Oppdatert 03.05.2024
Hønsefugler som lever i norsk natur er sky skogs- og fjellfugler. De er både intelligente og sosiale. Selv om de har hatt sterk bestandsnedgang, er de mest utsatt for rekreasjonsjakt av alle dyr i Norge.
Hønsefugler har kompliserte kognitive evner som tallforståelse, sofistikert kommunikasjon og et rikt følelsesliv. Nesten alle hønsefuglene i norske skoger blir jaktet på; lirype, fjellrype, jerpe, storfugl og orrfugl. Dette til tross for sterk nedgang hos flere arter.
Hønsefuglene er de fuglene hvor flest individer blir offer for jakt årlig.
Det finnes også vaktel i Norge, som er sårbar på Rødlista. Vaktler ble utsatt for oppdrett for egg og jakttrenting. Per 2020 forbyr viltforskriften oppdrett av ville stedegne dyr for utsetting til jakttrening, etter innsats fra NOAH. Hønsefuglene fasan og rapphøne (regionalt utryddet) regnes som fremmede arter i Norge. De ble inntil 2023 oppdrettet for å bli utsatt for jakttrening. Dette er nå forbudt. Les mer om NOAHs arbeid for å stoppe denne oppdretten i 2023, blant annet gjennom å gå til retten.
Hønsefuglene er de fuglene hvor flest individer blir offer for jakt årlig. Over 157 000 ryper skytes årlig, i tillegg til 16 000 orrfugler, 7 500 storfugler og 1500 jerper.1 Her kan du lese om hønsefugler generelt, og rype, orrfugl og rapphøne spesielt. Du finner informasjon om jakt på hønsefugler her.
Sårbarhet og arter på Rødlista
Bortsett fra vaktel, som er sårbar, er ingen hønsefugler på Rødlista. Men på Norsk rødliste 2015 sto begge rypeartene som nær truet. Når rypene nå er listet som "livskraftige", er det ikke fordi det er blitt flere av dem. Det er fordi selve nedgangen har stagnert. Artsdatabanken skriver: "På lang sikt har man sett en klar nedgang i lirypebestanden i Norge. Den europeiske bestanden er i nedgang og arten er vurdert som sårbar på den europeiske rødlista." Fjellrype er vurdert som nær truet på den europeiske rødlista. Artsdatabaken skriver at man må "følge nøye med" rypene. Men de blir likevel fortsatt utsatt for massiv jakt.
Lirype er vurdert som sårbar på den europeiske rødlista.
Om orrfugl og storfugl skriver Artsdatabanken at det er "behov for kunnskap". Jerpenes bestand var " betydelig høyere på 1970-tallet". I Europa har det vært bestandsnedgang både på lang sikt (40 %) og kort sikt (26 %). Artsdatabanken skriver at "gitt rødlistevurderingene i nabolandene bør man følge nøye med".2
Alle fugler står dessverre i fare for å påvirkes negativ av klima- og naturkrisen, særlig dersom de blir utsatt for jakt. En samlestudie (2019) i "Nature Research" som undersøkte over 10 000 vanlige arters tilpasningsevne til klimaendringene, fant at ingen av arene kunne klassifiseres som trygge. Selv "vanlige" arter vil kunne trues av klimaendringene og jakt fordi dyrenes tilpasningsmekanismer ikke er raske nok for endringene som nå skjer i miljøet. 3
Evner og følelser
De seneste årene har etologisk forskning på fugler vist stadig tydeligere at deres bevissthet, følelser og kognitive evner er like avanserte som for eksempel primaters. 4 Murray Shanahan, professor i kognitiv vitenskap ved Imperial College London, uttaler: "Fugler har utviklet seg separat fra pattedyr i 300 millioner år, så det er ikke rart at hjernen til en fugl ser annerledes ut under mikroskopet. Likevel har fugler vist seg å være bemerkelsesverdig intelligente på samme vis som mennesker og aper."5 Edward Wasserman, eksperimentell psykolog ved Iowa Universitet uttaler: "Fugler er svært intelligente og vårt problem er stort sett å klare å finne ut av hvordan vi skal få dem til å "snakke" til oss og kunne fortelle oss hvor smarte de egentlig er."6
Hønsefugler har selvbevissthet
De ville hønsefuglene i nord ligner i adferd og evner på ville hønsefugler i Asia. Disse, som er forfedre til "tamhønene", er blitt grundig studert. Atferdsforskere meldte allerede på 1990-tallet at høner kunne kommunisere med lyder som de formet i setninger. De hadde kartlagt minst 30 ulike slike setninger fra hønas verbale repertoar.7 Siden det har den etologiske forskningen på fugler vist stadig mer omfattende evner.
