Hjortedyr

Oppdatert 12.08.2024

Hjortedyrene i norsk natur behandles som om deres eneste verdi er jakt- og kjøttverdien. Men for seg selv og hverandre, har disse følsomme dyrene naturligvis en helt annen verdi.

Elg, rådyr, reinsdyr og hjort er de fire hjortedyrene i norsk natur. Reinsdyr er nær truet på norsk rødliste, men klimaendringer og krysspress fra menneskelig påvirkning setter også andre hjortedyr i fare. Hjortedyrene er sosiale dyr, og flere lever i kompliserte flokksamfunn. Det er få studier på hjortedyrenes indre liv, likevel er det avdekket imponerende kognitive evner.

Alle hjortedyrene er utsatt for jakt.  Årlig dør ca. 33 000 rådyr, 3500 villreiner, 50 000 hjorter og 27 000 elger i jakt.1 De er også utsatt for "skadefelling", ofre for påkjørsel og dessuten oppdrettes hjort i fangenskap for kjøtt.

Sårbarhet og arter på rødlista

En av de vanligste mytene som brukes til å forsvare jakt er at det ellers blir "for mange" hjortedyr. Men faktum er at også hjortedyrene er truet av naturkrisen. En samlestudie (2019) i "Nature Research" som undersøkte over 10 000 vanlige arters tilpasningsevne til klimaendringene, fant at ingen av artene kunne klassifiseres som trygge. Selv arter som skjære, spurv og rådyr vil kunne trues av klimaendringene fordi dyrenes tilpasningsmekanismer ikke er raske nok for endringene som nå skjer i miljøet.2 I 2024 innrømmet Statskog at det er lite kunnskap om rådyrbestanden, og at hard jakt kan skade bestanden. 3

I Sverige vil elgen trolig bli rødlistet i 2025.

Noen av hjortedyrartene som reinsdyr og elg er særlig utsatt for klimaendringer. Forskning viser at elger sliter mer desto varmere det blir.4 I Sverige vil elgen trolig bli rødlistet i 2025. Årsaken er en kombinasjon av høyt jakttrykk, vanskelig mattilgang på grunn av skogbruk og klimaendringer.5 I 2019 sultet 200 reinsdyr ihjel på Svalbard, og forskere mente dette var konsekvens av klimaendringer.6 Villrein er både sårbare for våte vintre og varmere somre som følge av klimaendringer, og for habitatoppdeling.7

I 2021 kom villrein på norsk rødliste.

I 2021 kom villrein på norsk rødliste. Det skyldtes ikke først og fremst klimaendringer, men intens nedskyting. Nedskytingen i sin tur skyldtes myndighetens strategi mot skrantesyke - den dødelige sykdommen som først ble funnet på reinsdyr i Norge i 2018. Villrein er også klassifisert som sårbare på den internasjonale rødlisten.8 Artsdatabanken har kun beregnet antall dyr for reinsdyr og elger. De beregnet at det er 25 000 reinsdyr og 107 000 elger.

Hjortedyrene ses som "produksjonsdyr"

Forskere med fokus på hjortedyrene som "jaktressurser" fremstiller gjerne hjortedyrene som et "problem" for naturen som "løses" ved jakt.9 Imidlertid har ner den jaktbaserte forvaltningens fokus nettopp å holde hjortedyrbestandene store – for at jegere skal ha mange dyr å jakte på. Allerede på 1970-tallet var den moderne "viltforvaltning" innrettet på å "produsere" flest mulig dyr som kunne skytes. I en eldre lærebok for såkalt "viltstell" blir dette definert som å "ordne og tilrettelegge vilkårene for vilt og viltproduksjon og også vilkårene for jakten." Det skrives om å "dyrke vilt", og hvordan skogbruk kan legge til rette for den "dyrkende del" av viltforvaltningen.10

Ofre for unaturlig forvaltning

På den jaktfokuserte nettsiden hjortevilt.no skriver grunneierorganisasjonen Glommen Skog om hvordan skogbruk og måten man driver jakt på øker antall hjortedyr: "Bestandsøkningen er menneskeskapt gjennom forvaltningsmessige tiltak, og den er gjort mulig på grunn av omleggingen av skogforvaltningen, dvs innføring av bestandsskogbruk på 1950 – 60-tallet. (…) I bestandsskogbruket ga de nye hogstflatene gode vilkår for framvekst av beiteplanter som prefereres av elgen. (…) Økningen i elgstammen kom ikke før på begynnelsen av 1970-tallet. På dette tidspunktet la man om til såkalt rettet avskytning."11

Det er en kunstig skapt problemstilling å hevde at dyrene må "reguleres".

Også Norges Jeger- og fiskerforbud skriver: "Hovedårsaken til den økende bestandsutbredelsen hos elg er endringer i skogbruket som har bedret elgens mattilgang. Dette i kombinasjon med rettet avskyting, hvor de verdifulle produksjonsdyra har blitt spart under jakta, har gitt oss den tallrike og utbredte elgstammen vi har i dag."12 Det moderne skogbruket og forvaltningen selv har altså skapt forutsetningene for at det skal bli "for mange" hjortedyr.

I tillegg er de samme interesser som har bidratt til å "produsere" hjortedyr, ofte motstandere naturlige rovdyrbestander. Disse ses på som "konkurrenter" til jakten på hjortedyr. Da lyder det hult når jakt fremstilles som en "nødvendighet". Heller ikke hjortedyrene "overbefolker" habitatet sitt av seg selv, og det er en kunstig skapt problemstilling å hevde at de må "reguleres". Les mer om reguleringstanken. Når man nå ser at f.eks. elger blir færre tross denne forvaltningen, henger det trolig sammen med at manipulerte miljøer i lengden skader dyrene. Intensivt skogbruk gir tilsynelatende mye mat for elger. Men det er ikke sikkert det er riktig mat - eksempelvis blir det mindre lyng i produksjonsskog.

Evner og følelser

På grunn av det stadige fokuset på hjortedyr som enten "for mange" eller "ressurs" for jaktinteresser, har dyrene som individer  lite fokus i offentligheten. Dette reflekteres i sparsom litteratur om hjortedyrs kognitive evner og følelsesliv. Det faktum at hjortedyr utvikler adferdsproblemer og ofte dør i fangenskap, sammen med at ville hjortedyr har blitt forfulgt av mennesker gjennom jakt i mange generasjoner, gjør også at studier av disse dyrenes indre liv er vanskelig.

Forfølgelse har endret hjortedyrenes adferd

Videre påvirker jakt muligheten til å studere dem ved å endre adferden deres: Hjortedyrene er egentlig dagaktive, og beiter gjerne i perioder gjennom hele dagen.13 Imidlertid har det harde jaktpresset endret dyrenes adferd, og mange hjortedyr over hele Europa er nå mest aktive i skumringen og om natten – mens de ligger i skjul og hviler mye av dagen. Disse sterke begrensningene som jakten fører til for dyrenes adferd, gjør også livet hardere for dem.14

Disse sterke begrensningene som jakten fører til for dyrenes adferd, gjør også livet hardere for dem.

