Oppdatert 21.05.2024
Haren er nær truet – men jaktes likevel iherdig. Gnagere i norsk natur er utsatt for meningsløs jakt, smertefull fellefangst og forfølgelse som "skadedyr".
De haredyr og gnagere det er jakt på i Norge er hare, ekorn og bever. Hare er nær truet på Norsk rødliste, ekorn er nær truet på europeisk rødliste og bever er en viktig nøkkelart i naturen. Likevel dør årlig 14 300 harer, 1300 bevere og 1200 ekorn i jakt.1 Det er også lov å jakte "fremmede" arter som bisam, sørhare og kanin, som det finnes svært få av i Norge. Det er ikke registrert at noen av dem er skutt siste år.
Hare er nær truet på Norsk rødliste, ekorn er nær truet på europeisk rødliste og bever er en viktig nøkkelart i naturen.
Det er ingen oversikt over hvor mange harer og gnagere som dør på grunn av såkalt "skadefelling". Men alle artene som jaktes på, er også oppført i viltforskriften over arter som kan "skadefelles".2 Det er liten oversikt over smågnagerartene i Norge. Likevel er det lov å ta livet av smågnagere generelt året rundt for å beskytte "eiendom", og svært få regler gjelder for disse dyrene.
Meningsløs underholdningsjakt
Jakten på hare, ekorn og bever er i store trekk ren underholdningsjakt. Norges Jeger- og fiskeforbund karakteriserer harejakt som "toppen av avkobling" og "synonymt med rekreasjon".3 Store norske leksikon omtaler det som "sportsjakt", og skriver: "Trolig er harejakt den jaktformen som er minst rettet mot selve utbyttet. Mange skyter bare en og en hare for hundens skyld."4
Statsskog nevner skinn og hodeskalle som er et "flott trofé", som årsaker til beverjakt.5 Mens Norges Jeger- og fiskerforbund kaller beverjakt en "skikkelig jaktutfordring".6 Ekornjakt er forbudt i Sverige, og fremstår uforståelig for mange. Regjeringen oppgir at "tradisjon" er årsaken til jakt på ekorn i Norge.7
"Å drepe et dyr kun for forlystelse, er ikke etisk akseptabelt."
- Rådet for dyreetikk
Rådet for dyreetikk uttaler at: "Bruk av dyr for rekreasjon og spenning kan ikke anses som noen vital menneskelig interesse" (...) Rådet mener at man bør ha en aktverdig grunn til å drepe et dyr, uansett dyreart. Å drepe et dyr kun for forlystelse, er ikke etisk akseptabelt." 8
Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (Veterinærinstituttet) har uttalt: "Tanken om at dyr har egenverdi, som er slått fast i Stortingsmeldingen om dyrevelferd, synes å være lite fremtredende i viltforvaltningen. Viltets verdi vurderes i første rekke ut fra økonomiske og jaktmessige hensyn. Ikke-jegeres interesser, for eksempel opplevelsesverdien av dyr i naturen, er også̊ lite vektlagt." 9
Jages av hunder
Hare jages av hunder i drivjakt. Såkalt "løs, på drevet halsende hund" er bare tillatt for enkelte arter, herunder hare. Formålet er da at hunden skal forfølge og jage den livredde haren, og drive den foran seg mot jegeren ved å bjeffe og lage mye lyd.10 Hunden jager "i timevis i høy fart under full los" 11
Rådet for dyreetikk påpeker at det er større fare for skadeskyting når dyr drives, at det "vil kunne stresse viltet ekstra" og at drivjakt vil "uroe alt vilt i terrenget". De bemerker at haren ofte jages i timer: "Losen kan imidlertid pågå lenge (time) og det regnes tradisjonelt som dårlig skikk å skyte haren tidlig i en los." Dette "innebærer stress" for haren, men Rådet har "ikke funnet data som belyser hvor mye en los belaster haren. (…) Rådet ber om at det gjøres undersøkelser om hvordan bruk av løs, drivende jakthund påvirker vilt som hare."12 påpeker i en annen uttalelse at "haren kan lett bli drept av hunden dersom den blir tatt igjen."13
Veterinærmedisinsk Oppdragssenter skriver at "harejakt med hund er trolig en vesentlig stresspåkjenning på haren".