"(Hønsefugler) viser selvkontroll og selvvurdering, noe som er grunnlag for selvbevissthet, (...) evne til sosial manipulasjon og kompleks læring på lignende måter som mennesker (..) og evne til empati."
Universitetslektor ved Canterbury Universitet, Annie Potts, uttaler: "Hønsefugler viser følelser lik våre egne (slik som sorg, redsel, glede)."8 Carolynn Smith, forsker ved Department of Brain, Behaviour and Evolution, ved Macquarie Universitet i Australia, forteller fra sin forskning på høner: "Høner kan være utspekulerte, de innehar kommunikasjonsevner på høyde med visse primater og bruker sofistikerte signaler for å kommunisere sine intensjoner. Når de tar avgjørelser, tar hønene i beregning sin egen erfaring og kunnskap. De kan løse komplekse problemer og ha empati med individer som er i fare."9
Empati og kognitive evner
I 2017 publiserte magasinet "Animal Cognition" en samleartikkel som konkluderer med at hønsefugler "har evne til tallforståelse; viser selvkontroll og selvvurdering, noe som er grunnlag for selvbevissthet; kommuniserer på komplekse måter som indikerer at de er i stand til å ta andres perspektiv; har kapasitet til å resonnere og dra logiske slutninger på nivå med 7-år gamle barn; har begrep om tidsintervaller og forventning om fremtidige hendelser; har sofistikert sosial adferd; viser evne til sosial manipulasjon og kompleks sosial læring på lignende måter som mennesker; har komplekse negative og positive følelser og viser evne til empati."10
"Høner kan være utspekulerte, de innehar kommunikasjonsevner på høyde med visse primater og bruker sofistikerte signaler for å kommunisere sine intensjoner."
Nevroforsker og hovedforfatter Lori Marino forklarer et av forsøkene som viser at høner har empati: "Hønene viste ingen tegn på psykisk eller adferdsrelatert respons til luftpumpa i deres eget bur. Men da de observerte kyllingene som ble utsatt for luftpumpa, viste de flere tegn på emosjonelt ubehag. Hjerterytmen deres økte, kroppstemperaturen økte, og de stilte seg i forsvarsposisjon mens de klukket på kyllingene."
Nevroforsker Jaak Panksepp brukte kyllinger som eksempel på nervebaner for panikksystemet som fører til ensomhetsfølelse og tristhet i såvel mennesker som andre dyr.11 De nyklekte kyllingene har et bredt følelsesregister.
Kyllinger forstår begreper tidlig
I 2018 kom enda en oppsummerende artikkel om hønsefuglers adferd og evner, publisert i magasinet "Behavioural Science": "Vi har her vurdert hønsefuglers sanseevner, sosiale og seksuelle adferd, personlighet, følelsesmessige tilstander og kognitive evner (…) Noen av disse evnene overgår de som mennesker har (…) hønsefugler viser et bredt spekter av imponerende kognitive evner."12
"Kyllinger har kapasitet til å mestre ferdigheter og utvikle evner som et menneskebarn tar måneder og år for å oppnå. Det tar en kylling bare få timer for å utvikle evne til å oppfatte symbol- og tallforståelse på linje med det barn har etter måneder og år."