Adferdsendringen skjer både på artsnivå og individnivå gjennom læring – dyr som overlever jakt og har sett andre dyr dø, lærer å begrense bevegelsene sine, bruke mest mulig tid på å gjemme seg og justerer seg også etter hvilke jakttyper som drives i deres habitater.15

Hjortedyrene er sosiale og fleksible

Man vet likevel at hjortedyrartene er kognitivt og emosjonelt avanserte dyr, hvorav mange lever i flokker eller familier og blir svært knyttet til hverandre. Dyr i fleksible gruppesystemer, hvor dyrene har et forhold til mange individer, men også lever selvstendig i perioder, utvikler god langtidshukommelse og huske de andre dyrenes ulike personligheter for å kunne navigere sosialt.16 Mange hjortedyr har nettopp slike varierende sosiale strukturer.

Man vet at hjortedyrartene er kognitivt og emosjonelt avanserte dyr, og blir svært knyttet til hverandre.

Disse dyrene er i slekt med andre drøvtyggende partåede klovdyr som urkuer, sauer og geiter – dyr som forskningen over de siste årene har fortalt oss langt mer om. Selv om de ville klovdyrene tilhører hjortedyrfamilien, og de artene som er blitt brukt som husdyr tilhører oksefamilien, er det relevant at nyere studier på oksedyr har gitt større innsikt i hvem de egentlig er.

Forskning på kuer relevant for hjortedyr

Kuer knytter f.eks. svært sterke bånd til hverandre, har bestevenner i flokken og blir stresset og opprørte når de blir skilt fra hverandre.17 Kyr liker å lære nye ting, og forskning viser at de opplever glede over læring og problemløsning, og blir engstelige når det er noe de ikke forstår.18 Kyr kan løse kompliserte tester, noe som viser høy mestringsevne og evne til å ta avgjørelser.19

De har svært sterke bånd til hverandre, og blir stresset og opprørte når de blir skilt fra hverandre.

I 2017 publiserte to nevroforskere artikkelen "The Psychology of Cows" i magasinet "Animal Behavior and Cognition", hvor de summerer vitenskapelige studier: "Kuer er langt mer sofistikerte og følsomme enn mange tror (…) de kan gjøre sofistikerte kategoriseringer ikke bare av objekter, men av mennesker og andre kuer; viser mange emosjonelle kapasiteter som kognitiv dømmekraft og følelsesmessig smitteeffekt; viser tydelige emosjonelle reaksjoner til læring, noe som reflekterer selvbevissthet; har ulike personligheter; viser ulike dimensjoner av sosial kompleksitet, inkludert sosial læring."20

Forskning på sauer relevant for hjortedyr

Også sauer har svært god evne til å gjenkjenne ansikter og ansiktsuttrykk, og har god hukommelse.21 De kan også tolke sinnstilstander ut fra ansiktsuttrykk på både sauer og mennesker.22

De har god evne til å gjenkjenne ansikter og ansiktsuttrykk, og har god hukommelse.

I 2019 summerte en artikkel i "Animal Sentience" forskning som hittil er gjort på sauers kognitive og emosjonelle egenskaper, og fant blant annet at "sauer har evne til langtidsplanlegging (…) har utmerket generell hukommelse, god evne til å huske områder, lærer nye oppgaver etter bare noen få forsøk (…) sauer kan kategorisere ulike planter (…) og kan selv-medisinere seg basert på kunnskap om ulike smakserfaringer når de er syke (…) sauer har komplekse følelser som kognitiv forventing, glede over å klare en oppgave, emosjonell smitteeffekt (basis for empati) og sosial bufring (reagerer mindre negativt på stress når en artsfrende er i nærheten) (…) de viser individuelle personligheter."23

Selv om det er forskjeller mellom de ulike drøvtyggerartene i levevis, er det all grunn til å tro at forskningen på kyr og sauer har relevans for hjortedyrene som de er beslektet med.

Et rådyr i en blomstereng.

Rådyr

Rådyr liker seg best i kratt og ungskog, skogkanter eller myrlendt terreng med busker og småskog. De er små hjortedyr på ca. 15-30 kilo. Rådyr både svømmer og klatrer bra. De spiser blåbærlyng og kvister om vinter, gress, korn og blad om sommeren. Om sommeren trekker noen av dem til fjells, men om vinteren holder de til i lavlandet. Noen steder begir rådyrene seg ut på regelmessige vandringer i takt med årstidene.

De er ikke stedbundne, med mindre de føler seg trygge – da kan de bli værende i et område over flere år.24 Unge rådyrbukker kan ha vandringer på opp til 500 km for å finne et egnet leveområde.25 Rådyrenes paringssesong er på sensommeren, men fostrene utvikler seg ikke for alvor før på våren.26

Rådyr lever i familiegrupper

Det meste av året lever rådyrene i små familiegrupper på en hann, en hunn og to-tre unger. Av og til kan gruppene bestå av opptil 15 dyr, gjerne flere hunner sammen. Men i begynnelsen av mai trekker hunnen seg tilbake for å føde en eller to kalver. Moren forsøker å holde kalvene skjult så lenge som mulig. Hun piper på en spesiell måte hvis det er fare på ferde, og stamper i bakken. Når kalvene hører det, legger de seg tett inntil bakken og trykker.

Av og til kan gruppene bestå av opptil 15 dyr, gjerne flere hunner sammen.

Etter tre-fire uker er kalvene blitt så sterke at de kan flykte sammen med moren hvis noe truer, men allerede ved en ukes alder blir de med foreldrene på små beiteturer.27 Likevel er det vanlig at moren prøver å gjemme kalvene i vegetasjonen i 1-2 måneder og at de helst ikke beveger seg så mye da. Moren passer på kalven, og ulike mødre har ulike strategier for å forsvare kalven, som også er avhengig av miljøet de lever i og morens erfaringer.

Sterkt bånd mellom mor og kalver

Hun forsvarer unger aktivt fra fiender.28 Hun kan også forsøke å lede fiender bort fra ungene ved selv å løpe langt avgårde og få fienden med seg.29 Moren og kalvene har et svært sterkt emosjonelt bånd. Det er en myte at moren forlater kalven hvis den lukter annerledes. Man skal selvsagt ikke ta på ville dyr man finner, men moren vil ta vare på kalven sin uansett.30

Moren og kalvene har et svært sterkt emosjonelt bånd. Det er en myte at moren forlater kalven hvis den lukter annerledes. Moren vil ta vare på kalven sin uansett.

Unge mødre får gjerne én kalv, mens det er vanligere med to for mer erfarne mødre. Rådyrmoren slikker, steller og leker med kalven, i tillegg til å passe på den og lære den opp. Ettersom kalvene blir større leker de med hverandre (tvillinger) eller for seg selv også et lite stykke fra moren. Men de følger godt med på hva hun forteller dem – og følger raskt etter henne hvis hun bestemmer at det er best å dra videre. Moren passer godt på kalvene lenge etter avvenning, og de vandrer rundt sammen et helt år. Deler av året er faren også med dem, eller de slår seg sammen med andre slektninger i grupper.31

Ungdyr holder kontakt med mor

Selv om rådyr ofte ses alene eller i små familiegrupper, har de forhold til andre dyr i området og kalvene har kontakt med moren lenge etter at de er blitt selvstendige: Etter et år med nær kontakt med moren, begynner kalvene å utvide leveområdet sitt og beveger seg mye i sin andre sommer. Men dette betyr ikke at det ikke er kontakt mellom kalvene og moren. Mange ungdyr etablerer seg i nærheten av morens leveområde – i eller i nærheten av sitt eget oppvekstområde. Avstanden mellom mor og kalvene fra året før, varierer gjennom årene etter at de har blitt voksne.

Året etter er de også mer selvstendige om våren, men også de to år gamle kalvene søker seg tilbake til moren om høsten.

