Jakt på vannfugler

Oppdatert 27.03.2024

Vannfugler er den gruppen hvor flest arter er rødlistet i Norge, og også den gruppen hvor flest arter blir jaktet på.

Flere vannfuglearter er i dag nærmest utryddet som følge av tidligere jakt, dette har allikevel ikke stoppet viltforvaltningen i å fortsette å tillate jakt på truede arter eller arter i tilbakegang. Hele 50 vannfuglarter er rødlistet i Norge. (link vannfugler) Likevel jaktes 17 arter, og minst 13 arter er utsatt for skadefelling. Skadefelling vil si at en rekke fugle- og dyrearter under gitte vilkår kan tas livet av i hekke- og yngletiden, inkludert flere arter som er i tilbakegang eller rødlistet. Det medfører naturligvis store lidelser for etterlatte unger i reir og hi.

40-50 000 vannfugler drepes årlig

Det er ukjent hvor mage vannfugler som dør av «skadefelling». Arter som grunneier har lov til å skyte er kanadagås og stripegås. Kommunen kan vedta å skyte knoppsvane, gråmåke, svartbak, stokkand, siland, laksand, storskarv, toppskarv, gråhegre, grågås og hvitkinngås.1 Av disse er nå gråmåke og storskarv rødlistet.

Årlig skytes ca. 500 toppskarver, 2 600 storskarver, 3700 kortnebbgjess, 2400 kanadagjess, 12 300 grågjess, 400 svartender, 1100 ærfugler, 100 toppender, 1000 silender og laksender, 1300 kvinender, 500 brunnakker, 1300 kvikkender, 6900 stokkender, 100 enkeltbekkasiner og 2000 rugder. Noen arter er ikke oppgitt i statistikken.2 Av de som jaktes på, er storskarv (NT), svartand (VU) og ærfugl (VU) rødlistet.

Meningsløs underholdningsjakt

At utrydningstruede vannfugler er offer for jakt, er eksempel på hvordan dyrevelferd og naturmangfold nedprioriteres til fordel og favorisering av èn hobby. Flere av artene som jaktes har ingen annen funksjon enn å tilfredsstille jegeren. Jakten skader naturmangfoldet.

Rådet for dyreetikk uttaler at: «Bruk av dyr for rekreasjon og spenning kan ikke anses som noen vital menneskelig interesse» (...) Rådet mener at man bør ha en aktverdig grunn til å drepe et dyr, uansett dyreart. Å drepe et dyr kun for forlystelse, er ikke etisk akseptabelt.» 3

Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (Veterinærinstituttet) har uttalt: «Tanken om at dyr har egenverdi, som er slått fast i Stortingsmeldingen om dyrevelferd, synes å være lite fremtredende i viltforvaltningen. Viltets verdi vurderes i første rekke ut fra økonomiske og jaktmessige hensyn. Ikke-jegeres interesser, for eksempel opplevelsesverdien av dyr i naturen, er også̊ lite vektlagt.»4

Sistnevnte viser seg tydelig i det som kalles «fri jakt på fjord og hav», der hvem som helst med jegerprøven kan skyte sjøfugler fra båt, uten grunneiers tillatelse. Andre interesser som fuglekikking, kan bli forhindret, eller ende i tragedie for de mange som finner glede i sjøfuglenes tilstedeværelse.

Stor fare for skadeskyting og lidelse

Gjess, ender og andre vannfugler blir ofte skutt med hagle. Rådet for dyreetikk uttaler at de er «bekymret for risikoen for skadeskyting, spesielt under fuglejakt.»5 Skadeskyting fører til enorm lidelse for fuglen som blir truffet, og det kan ofte være vanskelig å finne igjen den skadeskutte fuglen.

Om jakt med hagle, sier Rådet for dyreetikk at «drepeevne avtar med avstand og spredning av hagl. Ved fuglejakt er det stor fare for skadeskyting fordi målet ofte er i rask bevegelse. Jegeren vil vanligvis ikke se fuglen før den flyr opp, og det er dermed liten tid til å forberede seg. Dyr med alvorlige skader (eks. brukket vinge) kan være umulig å finne igjen uten hund. Skytetrening ser ut til å ha begrenset effekt på skadeskyting. Én undersøkelse viste faktisk mest skadeskyting blant de bedre skytterne, antakelig fordi de dårligere skytterne bommet helt.»

Rådet mener videre at det er bekymringverdig med «den store risikoen for skadeskyting under fuglejakt, spesielt der truffet fugl ikke gjenfinnes. (…) en stor andel av (…) jaktbare andefugler har hagl i kroppen og er altså blitt påskutt tidligere».

Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (Veterinærinstitutet) skriver i en rapport om menneskers påvirkning på ville dyr: «Gitt den dokumentasjon som finnes, er (skadeskyting) et dyrevernproblem av stort omfang. Ikke minst gjelder dette fuglevilt, som også utgjør det klart største antallet dyr. Risikoen for skadeskyting under fuglejakt regnes som stor, da det gjerne skytes på fugl i rask flukt og som ofte letter i flokk.» Rapporten refererer at studier av ulike fuglearter som jaktes, viser hagl i kroppen til 14-36% av dyrene fra tidligere skadeskyting. Det anslås minst 50% skadeskyting på fuglejakt.6

Også Vitenskapskomiteen (VKM) konkluderte med at studier viser en risiko i andejakt for at «halvparten blir skadeskutt».7

Det er svært vanskelig å beregne avstand til fugler som flyr. I undersøkelser der kontrollører målte avstanden med avstandsmåler, trodde de fleste jegere at avstanden var kortere enn den egentlig var. Kun noen få meter skal til for å betraktelig øke risikoen for skadeskyting, fra anbefalte 25 meter til 30-35 meter. Danmarks Jægerforbund testet de beste haglskytterne på leirduebanen. De aller fleste deltagerne måtte bruke 3 eller 4 patroner per leirdue på 35 meters hold. Større amerikanske undersøkelser viser også at det bare er 3-4 % av skytterne som jevnlig klarer å treffe mål på 35 meter.8

Danske undersøkelser på kortnebbgås viser at gåsejegere i Danmark skadeskyter to gjess pr. felt fugl, og en annen undersøkelse viste at hver tredje voksen grågås og hver fjerde ungfugl, hadde hagl i kroppen. Svenske undersølelser med sædgås viste samme resultat. Ifølge Norges Jeger og Fiskerforbund (NJFF) er det «ingen grunn til å tro at vi er bedre i Norge».

Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF) skriver at «under jakt med hagle, er det utfordringer i å utøve jakta på en human måte». I 2015 viste undersøkelser i Danmark en halvering av skadeskutt kortnebbgås etter en rekke tiltak, men selv etter alle disse tiltakene er det fortsatt snakk om flere tusen individer som skadeskytes og opplever store lidelser.9 NJFF innrømmer at det skytes på fugler «i flukt når flokk letter», og at man da må skyte fugler «kun "ving-i-ving" for å ta to i ett skudd!10

I Danmark har viltmyndighetene samlet inn ærfugl skutt med rifle og ekstra grove hagl. Viltet er etterpå røntgenfotografert for å se om de har små hagl i seg fra tidligere skade-skyting. Så mange som 34 % av ærfuglene hadde hagl i kroppen fra før av. Dette var fugler som var «lettere» skadeskutt. De med alvorlige skadeskudd var døde og derfor ikke med blant de innsamlede fuglene.11

Jakt påfører lidelse ved tap

Dyr betyr ofte mye for hverandre. Særlig hos dyr som lever i flokk, familier eller parrelasjoner, påfører jakten lidelse for dyrene som er igjen. De føler sorg og tap.

Når gjess har mistet maken sin viser de fysiologiske tegn på tapet i opp til et år. De viser tegn på depresjon og tristhet lenge.12 Gjess risikerer å bli syke hvis de mister partneren sin.13 Dersom en gås i flokken blir skutt og faller til bakken, ser man at maken bryter ut av flokken og flyr skrikende etter. Sørgende gjess oppsøker og er mye sammen med foreldre eller søsken. De får emosjonell støtte fra resten av familien. 14

Dyrs følelser er et ikke-tema i viltforvaltnignen. Men Rådet for dyreetikk mener det ikke bør være slik: «Rådet mener at hensynet til dyrs følelser, som når en unge skytes fra mora eller mora skytes fra ungen, bør regnes med her.»15

Jakt i yngeltiden

Særlig problematisk er det når jakt og annen forfølgelse forstyrrer yngletiden. Foreldre kan miste ungene sine, og ungene kan bli latt hjelpeløse igjen. Forstyrrelse av hekketiden kan også føre til at fugler ikke klarer å bidra til neste generasjon, eller at ungene blir svakere.

