Oppdatert 08.05.2024
I likhet med de store rovdyrene i Norge er de små rovdyrene utsatt for en brutal forfølgelse. De utsettes for jakt i yngletiden, fellefangst, skuddpremier og "skadefelling".
De små rovdyrene i norsk natur er utsatt for en kontinuerlig forfølgelse store deler av året. Årsaken er et feilslått natursyn hvor de ses på som "skadedyr" som "må holdes nede". Både jagende hunder, hijakt og inhumane feller er tillatt. Dyrene har ulike levesett - noen oppfostrer unger alene, andre holder sammen i par eller familiegrupper. Men heller ikke i yngletiden er disse dyrene trygge.
Årlig dør ca. 19 600 rever, 2500 grevlinger, 3500 mårer, 3500 minker og 1500 røyskatter på grunn av jakt og fangst.1 Det er ingen oversikt over hvor mange som dør på grunn av såkalt "skadefelling". Alle disse artene er oppført i viltforskriften over arter som kan "skadefelles" av grunneier på visse vilkår.2
Meningsløs underholdningsjakt
Jakt og fangst på små rovdyr er i realiteten ren underholdning fordi jegerne mener det er "spennende".3 Åpenbart spises ikke disse dyrene, og i stor grad blir små rovdyr destruert etter jakt.4
I stor grad blir små rovdyr destruert etter jakt.
Rådet for dyreetikk uttaler at: "Bruk av dyr for rekreasjon og spenning kan ikke anses som noen vital menneskelig interesse" (...) Rådet mener at man bør ha en aktverdig grunn til å drepe et dyr, uansett dyreart. Å drepe et dyr kun for forlystelse, er ikke etisk akseptabelt."5
Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (Veterinærinstituttet) har uttalt: "Tanken om at dyr har egenverdi, som er slått fast i Stortingsmeldingen om dyrevelferd, synes å være lite fremtredende i viltforvaltningen. Viltets verdi vurderes i første rekke ut fra økonomiske og jaktmessige hensyn. Ikke-jegeres interesser, for eksempel opplevelsesverdien av dyr i naturen, er også̊ lite vektlagt."6 Imidlertid "forsvares" ofte jakten med andre feilslåtte argumenter, som at små rovdyr "skader" andre arter i naturen og må "holdes nede".
"Predatorkontroll", skuddpremier og "skadefelling"
Mange jegere ser på rovdyrenes eksistens i naturen som "skadelig". Denne holdningen stammer fra "Lov om Udryddelse af Rovdyr" fra 1845. Alle norske stortingspolitikere var enige om loven, som kom etter initiativ fra en jeger og konservator ved Universitetets zoologiske museum.7
Skuddpremier for "predatorkontroll"
Det var først og fremst de store rovdyrene og rovfuglene man ville til livs. Det ble skuddpremie for å skyte ulv, bjørn, jerv og gaupe. Les mer om de store rovdyrene. I 1899 ble listen over rovdyr som skulle forfølges med skuddpremier, utvidet til å omfatte mindre rovdyr.
Jegere kaller denne type skyting for "predatorkontroll", og det fremstilles ofte som om man "hjelper" andre arter ved å ta livet av rovdyr. Det er ikke noe vitenskapelig belegg for at "predatorkontroll" skulle være gunstig for andre arter. Tvert imot bidrar det til et forvrengt natursyn hvor man definerer noen arter i naturen som "skadelige".
"Predatorkontroll" bidrar det til et forvrengt natursyn hvor man definerer noen arter i naturen som "skadelige".
I noen kommuner får jegere fortsatt betalt for å drepe rovdyr, i form av skuddpremier. Eksempler på skuddpremie er 400 NOK for rev og 200 NOK for mårdyr.8 Skuddpremie er sterkt kritisert som meningsløst av forskere. Til og med fagsjef i Statsskog, Jo Inge Breisjøberget, uttaler: "Predatorkontroll har ikke den effekten vi tror at den har." Likevel hadde 90 av 356 kommuner i Norge skuddpremier på ulike arter av smårovdyr per 2021.9
Mink står i en særstilling, fordi arten er introdusert. Introduserte arter er generelt ikke gunstig for naturen. Imidlertid er heller ikke kontinuerlig forfølgelse av mink gunstig, og forvaltningen bør tenke nytt om hvordan forholde seg til mink i Norge.