De er tidlig kognitivt utviklede: Etolog ved Trento Universitet, Giorgio Vallortigara, har funnet at "nyklekte kyllinger innehar overraskende sofistikerte evner ved fødsel, de har begrep om basale fysiske prinsipper, kan utøve basal artimetikk (med små numre), de har begrep om geometri for å navigere og orientere seg (…) og viser en rekke andre egenskaper."13
Professor i dyrevelferd ved Bristol Universitet, Christine Nicol, uttaler: "Kyllinger har kapasitet til å mestre ferdigheter og utvikle evner som et menneskebarn tar måneder og år for å oppnå. Det tar en kylling bare få timer for å utvikle evne til å oppfatte symbol- og tallforståelse på linje med det barn har etter måneder og år."14
Ryper
Ryper kan bli 8-9 år.15 Men på grunn av jakt blir de sjelden så gamle. De er også utsatt for en rekke andre farer – som klimaendringer.
Kyllingene snakker med mor i egget
Som for tamhønene, kommuniserer kyllingene med moren allerede før de er ute av eggene. Slik kan moren sørge for at alle utvikler seg likt og blir født samtidig. Det er ca ti unger i hvert kull. De finner mat selv, men moren og faren er alltid i nærheten og lager “kontaktlyder”. Moren varmer ungene med jevne mellomrom. Ungene har et eget rop for at de er kalde.
Hvis moren hos lirypekyllingene forulykker, tar faren helt over alle foreldreoppgavene.
Hvis kyllingene utsettes for fare vil moren eller faren prøve å avlede ved å late som om de er skadet. Den ene av foreldrene prøver på denne måten å lokke med seg fienden bort fra barna, mens den andre ligger og vokter på ungene som trykker på gjemmestedene sine. Hannen vokter over hunnen når hun ligger på eggene. Hvis moren hos lirypekyllingene forulykker, tar faren helt over alle foreldreoppgavene.16
Lirypene bygger reiret i lyngen
Fuglene løper, går eller kryper – og flyr bare når de flykter eller rekogniserer et område. Mens rypene spiser både blomster, knopper, insekter, bær og frø på sommeren. Om vinteren må de grave i snøen for å finne mat – og finner mest plantemateriale under snøen.
Lirypene som lever i skogen, bygger reirene sine på bakken med en åpning, men ellers så godt gjemt som mulig i gress, blader og lyng. Der legger de 4-14 egg. Fjellrypene kan derimot også bygge reiret helt åpen, eller under litt lyng. De legger 7-11 egg.
Stefedre og adoptivunger blant liryper
Fugleungene vokser svært fort, og i motsetning til mange andre fugler som må mates av foreldrene, forlater de reiret for å spise med en gang etter klekking. Men de er avhengige av at foreldrene passer på dem, lærer dem å finne mat. De sover også under morens vinger til de er 7-10 dager. Når de er 10-12 dager kan de fly. Men de holder likevel sammen med foreldrene i 5-7 måneder, og blir ikke selvstendige før utpå høsten.
Foreldre som har egne kyllinger kan også adoptere kyllinger som ikke er i slekt med dem, og som er hjelpeløse.
Lirype-foreldrene er sammen om ungepasset. Faren forsvarer mor og unger på reiret. Han fortsetter å forsvare ungene etter at de har klekket og helt frem til de er selvstendige utpå høsten. Som sagt, kan faren overta foreldreoppgavene helt dersom moren forulykker. Dersom faren forulykker, er det ikke uvanlig at en hann som ikke selv har familie, slår seg sammen med moren og hjelper henne å stelle og forsvare ungene. Han blir en stefar. Foreldre som har egne kyllinger kan også adoptere kyllinger som ikke er i slekt med dem, og som er hjelpeløse.17
Fjellrypemoren tar ansvar alene
Fjellrype-faren passer også på moren så lenge hun ligger på eggene. Men når kyllingene er klekket slår han seg sammen med andre fedre og barnløse fugler i småflokker utenfor territoriene. Fjellrype-moren er dermed alene om å oppdra og lære opp ungene.18 Fjellrypene har større terriorier enn lirypene – opp til 1 km2.19 Hannfuglen har fast territorium hele livet, og duellerer med andre hanner om høsten.