Jakttiden til mange fugler er såpass lang at den går inn i yngletiden til dyrene. For flere fugler begynner den tidlig i august. I Kautokeino drives det også «vårjakt» på ender fordi det er «tradisjon». Det er da et unntak fra viltlovens § 15. Hanner av flere andearter skytes. Vitenskapskomiteen skrev i 2022 at «Enhver jakt på de lokale bestandene av sjøorre, svartand og havelle vil medføre høy risiko for overlevelsesevnen til de lokale bestandene». Om jakten er omfattende vil den også «med stor sannsynlighet forårsake alvorlig forstyrrelse av et stort antall ender, og dermed være en risiko for velferden».16

«Skadefelling» skjer som regel midt i yngletiden. Som vilkår for skadefelling, sier viltforskriften at skaden må ha oppstått i inneværende sesong, at den er av «vesentlig økonomisk betydning», og at det er blitt forsøkt andre tiltak for å «avverge skade eller redusere predasjon.» Men det er ingen kontroll på hva grunneiere selv gjør. I flere tilfeller har kommuner og fylkesmenn sett bort fra disse vilkårene og gitt fellingstillatelser. NOAH har klaget på flere slike tillatelser, og fått medhold. I slike tilfeller har dyrene ofte blitt skutt lenge før klagebehandlingen. Noen arter er spesielt utsatt for skadefelling, som gjess, måker, skarver og også svaner.

Det er fastsatt en generell regel i Viltloven § 9 om at "Det bør ikke fastsettes jakttid i hekke- og yngletiden for vedkommende art». Prinsippet om yngletidsfredning er videreført i § 15 i naturmangfoldloven . Det bekreftes på regjeringens informasjonssider: «Det er imidlertid et generelt prinsipp at viltartene i størst mulig utstrekning skal være fredet i yngletiden. Yngletiden er den tiden i løpet av året da viltet har avkom som er avhengige av foreldrene for å overleve. Et annet generelt prinsipp er at viltet skal ha fred i reproduksjonsfasen (…)».17

Avliving av ville dyr i yngletiden bryter også kravene i Bernkonvensjonen som forplikter partene til å forby «bevisst forstyrrelse av vill fauna, særlig i yngle-, oppvekst- og dvaletiden".18 Yngletidsfredningen stadfestes videre ved at det er forbudt etter dyrevelferdsloven å «hensette dyr i hjelpeløs tilstand» (§ 14). Ved avliving av foreldredyr i yngletiden, hensettes dyreunger i hjelpeløs tilstand.

Rådet for dyreetikk «mener at jakt på dyr i yngleperioden er etisk uakseptabelt» 19 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (Veterinærinstitutet) oppfordret til at «yngletidsfredningen bør omfatte alle arter og være lang nok til å gi reell beskyttelse».20

Jakten skader fuglenes biologi

Jakt på grågås påvirker også fugletrekket. Artsdatabanken skriver at «det er en tendens til at høsttrekket er ekstra intenst i de første dagene etter at jakta starter».21 Tidligere startet grågåsa ofte trekket i september/oktober, men kan nå også starte allerede i siste halvdel av juni blant annet på grunn av et massivt jaktpress tidlig, og også i yngletiden.22

På grunn av tidligere høsttrekk, får noen også tillatelse til å starte jakten opptil 15 dager tidligere. Under så tidlig jakt kan gjessene fortsatt være i myting og ute av stand til å fly. Og ungene kan fortsatt være uferdig utviklet og hjelpeløse.

Jakt i yngletiden og klimaendringer fører til tidligere høsttrekk for noen trekkfugler, og kan få alvorlige konsekvenser for fuglenes hekketid på våren.23

Endret trekkmønster kan ha flere negative konsekvenser for gjessene - det kan blant annet gå utover fugleungene dersom de ikke klekkes når det er mest mulig mat, som regel insekter. Sjansen for frost og kulde er større tidlig på våren, og klimaendringer er med på å gjøre det enda vanskeligere for trekkfugler å treffe det perfekte tidspunktet for vårtrekket, i forhold til vær og temperatur. Jakten er med å gjøre dette enda mer utfordrende.

I en omfattende studie publisert i 2019 i «Ecological Indicators» har forskere over en periode på mer enn 50 år, samlet data for 195 arter, fra nettverket av fuglestasjoner i Europa (inkludert Norge) og Nord-Amerika. I denne studien viser det seg at alle trekkende arter i gjennomsnitt ankommer èn uke tidligere enn før. Blant artene som ankommer tidligere utmerker grågåsa og munken seg spesielt. De kommer nå henholdsvis 15 og 11 dager tidligere.24

Jaktmetoder: Vannfugler lures, skremmes og skytes i flukt

Jakt på gjess, ender og skarv utføres enten ved smygjakt eller ved at jegeren sitter på «post» på faste steder der man erfaringsmessig vet at fuglene beiter eller hviler.

