Hjorter er nysgjerrige, vare og undersøkende dyr – alt nytt i leveområder, selv et tre som er falt, blir grundig undersøkt.60

Hjorter er nysgjerrige, vare og undersøkende dyr - alt nytt i leveområder, selv et tre som er falt, blir grundig undersøkt.

Hjortene er veldig sosiale og lever det meste av livet sitt i flokk – flokkene kan være store med flere familiegrupper eller en mindre familieflokk. Hunnhjorter og kalvene deres danner egne flokker. Hannkalvene går sammen med moren i flokken til de er 2 år. Da vandrer de ut og slår følge med andre unge bukker og danner ungkarsflokker. Bukkene lever i slike flokker store deler av året.61 Eldre hanndyr kan vandre alene. Men ofte har de selskap av en yngre bukk – eller av og til en hunnhjort som de har et særlig nært forhold til – som vandrer sammen med dem.62 Hunnkalvene forblir derimot i flokken til moren sin i flere år, ikke sjelden livet ut. Eldre hunner kan etter noen år danne sin egen flokk med egne kalver over flere år. Hunnkalvene kan få egne kalver når de er 1,5 år – men noen venter til de er 3 år. Hunnhjortene er ikke fullt utvokst før de er fem år, og for bukkene tar det 8 år.63 Det er den eldste hunnhjorten som leder flokken bestående av yngre familiemedlemmer, og sørger for deres beste ved hjelp av sin erfaring.64

Hjortene går gravide i 8 måneder. I mai fødes ungene, og de første dagene ligger de og trykker mens moren steller og passer på dem. Fødende hjorter går bort fra flokken for å finne et trygt hjemmested. Men kalvene er i stand til å følge moren og flokken allerede etter en uke. Mor og kalv holder seg tett til hverandre, og får et svært nært bånd. Kalvene læres opp av moren, og denne lærdommen preger hele livet deres.65 Fra kalvene har begynt å følge flokken og til de er 3 uker gamle er de knapt 3 meter borte fra moren sin mens de er i bevegelse, men de sover gjerne litt unna henne. Men etter 3 uker sover de mer inntil mor, og er samtidig mer utforskende og lenger unna henne i sin våkne tid. Kalvene i flokken bruker nå mye tid på lek – småløping med mor, hopping, jaging, stanging av hverandre og generelt sprette rundt. Fra de er 4 måneder leker kalvene mindre, og følger heller de voksne dyrenes aktiviteter og rutiner. Kalvene avvennes når de er ca. 7 måneder gamle hvis moren er gravid med ny kalv – men båndet til kalven forblir som sagt sterkt, og den følger moren tett og er avhengig av henne for støtte og veiledning. Om moren ikke blir gravid på nytt, kan kalven få melk opp til et år.66

Det er den eldste hunnhjorten som leder flokken bestående av yngre familiemedlemmer, og sørger for deres beste ved hjelp av sin erfaring.

Etter at hannkalvene har vandret ut ved to års alder, har de lite kontakt med moren og beslektede hunner, har mest sosial kontakt med andre bukker og de søker seg til områder lenger unna mødrenes leveområde.67 Men hunnkalvenes bånd til moren varer ofte livet ut, de holder seg til morens område og har stor sosial betydning for hverandre. Relasjoner mellom hunndyrene i en familie varer og forblir sterke. Det er sjelden å se fiendtlighet mellom flokkmedlemmene i en flokk med beslektede hunndyr.68 En tidlig beskrivelse i Journal of Zoology av en gruppe hjorters adferd da en kalv ble tatt av ørn, viser at innenfor flokken er det også tettere forhold mellom ulike individer, som kommer til hverandres unnsetning og berøres av hverandres ulykke: «Ropene til kalven hadde forårsaket reaksjon hos den større gruppen hjorter som var ute av syne på samme ås. De begynte å lage engstelige lyder, og snart brøt en gruppe på ni dyr ut og kom for å søke etter kalven. De ble fulgt av en linje med andre hunndyr og kalver litt etter. De ni dyrene ga fra seg en konstant serie av rop, på samme måte som bukkene roper, avbrutt av lydene som lakterende hunndyr lager. Det er mulig at kalvens mor var i gruppen. De ni dyrene fant kalven og ørnen, og beveget seg nervøst bort til dem, og sluttet å rope. Noen ganger beveget de seg litt tilbake, men kom så nærmere igjen og sto i en halvsirkel 15 «yards» fra ørnen. En hunn med kalv så på fra 50 «yards» avstand, og en annen hunn med kalv løp tilbake til flokken.»69 Hjortene blir tydelig påvirket av tilstanden til familie- og flokkmedlemmer. Den tyske skogvokteren og forfatteren Peter Wohlleben beskriver også hjortenes reaksjon på jakt i boken «Dyrenes indre liv» (2016): «Det smeller til og plutselig lukter det blod. Ofte er skuddet ikke umiddelbart drepende og det sårede dyret kan springe i det minste noen meter i panikkartet frykt innen det sprellende kollapser. Dette synet i kombinasjon med stresshormonene som fyller luften blir dypt innprentet i de øvrige dyrenes bevissthet. Den som en gang har sett hvordan et familiemedlem faller sammen blødende og kjent skrekken og panikken spre seg i kroppen, fører også disse opplevelsene videre, trolig flere generasjoner fremover.»70

Hjortene kommuniserer både med lyd og et variert kroppsspråk hvor de raskt kan fortelle hverandre om viktige ting som farer, ved hjelp av kroppslige signaler som posisjon av ører og hale. De har også mange ulike lyder – blant annet alarmrop og rop som mor og unger bruker for å tilkalle hverandre eller advarende rop fra mor for å få klaven til å gjemme seg.71 Hjorter er registrert å ha vennlig kontakt med andre arter – for eksempel rev (som også kan være en fiende for kalvene), katt og vaskebjørn.72 Selv om dette ikke er en vanlig del av disse dyrenes liv, sier det mye om hvor sosiale de er, og deres evne til sosial kommunikasjon (og tilsvarende for de dyrene de har kontakt med).