Ettåringene som har vandret bort fra moren for å undersøke omgivelsene, kommer gjerne tilbake til henne om høsten – særlig hunnene, men også hannkalvene. Året etter er de også mer selvstendige om våren, men også de to år gamle kalvene søker seg tilbake til moren om høsten. Kontakten mellom dyrene fortsetter dermed å være dynamisk både for hunner og hanner. De sosiale gruppene som både hunner og hanner lever i om vinteren er ofte familiebaserte med morens tidligere kalver.

De sosiale gruppene som både hunner og hanner lever i om vinteren er ofte familiebaserte med morens tidligere kalver.

Ulike familiegruppers områder kan overlappe. Når de voksne hunndyrene søker bort fra hverandre igjen om våren for å finne egne områder å føde sine nye kalver, kan de likevel være ganske nært hverandre hvis det lever mange rådyr i et område. Det er ikke aggresjon rådyrhunnene imellom uansett om de lever ganske tett. Bukkene har derimot territorier, og forsvarer landområdene sine. Men deres områder overlapper også med hverandre.32

Kommunikasjon og magnetisk sans

Rådyr kommuniserer med hverandre med kroppsspråk, ansiktsuttrykk og flere typer lyder. De bruker rop til å gjenkjenne hverandre i sosial kommunikasjon over lengre avstander. Slik kan de signalisere til hverandre hvem som befinner seg hvor og om områder er opptatt.33 Hvis et rådyr blir veldig redd, skriker de høyt.34

Nylig fant man at rådyr – som det første store pattedyret hvor dette er dokumentert – har magnetisk sans slik som fugler. De navigerer og velger faste retninger for flukt, slik at hele flokken samtidig kan flykte fra fare på en koordinert måte.

Det er fortsatt mye man ikke vet om rådyrs adferd. Nylig fant man at rådyr – som det første store pattedyret hvor dette er dokumentert – har magnetisk sans slik som fugler. De navigerer og velger faste retninger for flukt, slik at hele flokken samtidig kan flykte fra fare på en koordinert måte. Men de kan også velge å bryte med dette mønsteret om det er det klokeste valget i situasjonen de er i. Denne magnetsansen betyr at rådyr leser og forstår mentale bilder av landskapet de oppholder seg i.35 Rådyr kan bli opptil 12 –17 i frihet.36

Elg

Elgen er verdens største hjortedyr. Den imponerende skikkelsen kan bli 3 meter lang og to meter høy, og gamle okser kan veie nærmere 500 kilo. De liker seg i skogen i nærheten av myrer, innsjøer og tjern. De finner glede i å rulle seg i gjørme, eller ta seg et forfriskende bad til beskyttelse mot insektene og for fornøyelsens skyld. Elger liker å svømme, og er også svært dyktig til det. Dyrene spiser hovedsakelig kvister fra trær som pil og poppel, bark og furunåler, men kan også dykke under vann om sommeren for å få tak i røttene til nøkkeroser og andre vannplanter. Elgens brede mule og smidige lepper er godt egnet til å gripe vannplantene eller rive blader av kvister.37

En elg kan vandre og ha en trekkdistanse på opp til 60 km i luftlinje når den er på vandring.

Elger holder seg gjerne innenfor et bestemt hjemmeområde. Hvis de må søke seg til andre områder om vinteren, vender de allikevel til hjemstedet om sommeren.38 En elg kan vandre og ha en trekkdistanse på opp til 60 km i luftlinje når den er på vandring.39

Vandrer til sommerbeite

Elgen er særlig tilpasset kaldt klima. Deres stoffskifte synker om vinteren, så til tross for økt kaloribehov, forbrennes det færre kalorier.40 Imidlertid er de sårbare for høye temperaturer, og dermed også klimaendringer.41

På vandringene fra vinterbeite til sommerbeite, går elgene på spesielle elg-stier.

Elger lever store deler av året for seg selv, i motsetning til de fleste andre hjortedyr. På høsten holder hanner og hunner sammen en stund. Elgoksen vandrer videre og kan holde seg korte stunder sammen med flere elgkuer i løpet av en høst. På vandringene fra vinterbeite til sommerbeite, går imidlertid elgene på spesielle elg-stier, og da kan det danne seg flokker av unge elger som vandrer sammen.42 Elger har svært sterke emosjonelle og langvarige bånd mellom mor og kalv som lever sammen store deler av året.43

Elgkalvens tidligere oppvekst

Elgmoren går drektig i 242-250 dager før hun føder 1-2 unger. Det varer ikke mange dager før kalvene kan følge moren.44 De første 20 dagene beveger kalven seg lite, og moren er mye i nærheten og steller med kalven. De kommuniserer med hverandre hele tiden, mens kalven slikkes, mates, leker og læres opp. De kommuniserer med ulike lyder – de har hilselyder, lokkelyder og farelyder. Men mye av kommunikasjonen foregår også med lydløse signaler.45

Kalven utforsker stadig mer av territoriet, og moren passer på og forsvarer kalven fra alle farer.46 Moren bruker klauvene til å forsvarer kalvene mot fiender.47

Elger har svært sterke emosjonelle og langvarige bånd mellom mor og kalv som lever sammen store deler av året.

Noen ganger vandrer kalven litt på egen hånd for å undersøke, eller moren prøver å plassere den et trygt sted, for å vandre rundt alene. Kalvene kan da raskt føle seg ensomme og roper på moren slik at hun skal komme og hente dem.48 Kalvene slutter å die ved ca. 4-5 måneders alder,49 men er fortsatt avhengig av moren emosjonelt og for opplæring.

Kalven holder seg til mor i flere år

Mot høsten er det paringstid, og kalvene aksepteres av oksene som kommer for å oppvarte moren. Moren fortsetter å passe på kalven lenge etter avvenning. Mødrene introduserer kalvene til de løst organiserte vinter-flokkene.50 Det er vanlig at kalvene har følge med moren i ett eller to år, til de selv er blitt kjønnsmodne.51

Hunnkalver blir gjerne i nærheten av moren i flere år. De vandrer til slutt selv lenger av gårde, men holder seg hvis mulig ofte nær morens territorie.52 En elgkalv som har mistet moren sin har mye mindre sjanse for å klare vinteren, da kalven er avhengig av morens veiledning og beskyttelse i lang tid.53

Det er vanlig at kalvene har følge med moren i ett eller to år. Hunnkalvene blir gjerne i nærheten av moren i flere år. De vandrer til slutt selv lenger av gårde, men holder seg ofte nær morens territorie.

Beskrivelsen av en elgmor og hennes unge, skrevet av Joel Berger, biologiprofessor Nevada Universitet, viser både hvor sterkt det følelsesmessige båndet mellom dyrene er, og hvor avhengig selv de større kalvene er av moren sin: "I Februar 1998 forlot en elgku vi kalte for Mor og hennes åtte måneder gamle datter, tryggheten de hadde funnet i en liten skog av piletrær nær sentrum av deres revir. (…) I løpet av natten ble hun truffet av en kraftig sportsbil. Bekkenet hennes ble knust, og hun døde to dager senere, omtrent to hundre meter fra veien. Kalven forlot henne ikke. (…) selv da coyoter, ravner og skjærer forsynte seg av Mors innvoller, nektet kalven å forlate stedet. Selv i døden var Mor den eneste kilden til beskyttelse og kunnskap for kalven.”54

Unaturlig lav alder i elgpopulasjonen

Elger kan bli opptil 30 år gamle. Men svært få dyr får "lov" til å bli så gamle og erfarne. I Norge er det så høyt jaktpress på elgene at oksene sjelden blir over 7-8 år før de blir skutt. Dette betyr at de knapt får bli utvokst – siden oksene vokser til de er 7-10 år. De aller fleste elger dør som kalver fordi man i Norge skyter de aller fleste elgene mens de er kalver.55

Elger kan bli opptil 30 år gamle. Men svært få dyr får "lov" til å bli så gamle og erfarne.