Veterinærmedisinsk Oppdragssenter skriver at "harejakt med hund er trolig en vesentlig stresspåkjenning på haren, større desto bedre hunden er, jo mer uerfaren haren er og jo lenger losen får går. Haren forstyrres dessuten fra nødvendige aktiviteter som hvile og fôropptak. (…) Det er behov for mer kunnskap om hvordan haren påvirkes av jakten." Veterinærrapporten påpeker at selve jagingen av haren med hund "anses som en viktig del av sporten, og det regnes ikke som god skikk å skyte haren for tidlig, før losen har pågått noe tid".14
Ekorn jages også av hund. 15 Da er meningen at de skal jages opp i trær hvor hunden skal stå og bjeffe under for å distrahere ekornet. Så skytes det med hagle mot ekornet oppe i treet.
Stor fare for skadeskyting og lidelse
Det er vanligst at hare og ekorn blir skutt med hagle. Det er også lov å skyte bever med hagle. Rådet for dyreetikk uttaler seg om jakt med hagle: "Drepeevne avtar med avstand og spredning av hagl." 16 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter skriver om småviltjakt: "Gitt den dokumentasjon som finnes, er (skadeskyting) et dyrevernproblem av stort omfang." 17
Det er vanligst at hare og ekorn blir skutt med hagle.
Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) innrømmer at "under jakt med hagle, er det utfordringer i å utøve jakta på en human måte".18 NJFF skriver følgende om skadeskyting generelt: "Vi vet lite om skadeskyting av småvilt i Norge. (…) Tall fra Danmark og USA tyder på at skadeskyting av småvilt er et stort problem. Sannsynligheten for at dette og gjelder Norge er så stor at dette bør organisasjoner og myndigheter arbeide videre med." 19
Minst 25% harer skadeskutt
Harer er utsatt for skadeskyting siden de stort sett jages av hund, og skytes i fart. Store norske leksikon bemerker: "Når en hare blir skadeskutt, er mange hunder ute av stand til å finne den igjen." 20 Også ekorn er små og kvikke dyr, som ofte skytes i fart. En undersøkelse av harer som ble skutt med rifle på Sørøya i Finnmark, viste at opp mot 25 prosent av harene var skadeskutt med hagle fra før. Studien inkluderte ikke dyr som hadde dødd av skadene uten å bli funnet. Forskerne anser at antall skadeskutte harer funnet trolig er et minimumstall på skadeskyting. 21
Bever skytes i vann
Bever skytes også med hagle, i tillegg til rifle. Statskog uttaler at det er "økt sjanse for skadeskyting" med hagle. 22 Beverjakt er sterkt problematisk også på grunn av at dyrene ofte skytes i vannet og dør av drukning. Veterinærmedisinsk oppdragssenter påpeker: "På samme måte som andre semiakvatiske pattedyr som kan oppholde seg lenge under vann, klarer beveren seg relativt lenge med lite oksygen til hjernen. Ved skudd i lunge/hjerteregionen med påfølgende forblødning, vil hjernen kunne fungere og bevisstheten beholdes lenger enn hos dyr uten denne tilpasningen." 23
Fellefangst med drepende feller
Bever (og bisam) er også et av dyrene det er lov å fange i drepende feller for hobbyens skyld. Disse fellene plasseres under vann. Fellen skal drepe ved hals- eller nakkeslag, men beveren risikerer å få fellen slått over ryggen og lide en langsom og smertefull død ved drukning. Fordi bevere er i stand til å klare seg lenge med lite oksygen til hjernen, blir det å lide døden ved kvelning eller drukning ekstra pinefullt for dem.
Fordi bevere er i stand til å klare seg lenge med lite oksygen til hjernen, blir det å lide døden ved kvelning eller drukning ekstra pinefullt for dem.