Hjorter er registrert å ha vennlig kontakt med andre arter - for eksempel rev (som også kan være en fiende for kalvene), katt og vaskebjørn.

På høsten er det paringstid, og bukkene begynner å konkurrere med hverandre i de ellers fredelige flokkene. Det som i resten av sesongen ofte er lek mellom bukkene, blir nå alvorspreget måling av krefter. De vandrer så rundt for å oppsøke flokker med hunndyr. De river opp gress, stanger i greiner så vegetasjonen blir hengende på hornene, og roper på hunnene for å få deres oppmerksomhet. En bukk prøver gjerne å samle flere hunnhjorter som holder seg til ham under paringstiden. I denne tiden splitter de større flokkene med hunndyr gjerne opp i mindre flokker. Bukkene spiser omtrent ikke og bruker mye energi på å passe på hunnene som de har sluttet seg til, og kalvene deres. Andre bukker kan prøve å overbevise en eller flere hunner om å holde seg til dem isteden, eller bukkene jager hverandre i håp om å kunne overta gruppen med hunnhjorter. I verste fall sloss de horn mot horn – men helst unngår de dette ved å måle krefter. Hvis en hjort har klart å jage vekk en annen fra en flokk, hilser han på hunnene og prøver å overbevise dem om at han er den rette. Hver hunn i flokken har imidlertid siste ord om hvem hun vil pare seg med, og det er ingen selvfølge at det er bukken som har vunnet siste kamp.73

Hjorter kan bli ca. 15-30 år gamle, men hunner blir ofte eldre enn hanner.74

Rein

Selv om det er reinsdyr flere steder i Norge, lever villreinene kun i fjellene sør for Trøndelag. En egen type reinsdyr lever på Svalbard. Andre reinsdyr i Norge regnes for «tamrein». Reinsdyrene lever på de åpne områdene oppe på høyfjellet. Her spiser de lav om vinteren, og blader og urter om sommeren. De spiser også sopp – og gjør lange vandringer nettopp for å finne det.75 Det er en «konflikt» mellom næringsinteresser som driver med tamrein og villrein, da rein – uansett hvordan man definerer dem  - trenger store områder for å overleve.76 Norge er det eneste europeiske landet som har fjell-levende villrein, og kun Norge og Russland har villrein i Europa. Antall villrein i Norge ble vurdert sist i 2009 til 35 000.77 I 2017 bestemte myndighetene at 2000 villreiner – en hel flokk - skulle skytes ned på grunn av oppdaget «skrantesyke» - hvis årsak også var ukjent.78 200 reinsdyr av svalbardreinene døde i 2019 på grunn av vinter med regn og is, som gjør det vanskeligere å grave etter mat. Forskere ser det som en følge av klimaendringer.79 Villrein er klassifisert som sårbare på den internasjonale rødlisten.80 De er både sårbare for våte vintre og varmere somre som følge av klimaendringer, og for habitatoppdeling – de er avhengige av store sammenhengende fjellområder hvor de er i kontinuerlig vandring. En av grunnene til at rein plages ved varme somre, er at flere insekter og parasitter som kan skade dem, blir mer tallrike. Reinsdyr prøver derfor å finne snø å ligge på også om sommeren.81

Norge er det eneste europeiske landet som har fjell-levende villrein, og kun Norge og Russland har villrein i Europa.

Reinsdyrene har en rekke spesielle egenskaper fordi de er tilpasset et ekstremt klima og landskap med sterk kulde, lite vegetasjon til mat og ly, og mye snø. Hos reinsdyrene har både hunndyr og hanndyr gevir. Hannene feller dette på høsten, men hunnene beholdet geviret til våren.82Dette er en fordel for mødrene som må dytte vekk snø for kalvene sine for å finne mat til dem.83 De kan lukte lav 60 cm under snøflaten, som de så graver opp.84 Klauvene er spesielt utviklet for å kunne bevege seg i snølandskap. Også pelsen deres er skapt for at de skal klare sterk kulde ned til minus 50 grader, og de kan uten problemer svømme i kaldt vann.85Reinsdyrenes øyne skifter farge fordi de er utsatt for ekstra sterke lyskontraster i områdene de lever. De er gyldne om sommeren og blå om vinteren – de blå øynene er en tilpasning til månedsvis med mørke.86 Reinsdyrene klarer å se UV-lys, og dette gjør dem i stand til lettere å se rovdyr mot den hvite snøen.87

Reinsdyrene lever ganske annerledes enn hjortedyrene fra skogen. De er i konstant bevegelse, takler et hardere klima og har tilgang til næringsrike grønne planter i kortere tid. De er kontinuerlig på vandring, og forsvarsstrategien mot rovdyr er å løpe fra dem og forvirre dem ved at reinene sammen former en enhet som det er vanskelig å skjelne enkeltdyrene i. Dette betyr at det er vanskelig for rovdyr å lykkes, men det betyr også at et uhell for en enkelt rein kan bety død – og de flyktende dyrene kan ikke se seg tilbake når hurtighet er deres eneste våpen. Dyr som er nærmere knyttet til hverandre bruker mer tid sammen, og hvis en fare plutselig truer er det trolig at de også løper sammen. Hvis noen er uheldige og splittes fra gruppen – slik rovdyr streber etter å få til - skjer det så raskt at de andre dyrene allerede er borte i samme sekund. Nye undergrupper av dyr strømmer på og utgjør den store drivende flokken. Det betyr ikke at dyrene ikke merker eller reagerer på at en av dem er borte – det betyr at de ikke kan gjøre det før etter at faren er over, og på en måte som ikke nødvendigvis er så tydelig for mennesker.