De elgene som overlever jakt de første leveårene, lærer fra andres død hvor farlig jakt er, og endrer adferden sin for å unngå jegere. De beveger seg mindre, bruker tette skogområder og justerer seg også i forhold til ulike jaktmetoder. Dette viser at dyrene har stor fleksibilitet og læringsevne i forhold til å klare nye utfordringer.56

Hjort

Hjortens hjemmeområde varierer med kjønn, årstid og biotop, men kan være opp mot 10 kvadratkilometer.57 Hjorter er skogsdyr, men de trenger skog med åpne områder hvor de spiser variasjon av gress og urter. De liker smaken av hvitveis. De spiser også løv fra busker og trær – særlig er de glad i rogn. Hjorter beiter også røsslyng, einer, blåbær- og tyttebærlyng, kvister og skudd fra grantrær.58

Hjorter er nysgjerrige, vare og undersøkende dyr - alt nytt i leveområder, selv et tre som er falt, blir grundig undersøkt.

Hjortene varierer levemåten sin etter miljøet. Noen holder seg til samme område hele året, andre vandrer mellom sommer- og vinterområder. Noen vandrer langt og noen bare et kort stykke. Om vinteren kan mange hjorter leve sammen.59 Hjorter er nysgjerrige, vare og undersøkende dyr – alt nytt i leveområder, selv et tre som er falt, blir grundig undersøkt.60

Hjortene lever i familiegrupper og flokksamfunn

Hjortene er veldig sosiale og lever det meste av livet sitt i flokk. Flokkene kan være store med flere familiegrupper, eller en mindre familieflokk. Hunnhjorter og kalvene deres danner egne flokker. Hannkalvene går sammen med moren i flokken til de er 2 år. Da vandrer de ut og slår følge med andre unge bukker og danner ungkarsflokker. Bukkene lever i slike flokker store deler av året.61 Eldre hanndyr kan vandre alene. Men ofte har de selskap av en yngre bukk – eller av og til en hunnhjort som de har et særlig nært forhold til – som vandrer sammen med dem.62

Det er den eldste hunnhjorten som leder flokken bestående av yngre familiemedlemmer, og sørger for deres beste ved hjelp av sin erfaring.

Hunnkalvene forblir derimot i flokken til moren sin i flere år, ikke sjelden livet ut. Eldre hunner kan etter noen år danne sin egen flokk med egne kalver over flere år. Hunnkalvene kan få egne kalver når de er 1,5 år – men noen venter til de er 3 år. Hunnhjortene er ikke fullt utvokst før de er fem år, og for bukkene tar det 8 år.63 Det er den eldste hunnhjorten som leder flokken bestående av yngre familiemedlemmer, og sørger for deres beste ved hjelp av sin erfaring.64

Kalvene tas lenge hånd om av moren

Hjortene går gravide i 8 måneder. I mai fødes ungene, og de første dagene ligger de og trykker mens moren steller og passer på dem. Fødende hjorter går bort fra flokken for å finne et trygt hjemmested. Men kalvene er i stand til å følge moren og flokken allerede etter en uke. Mor og kalv holder seg tett til hverandre, og får et svært nært bånd. Kalvene læres opp av moren, og denne lærdommen preger hele livet deres.65

Kalvene er i stand til å følge moren og flokken allerede etter en uke.

Fra kalvene har begynt å følge flokken og til de er 3 uker gamle er de knapt 3 meter borte fra moren sin mens de er i bevegelse, men de sover gjerne litt unna henne. Men etter 3 uker sover de mer inntil mor, og er samtidig mer utforskende og lenger unna henne i sin våkne tid. Kalvene i flokken bruker nå mye tid på lek – småløping med mor, hopping, jaging, stanging av hverandre og generelt sprette rundt. Fra de er 4 måneder leker kalvene mindre, og følger heller de voksne dyrenes aktiviteter og rutiner.

Kalvene avvennes når de er ca. 7 måneder gamle hvis moren er gravid med ny kalv. Men båndet til kalvene forblir sterkt, og de følger moren tett og er avhengig av henne for støtte og veiledning. Om moren ikke blir gravid på nytt, kan kalven få melk opp til et år.66

Hunnkalvene blir i familieflokken

Etter at hannkalvene har vandret ut ved to års alder, har de lite kontakt med moren og beslektede hunner, har mest sosial kontakt med andre bukker og de søker seg til områder lenger unna mødrenes leveområde.67 Men hunnkalvenes bånd til moren varer ofte livet ut, de holder seg til morens område og har stor sosial betydning for hverandre. Relasjoner mellom hunndyrene i en familie varer og forblir sterke. Det er sjelden å se fiendtlighet mellom flokkmedlemmene i en flokk med beslektede hunndyr.68

Hunnkalvenes bånd til moren varer ofte livet ut, de holder seg til morens område og har stor sosial betydning for hverandre.

En tidlig beskrivelse i Journal of Zoology av en gruppe hjorters adferd da en kalv ble tatt av ørn, viser at flokkmedlemmene kommer til hverandres unnsetning og berøres av hverandres ulykke: "Ropene til kalven hadde forårsaket reaksjon hos den større gruppen hjorter som var ute av syne på samme ås. De begynte å lage engstelige lyder, og snart brøt en gruppe på ni dyr ut og kom for å søke etter kalven. De ble fulgt av en linje med andre hunndyr og kalver litt etter. Det er mulig at kalvens mor var i gruppen. De ni dyrene fant kalven og ørnen, og beveget seg nervøst bort til dem, og sluttet å rope. Noen ganger beveget de seg litt tilbake, men kom så nærmere igjen og sto i en halvsirkel 15 "yards" fra ørnen."69

Hjorter er empatiske

Hjortene blir tydelig påvirket av tilstanden til familie- og flokkmedlemmer. Den tyske skogvokteren og forfatteren Peter Wohlleben beskriver også hjortenes reaksjon på jakt i boken "Dyrenes indre liv" (2016): "Det smeller til og plutselig lukter det blod. Ofte er skuddet ikke umiddelbart drepende og det sårede dyret kan springe i det minste noen meter i panikkartet frykt innen det sprellende kollapser. Dette synet i kombinasjon med stresshormonene som fyller luften blir dypt innprentet i de øvrige dyrenes bevissthet. Den som en gang har sett hvordan et familiemedlem faller sammen blødende og kjent skrekken og panikken spre seg i kroppen, fører også disse opplevelsene videre, trolig flere generasjoner fremover."70

Hjorter er registrert å ha vennlig kontakt med andre arter - for eksempel rev, katt og vaskebjørn.

Hjortene kommuniserer både med lyd og et variert kroppsspråk hvor de raskt kan fortelle hverandre om viktige ting som farer, ved hjelp av kroppslige signaler som posisjon av ører og hale. De har også mange ulike lyder – blant annet alarmrop og rop som mor og unger bruker for å tilkalle hverandre eller advarende rop fra mor for å få klaven til å gjemme seg.71 Hjorter er registrert å ha vennlig kontakt med andre arter – for eksempel rev (som også kan være en fiende for kalvene), katt og vaskebjørn.72 Selv om dette ikke er en vanlig del av disse dyrenes liv, sier det mye om hvor sosiale de er, og deres evne til sosial kommunikasjon og empati.