Faglig kritikk av skuddpremier og "skadedyr"-stempling
Veterinærmedisinsk Oppdragssenter er kritiske til skuddpremier og til å definere enkelte dyr som "skadedyr", selv om de er introduserte arter. "Skuddpremier og unntak fra bestemmelsen om yngletidfredning innebærer at enkelte arter blir sett på som "skadedyr". Dette reduserer angjeldende arts status, noe som kan resultere i mindre omtanke for at dyret ikke skal lide under jakt eller fangst. (…) Stempling av et dyr som "skadedyr" reduserer uvilkårlig dyrets status og øker faren for bekjempelse med uetiske midler. (…) Adgangen til å gi skuddpremier som ledd i viltforvaltning bør fjernes."10
"Adgangen til å gi skuddpremier som ledd i viltforvaltning bør fjernes."
- Veterinærmedisinsk Oppdragssenter
I tillegg til lang ordinær jakttid, utsettes rovdyrene for "skadefelling". Å hindre naturlig predasjon er ikke en gyldig grunn for skadefelling etter viltloven.11 Men siden grunneier kan bestemme "skadefelling" selv for de små rovdyrene, er det ingen kontroll.
Fellefangst med drepende feller
Dyr det er lov å fange i dødelige feller for hobbyens skyld, omfatter rovdyrene mår, røyskatt og mink (samt bisamrotte og bever). Det er ikke tillatt å fange grevling og rev i dødelige feller. De små mårdyrene lures inn i fellen ved bruk av et åte. Så skal fella slå igjen over hodet eller nakken til dyret. 32 ulike feller er tillatt for mår, 27 for mink og 31 for røyskatt. Reglene krever kun at de skal kontrolleres en gang i uka. Dersom fellen skulle ha en feil som fører til at dyret ikke drepes, kan man risikere at dyr blir liggende og lide i timer og dager.12
Dyr det er lov å fange i dødelige feller for hobbyens skyld, omfatter rovdyrene mår, røyskatt og mink.
Veterinærmedisink Oppdragssenter har uttrykt bekymring for lidelsene når "feil" dyr fanges i feller: "Et stort dyr som kommer i kontakt med en drepende felle beregnet på et lite dyr, vil kunne påføres betydelig lidelse. Et lite dyr (f.eks. ekorn) i en felle beregnet på et større dyr (f.eks. mår) kan få slaget på feil sted på kroppen og forlenget avlivingstid". Veterinærrapporten uttrykker også generell skepsis til de drepende fellene, og mener bruk av drepende feller som sådan må "vurderes i forhold til dyrevern": "Det er usikkerhet knyttet til drepende fellers drapseffektivitet og selektivitet, som er helt essensielle egenskaper når det gjelder dyrevern."13
Feller i strid med dyrevelferdsloven
Flere av fellene som benyttes i Norge i dag ble kun testet i Sverige for 40 år siden, med krav om at dyret skulle dø innen fem minutter etter at fellen ble utløst.14 Dette er en svært lang dødskamp. I 2021 innrømmet Miljødirektoratet at regelverket hadde "svakheter".15 De varslet at de ville sjekke om fellenes drapsevne med viltkamera og veterinærobduksjoner.
Imidlertid ble kun Aasbøfella og Syningfella plassert ut med viltkamera under ordinær fangst i jaktårene 2020/2021 og 2021/2022. Og selv denne testingen mislykkes. Miljødirektoratet skrinla forsøkene, da de ikke klarte å få nødvendige bilder av fangsten, som kunne si noe om fellenes funksjon og effektivitet.16
Miljødirektoratet skrinla forsøkene, da de ikke klarte å få nødvendige bilder av fangsten, som kunne si noe om fellenes funksjon og effektivitet.
I stedet ba Miljødirektoratet Universitetet i Tromsø om å gjennomføre en teknisk test av fellene ved å måle opptrekkskraft, utløsningskraft, slagkraft og treffpunkt.17
Plankebiter er noe helt annet enn levende dyr som kjemper for livet. Men resultatene avslørte at fellene ikke traff slik de var ment å gjøre. Utløsermekanismen var svak, og fellene endret form med små krefter. Miljødirektoratet konkluderte tross dette med at fellene hadde "god funksjon og effektivitet", og inkluderte dem i listen over tillate feller i Norge.