Reinsdyrene har en rekke spesielle egenskaper fordi de er tilpasset et ekstremt klima og landskap med sterk kulde, lite vegetasjon til mat og ly, og mye snø.

Dokumentarfilmer om både villrein og tamrein viser gjerne de store flyktende flokkene, hvor individene forsvinner i massen. Dette er nettopp poenget med flokken – men i møte med mennesker har det også en annen konsekvens; at individets opplevelser nedvurderes. Man kan se scener med dyr som løper forbi et enkelt flokkmedlem som blir tatt av ulv, eller tamrein som står tilsynelatende uberørte mens en reineier nettopp har slaktet en rein midt foran øynene på dem. Denne type bilder får mennesker til lett å utlede at dyrene «ikke bryr seg» om hverandre, at tilknytningen mellom dem ikke er betydningsfull og at dyrene mangler følelser. Dette er de samme fordommene som andre dyr med flukt-strategi, som for eksempel sau, er rammet av. For flere andre slike arter, vet man nå at dette ikke er sant. Tilknytningen mellom dyrene er sterk, sauer har for eksempel særlig nære venner innad i flokken og de savner dyr som er blitt borte – selv om de ikke viser det med sorg-uttrykk som tiltrekker seg oppmerksomhet.

For reinsdyr er det bemerkelsesverdig lite litteratur om deres tilknytning til andre flokkmedlemmer. Dette til tross for at de er blant de dyrene som lever tettest innpå hverandre, ofte berører hverandre mens de løper, og gjør alle aktiviteter i tett kontakt med andre dyr - sover sammen, spiser sammen og hviler sammen.88 Det er skrevet mye om reinsdyr, men i denne litteraturen er deres rolle for mennesker dominerende, og deres rolle for hverandre på individplan er lite berørt. Det er imidlertid unntak. Det rapporteres om beskrivelser fra tamrein-eire om at mødre sørger over tapte kalver ved å løpe hvileløst rundt, og at reinsdyr har venner i flokken som de foretrekker å beite sammen med. Det blir også understreket at reinsdyr har ulike personligheter.89 Det er dokumentert episoder av at voksne reiner går bort til andre voksne reiner for å stelle sårene deres.90 Det faktum at rein har svært varierende forhold til mennesker underbygger naturligvis høy grad av individualitet hos disse dyrene, som i møte med potensielle rovdyr gjør alt for å ikke «stikke ut». Normalt er reinsdyr svært lite komfortable med fysisk nærkontakt med mennesker.91 Men det er flere eksempler på at reinsdyr holdes som «kjæledyr», «oppfører seg som hunder» og søker nærhet.92 Dette betyr ikke at det er en god idé å tvinge reinsdyr til kontakt med mennesker, men det betyr at individuelle forhold til flokkmedlemmer ligger naturlig for reinsdyrene, selv om det er lite studert.

Noen forskere er likevel tydelige på at reinsdyr i en flokk har sterke sosiale bånd til hverandre. Særlig sterkt er - som for andre hjortedyr – båndet mellom mor og kalv. Reinsdyrkalven av hunnkjønn går tett sammen med moren helt til hun føder ny kalv, og det er ingen aggresjon mot datteren. Moren er imidlertid bestemt på at hun ønsker å være alene år hun føder, for å kunne fokusere på den nye kalvens overlevelse. Fjorårskalven maser ikke på moren sin når dette skjer, nettopp fordi de sosiale båndene til andre dyr i flokken til dels kompenserer for at moren må ta seg av en ny kalv.93 Veterinær og forfatter Bergljot Børresen beskriver båndet mellom voksen kalv om moren fra observasjoner av tamreinslakt: «Flokken raser rundt i sirkel og i forvirringen kommer simle og kalv ofte fra hverandre. Etter slaktingen drar resten av flokken opp på vidda igjen. Da hender det ofte at en ungrein vender tilbake til slaktestedet og lokker og leter etter en mor som er avlivet, eller en simle leter på samme måte etter en slaktet kalv.»94

Det rapporteres om beskrivelser fra tamrein-eiere om at mødre sørger over tapte kalver ved å løpe hvileløst rundt, og at reinsdyr har venner i flokken som de foretrekker å beite sammen med.

Reinsdyr lever utelukkende i flokker, som kan være små på noen titalls dyr og opp til flere hundre og tusen dyr. Noen flokker består bare av bukker i ulike aldre, og andre består av hunndyr med kalvene deres og ungdyr. Mens hunndyrene og kalvene lever sentralt i leveområdet, holder bukkeflokkene seg i utkanten.95 Dyrene i ulike flokker med hunndyr og unger søker sammen om våren slik at flere flokker blir til en større. De virkelig store flokkene består av mange undergrupper.96 Om høsten lever flokkene med hanndyr og hunndyr sammen.97 Det er da paringstid, og hannen konkurrerer med hverandre om å bli valgt av flest mulig hunndyr. Det er hunndyrene som velger hvem de ønsker å pare seg med.98

I reinsdyrflokker har de ulike dyrene – særlig de erfarne hunndyrene – ulike roller. I 80% av tilfellene er den som leder flokken i bevegelse en erfaren hunn som bestemmer retning og tempo. Andre dyr har andre viktige roller i flokken som å si i fra ved fare, stå vakt eller angripe mindre rovdyr.99 Den hunnreinen som sier fra om fare er kanskje den mest erfarne; hun varsler og setter i gang flokkens flukt – før hun lar en annen rein ta over og selv holder seg bakerst. Hvis en ny situasjon oppstår er det hun som endrer retning – resten av dyrene holder derfor et øye med henne.100