Urolig paringstid

På høsten er det paringstid, og bukkene begynner å konkurrere med hverandre i de ellers fredelige flokkene. Det som i resten av sesongen ofte er lek mellom bukkene, blir nå alvorspreget måling av krefter. De vandrer så rundt for å oppsøke flokker med hunndyr. De river opp gress, stanger i greiner så vegetasjonen blir hengende på hornene, og roper på hunnene for å få deres oppmerksomhet.

Hunnen har siste ord om hvem hun vil pare seg med, og det er ingen selvfølge at det er bukken som har vunnet siste kamp.

I denne tiden splitter de større flokkene med hunndyr gjerne opp i mindre flokker. Bukkene spiser omtrent ikke og bruker mye energi på å passe på hunnene som de har sluttet seg til, og kalvene deres. Hvis en hjort har klart å jage vekk en annen fra en flokk, hilser han på hunnene og prøver å overbevise dem om at han er den rette. Hver hunn i flokken har imidlertid siste ord om hvem hun vil pare seg med, og det er ingen selvfølge at det er bukken som har vunnet siste kamp.73

Hjorter kan bli ca. 15-30 år gamle, men hunner blir ofte eldre enn hanner.74

Et reinsdyr med med sin reinsdyrkalv.

Rein

Selv om det er reinsdyr flere steder i Norge, lever villreinene kun i fjellene sør for Trøndelag. En egen type reinsdyr lever på Svalbard. Andre reinsdyr i Norge regnes for "tamrein". Det er en arealkonflikt mellom næringsinteresser som driver med tamrein og villrein, da rein – uansett hvordan man definerer dem - trenger store områder for å overleve.75

Normalt er reinsdyr svært lite komfortable med fysisk nærkontakt med mennesker.76 Men det er flere eksempler på at reinsdyr holdes som "kjæledyr", "oppfører seg som hunder" og søker nærhet.77 Dette betyr ikke at det er en god idé å tvinge reinsdyr til kontakt med mennesker, men det betyr at individuelle forhold til flokkmedlemmer ligger naturlig for reinsdyrene.

Skapt for et liv i snøfjellet

Norge er det eneste europeiske landet som har fjell-levende villrein, og kun Norge og Russland har villrein i Europa.78 Reinsdyrene lever på de åpne områdene oppe på høyfjellet. Her spiser de lav om vinteren, og blader og urter om sommeren. De spiser også sopp – og gjør lange vandringer nettopp for å finne det.79 Reinsdyrene har en rekke spesielle egenskaper fordi de er tilpasset et ekstremt klima og landskap med sterk kulde, lite vegetasjon til mat og ly, og mye snø.

Norge er det eneste europeiske landet som har fjell-levende villrein, og kun Norge og Russland har villrein i Europa.

Hos reinsdyrene har både hunndyr og hanndyr gevir. Hannene feller dette på høsten, men hunnene beholdet geviret til våren.80 Dette er en fordel for mødrene som må dytte vekk snø for kalvene sine for å finne mat til dem.81 De kan lukte lav 60 cm under snøflaten, som de så graver opp.82

Reinsdyrenes øyne skifter farge fordi de er utsatt for ekstra sterke lyskontraster i områdene de lever.

Klauvene er spesielt utviklet for å kunne bevege seg i snølandskap. Også pelsen deres er skapt for at de skal klare sterk kulde ned til minus 50 grader, og de kan uten problemer svømme i kaldt vann.83 Reinsdyrenes øyne skifter farge fordi de er utsatt for ekstra sterke lyskontraster i områdene de lever. De er gyldne om sommeren og blå om vinteren – de blå øynene er en tilpasning til månedsvis med mørke.84 Reinsdyrene klarer å se UV-lys, og dette gjør dem i stand til lettere å se rovdyr mot den hvite snøen.85

Et liv i bevegelse

Reinsdyrene lever ganske annerledes enn hjortedyrene fra skogen. De er i konstant bevegelse, takler et hardere klima og har tilgang til næringsrike grønne planter i kortere tid. De er kontinuerlig på vandring, og forsvarsstrategien mot rovdyr er å løpe fra dem og forvirre dem ved at reinene sammen former en enhet som det er vanskelig å skjelne enkeltdyrene i. Dette betyr at det er vanskelig for rovdyr å lykkes, men det betyr også at et uhell for en enkelt rein kan bety død – og de flyktende dyrene kan ikke se seg tilbake når hurtighet er deres eneste våpen.

Dyr som er nærmere knyttet til hverandre bruker mer tid sammen, og hvis en fare plutselig truer er det trolig at de også løper sammen. Hvis noen er uheldige og splittes fra gruppen – slik rovdyr streber etter å få til - skjer det så raskt at de andre dyrene allerede er borte i samme sekund. Nye undergrupper av dyr strømmer på og utgjør den store drivende flokken. Det betyr ikke at dyrene ikke merker eller reagerer på at en av dem er borte – det betyr at de ikke kan gjøre det før etter at faren er over, og på en måte som ikke nødvendigvis er så tydelig for mennesker.

Mennesker misforstår flokkdyrs følelser

Dokumentarfilmer om både villrein og tamrein viser gjerne de store flyktende flokkene, hvor individene forsvinner i massen. Dette er nettopp poenget med flokken – men i møte med mennesker har det også en annen konsekvens; at individets opplevelser nedvurderes. Man kan se scener med dyr som løper forbi et enkelt flokkmedlem som blir tatt av ulv, eller tamrein som står tilsynelatende uberørte mens en reineier nettopp har slaktet en rein midt foran øynene på dem.

Denne type bilder får mennesker til lett å utlede at dyrene "ikke bryr seg" om hverandre, at tilknytningen mellom dem ikke er betydningsfull og at dyrene mangler følelser. Dette er de samme fordommene som andre dyr med flukt-strategi, som for eksempel sau, er rammet av. For flere andre slike arter, vet man nå at dette ikke er sant.

Rein er blant de dyrene som lever tettest innpå hverandre, ofte berører hverandre mens de løper, og gjør alle aktiviteter i tett kontakt med andre.

For reinsdyr er det bemerkelsesverdig lite litteratur om deres tilknytning til andre flokkmedlemmer. Dette til tross for at de er blant de dyrene som lever tettest innpå hverandre, ofte berører hverandre mens de løper, og gjør alle aktiviteter i tett kontakt med andre dyr - sover sammen, spiser sammen og hviler sammen.86 Det er skrevet mye om reinsdyr, men i denne litteraturen er deres rolle for mennesker dominerende, og deres rolle for hverandre på individplan er lite berørt.

Store samfunn av familieflokker

Reinsdyr lever utelukkende i flokker, som kan være små på noen titalls dyr og opp til flere hundre og tusen dyr. Noen flokker består bare av bukker i ulike aldre, og andre består av hunndyr med kalvene deres og ungdyr. Mens hunndyrene og kalvene lever sentralt i leveområdet, holder bukkeflokkene seg i utkanten.87 Dyrene i ulike flokker med hunndyr og unger søker sammen om våren slik at flere flokker blir til en større. De virkelig store flokkene består av mange undergrupper.88

Om høsten lever flokkene med hanndyr og hunndyr sammen.89 Det er da paringstid, og hannen konkurrerer med hverandre om å bli valgt av flest mulig hunndyr. Det er hunndyrene som velger hvem de ønsker å pare seg med.90

I reinsdyrflokker har de ulike dyrene - særlig de erfarne hunndyrene - ulike roller. I 80% av tilfellene er den som leder flokken i bevegelse, en erfaren hunn som bestemmer retning og tempo.