22 ulike feller er tillatt for bever (23 for bisam). Reglene krever kun at de skal kontrolleres en gang i uka. Dersom fella skulle ha en feil som fører til at dyret ikke drepes, kan man risikere at dyr blir lidende i timer og dager.24
Veterinærmedisink Oppdragssenter uttrykker generell skepsis til de drepende fellene, og mener bruk av drepende feller som sådan må "vurderes i forhold til dyrevern": "Det er usikkerhet knyttet til drepende fellers drapseffektivitet og selektivitet, som er helt essensielle egenskaper når det gjelder dyrevern." 25
Feller i strid med dyrevelferdsloven
Flere av fellene som benyttes i Norge i dag ble kun testet i Sverige for 40 år siden, med krav om at dyret skulle dø innen fem minutter etter at fellen ble utløst.26 Dette er en svært lang dødskamp. I 2021 innrømmet Miljødirektoratet at regelverket hadde "svakheter".27 De varslet at de ville sjekke om fellenes drapsevne med viltkamera og veterinærobduksjoner. Dette ble imidlertid ikke gjort likevel.28
Ordlyden om at dyr må bli "drept øyeblikkelig" i drepende feller, er fjernet.
I 2023 ble nye regler sendt på høring, hvor et bredt utvalg av feller fortsatt var foreslått. Miljødirektoratet skrev i høringsbrevet at de "har sett at det har vært benyttet feller som ikke har hatt tilstrekkelig slagkraft, ikke har vært brukt riktig, eller har vært plassert slik at husdyr har blitt skadet eller avlivet i feller". 29 Men de nye reglene viderefører i store trekk samme praksis som de siste 40 årene. Ordlyden om at dyr må bli "drept øyeblikkelig" i drepende feller, er fjernet.
Rådet for dyreetikk uttalte for flere år siden at de "etterlyser en innstramming av regelverket rundt fangstfeller". For drepende feller mener Rådet at det "må kunne dokumenteres at dyret slås bevisstløst innen sekunder, og at bevisstløsheten varer inntil dyret dør av skadene. Innrapportering og ettersyn av feller er også viktig". 30 Men det er fortsatt ingen dokumentasjon på de ulike fellenes effekt på dyr i Norge.
Feller fører til dokumentert lidelse
Det er imidlertid god dokumentasjon fra utlandet på at fellefangst påfører dyr lidelse. En av de mest vanlige fellene er Conibear, som er tillatt i ulike versjoner for bever i Norge. Studier fra USA og Canada har funnet at 30 % av dyrene som fanges i lovlige drepende feller ble truffet med ikke-dødelige slag. De risikerte å være i live flere timer etter fangst. Minst 4 av 13 mår fanget i "Conibear 120" ble truffet på ikke-dødelige steder på kroppen, som førte til lengre lidelse før døden. 31
En studie som utførte mekaniske evalueringer av "Conibear-120"-feller, fant at fellene ikke har potensial til å gjøre dyr bevisstløse på mindre enn 3 minutter.32 En "Conibear 120"-modell er tillatt for mår i Norge.
De risikerte å være i live flere timer etter fangst.
En studie fra USA som testet slagfellers drapseffektivitet, fant at Conibear-fella generelt ikke drepte dyr momentant. Bare 64 % av dyrene ble fanget over nakken eller hodet. 33
11 % av dyrene i Conibear-fella var fortsatt levende da fangstmannen dukket opp. 34 Det er også demonstrert i studier med ville dyr i simulerte naturlige miljøer, at 2 av 6 dyr ikke mistet bevisstheten innen 5 minutter i lovlige feller.35
Feller dreper i form av "bifangst"
Også andre ville dyr, og tamdyr, kan potensielt bli skadet eller drept i disse fellene. En studie på blant annet Conibear-feller, fant 59 arter som ikke skulle ha blitt fanget i fellene i studieperioden på tre måneder. 36 En litteraturstudie utført av Den amerikanske veterinærforeningen anslår at fangst av utilsiktede ofre kan komme opp i 67 % av den totale fangsten.37
I Norge har man verken oversikt over antall dyr som fanges i feller som "lovlig fangst", eller antall tilfeldige ofre for slagfeller.
Jakttid som overlapper med yngletiden
Beveren kan lovlig jaktes på helt inn i tiden de føder, fra 1. oktober og til og med 30. april.38 Det er vanlig å jakte på bever nettopp om våren, fordi det er lettest å oppdage dem da. Det hender også at kommuner utvider jakttiden på bever helt til 15. mai.39
Dreper mor - ungene dør
Dette kan føre til at man dreper høydrektige hunnbevere. Eller hunnbevere som har nyfødte unger i boet. Konsekvensen av dette vil være at ungene også dør. Veterinærmedisink Oppdragssenter uttaler: "For mange mennesker vil det oppleves uetisk å drive jakt på høyt drektige dyr. Viktigere er det å unngå å skyte/fangste hunnbever når hun har unger, og jakttiden på våren bør begrenses."40 Rådet for dyreetikk mener også at jakt på "hunnbever som nylig har født" er etisk problmatisk.41
Dette kan føre til at man dreper høydrektige hunnbevere. Eller hunnbevere som har nyfødte unger i boet.