Nye regler like dårlige
I 2023 ble nye regler sendt på høring, hvor et bredt utvalg av feller fortsatt var foreslått. Miljødirektoratet skrev i høringsbrevet at de "har sett at det har vært benyttet feller som ikke har hatt tilstrekkelig slagkraft, ikke har vært brukt riktig, eller har vært plassert slik at husdyr har blitt skadet eller avlivet i feller".18 Men de nye reglene viderefører i store trekk samme praksis som de siste 40 årene. Ordlyden om at dyr må bli "drept øyeblikkelig" i drepende feller, er fjernet.
Utløsermekanismen var svak, og fellene endret form med små krefter. Miljødirektoratet inkluderte dem likevel i listen over tillate feller i Norge.
Rådet for dyreetikk uttalte for flere år siden at de "etterlyser en innstramming av regelverket rundt fangstfeller". For drepende feller mener Rådet at det "må kunne dokumenteres at dyret slås bevisstløst innen sekunder, og at bevisstløsheten varer inntil dyret dør av skadene. Innrapportering og ettersyn av feller er også viktig".19 Men de nye reglene ga ingen reell innstramming. Det er fortsatt ingen dokumentasjon på de ulike fellenes effekt på dyr i Norge.
Feller fører til dokumentert lidelse
Det er imidlertid god dokumentasjon fra utlandet på at fellefangst påfører dyr lidelse. En av de mest vanlige fellene er Conibear, som er tillatt i ulike versjoner for mårdyr i Norge.
Studier fra USA og Canada har funnet at 30 % av dyrene som fanges i lovlige drepende feller ble truffet med ikke-dødelige slag. De risikerte å være i live flere timer etter fangst. Minst 4 av 13 mår fanget i "Conibear 120" ble truffet på ikke-dødelige steder på kroppen, som førte til lengre lidelse før døden.20 En studie som utførte mekaniske evalueringer av "Conibear-120"-feller, fant at fellene ikke har potensial til å gjøre dyr bevisstløse på mindre enn 3 minutter.21 Der er lov å bruke "Conibear 120"-modell for mår i Norge.
En studie fra USA som testet slagfellers drapseffektivitet, fant at Conibear-fella generelt ikke drepte dyr momentant.
En studie fra USA som testet slagfellers drapseffektivitet, fant at Conibear-fella generelt ikke drepte dyr momentant. Bare 64 % av dyrene ble fanget over nakken eller hodet.22 11 % av dyrene i Conibear-fella var fortsatt levende da fangstmannen dukket opp.23
Studier med ville dyr i simulerte naturlige miljøer, viste at 2 av 6 dyr ikke mistet bevisstheten innen 5 minutter i lovlige feller.24
Feller dreper i form av "bifangst"
Også andre ville dyr, og tamdyr, kan potensielt bli skadet eller drept i disse fellene. En studie på blant annet Conibear-feller, fant 59 arter som ikke skulle ha blitt fanget i fellene i studieperioden på tre måneder.25 En litteraturstudie utført av American Veterinary Medical Association anslår at fangst av utilsiktede ofre kan komme opp i 67 % av den totale fangsten.26
I Norge har man verken oversikt over antall dyr som fanges i feller som "lovlig fangst", eller antall tilfeldige ofre for slagfeller.
Fellefangst med "levende-feller"
Såkalte "levendefeller" er en stor belastning for dyrene som fanges. Det er lov å utsette en rekke arter for dette – blant annet smårovdyrene grevling, rødrev og mink (samt vaskebjørn og mårhund som ikke lever i Norge). Mår er det eneste av disse dyrene som må slippes ut igjen hvis det går i "levende felle". Det er også lov å fange sterkt truet gaupe og jerv i slike feller. Kråke, skjære, ravn er også utsatt for slike feller, i tillegg til villsvin.27 "Levendefeller" kan være en treboks med lokkemat inni, fire ulike feller er lovlige. Alle de mindre rovdyrene, unntatt rev, kan også fanges i "fangstbur" med bare nettingvegger.
Mange dyr prøver å grave eller bite seg løs, og får skader på klør og tenner.
I slike feller risikerer dyrene å stå innesperret i lang tid, før de blir skutt. De får panikk fordi de ikke kan flykte. Mange dyr prøver å grave eller bite seg løs, og får skader på klør og tenner. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter kritiserer "levendefeller": "Et vilt dyr som fanges levende i en bur- eller båsfelle utsettes for en betydelig stressbelastning".28 Også Rådet for dyreetikk er svært kritiske: "Innesperring er sannsynligvis en betydelig psykisk påkjenning for ville dyr. Dyret kan skade seg i forsøk på å komme fri, spesielt går det ut over tenner og klør".