For gjess, ender og skarv brukes noen ganger lokkefugler, såkalte «bulvaner», som er laget for å ligne fuglene de skal brukes for å lure. Bulvanene plasseres ut i terrenget for å lure fuglene til å tro at det er trygt å lande. Jegerne plasserer gjerne lokkefuglene slik at det ser ut som at de hviler. Skarv lures til stedet av modeller som ser ut som de står og tørker vingene. Når fuglene lander på ønsket sted, tas de livet av.

Jegere legger ut mat ved vann, og på den måten lokker til seg ender som de vil skyte. Noen bruker også lokkefløyte for å lokke til seg gjess, eller gåseflagg, som brukes for eksempel for å få gjessene til å skifte retning. For jakt på vannfugler er det mest vanlig å bruke hagle, men rifle brukes også for beitende gjess og ender. 25 26

Fuglene skytes ofte i flukt. NJFF skriver i kursmanualer: «Dykkender, ærfugl og skarv flyr vanligvis langs vannet. Postering på holmer og odder kan gi gode skuddmuligheter på skarv og ender som trekker forbi.» Dersom vannfugler skadeskytes i vannet, er det lov å bruke motorbåt for å forfølge dem. Det er ellers ulvolig å jakte fra motorisert kjøretøy.27 Det er ingen kontroll på hvorvidt jegere bruker båt for å komme på skuddhold, eller skadeskyter for å kunne bruke båt.

I likhet med jakt på andre fugler, jaktes også vadefuglene gjerne ved smygjakt eller posteringsjakt. Såkalt støkkjakt er også vanlig. Mange jegere bruker jakthunder som løper rundt i terrenget for å finne fuglen og varsler jegeren som kommer frem til der fuglen gjemmer seg. På dette tidspunktet sitter gjerne fuglen livredd og bruker mye energi på å holde seg skjult for både hund og jeger. Når jegeren så kommer frem til stedet hunden markerer, ber jegeren hunden om å skremme fuglen frem fra gjemmestedet sitt. Så blir den flyktende fuglen skutt.

Jakttid på gjess

Det hekker 7 arter gjess i Norge – grågås, dverggås, hvitkinngås, kanadagås, sædgås, samt kortnebbgås og ringgås (Svalbard). Av disse jaktes grågås, kortnebbgås og kanadagås. Stripegås jaktes også. Svaner, som er nært beslektet med gjess, jaktes ikke, men kan være utsatt for «skadefelling». Skadefellingen kan i noen tilfeller også foregå i gjessenes yngleperiode, noe som kan føre til at unger blir etterlatt til å klare seg selv. I mange tilfeller der foreldredyrene skytes, vil ungene lide og sulte i hjel. Unntak fra ynglefredningstiden, slik som for eksempel skadefelling, kan ha store konsekvenser for arten og kan bidra til et negativt syn på arten som helhet, hvilket igjen kan føre til dårlig behandling av dyrene.28 NOAH har erfart at «skadefelling» på gås nærmest blir brukt som en form for «vårjakt», hvor endene møtes med jakt i det de lander fra trekket i sør.

Jakttid for gjess er 10. august til 23. desember i store deler av landet. Unntak er noen fylker i nord (senere i august), samt «den frie jakten på hav og fjord» fra svenskegrensen til Agder, der jakttiden er fra 10. september. I Finnmark er kortnebbgåsen fredet, og jakten noe avgrenset for grågås.

Statsforvalteren kan åpne for jakt på grågås, kanadagås og stripegås inntil 15 dager før ordinær jaktstart. Gåsunger holder seg vanligvis med foreldrene hele den første vinteren, og dermed vil både ordinær jakt, tidlig jakt og skadefelling kunne risikere å etterlate ungene foreldreløse før de er helt selvstendige.29
Grågås kan forveksles med sterkt truet dverggås eller fredet sædgås.30 31

Jakttid på vadefugler

Det er tillatt å jakte på to vadefugler i Norge; enkeltbekkasin som jaktes på fra 21. august til 31. oktober, og rugde som jaktes på fra 10. september til 23. desember.32 Frem til 2022 var det også tillatt å jakte på heilo. Heilo er nå klassifisert som nær truet av rødlisten på fastlandet, og sterkt truet på Svalbard.