I reinsdyrflokker har de ulike dyrene – særlig de erfarne hunndyrene – ulike roller. I 80% av tilfellene er den som leder flokken i bevegelse en erfaren hunn som bestemmer retning og tempo. Andre dyr har andre viktige roller i flokken som å si i fra ved fare, stå vakt eller angripe mindre rovdyr.91 Den hunnreinen som sier fra om fare er kanskje den mest erfarne; hun varsler og setter i gang flokkens flukt – før hun lar en annen rein ta over og selv holder seg bakerst. Hvis en ny situasjon oppstår er det hun som endrer retning – resten av dyrene holder derfor et øye med henne.92

Reinsdyrene i flokken føder samtidig

Hunnreinen er gravid i opp til 8 måneder. Når de gravide reinsdyrene skal føde, søker de seg bort fra resten av flokken, langt til fjells i kuperte områder og finner seg en trygg plass.93 Hunnene i en flokk kalver samtidig, og de små ungene er klare til å følge flokken og moren etter bare et par dager.94

Hunnreiner kan sørge for å ikke få kalv, dersom de ikke har fått nok mat gjennom vinteren.95 Moren prøver å få kalven til å følge henne og flokken så fort som mulig.96

Det er et sterkt press på moren for å få kalven til å klare å følge henne og flokken så fort som mulig.

Etter fødselen blir mødrene ekstra oppmerksomme, og jobber hardt for at kalven skal komme seg på beina raskt. Det er individuelt hvor lenge bare moren og kalven er sammen før de blir med i flokken igjen, men ofte ikke mer en 24 timer. Denne tiden er viktig, og båndet mellom kalv og mor er sterkt helt fra starten – hun slikker og steller kalven intenst, oppmuntrer den til stå på beina og ta til seg mat. Mor og kalv gjenkjenner hverandre på lukten, men også på hverandres stemmer. Moren prøver å få kalven til å følge seg veldig raskt ved å gå noen meter, stoppe, se seg tilbake, vente og rope på den med grynt. Når kalven rekker frem blir den slikket og får drikke litt. Slik øver kalven på å klare å følge moren sin.

Moren passer godt på reinkalven

Det er viktig at kalven hele tiden er tett inntil moren, slik at den ikke blir borte i mengden – frem til den er to måneder er det knapt en meter avstand mellom dem når de hviler og moren er sjelden mer enn 15 minutter borte fra kalven om gangen hvis bare kalven hviler. Hvis moren beiter mer enn 10-15 meter fra kalven, kommer den gjerne løpende etter henne og hviler heller i nærheten. Og hvis kalven vandrer avsted mer enn 10 meter fra moren på egen hånd, følger hun etter.97

Mor og kalv gjenkjenner hverandre på lukten, men også på hverandres stemmer. Moren prøver å få kalven til å følge seg veldig raskt ved å gå noen meter, stoppe, se seg tilbake, vente og rope på den med grynt.

Kalvene forsøker å beite litt allerede den første dagen de er født, og de prøver også å grave etter mat – uten at det gir så mye resultat. Når kalven er 3 dager kan den beite skikkelig, og de første to ukene beiter kalven helt inntil morens hode og lærer av henne. Moren fortsetter å dele mat med kalven sin når den blir eldre, og også utover vinteren er mødrene til stor hjelp for kalvene ved å finne mat til dem og veilede dem.98 De dier moren sin helt til høsten, selv om de beiter ved siden av.

Kalvene følger og beiter sammen med moren helt til våren.99 Det hender ganske ofte at kalver prøver å suge melk fra andre enn moren sin – og i halvparten av tilfellene får de lov til det. Særlig om den fremmede kalven er en hunnkalv.100

Kalvene utforsker og leker

Etterhvert begynner kalvene i flokken også bevege seg lenger unna moren sin i perioder, og bruker tid på å utforske og leke. Hannkalvene gjør dette mer enn hunnkalvene.101 Ligger forholdene til rette, kan også voksne dyr delta i leken.102

Ungenes trang til å utforske står imidlertid av og til i motstrid til reinens strategi for å forsvare seg mot rovdyr, og særlig alt for eventyrlystne hannkalver har lettere for å separeres fra moren på feil tidspunkt.103 Når kalvene blir større fører trangen til å utforske, til at hannkalvene naturlig forlater mødregruppen og slutter seg til andre hanner.104

Reinsdyr sørger over hverandres død

Reinsdyr i en flokk har sterke sosiale bånd til hverandre. Særlig sterkt er - som for andre hjortedyr – båndet mellom mor og kalv. Reinsdyrkalven av hunnkjønn går tett sammen med moren helt til hun føder ny kalv, og det er ingen aggresjon mot datteren. Moren er imidlertid bestemt på at hun ønsker å være alene år hun føder, for å kunne fokusere på den nye kalvens overlevelse. Fjorårskalven maser ikke på moren sin når dette skjer, nettopp fordi de sosiale båndene til andre dyr i flokken til dels kompenserer for at moren må ta seg av en ny kalv.105

Tamrein-eire beskriver også at mødre sørger over tapte kalver ved å løpe hvileløst rundt, og at reinsdyr har venner i flokken som de foretrekker å beite sammen med.

Veterinær og forfatter Bergljot Børresen beskriver båndet mellom voksen kalv om moren fra observasjoner av tamreinslakt: "Flokken raser rundt i sirkel og i forvirringen kommer simle og kalv ofte fra hverandre. Etter slaktingen drar resten av flokken opp på vidda igjen. Da hender det ofte at en ungrein vender tilbake til slaktestedet og lokker og leter etter en mor som er avlivet, eller en simle leter på samme måte etter en slaktet kalv."106

Det er dokumentert episoder av at reiner går bort til andre flokkmedlemmer for å stelle sårene deres.

Noen tamrein-eire beskriver også at mødre sørger over tapte kalver ved å løpe hvileløst rundt, og at reinsdyr har venner i flokken som de foretrekker å beite sammen med. Det blir også understreket at reinsdyr har ulike personligheter.107 Det er dokumentert episoder av at reiner går bort til andre flokkmedlemmer for å stelle sårene deres.108

Reinsdyrenes forseggjorte kommunikasjon

Individuell kommunikasjon som gjør at dyr kan identifisere hverandre på avstand er særlig viktig for dyr som lever i store flokker og hvor mange mødre får unger på samme tid.109

Reinsdyrene lager mange ulike lyder. Særlig kommuniserer kalver og mødre med ulike gryntelyder. Lydene er ulike for hvert individ, og det er flere måter å variere lydene på slik at hver mor og kalv kan identifisere hverandre på stemmen. Hvis mor og kalv begge to oppdager at de er kommet for langt fra hverandre, roper de – og hilser hverandre med lyder når de gjenforenes. Hvis bare kalven oppdager at mor er for langt unna, løper den rundt og roper og lytter, før den går tilbake og venter der de sist hadde kontakt med hverandre. Moren kommer da gjerne løpende mot kalven mens hun gir hilselyder, og kalven gjør det samme.110

De lager klikkelyder med beina og har en luftpost i halsen som forsterker lyd. Dette er viktig for å holde kontakten i tåke eller snøstormer.