Livslange par - men mange blir skutt
Nye par dannes i april/mai, og de fleste parene holder i utgangspunktet sammen livet ut, men hunner er mer utsatt for farer og blir derfor sjelden mange år gamle. Ikke minst er jakten en grunn til at par brytes opp. Når fuglene skremmes opp, hender det ofte at de ikke finner sin make igjen selv om begge skulle overleve.20 Hvis begge makene overlever sesongen, vil ca. 85% av dem holde sammen, men noen par brytes også opp.21
Fuglene er meget hengivende overfor hverandre; leker, sitter vinge mot vinge og renser hverandres fjær.
Fuglene er meget hengivende overfor hverandre; leker, sitter vinge mot vinge og renser hverandres fjær.22 Et monogamt par holder sammen 94% av tiden i løpet av et døgn i hekketiden.
Sammen om lek og kos
Rypene liker – som hønene – å støvbade. De ligger i sand, jord eller snø og flapper med vingene for å rense seg. Dette er også en sosial aktivitet. Ryper liker også å leke sammen; hele familien eller hele flokken kan da hoppe rundt og flakse med vingene bare for moro skyld.
Ryper liker også å leke sammen; hele familien eller hele flokken kan da hoppe rundt og flakse med vingene bare for moro skyld.
Ryper kommuniserer med en rekke lyder, og minst 11 ulike lyder er identifisert. Trolig er de like høner – som har et avansert reportar for kommunikasjon. Rypene har ulike lyder for ulike farer, lyder for å holde kontakt med hverandre, lyder som bare hannen og hunnen i et par bruker eler som konkurrerende fugler bruker mot hverandre. Moren har også kontaktlyder for kyllingene, som ligner på katte-maling.23
Rypene er sårbare for klimaendringer
Begge rypeartene i Norge skifter fjær og blir hvite om vinteren, dette gjør dem mer sårbare for klimaendringer. På vinteren danner fjellrypene flokker som kan være fra 3-30 individer. Noen ganger kan de samles i store flokker opp til 5000 individer. Fjellrypeflokkene holder til i samme område som de hekker året rundt.24
De kan bygge snøhuler for å sitte sammen inne i dem og holde varmen.
Lirypene beveger seg mer rundt i flokker om vinteren. De er veldig sosiale og hviler og sover tett sammen, og spiser også i grupper. De kan bygge snøhuler for å sitte sammen inne i dem og holde varmen.25
Storfugl
Storfuglene har fått mest oppmerksomhet for hannenes oppvisninger for hverandre og for hunnfuglene om våren – tiurleikene. Leikene består i at hannfuglene i lange perioder om våren utfører spesielle danser hvor de delvis viser seg frem og delvis sloss ritualisert med andre hanner. De fremfører også en klikkende sang. Først er hannene alene på "spill-plassen". Etter hvert kommer hunnene til for å overvære oppvinisngene og velge hvilken hann de liker best.
En evig oppvisning for tiuren
Ulikt rypene, som lever i par, velger de fleste hunnfuglene samme hann. Selv om mange hunner har samlet seg rundt en hann og tydelig har valgt ham, fortsetter han på med fremvisninger. Han spiller for både hunnen og de andre hannene som ikke har blitt valgt. Spillet er en omstendelig og lang foreteelse fuglene imellom. Noen hanner har satt seg i høy respekt hos de andre hannene, og må ikke sloss for å beholde territoriet. De kan beholde territoriet sitt i mange år på rad. Men like fullt utførers selve oppvinsingene. Hannene sover oppe i trærne, og står opp tidlig for å begynne fremvisningene hver dag. Først synger de fra trærne, før de setter i gang med dansen på bakken.
Noen hanner som har satt seg i høy respekt hos de andre hannene, må ikke sloss for å beholde territoriet. Men utfører like fullt selve oppvisningene.