Hunnreinen er gravid i opp til 8 måneder. Når de skal føde går drar de langt til fjells i kuperte områder og hver rein finner seg en trygg plass.101 De søker da bort fra resten av flokken som består av reiner som ikke får barn det året, og ungreiner. Hunnene i en flokk kalver samtidig, og de små ungene er klare til å følge flokken og moren etter bare et par dager.102 Hunnreiner kan sørge for å ikke få kalv, dersom de ikke har fått nok mat gjennom vinteren.103 Det er et sterkt press på moren for å få kalven til å klare å følge henne og flokken så fort som mulig – tross alt har de ingen skjulesteder, og hvis en fare truer er flokken nødt til å bevege seg igjen.104

I reinsdyrflokker har de ulike dyrene - særlig de erfarne hunndyrene - ulike roller. I 80% av tilfellene er den som leder flokken i bevegelse en erfaren hunn som bestemmer retning og tempo.

Etter fødselen blir mødrene ekstra oppmerksomme, og jobber hardt for at kalven skal komme seg på beina raskt. Det er individuelt hvor lenge bare moren og kalven er sammen før de blir med i flokken igjen, men ofte ikke mer en 24 timer. Denne tiden er viktig, og båndet mellom kalv og mor er sterkt helt fra starten – hun slikker og steller kalven intenst, oppmuntrer den til stå på beina og ta til seg mat. Mor og kalv gjenkjenner hverandre på lukten, men også på hverandres stemmer. Moren prøver å få kalven til å følge seg veldig raskt ved å gå noen meter, stoppe, se seg tilbake, vente og rope på den med grynt. Når kalven rekker frem blir den slikket og får drikke litt. Slik øver kalven på å klare å følge moren sin. Det er viktig at kalven hele tiden er tett inntil moren, slik at den ikke blir borte i mengden – frem til den er to måneder er det knapt en meter avstand mellom dem når de hviler og moren er sjelden mer enn 15 minutter borte fra kalven om gangen hvis bare kalven hviler. Hvis moren beiter mer enn 10-15 meter fra kalven, kommer den gjerne løpende etter henne og hviler heller i nærheten. Og hvis kalven vandrer avsted mer enn 10 meter fra moren på egen hånd, følger hun etter.105

Reinsdyrene lager mange ulike lyder. Særlig kommuniserer kalver og mødre med ulike gryntelyder. Lydene er ulike for hvert individ, og det er flere måter å variere lydene på slik at hver mor og kalv kan identifisere hverandre på stemmen. Hvis mor og kalv begge to oppdager at de er kommet for langt fra hverandre, roper de begge – og hilser hverandre med lyder når de gjenforenes. Hvis bare kalven oppdager at mor er for langt unna, løper den rundt og roper og lytter, før den går tilbake og venter der de sist hadde kontakt med hverandre. Moren kommer da gjerne løpende mot kalven mens hun grynter hilselyder, og kalven gjør det samme.106 Individuell kommunikasjon som gjør at dyr kan identifisere hverandre på avstand er særlig viktig for dyr som lever i store flokker og hvor mange mødre får unger på samme tid.107

Kalvene forsøker å beite litt allerede den første dagen de er født, og de prøver også å grave etter mat – uten at det gir så mye resultat. Når kalven er 3 dager kan den beite skikkelig, og de første to ukene beiter kalven helt inntil morens hode og lærer av henne. Moren fortsetter å dele mat med kalven sin når den blir eldre, og også utover vinteren er mødrene til stor hjelp for kalvene ved å finne mat til dem og veilede dem.108 De dier moren sin helt til høsten, selv om de beiter ved siden av. Kalvene følger og beiter sammen med moren helt til våren.109 Det hender ganske ofte at kalver prøver å suge melk fra andre enn moren sin – og i halvparten av tilfellene får de lov til det. Særlig om den fremmede kalven er en hunnkalv.110

Mor og kalv gjenkjenner hverandre på lukten, men også på hverandres stemmer. Moren prøver å få kalven til å følge seg veldig raskt ved å gå noen meter, stoppe, se seg tilbake, vente og rope på den med grynt.

Etterhvert begynner kalvene i flokken også bevege seg lenger unna moren sin i perioder, og bruker tid på å utforske og leke. Hannkalvene gjør dette mer enn hunnkalvene.111 Ligger forholdene til rette, kan også voksne dyr delta i leken.112 Ungenes trang til å utforske står imidlertid av og til i motstrid til reinens strategi for å forsvare seg mot rovdyr, og særlig alt for eventyrlystne hannkalver har lettere for å separeres fra moren på feil tidspunkt.113 Når kalvene blir større fører trangen til å utforske, til at hannkalvene naturlig forlater mødregruppen og slutter seg til andre hanner.114

Også de voksne dyrene kommuniserer med hverandre med lyder. Reinsdyrene har en egen luftpose i halsen som gir lydene deres en større kraft. I tillegg har de en anatomisk særhet som lager klikkelyder fra beina deres. Dette er også viktig kommunikasjon reinene imellom for å holde kontakten i tåke eller snøstormer. Hvis en rein ser fare, advarer den flokken ved en signal-dans hvor den hopper rundt.115