Det er stor fare for at også "levendefeller" fanger "feil" dyr. Rådet for dyreetikk påpeker at "senskader (dødsfall) pga. hjertemuskeldegenerasjon forårsaket av stress kan forekomme" for de dyrene som er fanget feil i fellen og så slippes ut igjen.29
Avliving av dyr i "levendefeller"
Ved bruk av "levendefeller" er jegeren kun forpliktet til å kontrollere fellene sine to ganger per døgn. Men "elektronisk overvåkning" kan erstatte tilsyn. Livredde dyr risikerer å sitte innesperret uten fluktmulighet i timevis før det blir oppdaget. I tillegg finnes det ingen måte å kontrollere at loven overholdes. Om et dyr skulle sitte i en felle i dagevis uten tilgang til vann eller mat, er det lite sannsynlig at det blir oppdaget.
Det er ingen klare regler om hvordan avliving av dyr i slike feller skal foregå.30 Forskriften sier at man "skal" benytte skytevåpen til villsvin, men at man "kan avlives med salongrifle, revolver eller pistol i kaliber 22 LR" til de små rovdyrene.31
Livredde dyr risikerer å sitte innesperret uten fluktmulighet i timevis før det blir oppdaget.
Dette åpner for en uheldig tolkning om at det er opp til hver og en å avgjøre hva som er innenfor loven. På nettforum for fellefangst omtales følgende metoder som "humane": Gassing med eksos i fella, drukning i fella, kvelning med en pinne over nakken eller med metallvaier (tråd), knusing av brystkassen med pinne eller montere en dødelig felle i utgangen av "levendefella" og få dyret til å gå i den.32 NOAH mener disse metodene er ulovlige, men det er ingen kontroll med hva den enkelte fangstmann mener eller gjør.
Hijakt
Rev og grevling jages også i hiet. Jakthunder brukes til å finne og skremme dyret ned i hiet. Hundene går ned i hiet og skremmer grevlingen eller reven ved å bjeffe aggressivt på dem mens de gjemmer seg. Det anses ideelt at hundene har "heftige eksplosive angrep" mot dyret.33 Det kan også fort skje at hundene biter etter det livredde dyret.
Grevlinger og reves graves ut av hiet
Jegerne bruker så spader til å grave seg ned i hiet der hvor de hører at hundene bjeffer. Når jegerne har gravd seg ned til reven eller grevlingen som ligger og trykker med jakthunder som stenger alle utganger, blir dyret skutt med hagle eller rifle. Rever jages også ut av hiet av hunder, slik at jegeren får skutt den i det den prøver å unnslippe.34 Det er ulike typer hunder som brukes til å jage reven ut av hiet, og til å tvinge reven eller grevlingen til å bli i hiet.35 Det er stor fare for skadeskyting når reven skytes i det den rømmer ut av hiet.
Hijakt påfører dyrene en lang fase med ekstrem stress og redsel. Rådet for dyreetikk mener "at hijakt er unødvendig og kan forbys".36
Rådet for dyreetikk mener "at hijakt er unødvendig og kan forbys".
Hijakt er også farlig for jakthundene. De kan bli alvorlig skadet og drept enten i kamp med for eksempel livredd grevling,37 eller bli skutt på av jegeren når den kommer ut av hiet rett etter reven.
Tidligere ble rever og grevlinger i fangenskap brukt til å trene hunder i hijakt, selv om praksisen var på kanten av loven. NOAH jobbet i mange år for å få en slutt på dette. I 2019 foreslo Miljødirektoratet tvert imot å legalisere hijakt-trening etter ønske fra jegerorganisasjoner. Men etter NOAHs protester ble hijakt-trening forbudt i ny viltforskrift i 2020.
Mår og mink kan bli bitt ihjel
Jakt på mår og mink i steinrøyser er også en form for hijakt. Mink kan ha flere av sine mange hi nettopp i steinrøyser. Mår har helst hi i trærne, men flykter ofte inn i steinsrøyser når det er fare på ferde. Hunder drives inn etter mårdyrene, for å prøve å skremme dem ut av gjemmestedet. Mårdyrene kan da, som rev, skytes i det de rømmer ut av steinrøysa med hunden etter seg. Dette betyr stor fare for skadeskyting. Det er også noen som prøver å "røyke ut" mårdyr fra steinrøyser.38 Da tvinges de til å rømme fordi de føler at de kveles av røyken.