Hunnene velger hannen de ønsker skal være far til kyllingene deres. De bygger gjerne reir i nærheten av spillplassen. Her bygger flere hunner reirene i samme område – reiret er ofte bygget ved grunnen av et tre, slik at det er i ly. Hunnene samler seg rundt hannen i en tid, og parer seg med ham. Men når eggene skal legges, flytter de til reirene sine, mens hannen forblir på spillplassen.
Storfuglmoren passer godt på
Storfugl-mødrenes fjærdrakt er – imotsetning til farens – perfekt for kamuflasje. Når moren ligger på reiret er det ikke lett å oppdage det. Moren ruger 5-12 egg. Hele eggleggingen og rugingen tar over en måned. I denne tiden forlater hun omtrent ikke reiret annet enn et par korte pauser for å spise og drikke i døgnet.26 Før hun forlater reiret, studerer hun omgivelsene nøye for å sikre at det ikke er noen fiender i nærheten. Mange ganger i døgnet skifter hun posisjon på eggene for at kyllingene skal få best mulig forhold.27
Når ungene er mer selvstendige ved 3 måneder, slår flere mødre og unger seg sammen i flokker.
Når kyllingene klekkes følger de moren raskt, og er i stand til å spise det moren lærer dem. Moren passer på at ungene holder seg tett inntil henne. Men sammen kan de dekke store områder på jakt etter insekter til ungene. De er i bevegelse stort sett hele det våkne døgnet. De flytter seg et langt stykke for så å spise masse når de finner et insektrikt sted. Når ungene er 2-3 uker, kan familien ta korte flygeturer. Men det er først når de er 2-3 måneder at de er fullt i stand til å fly. Moren passer på, lærer opp og forsvarer ungene helt til de er selvstendige. Når ungene er mer selvstendige ved 3 måneder, slår flere mødre og unger seg sammen i flokker. Hannfuglene holder seg da fortsatt for seg selv. Også de kan bevege seg over store avstander, spesielt når de er unge og ser etter gode territorier.
Nøkkelart i gammelskogen
Områdene som storfuglene helst vil leve i, er gammelskog. De er avhengige av store sammenhengende skoghabitater. Særlig for kyllingene er det viktig at skogen er av god nok kvalitet, med gamle trær, mye insekter og variert vegetasjon på bakken. Men også hannfuglene er opptatt av at det bør være gammelskog i områdene hvor de velger en åpen spillplass. Naturlig nok, siden poenget er at det skal være gode kår for neste generasjon. Storfuglene leter etter mat på bakken og i trærne. På sommeren spiser de insekter, knopper, blomster og løv.28 Om vinteren er furutrærne svært viktige for dem, og de spiser nesten bare furubar.29
Siden storfuglene er så avhengig av gammel skog i store sammenhengende habitater, regnes de for en viktig nøkkelart.
Siden storfuglene er så avhengig av gammel skog i store sammenhengende habitater, regnes de for en viktig nøkkelart. Det betyr at de indikerer at habitater er godt også for mange andre arter. Imidlertid er det nettopp gammel, sammenhengende skog det er stadig mindre av.
Storfugl møter flere trusler
Storfuglene har hatt dramatisk tilbakegang og er lokalt utryddet i store deler av Europa.30 Også i Norge er bestanden og klekking av unger sterkt redusert de fleste steder.31 Men Artsdatabanken har valgt å liste den som "livskraftig" fordi man "antar" at det er naturlig variasjon.32
Storfuglene har hatt dramatisk tilbakegang og er lokalt utryddet i store deler av Europa.
Gitt utviklingen for alle ville arter for tiden, er det nok snart grunn til å anta noe annet. Beviselig bli også storfuglenes habitater ødelagt – av snauhogst, skogsbilveier og økt ferdsel. Dette har ført til flere tilfeller av "aggressive", frustrete hannfugler som viser forstyrret adferd.33 Over hele Europa lider storfuglen av fragmentering og tap av habitater, og de dør av kollisjoner med menneskeskapte gjerder. Storfugl kan bli 18 år. Men det er få som når en slik høy alder på grunn av alle farene og hindrene de utsettes for – ikke minst jakt.34
Rapphøne
Rapphøner står i en merkelig stilling bestandsmessig. De har vært – og blir – hardt utnyttet, samtidig som de er truet over hele Europa. I Norge fantes rapphøner i naturen på 1800-tallet. De døde ut på grunn av kulde, i følge Artsdatabanken.35 Jakt bidro trolig i Norge, som i andre land. Per i dag regnes rapphøner som regionalt utdødd i Norge.