Reinsdyrene beveger seg over store avstander, og har trekkruter til viktige områder som de lærer av de eldre i flokken. Hvis dyrene forstyrres og skremmes av menneskelig aktivitet, og dermed hindres i trekkene, får ikke de yngre dyrene lært seg denne kunnskapen og trekkene glemmes.116 Villreinen i Norge er utsatt for jakt. Dette kan bidra til at selve tilstedeværelsen av mennesker i terrenget oppleves som en trussel for reinsdyrene, og de blir stresset og forstyrret. Reinsdyrene på Svalbard ble ikke utsatt for jakt fra 1925-1983, og utviklet i den perioden et avslappet og nysgjerrig forhold til mennesker.117

I Norge spiller reinens naturlige fiender – de store rovdyrene - «en ubetydelig rolle» for villreinbestandene, i følge Artsdatabanken. Dette fordi det i stor grad er jakten som tar livet av villrein. Dersom de klarer å overleve kan rein bli 18 år gamle.118

Kilder

  1. "Jaktfakta 2019", Norsk jeger- og fiskeforening, https://www.njff.no/Documents/Jaktfakta%202019.pdf
  2. "Naturvernforbundet: - Elgjegere gjør en viktig og god jobb", VG, 05.10.11,  https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/dXGEj/naturvernforbundet-elgjegere-gjoer-en-viktig-og-god-jobb
  3. "VILTSTELL I NORGE", Referat fra forelesninger i viltstell og viltøkologi,  ved NLH 1971, Yngvar Hagen
    Statens viltundersøkelser, https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/bitstream/handle/11250/2591221/Viltstell%20i%20Norge.pdf?sequence=1&isAllowed=y
  4. "Beitetaksering – hvorfor, hvordan og hva så?", Jo Petter Grindstad, Næringspolitisk Rådgiver I Glommen Skog, Hjorteviltet, 29.01.15, https://www.hjortevilt.no/beitetaksering-hvorfor-hvordan-og-hva-sa
  5. https://www.njff.no/jakt/Sider/Elg.aspx
  6. «Dyrenes liv», Munthe-Kaas Lund et al, Gyldendal forlag, 1978
  7. «Dyrenes indre liv», Peter Wohlleben, Cappelen Damm, 2017 (original 2016)
  8. "Learning from the mistakes of others: How female elk (Cervus elaphus) adjust behaviour with age to avoid hunters", Thurfjell H, Ciuti S, Boyce MS (2017) PLOS ONE 12(6): e0178082. https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0178082
  9. "How does
    cognition shape social relationships?", Wascher CAF, Kulahci IG, Langley EJG, Shaw RC. 2018  Phil. Trans. R. Soc. B 373: 20170293. https://royalsocietypublishing.org/doi/full/10.1098/rstb.2017.0293
  10. "How cows have best friends and get stressed when they are separated", Daily Mail, 05.07.11,  dailymail.co.uk/sciencetech/article-2011124/Cows-best-friends-stressed-separated.html
  11. "We need to talk about cow welfare: what does the science say?", Irish Times, 29.03.18,  https://www.irishtimes.com/news/science/we-need-to-talk-about-cow-welfare-what-does-the-science-say-1.3444641
  12. "How cows have best friends and get stressed when they are separated", Daily Mail, 05.07.11,  dailymail.co.uk/sciencetech/article-2011124/Cows-best-friends-stressed-separated.html
  13. Psychology today (2010), https://www.psychologytoday.com/us/blog/the-inner-lives-animals/201008/it-s-time-magazine-respect-cows
  14. "Cows Are Way More Intelligent Than You Probably Thought", Huffpost, 28.07.15, https://www.huffpost.com/entry/cows-are-way-smarter-than-you-thought_n_55b631ede4b0224d8832b382
  15. "The psychology of cows", Marino, L., & Allen, K. (2017).  Animal Behavior and Cognition, 4(4), 474-498. http://animalbehaviorandcognition.org/uploads/journals/17/AB&C_2017_Vol4(4)_Marino_Allen.pdf
  16. «Behavioural and neurophysiological evidence for face identity and face emotion processing in animals», Tate et al, Royal Society of Biological Science, 2006
  17. "Amazing powers of sheep", BBC News, 07.11.01,  http://news.bbc.co.uk/2/hi/sci/tech/1641463.stm
  18. "Amazing powers of sheep", BBC News, 07.11.01,  http://news.bbc.co.uk/2/hi/sci/tech/1641463.stm
  19. Morton AJ, Avanzo L (2011) Executive Decision-Making in the Domestic Sheep. PLoS ONE 6(1): e15752. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0015752
  20. "Sheep are far smarter than previously thought", The Telegraph, 20.02.11, https://www.telegraph.co.uk/news/science/science-news/8335465/Sheep-are-far-smarter-than-previously-thought.html
  21. Marino, Lori and Merskin, Debra (2019) Intelligence, complexity, and individuality in sheep. Animal Sentience 25(1)
  22. "Norges Dyr", Cappelen, 1990; Verdens dyreliv, N.W. Damm & Søn 2002
  23. "Pattedyr – Alle Europas arter", Bjärvall, A., Ullström, S., 2005,  Cappelen
  24. "Female Behavior Affects Offspring Survival in Roe
    Deer (Capreolus capreolus) ", Daniel Tooke, Swedish University of Agricultural Sciences, Department of
    Ecology, 2018, https://stud.epsilon.slu.se/13301/7/tooke_d_180426.pdf
  25. "Norges Dyr", Cappelen, 1990; Verdens dyreliv, N.W. Damm & Søn 2002
  26. "Pattedyr – Alle Europas arter", Bjärvall, A., Ullström, S., 2005,  Cappelen