Det er også noen som prøver å "røyke ut" mårdyr fra steinrøyser. Da tvinges de til å rømme fordi de føler at de kveles av røyken.
Spett og spade brukes så av jegeren for å komme seg inn til dyret for å skyte det.39 Jakthundene kan være både under jorda og drive etter dyret, og over jorda og markere hvor dyret prøver å gjemme seg. På minkjakt er det ofte flere hunder. Når minken prøver å flykte farer hundene etter. Det hender ikke sjelden at hundene får tak i minken og river den i hjel.
NOAH dokumenterte slik jakt i 2014, og anmeldte det. Saken gikk til retten, men aktoratet trakk saken i rettsalen. SNO vitnet på jegernes side om at det var uunngåelig at hundene slet i hjel mink på jakt. Selv om det ikke er lov å la hunder drepe mink, aksepterer altså myndighetene at det skjer rutinemessig.
Jages av hunder
I tillegg til at det brukes hunder mot de små rovdyrene i aggressiv hijakt, brukes det også hunder på andre måter. Mår jages opp i trær av hunder, som så står og bjeffer for å hindre at den rømmer. Så står en eller flere jegere på avstand og skyter den.40
Rev jages også av hunder i drivjakt.
Rev jages også av hunder i drivjakt. Såkalt "løs, på drevet halsende hund" er bare tillat for enkelte arter – av rovdyrene er dette rev (og gaupe). Formålet er da at hunden skal forfølge og jage den livredde reven, og drive den foran seg mot jegeren ved å bjeffe og lage mye lyd.41 Rådet for dyreetikk påpeker at det er større fare for skadeskyting når dyr drives, at det "vil kunne stresse viltet ekstra" og at drivjakt vil "uroe alt vilt i terrenget".42
Hunder brukes for å finne grevling som er på vei til eller fra hiet, og omringe grevlingen, slik at den blir skutt.43
Stor fare for skadeskyting og lidelse
I tillegg til alle de nevnte metodene, brukes også åtejakt og lokkejakt på rev, og "posteringsjakt" på grevling og mår. Skuddpremie på de små rovdyrene og stempel som "skadedyr" øker faren for skadeskyting. Det samme gjør jaktmetoder, hvor dyrene ofte er i flukt i stor fart når de skytes på. Det vanligste er at små rovdyr skytes med hagle. Rådet for dyreetikk uttaler seg om jakt med hagle: "Drepeevne avtar med avstand og spredning av hagl."
Grevlinger anses vanskelig å skyte, og vanskelige å få tak i når de er skadeskutt.44 De andre små rovdyrene er også vanskelige å få tak i når de er skadeskutt, og gjemmer seg ofte under jorda. Resultater blir først lidelse ved skadeskyting, og deretter mer lidelse i hijakt for å avslutte jakten.
25 % av tilfeldige rever har hagl i kroppen fra skadeskyting.
Veterinærmedisinsk Oppdragssenter skriver om småviltjakt: "Gitt den dokumentasjon som finnes, er (skadeskyting) et dyrevernproblem av stort omfang." Rapporten refererer danske Miljøundersøkelser gjennom flere år, som fant at mellom 11 og 25 % av tilfeldige rever har hagl i kroppen fra skadeskyting.45
Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF) innrømmer at "under jakt med hagle, er det utfordringer i å utøve jakta på en human måte".46 NJFF skriver følgende om skadeskyting generelt: "Vi vet lite om skadeskyting av småvilt i Norge. (…) Tall fra Danmark og USA tyder på at skadeskyting av småvilt er et stort problem. Sannsynligheten for at dette og gjelder Norge er så stor at dette bør organisasjoner og myndigheter arbeide videre med."47
Jakt påfører lidelse ved tap
Dyr betyr ofte mye for hverandre. Særlig hos dyr som lever i flokk, familier eller parrelasjoner, påfører jakten lidelse for dyrene som er igjen. De føler sorg og tap.
Rever lever i livslange par, eller små familiegrupper. Rever i familie viser tydelig forstyrret adferd når de mister hverandre. De leter etter døde flokkmedlemmer, oppsøker dem og blir ved dem i lengre stunder.48
Rever lever i livslange par, eller små familiegrupper. Grevlinger lever i familier og slektsklaner.
