Jakt på duefugler

Oppdatert 10.05.2024

Duer jaktes for "spenningens" skyld. De er blant de fuglene det er vanskeligst å skyte, noe som fører til stor risiko for skadeskyting.

Innhold

Ringduer er utsatt for jakt. Det skytes årlig over 30 000 individer. 1 Duer i fangenskap brukes dessuten til jakttrening. Byduer og ringduer er også utsatt for forfølgelse etter "skadedyr"-regelverket.2 Duer er intelligente og følsomme fugler, som holder sammen for livet. Men jakta fører til en tingliggjøring av dem.

Stemples som "skadedyr" og bruksgjenstander

Jakt på duefugler er primært underholdning - for å tilfredsstille jegerens ønske om spenning. Det er "gleden og leken" som er i sentrum ifølge jegere som promoterer denne jakten, og eventuelt kun "brystfileen" som spises. Dessuten bruker noen jegere duejakt som "skytetrening" for annen jakt. 3 Jegere kan også omtale duer som "skadedyr", og hevde at de "må" jakte fordi "ringduer påfører norske bønder som produserer erter, mais og korn, store tap på avlingene".4 Å karakterisere dyrearter som "skadedyr" rett og slett fordi de spiser, bidrar til et forvrengt natursyn.

Jakt på duefugler er primært underholdning - for å tilfredsstille jegerens ønske om spenning.

I tillegg til jakt er både ringdue og bydue offer for "skadefelling" av grunneiere, i yngletiden. Det er ukjent hvor mage fugler som dør av "skadefelling". Jakt og skadefelling av duer er et uttrykk for at duenes egenverdi ikke vektlegges.

Rådet for dyreetikk uttaler at: "Bruk av dyr for rekreasjon og spenning kan ikke anses som noen vital menneskelig interesse" (...) Rådet mener at man bør ha en aktverdig grunn til å drepe et dyr, uansett dyreart. Å drepe et dyr kun for forlystelse, er ikke etisk akseptabelt."5

Dessuten bruker noen jegere duejakt som "skytetrening" for annen jakt.

Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (Veterinærinstituttet) har uttalt: "Tanken om at dyr har egenverdi, som er slått fast i Stortingsmeldingen om dyrevelferd, synes å være lite fremtredende i viltforvaltningen. Viltets verdi vurderes i første rekke ut fra økonomiske og jaktmessige hensyn. Ikke-jegeres interesser, for eksempel opplevelsesverdien av dyr i naturen, er også̊ lite vektlagt."6 I veterinærrapporten står også at "stempling av et dyr som "skadedyr" reduserer uvilkårlig dyrets status og øker faren for bekjempelse med uetiske midler."

Stor fare for skadeskyting og lidelse

Duer skytes "som regel i flukt", og blir fremst skutt med hagle, men også rifle. 7 Rådet for dyreetikk uttaler at de er "bekymret for risikoen for skadeskyting, spesielt under fuglejakt." 8 Skadeskyting fører til enorm lidelse for fuglen som blir truffet. Det kan ofte være vanskelig å finne igjen den skadeskutte fuglen. Rådet skriver at det er bekymringsverdig med "den store risikoen for skadeskyting under fuglejakt, spesielt der truffet fugl ikke gjenfinnes."

Rådet for dyreetikk uttaler at de er "bekymret for risikoen for skadeskyting, spesielt under fuglejakt."

Om jakt med hagle, sier Rådet for dyreetikk at "drepeevne avtar med avstand og spredning av hagl. Ved fuglejakt er det stor fare for skadeskyting fordi målet ofte er i rask bevegelse. Jegeren vil vanligvis ikke se fuglen før den flyr opp, og det er dermed liten tid til å forberede seg. Dyr med alvorlige skader (eks. brukket vinge) kan være umulig å finne igjen uten hund. Skytetrening ser ut til å ha begrenset effekt på skadeskyting. Én undersøkelse viste faktisk mest skadeskyting blant de bedre skytterne, antakelig fordi de dårligere skytterne bommet helt."