Det er i dag ikke lov å jakte på rapphøner.36 Til tross for ble det inntil 2023 avlet rapphøne, og drevet jakttrening på dem – en jakttrening de døde av. Dette er nå forbudt. NOAH fikk stoppet denne oppdretten i 2023, blant annet gjennom å gå til retten.
Rapphønene forsvinner
I hele Europa har rapphøner hatt en dramatisk nedgang. De var tidligere blant de dyrene som ble hardest jaktet på. I flere steder i Europa var nedgangen så mye som 80% fra 1990 til 2000. Intensiv jakt er en grunn. Fuglene har dessuten lidd av intensifisering i landbruket som fører til tap av habitat og insektdød på grunn av insektmidler. De blir mer sårbare for naturlige rovdyr når habitatene deres forringes. I tillegg kan utsetting av oppdrettede fugler til jakt bidra til sykdommer hos de ville fuglene.37
Utsetting av oppdrettede fugler til jakt bidrar til sykdommer hos de ville fuglene.
Rapphøner liker seg i randsonen mellom eng eller dyrket mark og skog hvor det er mye insekter som kyllingene er avhengig av mens de er små. Men desto mer industrialisert jordbruket blir, desto mer sliter de.38 Diverse forsøk på å avle opp og sette ut rapphøner som del i bevaring (og ikke kun som for skyting), har feilet. Forskere peker på at fugler som er født i fangenskap, ikke får den opplæringen og tilpasningen til det sosiale flokklivet og opplæring av voksne fugler, som kreves for overlevelse.39
Som nevnt, kan til og med utsatte fugler ha smittestoff som gjør situasjonen verre for de ville. Per i dag er dermed disse små hønsefuglene under sterkt press for å forsvinne. Samtidig som de oppdrettes intensivt og forbrukes av jaktindustrien på en måte som påfører millioner av fugler lidelse, og forverrer mulighetene for de ville fuglene å igjen være i stand til å bli livskraftige i sine naturlige habitater.
Monogame par og fellesskap i flokken
Rapphøner er mindre enn ryper, men har flere fellestrekk med dem adferdsmessig. De lever i monogame par – som holdes sammen over tid.40 Om høsten og vinteren trekker parene og ungene deres sammen i flokker, og flokkene som sosiale grupper er svært viktige for rapphønene. Fuglene passer på hverandre i flokken og hjelper hverandre å holde vakt.
Om nettene sitter fuglene tett sammen i grupper, og desto mørkere det er, desto tettere holder de sammen for trygghetens skyld.
Om det er et mindre trygt miljø, holder fuglene mer sammen.41 Om nettene sitter fuglene tett sammen i grupper, og desto mørkere det er, desto tettere holder de sammen for trygghetens skyld.42 Fuglene søker også tettere sammen om det er kaldt vær.
Et sammenknyttet samfunn
Fugleflokken følger en felles rytme og gjør de ulike aktivitetene sammen. De leter etter mat, støvbader, hviler og sover sammen. Innenfor gruppen har de også utbredt kommunikasjon. Blant annet advarer de hverandre om farer og roper på hverandre for å samles. De har ulike rop for å varsle om ulike typer rovdyr. Og de har også forskjellige lyder for å samle seg til natten, til spising og til støvbading. Rapphønenes avhengighet av vinterflokken og tette bånd til andre fugler er en svært viktig del av deres adferd.43
Fugleflokken følger en felles rytme og gjør de ulike aktivitetene sammen. De leter etter mat, støvbader, hviler og sover sammen.