Grevlinger lever i familier og slektsklaner. Det er ofte et foreldrepar med flere generasjoner av unger som utgjør gruppen. Men også ubeslektede grevlinger kan leve sammen. Dyrene hjelper hverandre med ungepass, leker sammen og steller hverandre. Grevlingene i en familie- og vennegruppe har åpenbart sterke bånd til hverandre.49
Hvis et dyr i en slik sosial gruppe blir skutt, påvirker det de andre dyrene på en sterk negativ måte. Dyrs følelser er et ikke-tema i viltforvaltningen. Men Rådet for dyreetikk mener det ikke bør være slik: "Rådet mener at hensynet til dyrs følelser, som når en unge skytes fra mora eller mora skytes fra ungen, bør regnes med her."50
Jakttiden overlapper med yngletiden
Det er lov å jakte på røyskatt i perioden 21 august til 15 mars. Mår jaktes på fra 1 november og frem til 15 mars. Grevling jaktes på i perioden 21 august til 31 januar. Skadefelling på disse dyrene foregår også resten av året, inkludert i yngletiden.
Grevling er særlig utsatt for å gå i feller midt i yngletiden, under dekke av "skadefelling" på grunneiers initiativ. Grevlinger lokkes til hager for å spise larver og mark, og enkelte kommuner deler ut "levendefeller" ukritisk, slik at man i praksis får en "lokke-fangst" av grevling i yngletiden.
Grevling er særlig utsatt for å gå i feller midt i yngletiden, under dekke av "skadefelling".
Mink har ikke yngletidsfredning, og jaktes på kontinuerlig gjennom hele året. Dette fordi den anses som fremmed art i Norge. Det samme gjelder mårhund og vaskebjørn, men det er ikke oppgitt at dyr av disse artene er drept senere år.
Kun 3 jaktfrie måneder for rever
Rødrev har svært lang jakttid fra 15. juli til 15. april. Det betyr at det kun er tre måneder hvor revene får være i fred. De få månedene rødreven skal kunne leve i fred for å fostre opp ungene sine, åpner regelverket for at både private og offentlige aktører kan søke om skadefelling for å ta livet av rever de mener kommer i veien for egne økonomiske interesser. Det har også blitt gitt tillatelse på hijakt på rev med unger som "skadefelling".
Rødrev har svært lang jakttid fra 15. juli til 15. april.
Parringstiden til rødreven varer omtrent fra januar til mars, og valpene fødes ca. to måneder etter dette. Det vil si at mange valper fødes sent i mars eller tidlig i april, mens det enda foregår jakt. Både høydrektige hunnrevet, og hunnrever som har små nyfødte unger i hiet sitt, risikerer å skytes. Revehunnen er også avhengig av hjelp fra maken sin for å fø opp ungene, og det kan svært alvorlig for familien om revehannen blir drept.
Jakt på små rovdyr bryter prinsipp om fredning
Det er fastsatt en generell regel i Viltloven § 9 om at "Det bør ikke fastsettes jakttid i hekke- og yngletiden for vedkommende art". Prinsippet om yngletidsfredning er videreført i § 15 i naturmangfoldloven . Det bekreftes på regjeringens informasjonssider: "Det er imidlertid et generelt prinsipp at viltartene i størst mulig utstrekning skal være fredet i yngletiden. Yngletiden er den tiden i løpet av året da viltet har avkom som er avhengige av foreldrene for å overleve. Et annet generelt prinsipp er at viltet skal ha fred i reproduksjonsfasen (…)".51
Veterinærmedisinsk Oppdragssenter oppfordret til at "yngletidsfredningen bør omfatte alle arter og være lang nok til å gi reell beskyttelse".
Avliving av ville dyr i yngletiden bryter også kravene i Bernkonvensjonen som forplikter partene til å forby "bevisst forstyrrelse av vill fauna, særlig i yngle-, oppvekst- og dvaletiden".52 Yngletidsfredningen stadfestes videre ved at det er forbudt etter dyrevelferdsloven å "hensette dyr i hjelpeløs tilstand" (§ 14). Ved avliving av foreldredyr i yngletiden, hensettes dyreunger i hjelpeløs tilstand.