Også de voksne dyrene kommuniserer med hverandre med lyder. Reinsdyrene har en egen luftpose i halsen som gir lydene deres en større kraft. I tillegg har de en anatomisk særhet som lager klikkelyder fra beina deres. Dette er også viktig kommunikasjon reinene imellom for å holde kontakten i tåke eller snøstormer. Hvis en rein ser fare, advarer den flokken ved en signal-dans hvor den hopper rundt.111

Jakten skader reinsdyrenes tilpasningsevne

Reinsdyrene beveger seg over store avstander, og har trekkruter til viktige områder som de lærer av de eldre i flokken. Hvis dyrene forstyrres og skremmes av menneskelig aktivitet, og dermed hindres i trekkene, får ikke de yngre dyrene lært seg denne kunnskapen og trekkene glemmes.112 Villreinen i Norge er utsatt for jakt. Dette bidrar til at selve tilstedeværelsen av mennesker i terrenget oppleves som en trussel for reinsdyrene, og de blir stresset og forstyrret. Reinsdyrene på Svalbard ble ikke utsatt for jakt fra 1925-1983, og utviklet i den perioden et avslappet og nysgjerrig forhold til mennesker.113

Reinsdyrene på Svalbard ble ikke utsatt for jakt fra 1925-1983, og utviklet i den perioden et avslappet og nysgjerrig forhold til mennesker.

I Norge spiller reinens naturlige fiender – de store rovdyrene - "en ubetydelig rolle" for villreinbestandene, i følge Artsdatabanken. Dette fordi det i stor grad er jakten som tar livet av villrein. Dersom de klarer å overleve kan rein bli 18 år gamle.114