  27. "Female Behavior Affects Offspring Survival in Roe
    Deer (Capreolus capreolus) ", Daniel Tooke, Swedish University of Agricultural Sciences, Department of
    Ecology, 2018, https://stud.epsilon.slu.se/13301/7/tooke_d_180426.pdf
  28. Norges Dyr, Cappelen, 1990; Verdens dyreliv, N.W. Damm & Søn 2002
  29. "Deer Fawn Facts", Maryland Department of Natural Resources, Wildlife and Heritage Service, https://dnr.maryland.gov/wildlife/Pages/plants_wildlife/Deer_Fawn_FAQ.aspx 
  30. "Rådyret i kulturlandskapet. Sluttrapport", Andersen, R., Linnel, J. & Aanes, R. 1995, NINA Fagrapport 10: 1-80. https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2595970 ; "What Happens After A Deer Leaves Its Mother?", About Deer, https://www.aboutdeer.com/deer-leaving-mother
  31. "Rådyret i kulturlandskapet. Sluttrapport", Andersen, R., Linnel, J. & Aanes, R. 1995, NINA Fagrapport 10: 1-80. https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2595970 ; "What Happens After A Deer Leaves Its Mother?", About Deer, https://www.aboutdeer.com/deer-leaving-mother
  32. "Spectral acoustic structure of barking in roe deer (Capreolus capreolus). Sex-, age- and individual-related variations.", Reby, David & Cargnelutti et.al, (1999), Comptes Rendus de l Académie des Sciences - Series III - Sciences de la Vie. 322. 271-9. 10.1016/S0764-4469(99)80063-8. https://www.researchgate.net/publication/13065497_Spectral_acoustic_structure_of_barking_in_roe_deer_Capreolus_capreolus_Sex-_age-_and_individual-related_variations
  33. "Female Behavior Affects Offspring Survival in Roe
    Deer (Capreolus capreolus) ", Daniel Tooke, Swedish University of Agricultural Sciences, Department of
    Ecology, 2018, https://stud.epsilon.slu.se/13301/7/tooke_d_180426.pdf
  34. "Oh, Deer: Mammals Use Magnetic Navigation, Too", Evolution News, 15.06.16,  https://evolutionnews.org/2016/06/oh_deer_mammals/
  35. "Norges Dyr", Cappelen, 1990; Verdens dyreliv, N.W. Damm & Søn 2002
  36. "Norges Dyr", Cappelen, 1990; Verdens dyreliv, N.W. Damm & Søn 2002
  37. "Norges Dyr", Cappelen, 1990; Verdens dyreliv, N.W. Damm & Søn 2002
  38. "Pattedyr – Alle Europas arter", Bjärvall, A., Ullström, S., 2005, Cappelen
  39. «Bones in the snow», Joel Berger, biologiprofessor University of Nevada I “The smile of a dolphin”, Marc Bekoff, Discovery Books, 2000
  40. "Elg Alces alces", Artsdatabanken, https://www.artsdatabanken.no/Pages/179464/Elg
  41. "Norges Dyr", Cappelen, 1990; Verdens dyreliv, N.W. Damm & Søn 2002
  42. "Social integration of the moose calf", Margaret Altmann, Animal Behaviour, Volume 6, Issues 3–4, 1958,
    https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/0003347258900459
  43. "Moose - Reproduction", University of Wisconsin-Stevens Point, https://www.uwsp.edu/wildlife/Ungulates/Pages/Moose/Moose-Reproduction-and-Behavior.aspx
  44. Norges Dyr, Cappelen, 1990; Verdens dyreliv, N.W. Damm & Søn
  45. "Social integration of the moose calf", Margaret Altmann, Animal Behaviour, Volume 6, Issues 3–4, 1958,
    https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/0003347258900459
  46. Norges Dyr, Cappelen, 1990; Verdens dyreliv, N.W. Damm & Søn 2002
  47. "Orphaned Moose Calves are Rarely Orphaned", Alaska Fish & Wildlife News, 2008, https://www.adfg.alaska.gov/index.cfm?adfg=wildlifenews.view_article&articles_id=377
  48. "Elg Alces alces", Artsdatabanken, https://www.artsdatabanken.no/Pages/179464/Elg
  49. "Social integration of the moose calf", Margaret Altmann, Animal Behaviour, Volume 6, Issues 3–4, 1958,
    https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/0003347258900459
  50. "Norges Dyr", Cappelen, 1990; Verdens dyreliv, N.W. Damm & Søn 2002
  51. «Moose Cow Running her Calf Away During the Rut” med kommentar 03.10.2019, Wildlifeonvideo.com, Jasper Wildlife Tours, Canada, https://www.youtube.com/watch?v=FiwNmAVE9z0/
  52. Norges Dyr, Cappelen, 1990; Verdens dyreliv, N.W. Damm & Søn 2002
  53. «Bones in the snow», Joel Berger, biologiprofessor University of Nevada I “The smile of a dolphin”, Marc Bekoff, Discovery Books, 2000
  54. "Elg Alces alces", Artsdatabanken, https://www.artsdatabanken.no/Pages/179464/Elg
  55. "Learning from the mistakes of others: How female elk (Cervus elaphus) adjust behaviour with age to avoid hunters", Thurfjell H, Ciuti S, Boyce MS (2017), PLOS ONE 12(6): e0178082,  https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0178082
  56. "Fakta om hjort", Hjortevilt, NINA, https://www.hjortevilt.no/fakta-om-artene/hjort/
  57. Pattedyr – Alle Europas arter, Bjärvall, A., Ullström, S., 2005,  Cappelen
  58. "Fakta om hjort", Hjortevilt, NINA, https://www.hjortevilt.no/fakta-om-artene/hjort/
  59. "Fakta om hjort", Hjortevilt, NINA, https://www.hjortevilt.no/fakta-om-artene/hjort/