Rapphønene i vinterflokkene samler seg for å spise i grålysningen morgen og kveld. Midt på dagen drar de til sine faste steder for å støvbade og vaske fjærene, og ligger da tett sammen. De hviler også gruppevis på dagen – da sitter de i sirkel side ved side med ansiktene vendt utover eller mot vinden. I gruppen er det alltid flere individer som er “alerte” og aktivt på utkikk etter farer. Hannfuglene holder vakt oftere enn hunnfuglene, og frem mot våren viser også hannfuglene stadig mer at de er gode på å holde vakt. Makene deres verdsetter nettopp denne egenskapen i partneren. Innimellom sprer fuglene seg mer og utforsker området, men de samler seg i større grupper når det ropes inn til fellesaktivitetene.
Deler på godene
Når fuglene beveger seg rundt på egenhånd finner de ut om det er noe nytt og interessant i territoriet. De finner kanskje et nytt egnet spisested, eller andre ressurser som de varsler de andre om. Ikke minst søker de hver natt etter et nytt sovested. Når det er tid for å sove, samler fuglene seg først. Før de flyr, hopper, roper og flakser de med vingene i et kveldsrituale. Sovestedene er en åpen plass hvor det likevel er mulig å finne ly under vegetasjon. Flokken deler seg opp i mindre grupper for å sove når de er fremme.44
Far og mor er alltid tilstede
Mot våren løser de større gruppene seg opp ved at fuglene finner sammen i par, som da prøver å finne hvile- og støvbade-steder som de kan være i fred på. Da kan man også se at par sover sammen litt i utkanten av resten av flokken på sovestedet. Gradvis blir det flere og flere slike par som holder sammen lenger bort fra de andre. Fugleparene sover side om side, noen ganger med ansiktene vendt mot ulike sider for å passe på hverandre. De leter etter steder å bygge reirene, som er for seg selv.45
Så fort kyllingene er klekket, følger de moren rundt og lærer å finne mat, mens faren holder utkikk etter farer.
Det er viktig for moren at faren er god til å passe på. Rapphøns-faren bruker mesteparten av tiden sin til å holde utkikk og passe på både mens moren ligger på egg og når kyllingene er klekket. Så fort de er klekket, følger kyllingene moren rundt og lærer å finne mat, mens faren holder utkikk etter farer.46
Man har undersøkt kyllinger i det fri opp mot kyllinger i intensive oppdrett. Man fant – ikke veldig overraskende – at de som hadde blitt oppdratt av foreldrene sine hadde hadde lært seg ulike alarm-rop og hvordan de skal "fryse" for å gjøre seg mindre synlige. Og gså hvordan holde utkikk for fiender – mens de som var foreldreløse var mye mindre flinke til dette.47 De hadde tross alt ikke fått lære noe av denne viktige informasjonen fra sine foreldre.
- "03886: Felte småvilt, etter region, statistikkvariabel, intervall (år) og småvilt". SSB. 2022/23
- Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.no
- "Adaptive responses of animals to climate change are most likely insufficient." Nature Communications. Vol 10. Article no 3109. 2019
- "The genius of birds”. Ackerman. Penguin Books. 2017
- "Bird brain? Birds and humans have similar brain wiring". Imperial College London. Sciencedaily.com. 17.07.13
- "Duck, Duck, Goose, Goose. Newborn Ducklings Judge Shapes and Color". Nytimes.com. 14.07.16
- "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
- "Chicken". Potts. London. Reaktion Books. 2012
- "The Startling Intelligence of the Common Chicken". Scientificamerican.com. 01.02.14
- "Thinking chickens: a review of cognition, emotion, and behavior in the domestic chicken". Marino. Animal Cognition. Vol 20. Page 127–147. 2017