Rådet for dyreetikk "mener at jakt på dyr i yngleperioden er etisk uakseptabelt". De bemerker at dyr som rev som "regnes som skadegjørere" ofte har meget lang jakttid: "Her risikerer man at unger dør dersom foreldrene blir skutt".53
Veterinærmedisinsk Oppdragssenter oppfordret til at "yngletidsfredningen bør omfatte alle arter og være lang nok til å gi reell beskyttelse".54
- "03886: Felte småvilt, etter region, statistikkvariabel, intervall (år) og småvilt". SSB. 2022/23
- Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften). FOR-2020-04-01-565
- "Smårovvilt – tips for vellykket jakt og fangst". Jeger.no, per 2024
- "Fritt Vilt". Dn.no. 09.04.21
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter for Mattilsynet. 2004
- "Da politikerne ville utrydde rovdyrene". Forskning.no. 26.05.15
- "Vil ha skuddpremie på kråke, rødrev og andre smårovvilt: - All jakt av smårovvilt må intensiveres". Helg.no. 18.02.18
- "Fritt Vilt". Dn.no. 09.04.21
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter for Mattilsynet. 2004
- Mail til NOAH fra Miljødirektoratet v/ Nils Kristian Grønvik. 29.04.20
- Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. FOR-2023-11-24-1908
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter for Mattilsynet. 2004
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- "Vil sikre at slagfellene duger". Jaktogfiske.njff.no. 24.02.21
- "Høringsbrev om endring av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst". Kap.9 fangst. Miljødirektoratet. 24.04.23
- "Test av slagfeller". Søraas et al. Universitetet i Tromsø. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. 2023
- "Forslag til forskrift om endring i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst". Miljødirektoratet.no. 2023
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- "Field evaluation of the C120 Magnum trap for marten". Barrett et al. Wildlife Society Bulletin. 17:299–306. 1989
- "Mechanical Evaluation and Performance Improvement of the Rotating Jaw Conibear 120 Trap". Cook & Proulx. Journal of Testing and Evaluation. Vol 17. Page 190–195. 1989
- "Effectiveness of kill-type traps versus leg-hold traps utilizing dirt-hole sets". Waller. Proceedings of the 35th annual conference of Southeastern Association of Fish and Wildlife Agencies. 1981.
- “An evaluation of the no. 2 Victor and 220 Conibear Traps in Coastal Louisiana”. Linscombe. Louisiana Wildlife and Fisheries Commission. 1976
- "Assessment and preliminary development of the rotating-jaw Conibear 120 trap to effectively kill marten(Martes americana)". Proulx et al. Canadian Journal of Zoology. 1989
- "An evaluation of the no. 2 Victor and 220 Conibear Traps in Coastal Louisiana". Linscombe. Louisiana Wildlife and Fisheries Commission. 1976
- "Literature Review on the Welfare Implications of Leghold Trap Use in Conservation and Research". American Veterinary Medical Association. Amva.org. 30.04.08
- "Feller som fanger viltetlevende". Miljodirektoratet.no. 2023
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter for Mattilsynet. 2004
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. FOR-2002-03-22-313
- Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. FOR-2023-11-24-1908
- Diskusjon på Taxidermy.net (jaktforum). 26.04.08
- “Regler for hiprøver”. Norsk Kennel Klub. Nkk.no. 2023
- "Jakt med hund". Njjf.no. 03.02.22
- "Hijakt". Snl.no. 2021
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- "Grevlingjakt". Snl.no. 2021
- "Mårjakt". Snl.no. 05.07.21
- "Minkjakt". Snl.no. 02.08.21
- "Mårjakt". Snl.no. 05.07.21
- Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. FOR-2002-03-22-313
- "Grevlingjakt". Snl.no. 2021
- "Grevlingjakt". Snl.no. 2021
- "Grevlingjakt". Snl.no. 2021
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter for Mattilsynet. 2004
- "Skuddavstand med rifle og hagle". Jegerprøvekurset.no, per 2024
- "Skadeskyting av småvilt og mulige tiltak" (Småviltprosjektet rapport). NJFF Møre og Romsdal. 2015
- "The Emotional Lives of Animals". Bekoff. New World Library. 2007
- "Emotional lives of animals". Lou Matignon. Konecky & Konecky Lmt. 2005
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- "Jaktbare arter, jakttider og sanking av egg". Regjeringen.no. 05.10.21
- Bernkonvensjonen. Eur-lex.europa.eu. 1979
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter for Mattilsynet. 2004