  1. "Jakt". SSB.no, per 2024.
  2. "Adaptive responses of animals to climate change are most likely insufficient". Nature Communications. Vol 10. Article no: 3109. 2019
  3. "Startskotet går for bukkejakta: – Vi veit ikkje kor mange rådyr vi har". Nrk.no. 12.08.24
  4. "Må skogens konge abdisere til fordel for hjorten?". titan.uio.no. 21.10.22
  5. "Røde varsellamper for skogen konge". Aftenposten Innsikt. 11.11.23
  6. "Fant mer enn 200 døde rein: - Skyldes klimaendringer". Nrk.no. 27.07.19
  7. "Fakta om villrein". NINA. Hjortevilt.no, per 2024
  8. "Facts About Reindeer". Live Science. Livescience.com. 15.12.21
  9. "Naturvernforbundet: - Elgjegere gjør en viktig og god jobb". Vg.no. 05.10.11
  10. "VILTSTELL I NORGE". Hagen. Referat fra forelesninger i viltstell og viltøkologi ("Jaktlære"). ved NLH våren 1971. Statens viltundersøkelser. 1971. (PDF)
  11. "Beitetaksering – hvorfor, hvordan og hva så?". Grindstad. Næringspolitisk Rådgiver i Glommen Skog. Hjortevilt.no. 29.01.15
  12. "Elg". Norsk jeger- og fiskeforening. Njff.no. 18.05.16
  13. "Dyrenes liv". Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal forlag. 1978
  14. "Dyrenes indre liv". Wohlleben. Cappelen Damm. 2017 (original 2016)
  15. "Learning from the mistakes of others: How female elk (Cervus elaphus) adjust behaviour with age to avoid hunters". Thurfjell et al. PLOS ONE 12(6): e0178082. 2017
  16. "How does cognition shape social relationships?". Wascher et al. Philosophical Transactions of the Roya  Society B. Vol 373. 20170293. 2018
  17. "How cows have best friends and get stressed when they are separated". Dailymail.co.uk. 05.07.11
  18. "It’s Time (magazine) to Respect Cows". Psychologytoday.com. 2010
  19. "Cows Are Way More Intelligent Than You Probably Thought". Huffpost.com 28.07.15
  20. "The psychology of cows". Marino & Allen. Animal Behavior and Cognition. 4(4). 474-498. 2017
  21. "Behavioural and neurophysiological evidence for face identity and face emotion processing in animals". Tate et al. Royal Society of Biological Science. 2006
  22. "Amazing powers of sheep". News.bbc.co.uk. 07.11.01
  23. "Intelligence, complexity, and individuality in sheep". Marino & Merskin. Animal Sentience 25(1). 2019
  24. "Verdens dyreliv". N.W. Damm & Søn. 2002
  25. "Pattedyr – Alle Europas arter". Bjärvall & Ullström. Cappelen. 2005
  26. "Female Behavior Affects Offspring Survival in Roe Deer (Capreolus capreolus) ". Tooke. Swedish University of Agricultural Sciences. Department of Ecology. 2018 (PDF)
  27. "Verdens dyreliv". N.W. Damm & Søn. 2002
  28. "Pattedyr – Alle Europas arter". Bjärvall & Ullström. Cappelen. 2005
  29. "Verdens dyreliv". N.W. Damm & Søn. 2002
  30. "Deer Fawn Facts". Maryland Department of Natural Resources. Wildlife and Heritage Service. Dnr.maryland.gov, per 2014
  31. "Rådyret i kulturlandskapet. Sluttrapport". Andersen et al. NINA Fagrapport 10: 1-80. 1995. / "What Happens After A Deer Leaves Its Mother?". About Deer. Aboutdeer.com, per 2024
  32. "Rådyret i kulturlandskapet. Sluttrapport". Andersen et al. NINA Fagrapport 10: 1-80. 1995. / "What Happens After A Deer Leaves Its Mother?". About Deer. Aboutdeer.com, per 2024
  33. "Spectral acoustic structure of barking in roe deer (Capreolus capreolus). Sex-, age- and individual-related variations". Reby et al. Comptes Rendus de l Académie des Sciences - Series III - Sciences de la Vie. 322(4):271-9. 1999
  34. "Female Behavior Affects Offspring Survival in Roe Deer (Capreolus capreolus)". Tooke. Swedish University of Agricultural Sciences. Department of Ecology. 2018
  35. "Oh, Deer: Mammals Use Magnetic Navigation, Too". Evolutionnews.org. 15.06.16
  36. "Verdens dyreliv". N.W. Damm & Søn. 2002
  37. "Verdens dyreliv". N.W. Damm & Søn. 2002
  38. "Verdens dyreliv". N.W. Damm & Søn. 2002
  39. "Pattedyr – Alle Europas arter". Bjärvall & Ullström. Cappelen. 2005
  40. "Bones in the snow". Berger in "The smile of a dolphin". Bekoff. Discovery Books. 2000
  41. "Elg Alces alces (Linnaeus, 1758)". Artsdatabanken. Artsdatabanken.no. 26.02.15
  42. "Verdens dyreliv". N.W. Damm & Søn. 2002
  43. "Social integration of the moose calf". Altmann. Animal Behaviour. Vol 6. Issue 3–4. 1958
  44. "Verdens dyreliv". N.W. Damm & Søn. 2002
  45. "Alces alces - Moose". University of Wisconsin-Stevens Point. Uwsp.edu, per 2024
  46. "Social integration of the moose calf". Altmann. Animal Behaviour. Vol 6. Issue 3–4. 1958
  47. "Verdens dyreliv". N.W. Damm & Søn. 2002
  48. "Orphaned Moose Calves are Rarely Orphaned". Alaska Fish & Wildlife News. Adfg.alaska.gov. 2008
  49. "Elg Alces alces (Linnaeus, 1758)". Artsdatabanken. Artsdatabanken.no. 26.02.15
  50. "Social integration of the moose calf". Altmann. Animal Behaviour. Vol 6. Issue 3–4. 1958
  51. "Verdens dyreliv". N.W. Damm & Søn. 2002
  52. "Moose Cow Running her Calf Away During the Rut”. WildlifeOnVideo. Youtube.com. 04.10.19 (With comment from Wildlifeonvideo.com. Jasper Wildlife Tours. Canada)
  53. "Verdens dyreliv". N.W. Damm & Søn. 2002
  54. "Bones in the snow". Berger in "The smile of a dolphin". Bekoff. Discovery Books. 2000
  55. "Elg Alces alces (Linnaeus, 1758)". Artsdatabanken. Artsdatabanken.no. 26.02.15
  56. "Learning from the mistakes of others: How female elk (Cervus elaphus) adjust behaviour with age to avoid hunters". Thurfjell et al. PLOS ONE. 12(6): e0178082. 2017
  57. "Fakta om hjort". NINA. Hjortevilt.no, per 2024
  58. "Fakta om hjort". NINA. Hjortevilt.no, per 2024
  59. "Fakta om hjort". NINA. Hjortevilt.no, per 2024
  60. "Farm animal behaviour". Ekesbo. CABI Publishing. 2011
  61. "Fakta om hjort". NINA. Hjortevilt.no, per 2024
  62. "Woodlore For Young Sportsmen: Survival in the Wild and Hints on Hunting". Mortimer. Home Farm Books. 2006 (original 1922)
  63. "Fakta om hjort". NINA. Hjortevilt.no, per 2024
  64. "Farm animal behaviour". Ekesbo. CABI Publishing. 2011
  65. "Fakta om hjort". NINA. Hjortevilt.no, per 2024
  66. "Farm animal behaviour". Ekesbo. CABI Publishing. 2011
  67. "Fakta om hjort". NINA. Hjortevilt.no, per 2024
  68. "Farm animal behaviour". Ekesbo. CABI Publishing. 2011
  69. "Notes on the distribution and abundance of small mammals in south‐west Ireland". Corke et al. Journal of Zoology. 158: 216-221. 1969
  70. "Dyrenes indre liv". Wohlleben. Cappelen Damm. 2017 (original 2016)
  71. "Farm animal behaviour". Ekesbo. CABI Publishing. 2011
  72. "Why Is This Deer Licking This Fox?". Theatlantic.com. 23.10.17
  73. "Farm animal behaviour". Ekesbo. CABI Publishing. 2011 . / "Understanding the deer rut, plus the best places to see rutting red deer". Theatlantic.com. 23.10.17. / "The Rum red deer rut diary 2012". incl. video. BBC.co.uk. 01.11.12
  74. "Fakta om hjort". NINA. Hjortevilt.no, per 2024
  75. "Villreinens verden". Reimers. Aschehoug. 1989
  76. Stortingsmelding om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003-2004
  77. "Meet the reindeer that thinks it is a dog". The Telegraph. Youtube.com. 17.12.13./  "Pet reindeer: Aatu watches TV, 'is honest and trusts people'". euronews. Youtube.com. 29.11.13 ./  "For This Family That Raises Reindeers, It’s Basically Christmas Every Day". Reader's Digest. Rd.com. 07.02.23
  78. "Rein Rangifer tarandus". Artsdatabanken. Artsdatabanken.no. 26.02.15
  79. "Fakta om villrein". NINA. Hjortevilt.no, per 2024
  80. "Why do female reindeer grow antlers?". Discoverwildlife.com. 14.12.22
  81. "Arctic Reindeer / Caribou Facts and Adaptations, Rangifer tarandus". Coolantarctica.com, per 2024
  82. "Fakta om villrein". NINA. Hjortevilt.no, per 2024
  83. "Dyrenes liv". Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal forlag. 1978
  84. "Why Are Reindeer Eyes Golden In Summer But Blue In Winter?". Nationalgeographic.com. 29.10.13
  85. “Caribou Spot Wolves Using UV Vision | Animal Super Senses | BBC Earth". BBC Earth. Youtube.com. 13.11.15
  86. "Facts About Reindeer". Live Science. Livescience.com. 15.12.21
  87. "Fakta om villrein". NINA. Hjortevilt.no, per 2024
  88. "Facts About Reindeer". Live Science. Livescience.com. 15.12.21
  89. "Fakta om villrein". NINA. Hjortevilt.no, per 2024
  90. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal norsk forlag. 1994
  91. "Leadership in wild reindeer in Norway”. Thompson in "Proceedings of the first international reindeer and caribou symposium". Luick. University of Alaska. 1975
  92. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal norsk forlag. 1994
  93. "Fakta om villrein". NINA. Hjortevilt.no, per 2024
  94. "Reindeer Calving in Enclosures – Effect on the Mother’s Activity". Monreal. Swedish University of Agricultural Sciences. 2017 (PDF)
  95. "Reproductive Pauses by Female Caribou". Cameron. Journal of Mammalogy. Vol 75. Issue 1. Page 10-13. 1994
  96. "Sex-specific differences in reindeer calf behavior and predation vulnerability". Mathisen et al. Behavioral Ecology. Vol 14. Issue 1. Page 10–15. 2003
  97. "Reindeer Calving in Enclosures – Effect on the Mother’s Activity". Monreal. Swedish University of Agricultural Sciences. 2017
  98. "Reindeer Calving in Enclosures – Effect on the Mother’s Activity". Monreal. Swedish University of Agricultural Sciences. 2017
  99. "Følg villreinen gjennom et år". Naturforskning. Youtube.com. 15.09.14
  100. "Reindeer Calving in Enclosures – Effect on the Mother’s Activity". Monreal. Swedish University of Agricultural Sciences. 2017
  101. "Reindeer Calving in Enclosures – Effect on the Mother’s Activity". Monreal. Swedish University of Agricultural Sciences. 2017
  102. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal norsk forlag. 1994
  103. "Sex-specific differences in reindeer calf behavior and predation vulnerability". Mathisen et al. Behavioral Ecology. Vol 14. Issue 1. Page 10–15. 2003
  104. "Reindeer Calving in Enclosures – Effect on the Mother’s Activity". Monreal. Swedish University of Agricultural Sciences. 2017
  105. "Mother-yearling relationship in reindeer at birth of the new calf". Espmark et al. in "Proceedings of the first international reindeer and caribou symposium". Luick. University of Alaska. 1975
  106. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal norsk forlag. 1994
  107. "Shared Lives of Humans and Animals: Animal Agency in the Global North". Räsänen & Syrjämaa. Routledge. Cited from Turi & Ryd. 2019
  108. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal norsk forlag. 1994
  109. "Remarkable vocal identity in wild-living mother and neonate saiga antelopes: a specialization for breeding in huge aggregations?" Sibiryakova et al. The Science of Nature. Vol 104. Article 11. 2017
  110. "Reindeer Calving in Enclosures – Effect on the Mother’s Activity". Monreal. Swedish University of Agricultural Sciences. 2017
  111. "8 Tiny Facts About Reindeer That Click". The Ohio State University. College of Food, Agricultural, and Environmental Sciences. Cfaes.osu.edu. 12.11.16
  112. "Villreinens verden". Reimers. Aschehoug. 1989
  113. "Villreinens verden". Reimers. Aschehoug. 1989
  114. Rein Rangifer tarandus". Artsdatabanken. Artsdatabanken.no. 26.02.15