Opp til 50% skadeskutt

Veterinærmedisinsk Oppdragssenter skriver: "Gitt den dokumentasjon som finnes, er (skadeskyting) et dyrevernproblem av stort omfang. Ikke minst gjelder dette fuglevilt, som også utgjør det klart største antallet dyr. Risikoen for skadeskyting under fuglejakt regnes som stor, da det gjerne skytes på fugl i rask flukt og som ofte letter i flokk." Rapporten refererer at studier av ulike fuglearter som jaktes, viser hagl i kroppen til 14-36% av dyrene fra tidligere skadeskyting. Det anslås minst 50% skadeskyting på fuglejakt.9

Også Vitenskapskomiteen (VKM) konkluderte med at studier viser en risiko for at "halvparten blir skadeskutt" under fuglejakt.10

Også Vitenskapskomiteen (VKM) konkluderte med at studier viser en risiko for at "halvparten blir skadeskutt" under fuglejakt.

Det er svært vanskelig å beregne avstand til fugler som flyr. I undersøkelser der kontrollører målte avstanden med avstandsmåler, trodde de fleste jegere at avstanden var kortere enn den egentlig var. Kun noen få meter skal til for å betraktelig øke risikoen for skadeskyting, fra anbefalte 25 meter til 30-35 meter. Danmarks Jægerforbund testet de beste haglskytterne på leirduebanen. De aller fleste deltagerne måtte bruke 3 eller 4 patroner per leirdue på 35 meters hold.

Større amerikanske undersøkelser viser også at det bare er 3-4 % av skytterne som jevnlig klarer å treffe mål på 35 meter.11 En rapport fra Danmark fra 2015 viste at for hver fugl som skytes, blir én fugl skadeskutt.12

Jegere innrømmer "stort problem" med skadeskyting

Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF) innrømmer at "under jakt med hagle, er det utfordringer i å utøve jakta på en human måte".13 NJFF skriver følgende om skadeskyting generelt: "Vi vet lite om skadeskyting av småvilt i Norge. (…) Tall fra Danmark og USA tyder på at skadeskyting av småvilt er et stort problem. Sannsynligheten for at dette og gjelder Norge er så stor at dette bør organisasjoner og myndigheter arbeide videre med."14

"Skudd mot disse fuglene er langt mer krevende enn et fluktskudd over stående fuglehund i rypefjellet."

- NJFF

Duejakt anses særlig krevende – det vil si at risikoen for skadeskyting er stor. NJFF skriver: "skudd mot disse fuglene er langt mer krevende enn et fluktskudd over stående fuglehund i rypefjellet".15

Følgende kommentarer om duejakt står å lese på et diskusjonsforum for jakt: "En kompis å jeg var ute på hvete jorde i dag. Fikk med oss 7 duer hjem. 4 stk fant vi ikke igjen, å bommet på en goddel ja. (…) Duejakt trudde jeg var enkelt, men etter 6 år med jakt blir jeg aldri klok på disse faulane. (…) Bom, bom og atter bom... Ble 6 duer i dag, men hadde jo hatt 30-40 om vi traff alt vi fyra på. (…) Fluktskyting med hagle, og kanskje særlig etter ringdue og skogsfugl, er noe av det vanskeligste som finnes. (…) Ei skadeskyting, prøvde å kvele dem slik pappa gjør. Endte med at jeg prøvde å knekke nakken og halsen liksom bare revna." 16

Jakt påfører lidelse ved tap

Dyr betyr ofte mye for hverandre. Særlig hos dyr som lever i flokk, familier eller parrelasjoner, påfører jakten lidelse for dyrene som er igjen. De føler sorg og tap.

Duer er monogame, og holder sammen for livet. De hviler sammen, forsvarer territoriet sammen, og er også sammen om alle aktivitetene knyttet til oppfostring av unger.17 Parene er også del av flokksamfunn, hvor fuglene har tilknytning til hverandre. Duer føler sorg og empati. I forsøk nekter de å ta imot mat, om det betyr at en annen due får vondt.18 Å oppleve at dyr i flokken blir skutt, påfører de gjenværende dyrene sorg og sjokk.

Duer er monogame, og holder sammen for livet.