Ekornjakten foregår fra 1. november og frem til 15. mars. 42 Det betyr at også for ekorn risikerer både høydrektige dyr og dyr som nettopp har født å tas livet av. Ekorn føder flere kull i løpet av et år, men det første kullet kommer gjerne på senvinteren og tidlig i mars. 43
Det betyr at også for ekorn risikerer både høydrektige dyr og dyr som nettopp har født å tas livet av.
Bisam er blitt kalt "beverens lillebror", og har mange likhetstrekk med bever. Det er lovlig å jakte på disse dyrene hele året, også gjennom hele yngletiden siden den regnes som uønsket i norsk natur. Flere mindre gnagere kan også lovlig drepes i året rundt, inkludert i yngletiden. Disse dyrene er helt unntatt reglene om yngletidsfredning.
Jakt i yngletiden egentlig forbudt
Det er fastsatt en generell regel i Viltloven § 9 om at "Det bør ikke fastsettes jakttid i hekke- og yngletiden for vedkommende art". Prinsippet om yngletidsfredning er videreført i § 15 i naturmangfoldloven . Det bekreftes på regjeringens informasjonssider: "Det er imidlertid et generelt prinsipp at viltartene i størst mulig utstrekning skal være fredet i yngletiden. Yngletiden er den tiden i løpet av året da viltet har avkom som er avhengige av foreldrene for å overleve. Et annet generelt prinsipp er at viltet skal ha fred i reproduksjonsfasen (…)".44
Avliving av ville dyr i yngletiden bryter også kravene i Bernkonvensjonen som forplikter partene til å forby "bevisst forstyrrelse av vill fauna, særlig i yngle-, oppvekst- og dvaletiden".45 Yngletidsfredningen stadfestes videre ved at det er forbudt etter dyrevelferdsloven å "hensette dyr i hjelpeløs tilstand" (§ 14). Ved avliving av foreldredyr i yngletiden, hensettes dyreunger i hjelpeløs tilstand.
Avliving av ville dyr i yngletiden bryter også kravene i Bernkonvensjonen.
Rådet for dyreetikk "mener at jakt på dyr i yngleperioden er etisk uakseptabelt". Rådet bemerker at dyr som rev som "regnes som skadegjørere" ofte har meget lang jakttid: "Her risikerer man at unger dør dersom foreldrene blir skutt". 46
Veterinærmedisinsk Oppdragssenter oppfordret til at "yngletidsfredningen bør omfatte alle arter og være lang nok til å gi reell beskyttelse". 47
Jakt påfører lidelse ved tap
Dyr betyr ofte mye for hverandre. Særlig hos dyr som lever i flokk, familier eller parrelasjoner, påfører jakten lidelse for dyrene som er igjen. De føler sorg og tap.
Gnagerne som jaktes på er sosiale dyr. Selv om ekorn for det meste lever alene, har de sosiale relasjoner til slektninger som bor i nærheten, og kan adoptere hverandres unger. Om vinteren sover de ofte sammen. De fleste smågnagere er svært sosiale og lever i grupper. Bevere (og bisam) er også sosiale og lever i små eller mellomstore familiegrupper. Beverpar holder sammen livet ut. Også harer er sosiale, og kan leve i parforhold over tid. De samler seg også ofte i sosiale grupper.
Hvis et dyr i en slik sosial gruppe blir drept, påvirker det de andre dyrene på en sterk negativ måte.