  60. «Farm animal behaviour», Ingvar Ekesbo, CABI Publishing, 2011
  61. "Fakta om hjort", Hjortevilt, NINA, https://www.hjortevilt.no/fakta-om-artene/hjort/
  62. “Woodlore For Young Sportsmen: Survival in the Wild and Hints on Hunting”, Mortimer Batten, Home Farm Books, 2006 (original 1922)
  63. "Fakta om hjort", Hjortevilt, NINA, https://www.hjortevilt.no/fakta-om-artene/hjort/
  64. «Farm animal behaviour», Ingvar Ekesbo, CABI Publishing, 2011
  65. "Fakta om hjort", Hjortevilt, NINA, https://www.hjortevilt.no/fakta-om-artene/hjort/
  66. «Farm animal behaviour», Ingvar Ekesbo, CABI Publishing, 2011
  67. "Fakta om hjort", Hjortevilt, NINA, https://www.hjortevilt.no/fakta-om-artene/hjort/
  68. «Farm animal behaviour», Ingvar Ekesbo, CABI Publishing, 2011
  69. "Notes on the distribution and abundance of small mammals in south‐west Ireland", Corke, D., Cowlin, R.A.D. and Page, W.W. (1969), . Journal of Zoology, 158: 216-221. https://zslpublications.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1469-7998.1969.tb02141.x
  70. «Dyrenes indre liv», Peter Wohlleben, Cappelen Damm, 2017 (original 2016)
  71. «Farm animal behaviour», Ingvar Ekesbo, CABI Publishing, 2011
  72. "Why Is This Deer Licking This Fox?", The Atlantic, 23.10.17,  https://www.theatlantic.com/science/archive/2017/10/why-is-this-deer-licking-this-fox/543621/
  73. «Farm animal behaviour», Ingvar Ekesbo, CABI Publishing, 2011 ; "Understanding the deer rut, plus the best places to see rutting red deer", The Atlantic, 23.10.17, https://www.theatlantic.com/science/archive/2017/10/why-is-this-deer-licking-this-fox/543621/ ; “The Rum red deer rut diary 2012” med tilhørende filmmateriale, BBC, 01.11.2012, https://www.bbc.co.uk/blogs/natureuk/entries/ebbee6af-175d-32bd-bbcd-ad557202f356
  74. "Fakta om hjort", Hjortevilt, NINA, https://www.hjortevilt.no/fakta-om-artene/hjort/
  75. "Fakta om villrein", Hjortevilt, NINA, https://www.hjortevilt.no/fakta-om-artene/villrein-rangifer-tarandus/
  76. «Villreinens verden», Eigil Reimers, Aschehoug, 1989
  77. "Rein Rangifer tarandus", Artsdatabanken, https://artsdatabanken.no/Pages/179491/Rein
  78. "Vil slakte ned 2000 villrein - unødvendig, mener forsker", NRK Trøndelag, 06.06.17,  https://www.nrk.no/trondelag/vil-slakte-ned-2000-villrein---unodvendig_-mener-forsker-1.13590673
  79. "200 reindeer starved to death in Norway and scientists say climate change is to blame", CBS News,  https://www.cbsnews.com/news/reindeer-dead-norway-200-starved-to-death-svalbard-scientists-blame-climate-change/
  80. "Facts About Reindeer", Live Science, 29.09.16, https://www.livescience.com/56310-reindeer-facts.html
  81. "Fakta om villrein", Hjortevilt, NINA, https://www.hjortevilt.no/fakta-om-artene/villrein-rangifer-tarandus/
  82. "Why do female reindeer grow antlers?",  https://www.discoverwildlife.com/animal-facts/mammals/why-do-female-reindeer-grow-antlers/
  83. "Arctic Reindeer / Caribou Facts and Adaptations, Rangifer tarandus", CoolAntarctica.com, https://www.coolantarctica.com/Antarctica%20fact%20file/wildlife/Arctic_animals/arctic-reindeer-caribou.php
  84. "Fakta om villrein", Hjortevilt, NINA, https://www.hjortevilt.no/fakta-om-artene/villrein-rangifer-tarandus/
  85. «Dyrenes liv», Munthe-Kaas Lund et al, Gyldendal forlag, 1978
  86. "Why Are Reindeer Eyes Golden In Summer But Blue In Winter?", National Geographic, 29.10.13, https://www.nationalgeographic.com/science/phenomena/2013/10/29/why-are-reindeer-eyes-golden-in-summer-but-blue-in-winter/
  87. “Caribou Spot Wolves Using UV Vision | Animal Super Senses | BBC2, BBC Earth, 13. nov. 2015, https://www.youtube.com/watch?time_continue=191&v=nke5c7Nml_8&feature=emb_title
  88. "Facts About Reindeer", Live Science, 29.09.16, https://www.livescience.com/56310-reindeer-facts.html
  89. Johan Turi og Yngve Ryd, sitert i «Shared Lives of Humans and Animals: Animal Agency in the Global North”, Tuomas Räsänen og Taina Syrjämaa, Routledge, 2019, ISBN 9780367218867
  90. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen, Gyldendal norsk forlag, 1994
  91. «Stortingsmelding om dyrehold og dyrevelferd”, Landbruksdepartementet, 2003-2004
  92. "Meet the reindeer that thinks it is a dog", The Telegraph, 17.12.13,  https://m.youtube.com/watch?v=bNY2bUldAFM; "First Person: A Man and His Pet Reindeer", Associated Press, https://m.youtube.com/watch?v=z5STrmisw6o ; "Pet reindeer: Aatu watches TV, 'is honest and trusts people'", Euronews, 29.11.13, https://m.youtube.com/watch?v=RHBRldTA5mg ; "Home for the holidays: Pet reindeer survives deadly tick-borne illness before Christmas", Democrat & Chronicle, 14.12.19, https://eu.democratandchronicle.com/story/news/2017/12/22/christmas-reindeer-overcomes-tick-borne-illness-miracle-cornell-university/971831001/ ; "For This Family That Raises Reindeers, It’s Basically Christmas Every Day", https://www.rd.com/advice/pets/reindeer-for-pets/