Dyrs følelser er et ikke-tema i viltforvaltnignen. Men Rådet for dyreetikk mener det ikke bør være slik: "Rådet mener at hensynet til dyrs følelser, som når en unge skytes fra mora eller mora skytes fra ungen, bør regnes med her."19

Jakttider og - metoder

Ringduejakten foregår 21. august til 23. desember. Arten er fredet i Troms og Finnmark.20 Ringduene er trekkfugler, og blir skutt mens de samler seg til trekket på høsten.

Når jegeren skal jakte på ringduer bruker de ofte såkalte "lokkeduer".

Når jegeren skal jakte på ringduer bruker de ofte såkalte "lokkeduer". Disse plasseres gjerne utover et område med god mattilgang slik at duene skal tro at det er andre duer der og at det er trygt å lande. Døde duer "danderes" også for å se levende ut, slik at de fungerer som "lokkeduer". Stort sett foregår duejakt på jorder hvor det dyrkes erter, raps og hvete. Det er et paradoks at man lokker duene til disse jordene for jakt, og samtidig forsvarer jakten med at duene angivelig "gjør skade" ved nettopp å spise på disse jordene. Duene lures helt frem til jegeren som sitter og venter. Når duene er innenfor rekkevidde skytes de i flukten.

"Skadedyrbegrepet" – skadelig for fuglene

Duer – både ringduer og byduer – risikerer å bli definert som "skadedyr". I noen menneskers øyne rettferdiggjør det dårlig behandling av dem. Byduene blir ofte jaget vekk fra områder de ønsker å oppholde seg i, og "duepigger" brukes aktivt i byer i dag for å hindre duene i å oppholde seg på utvalgte steder. Disse piggene regnes av brukerne som "ikke skadelige", men hvert år ser man allikevel fugler som setter seg fast og skader seg i disse piggene.

Dersom fuglene havner i veien for menneskelige aktiviteter, tyr grunneiere ofte til "skadefelling".

Dersom fuglene havner i veien for menneskelige aktiviteter, tyr grunneiere ofte til "skadefelling". "Skadefelling" vil si at en rekke fugle- og dyrearter under gitte vilkår kan tas livet av også i hekke- og yngletiden. Det medfører naturligvis store lidelser for etterlatte unger i reir.21 Byduer kan bli fanget i feller. Da risikerer de å bli samlet i beholdere og gasset i hjel.22

Lovstridig å drepe i yngeltiden

Det er fastsatt en generell regel i Viltloven § 9 om at "Det bør ikke fastsettes jakttid i hekke- og yngletiden for vedkommende art". Prinsippet om yngletidsfredning er videreført i § 15 i naturmangfoldloven . Det bekreftes på regjeringens informasjonssider: "Det er imidlertid et generelt prinsipp at viltartene i størst mulig utstrekning skal være fredet i yngletiden. Yngletiden er den tiden i løpet av året da viltet har avkom som er avhengige av foreldrene for å overleve. Et annet generelt prinsipp er at viltet skal ha fred i reproduksjonsfasen (…)".23 Også Bernkonvensjonen forplikter partene til å forby "bevisst forstyrrelse av vill fauna, særlig i yngle-, oppvekst- og dvaletiden".24

Det er ingen oversikt over hvor mange duer som er offer for "skadefelling".

Rådet for dyreetikk "mener at jakt på dyr i yngleperioden er etisk uakseptabelt" 25 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (Veterinærinstitutet) oppfordret til at "yngletidsfredningen bør omfatte alle arter og være lang nok til å gi reell beskyttelse".26 Men "skadefelling" skjer likevel nettopp i yngletiden. Det er heller ingen oversikt over hvor mange duer som er offer for "skadefelling".