Hvis et dyr i en slik sosial gruppe blir drept, påvirker det de andre dyrene på en sterk negativ måte. Dyrs følelser er et ikke-tema i viltforvaltningen. Men Rådet for dyreetikk mener det ikke bør være slik: "Rådet mener at hensynet til dyrs følelser, som når en unge skytes fra mora eller mora skytes fra ungen, bør regnes med her48
"Skadefelling"
Forskrift om "skadefelling" gir grunneier rett til å ta livet av bisam og sørhare som "gjør skade", men disse dyrene er sjeldne. Ekorn og nær truet hare kan også "skadefelles", etter søknad til kommunen. Det er egne regler for "skadefelling av bever. Kommunen kan gi tillatelse til å drepe bevere "for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, samt til å fjerne beverbolig eller dam for å hindre vesentlig skade ved oversvømmelse". Det er med andre ord en ganske altomfattende hjemmel til å definere bever som "skadedyr". 49
Det er med andre ord en ganske altomfattende hjemmel til å definere bever som "skadedyr".
Veterinærmedisinsk Oppdragssenter er kritiske til å definere enkelte dyr som "skadedyr", selv om de er introduserte arter. "Unntak fra bestemmelsen om yngletidfredning innebærer at enkelte arter blir sett på som "skadedyr". Dette reduserer angjeldende arts status, noe som kan resultere i mindre omtanke for at dyret ikke skal lide under jakt eller fangst. (…) Stempling av et dyr som "skadedyr" reduserer uvilkårlig dyrets status og øker faren for bekjempelse med uetiske midler."50
Når det gjelder smågnagere av alle arter, er de unntatt skadefellingsregelverket. Det betyr ikke at de er fredet – tvert imot. De kan avlives "dersom det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom" etter § 17 i naturmangfoldsloven.
Forfølgelse med gift, feller og ulovlige metoder
Å defineres som skadedyr, betyr at det er lavere terskel for å utsette dyr for lidelse og smerte. Smågnagere som rotter og mus lider spesielt under dette. Alle smågnagerarter som kommer i nærheten av mennesker utsettes de for brutal avliving gjennom hele året. For alle andre dyr er det forbudt å bruke gift, men dette gjelder ikke for rotter og mus. Den vanligste giften fører til indre blødninger og en smertefull død.
Å defineres som skadedyr, betyr at det er lavere terskel for å utsette dyr for lidelse og smerte.
Det er også vanlig å drepe rotter og mus med feller, og det finnes ingen krav eller regler til fellene eller hvordan de skal brukes. Unntaket er at Landbruksdepartementet har kunngjort at limfeller og drukningsfeller er forbudt. Veterinærmedisinks oppdragssenter mente at "en rekke av metodene som er i vanlig bruk er inhumane". 51
Veterinærinstituttet kritisk til feller og gift
I 2010 vurderte Veterinærinstituttet, på oppdrag for Mattilsynet, dyrevernmessige konsekvenser ved bekjempelse av mus og rotter. 52 Metoder som brukes er bl.a. feller, gift, gass, elektriske feller. Rapporten konkluderte med at "mange av metodene som brukes i dag er forbundet med dårlig dyrevelferd". Den stadfester at "i bekjempelsen har dyrevelferd vært tillagt liten betydning".
Veterinærinstituttet skriver at "en drept hunnmus (vil) ofte ha dieunger som blir etterlatt alene og vil tørste/sulte ihjel". Instituttet vurderte flere typer feller, og mente at "en rekke fellemodeller som ikke holder mål dyrevelferdsmessig vurdert, er i fritt salg i Norge". Flere typer var "helt uegnet for formålet og må anses å være klart i strid med dyrevelferdsloven". Feller kan slå over buken på mus, og dødskampen ta ti minutter. 7-14 % av alle felleslag var feilslag, hvor dyret kan bruke lang tid på å dø.
Flere typer feller var "helt uegnet for formålet og må anses å være klart i strid med dyrevelferdsloven".
Veterinærrapporten kritiserer også bruk av gift: "De fleste stoffene er kjent for å påføre dyrene lidelser". Antikoagulerende midler er vanlige, og "fører til en langsom død" med "ubehag og utmattelse". Det finnes også såkalt "åte uten gift", som er et stoff som gir dyrene "forstyrret tarmfunksjon med sepsis eller toksemi, (…) sannsynligvis forbundet med betydelig lidelse for dyrene, og metoden er da ikke akseptabel". CO2-gass er "slimhinneirriterende og gir en følelse av å miste pusten", men Veterinærinstituttet skriver at "i denne sammenheng (fremstår) som bedre enn mange av alternativene".