- "The science of emotions: Jaak Panksepp at TEDxRainier". TEDxTalks. Youtube.com. 09.11.13
- "Sophisticated Fowl: The Complex Behaviour and Cognitive Skills of Chickens and Red Junglefowl". Garnham & Løvlie. IFM Biology. Dpi.com. 2018
- "Cognitive abilities". Wardhenline.com, per 2015
- "Can chickens REALLY be cleverer than a toddler? Studies suggest animals can master numeracy and basic engineering". Dailymail.co.uk. 19.06.13
- "Lagopus lagopus, willow grouse; red grouse". University of Michigan. Animaldiversity.org, per 2024
- "Verdens dyreliv". N.W. Damm & Sønn. 2002
- "Lagopus lagopus, willow grouse; red grouse". University of Michigan. Animaldiversity.org, per 2024
- "Fjellryper – En kunnskapsoversikt". Nilsen et al. NINA Rapport 869. 2012 (PDF)
- "Fjellryper – En kunnskapsoversikt". Nilsen et al. NINA Rapport 869. 2012
- "Norges Dyr". Cappelen. 1990. / "Verdens dyreliv". N.W. Damm & Søn. 2002
- "Lagopus lagopus, willow grouse; red grouse". University of Michigan. Animaldiversity.org, per 2024
- "Norges Dyr". Cappelen. 1990. / "Verdens dyreliv". N.W. Damm & Søn 2002
- "Lagopus lagopus, willow grouse; red grouse". University of Michigan. Animaldiversity.org, per 2024
- "Fjellryper – En kunnskapsoversikt". Nilsen et al. NINA Rapport 869. 2012
- "Lagopus lagopus, willow grouse; red grouse". University of Michigan. Animaldiversity.org, per 2024
- "Tetrao urogallus, western capercaillie". University of Michigan . Animaldiversity.org, per 2024
- "Nesting Behaviour of Capercaillie females kept in aviaries". Rosenberger et.al. Wroclav University. Ornisfennica.org. 04.05.16
- "Tetrao urogallus, western capercaillie". University of Michigan. Animaldiversity.org, per 2024
- "Storfugl". Snl.no. 09.12.19
- "Tetrao urogallus, western capercaillie". University of Michigan. Animaldiversity.org, per 2024
- "Storfugl". Snl.no. 09.12.19
- Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.no
- "Storfugl". Snl.no. 09.12.19
- "Tetrao urogallus, western capercaillie". University of Michigan. Animaldiversity.org, per 2024
- "Rapphøne". Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.no
- "Rapphøne". Snl.no. 11.12.19
- "The Historic Decline of the Grey Partridge (Perdix perdix)". Common. Bird Conservation Ecology. Conservationjobs.co.uk. 04.04.16
- "Rapphøne". Snl.no. 11.12.19
- "Gregarious behaviour in a group of captive Grey Partridges (Perdix perdix)". Beam & Fulgheri. Italian Journal of Zoology. 53:1. 69-72. 1986
- "Mate choice for major histocompatibility complex complementarity in a strictly monogamous bird, the grey partridge (Perdix perdix)". Rymešová et.al. Frontiers in Zoology. 14(1):9. 2017
- "Social behaviour in the Partridge Perdix perdix". Jenkins. Ibis. 103a. 155 - 188. Researchgate.net. 03.04.08
- "Fear of the dark: night-time roosting and anti-predation behaviour in the grey partridge (Perdix perdix L.)". Tillmann. Behaviour. 146(7). 999-1023. 01.01.09
- "Gregarious behaviour in a group of captive Grey Partridges (Perdix perdix)". Beam & Fulgheri. Italian Journal of Zoology. 53:1. 69-72. 1986
- "Gregarious behaviour in a group of captive Grey Partridges (Perdix perdix)". Beam & Fulgheri. Italian Journal of Zoology. 53:1. 69-72. 1986
- "Gregarious behaviour in a group of captive Grey Partridges (Perdix perdix)". Beam & Fulgheri. Italian Journal of Zoology. 53:1. 69-72. 1986
- "Females choose vigilant males: an experiment with the monogamous grey partridge, Perdix perdix". Dahlgren. Animal Behaviour. Vol 39. Issue 4. 1990
- "Anti-predator behaviour of captive Grey partridges (Perdix perdix)". Beani & Fulgheri. Ethology Ecology & Evolution.10:2. 185-196. 199