Jakttrening på levende duer

Byduer holdes som tamduer. Såkalt "brevduesport" er millionbutikk, og drives også i Norge. 27 Det anses for en "rikmannssport", og enkelte konkurransefugler blir prissatt til flere millioner.28

Duer som holdes i fangenskap for jakttrening kan stamme fra privat brevduehold. Kanskje er dette skjebnen til de mindre "verdifulle" duene fra denne sporten? Uansett holdes duer i fangenskap av folk som driver jakthundtrening som hobby.29 Disse fuglene blir enten fysisk "ristet" for å bli gjort hjelpeløse og lagt i gresset, eller de blir skutt ut av en form for "kastemaskin". Så slippes en jakthund løs for å finne dem og skremme dem opp. Duene brukes til dette igjen og igjen. Hunden skal ikke angripe duene, men det er utvilsomt en risiko for at duene blir bitt, skades og dør – i tillegg til frykt og ubehag som de påføres under treningen.

Duer som holdes i fangenskap for jakttrening kan stamme fra privat brevduehold.

Viltforskriften (2020) forbyr hold av ville dyr i fangenskap når formålet er "jakt i innhegnet område (…) eller hold som kjæledyr eller hobbydyr". Forskriften forbyr også "trening av hund på vilt i fangenskap". Mattilsynet har uttalt (2015) at: "Det er ikke ulovlig å holde duer i fangenskap. (…) Det foreligger ikke noe konkret forbud mot å bruke kastemaskiner i dag."30 Etter at viltforskriften kom, har ikke Mattilsynet tatt initiativ til å vurdere lovligheten ved bruk av duer i jakttrening. Duehold til jaktformål synes å være en form for "blindsone" i regelverket, som NOAH jobber for å få slutt på. Les mer om hvordan NOAH hindrer jaktopprett.

  1. "Tabell 03886: Felte småvilt, etter region, statistikkvariabel, intervall (år) og småvilt". SSB. 2022/23
  2. Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften). FOR-2020-04-01-565
  3. "Er du klar for duejakt". Jakt- og fiskepodden. Episode 19. Statskog. 22.09.20
  4. "Duejakt – Den met tilgjengelige jakten i Norge!" Skittjakt.no, per 2024
  5. "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
  6. "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
  7. "Sikre tips til duejakta". Jaktogfiske.njff.no. 11.09.23
  8. "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
  9. "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
  10. "Assesment of the risks associated with the import and release of hand-reared mallards for hunting purposes". VKM. 2017 (PDF)
  11. "Skuddavstand med rifle og hagle". Jegerprøvekurset.no, per 2024
  12. "ANSKYDNING AF VILDT". Teknisk rapport fra DCE – Nationalt Center for Miljø og Energi. Aarhus universitet. 2015
  13. "Skuddavstand med rifle og hagle". Jegerprøvekurset.no, per 2024
  14. "Skadeskyting av småvilt og mulige tiltak" (Småviltprosjektet rapport). NJFF Møre og Romsdal. 2015
  15. "Sikre tips til duejakta". Jaktogfiske.njff.no. 11.09.23
  16. Diskusjon på kammeret.no (jaktforum). Tråd "Duejakt 2008. 2009" i "Småviltjakt". Side 6 av kommentarer fra 21-23.08.09
  17. “Feral Pigeon”. Stern & Dickinson in Encyclopedia of Animal Behavior (Second Edition). Choe (ed). Academic Press. 2019
  18. “Emotional contagion in nonhuman animals: A review”. Péres-Manrique & Gomila. Wiley Interdisciplinary Reviews. Vol 13. Issue 1. 2021
  19. "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
  20. Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028. FOR-2022-01-21-128
  21. Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften). FOR-2020-04-01-565
  22. "Skadedyrveilederen. Bydue". Folkehelseinstituttet. Fhi.no, per 2008
  23. "Jaktbare arter, jakttider og sanking av egg". Regjeringen.no. 05.10.21
  24. Bernkonvensjonen. Eur-lex.europa.eu. 1979
  25. "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
  26. "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
  27. "Bokselegenden Mike Tyson ville kjøpe norske brevduer – fikk nei". Dn.no. 06.01.22
  28. "Avler brevduer i verdensklasse". Ta.no. 04.08.07
  29. "Mere om duetrening". Brandleggsondre.no, per 2024
  30. Mail til NOAH fra Mattilsynet. 24.08.15
Hovedfoto: Shutterstock

Ville dyr

Fakta