Ulovlige metoder brukes mot smågnagere
Selv om Landbruksdepartementet i 1994 konkludert med at drukning av dyr "er en avlivingsmetode som strider mot dyrevernloven", skriver Veterinærinstituttet at drukning av mus er vanlig. De "støttet departementets vurdering om at drukning ikke er en akseptabel avlivingsmetode". Men mener det bør bli et eksplisitt forbud. I 2024 gikk en sak om drukningsfelle til Høyesterett, etter en NOAH-anmeldelse. Både tingretten og lagmannsretten stadfestet at fella var ulvolig. Les mer om ulovligheten av drukning av mus.
Veterinærinstituttet skriver også at de "er kjent med at limfeller benyttes i Norge i dag", selv om dette også egentlig er forbudt.
Veterinærinstituttet skriver også at de "er kjent med at limfeller benyttes i Norge i dag", selv om dette også egentlig er forbudt. De mener fellene "er forbundet med betydelig stresspåkjenning og smerter for dyret, og bør derfor ikke brukes". Derfor anbefaler de et eksplisitt forbud i regelverket.
Gift har store konsekvenser for flere ville dyr
Gift har også store konsekvenser for andre dyr i miljøet. Dyr kan få i seg gift ved en feil, eller de kan spise smågnagere som er forgiftet. I 2014 bestemte Miljødirektoratet at privatpersoner ikke lenger skulle ha lov til å bruke rottegift. De påpekte at "rottegift kan for eksempel være en av årsakene til redusert bestand av hubro i Norge". Privatpersoner kunne fortsatt bruke gift til mus, men bare innendørs. Skadedyrfirmaer skulle være de eneste som fikk bruke gift utendørs. 53 Forbudet trådte i kraft i 2020.
I en studie hadde 100% av undersøkte haukefugler gift i blodet.
I en studie hadde 100% av undersøkte haukefugler gift i blodet.54 Norske forskere har funnet gift i 70% av kongeørn,55 og 72% av hubroer.56
De har også funnet gift i kroppen til 20% hunder som døde av ulike årsaker,57 og i syk ulv som man tror har fått gift i seg ved å spise rev som har spist gnagere.58
Flere smågnagere rødlistet
Bekjempelse av smågnagere er noe som blir sett på som "nødvendig", selv om forskere ser store problemer for dyrevelferd og miljø. Men det er betenkelig at ikke disse dyrenes økologiske rolle også tillegges mer vekt. Ved å lokke til oss smågnagere for så å ta livet av dem i stor skala, kan mennesker også påvirke samspillet i naturen negativt. Mus og rotter er viktige frøspredere. De utbredte funnene av ulike typer rottegift i flere ville dyr forteller også noe om hvilken viktig rolle smågnagere har i økosystemet.
Flere musearter er på Rødlista.
Flere musearter er på Rødlista. Husmus, som har vært i Norge like mange tusen år som det har vært jordbruk her, er nå i nedgang i hele Europa. Grunnene er mindre mattilgang og systematisk utryddelse.59 I Danmark er husmusen nå rødlistet som nær truet. 60
Forebygging heller enn dreping
Flere forskere peker på at dreping av rotter er poengløst.61 Både for naturens skyld og for smågnagernes skyld, har noen forskere utviklet andre typer reproduksjonskontroll. Flere steder i USA bruker man nå stoffer som gjør rotter sterile over en viss tid, istedenfor stoffer som dreper dem. 62
Flere forskere peker på at dreping av rotter er poengløst.
Også såkalte "skadedyrfirmaer" anbefaler forebyggende tiltakfremfor dreping: "Hvis musene har kommet seg inn i en bolig er det viktig å starte med ekskluderende tiltak. Det betyr rett og slett å gjøre ting som hindrer nye mus å komme inn på samme sted. Til det kan man bruke musebørster, stålull, stålnett, betong, fugemasse og annet for å tette igjen inngangsstedene."63
- "Tabell: 03886: Felte småvilt, etter region, statistikkvariabel, intervall (år) og småvilt". SSB. 2022/23
- Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften). FOR-2020-04-01-565
- "Hvordan jakte hare?". Jaktogfiske.njff.no. 09.09.22
- "Harejakt". Snl.no. 06.02.24
- "Flere bør jakte bever". Statskog.no. 12.04.11
- "Gnagere". Norges Jeger-og Fiskerforbund. Njff.no, per 2024
- "NOAH ut mot ekornjakt: Mener det gjøres som underholdning". Nrk.no. 08.11.23
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
- Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. FOR-2002-03-22-313
- "Harejakt". Snl.no. 06.02.24
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- "Uttalelse om trening av jakthund på hare i hegn". Rådet for dyreetikk. 1994
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
- "Spets – noe for deg?". Jaktogfiske.njff.no. 12.12.22.