  93. «Mother-yearling relationship in reindeer at birth of the new calf”, Espmark Y. et al, I Proceedings of the first international reindeer and caribou symposium, Luick J. R. (ed), University of Alaska, 1975
  94. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen, Gyldendal norsk forlag, 1994
  95. "Fakta om villrein", Hjortevilt, NINA, https://www.hjortevilt.no/fakta-om-artene/villrein-rangifer-tarandus/
  96. "Facts About Reindeer", Live Science, 29.09.16, https://www.livescience.com/56310-reindeer-facts.html
  97. "Fakta om villrein", Hjortevilt, NINA, https://www.hjortevilt.no/fakta-om-artene/villrein-rangifer-tarandus/
  98. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen, Gyldendal norsk forlag, 1994
  99. «Leadership in wild reindeer in Norway”, Thompson B.R: , I Proceedings of the first international reindeer and caribou symposium, Luick J. R. (ed), University of Alaska, 1975
  100. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen, Gyldendal norsk forlag, 1994
  101. "Fakta om villrein", Hjortevilt, NINA, https://www.hjortevilt.no/fakta-om-artene/villrein-rangifer-tarandus/
  102. "Reindeer Calving in Enclosures – Effect on the Mother’s Activity", Ananai Gac Monreal, Swedish University of Agricultural Sciences, https://stud.epsilon.slu.se/13102/1/gac-monreal_a_180123.pdf
  103. "Reproductive Pauses by Female Caribou", Cameron, Raymond D.,  Journal of Mammalogy. 75 (1): 10–13. doi:10.2307/1382230ISSN 0022-2372JSTOR 1382230, 1994
  104. on H. Mathisen, Arild Landa, Roy Andersen, Joseph L. Fox, Sex-specific differences in reindeer calf behavior and predation vulnerability, Behavioral Ecology, Volume 14, Issue 1, January 2003, Pages 10–15 https://academic.oup.com/beheco/article/14/1/10/209011
  105. "Reindeer Calving in Enclosures – Effect on the Mother’s Activity", Ananai Gac Monreal, Swedish University of Agricultural Sciences, https://stud.epsilon.slu.se/13102/1/gac-monreal_a_180123.pdf
  106. "Reindeer Calving in Enclosures – Effect on the Mother’s Activity", Ananai Gac Monreal, Swedish University of Agricultural Sciences, https://stud.epsilon.slu.se/13102/1/gac-monreal_a_180123.pdf
  107. Sibiryakova, O.V., Volodin, I.A., Frey, R. et al. Remarkable vocal identity in wild-living mother and neonate saiga antelopes: a specialization for breeding in huge aggregations?. Sci Nat 104, 11 (2017), https://link.springer.com/article/10.1007%2Fs00114-017-1433-0
  108. "Reindeer Calving in Enclosures – Effect on the Mother’s Activity", Ananai Gac Monreal, Swedish University of Agricultural Sciences, https://stud.epsilon.slu.se/13102/1/gac-monreal_a_180123.pdf
  109.   «Følg villreinen gjennom et år», 15.09.2014, https://www.youtube.com/watch?time_continue=42&v=VrkLF1EwzFA&feature=emb_logo
  110. "Reindeer Calving in Enclosures – Effect on the Mother’s Activity", Ananai Gac Monreal, Swedish University of Agricultural Sciences, https://stud.epsilon.slu.se/13102/1/gac-monreal_a_180123.pdf
  111. "Reindeer Calving in Enclosures – Effect on the Mother’s Activity", Ananai Gac Monreal, Swedish University of Agricultural Sciences, https://stud.epsilon.slu.se/13102/1/gac-monreal_a_180123.pdf
  112. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen, Gyldendal norsk forlag, 1994
  113. on H. Mathisen, Arild Landa, Roy Andersen, Joseph L. Fox, Sex-specific differences in reindeer calf behavior and predation vulnerability, Behavioral Ecology, Volume 14, Issue 1, January 2003, Pages 10–15 https://academic.oup.com/beheco/article/14/1/10/209011
  114. "Reindeer Calving in Enclosures – Effect on the Mother’s Activity", Ananai Gac Monreal, Swedish University of Agricultural Sciences, https://stud.epsilon.slu.se/13102/1/gac-monreal_a_180123.pdf
  115. "8 Tiny Facts About Reindeer That Click", The Ohio State University, College of Food, Agricultural, and Environmental Sciences,12.11.16,  https://cfaes.osu.edu/news/articles/8-tiny-facts-about-reindeer-click-plus-9th
  116. «Villreinens verden», Eigil Reimers, Aschehoug, 1989
  117. «Villreinens verden», Eigil Reimers, Aschehoug, 1989
  118. "Rein Rangifer tarandus", Artsdatabanken, https://artsdatabanken.no/Pages/179491/Rein
Hovedfoto: Pixabay

Hjortedyr

Fakta

  • Elg, rådyr, reinsdyr og hjort er hjortedyrene i Norge. De er kognitivt og emosjonelt avanserte dyr, som blir svært knyttet til hverandre
  • Rådyr lever mesteparten av året i små familiegrupper og kan bli opptil 12-17 år i frihet.
  • Elgen kan bli opptil 30 år gamle, men på grunn av jakt dør de fleste elger mens de er kalver.
  • Hjorter er sosiale og lever mesteparten av livet sitt i flokk. De kan bli 15-30 år gamle.
  • Villrein er klassifisert som sårbare på den internasjonale rødlisten.