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
- "Skuddavstand med rifle og hagle". Jegerprøvekurset.no, per 2024
- Skadeskyting av småvilt og mulige tiltak" (Småviltprosjektet rapport). NJFF Møre og Romsdal. 2015
- "Harejakt". Snl.no. 06.02.24
- "- Skadeskyter flere ryper enn de feller". Nrk.no. 06.09.15
- "Statskog: - Kraniet blir et flott trofé". Nrk.no. 12.04.11
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
- Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. FOR-2023-11-24-1908
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- "Vil sikre at slagfellene duger". Jaktogfiske.njff.no. 24.02.21
- "Høringsbrev om endring av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst". Kap.9. "Fangst". Miljødirektoratet. 24.04.23
- "Forslag til forskrift om endring i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst". Miljødirektoratet. 2023
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- "Field evaluation of the C120 Magnum trap for marten". Barrett et al. Wildlife Society Bulletin. Vol 17. Page 299–306. 1989
- "Mechanical Evaluation and Performance Improvement of the Rotating Jaw Conibear 120 Trap". Cook & Proulx. Journal of Testing and Evaluation. Vol 17. Page 190–195. 1989
- "Effectiveness of kill-type traps versus leg-hold traps utilizing dirt-hole sets". Waller. Proceedings of the 35th annual conference of Southeastern Association of Fish and Wildlife Agencies. 1981
- "An evaluation of the no. 2 Victor and 220 Conibear Traps in Coastal Louisiana". Linscombe. Louisiana Wildlife and Fisheries Commission. 1976
- "Assessment and preliminary development of the rotating-jaw Conibear 120 trap to effectively kill marten (Martes americana)". Cook et al. Canadian Journal of Zoology. Vol 67. Page. 1074–1079. 1989
- "An evaluation of the no. 2 Victor and 220 Conibear Traps in Coastal Louisiana". Linscombe. Louisiana Wildlife and Fisheries Commission. 1976
- "Literature Review on the Welfare Implications of Leghold Trap Use in Conservation and Research". American Veterinary Medical Association. Amva.org. 30.04.08
- "Bever – jakt og fangsttider". Miljødirektoratet.no, per 2024
- Forskrift om utvidet jakttid på bever, Våler kommune, Innlandet. FOR-2022-05-02-869
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- "Ekorn – jakt og fangsttider". Miljødirektoratet.no, per 2024
- "Ekorn". Snl.no. 21.01.24
- "Jaktbare arter, jakttider og sanking av egg". Regjeringen.no. 25.07.19
- Bernkonvensjonen, per 2024
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften). FOR-2020-04-01-565
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
- "Dyrevernmessige konsekvenser ved bekjempelse av rotter og mus". Veterinærinstituttet. 2010
- "Nå får du ikke legge ut rottegift lenger". Nrk.no. 22.02.14
- "Understanding the Risks of Rodent Poisons to Birds of Prey”. Now.tufts.edu. 16.09.20
- "Rottegift tar knekken på rovfugl". Forskning.no. 03.06.12
- "Miljøgifter i hubro i Norge 1994-2014". Veterinærinstituttet. Vetinst.no, per 2024
- "Så farlig er musegift for andre dyr". Forskning.no. 16.11.16
- "Forskere skal avsløre rottegift i ulver". Nrk.no. 07.11.16
- "Husmus". Norsk rødliste for arter. 2021
- "Husmus". Naturbasen.dk. 28.11.22
- "Trends in urban rat ecology: a framework to define the prevailing knowledge gaps and incentives for academia, pest management professionals (PMPs) and public health agencies to participate". Parsons et al. Journal of Urban Ecology. Vol 3. No 1. 2017
- "Some of America’s most rat-infested cities are trying rodent birth control. Will it work?". Usatoday.com. 12.06.22
- "Er det lov å drukne mus?". Skadedyrproffen.no, per 2024