Jakttid på ender

Det er tillat å jakte på flere andearter i Norge. Krikkand, brunnakke, knoppand, stihaleand, mandarinand og stokkand kan jaktes på fra 21. august og frem til 23. desember. Laksand, siland, kvinand og toppand kan jaktes på fra 10. september og frem til 23. desember. Både svartand og ærfugl er i dag klassifisert som sårbare (VU) på den norske rødlisten, men allikevel tillates det i dag jakt på disse endene. Svartanden kan jaktes i hele Østfold fra 10. september og frem til 23. desember, mens ærfuglen kan jaktes på fra 1. oktober til 30. november.33

Kvinand og den rødlistede ærfuglen utsettes også for annen menneskelig påkjenning. Det er i dag faktisk lovlig å stjele egg fra begge disse artene. For begge arter vil det være en enorm belastning å bli forstyrret i perioden de bygger reir og legger egg.34

Jakttid på skarver

Skarv er utsatt av for jakt fra 10. august til 23. desember. Toppskarv jaktes nord i Norge, og storskarv i midt- og sør-Norge. Unge fugler kan også jaktes i Nordnorge.35 Storskarv er nå nær truet på Rødlista.

Skarvejakt er ansett å være «vanskelig». Skarvene blir fort sky når de oppdager at det jaktes. Jegerforbundet anbefaler at man skyter skarv når den sitter for å tørke vingene sine, eller kommer flyvende over vannet.36

Forfølgelse av måker

De siste måkeartene ble forbudt å jakte fra 2022. Til tross av at måkejakt er ulovlig, utsettes måker hvert år for
store påkjenninger fra mennesker året rundt.

På bakgrunn av «tradisjon» tillates det i dag å stjele egg fra reirene til både svartbak, sildemåke og gråmåke.37 Eggsankingen pågår i helt frem til 10. mai for alle de tre måkeartene, men er også utvidet til 25. mai for gråmåke og svartbak i deler av Nord-Norge. Denne stjelingen av egg kan ha store konsekvenser både for individene som utsettes for det, men også for arten som helhet. Hele hekkeperioden er enormt ressurskrevende for en fugl.38 Praksisen med å sanke egg fra fugler i Norge er gammel. Samtidig fraråder FHI og mattilsynet å spise måkeegg da disse kan inneholde høye verdier av giftige stoffer som dioksin og dioksinlignende PCB.39 Da gjenstår bare «tradisjon» som årsak til å forstyrre fuglene.

Måkene har i årevis blitt fremstilt som bråkete og plagsomme «skadedyr» i media. Hvert år kan man lese artikler om «hvordan du blir kvitt måkene».40 Det har vært vanlig å fjerne reir, knuse egg og drepe unger. Kommuner har også skader reir og unger, og noen har fått bot etter NOAHs anmeldelser. NOAH har anmeldt flere slike saker, og etter hvert har det blitt gitt straffer som har ført til mer bevissthet om kriminaliteten mot måker i hekketiden. Hvert år blir likevel måker utsatt for mishandling,41 eller blir drept av mennesker.42 De som utfører disse handlingene, forteller ofte at de gjorde det fordi måkene var «plagsomme» eller «bråkete».

En vanlig brukt metode for å jage måker og andre fugler vekk fra områder mennesker selv bedømmer som upassende, er ved å sette opp såkalte «fuglepigger». Disse piggene skal hindre fuglene å lande og hekke på bestemte områder, og påståes å være ufarlige for fuglene. Allikevel ser man jevnlig fugler som får store skader eller dør etter kontakt med disse piggene, eller de setter seg fast og sulter i hjel. De tilfelle NOAH er kjent med gjelder oftest duer og måker.

Bifangst og andre trusler for vannfugler

I Norge er 50 arter av vannfugler rødlistet. Sjøfugler er også den mest truede gruppen fugler globalt, med ca. 40% rødlistet per 2016.43 I tillegg til aktiv jakt, er sjøfugler også svært utsatt for utilsiktet fangst – bifangst. Bifangst i fiskeredskaper er det som dreper flest sjøfugler.44

Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) skriver per 2021 at bifangst er «en reell risiko for nærmere 200 millioner individer av sjøfugl». NINA har forsket på bifangst langs norskekysten siden 2007, og angir det at hvert dør flere titalls tusen sjøfugler som bifangst i Norge. Linefiske, med mange kroker på en lang line, fanger havhest og andre sjøfugler i overflaten. Bunngarnfiske går ut over havhest og lomvi. Skarv, teist og ærfugl kan gå i garn nær land.45 Skarver og dykkende ender kan også sette seg fast i ruser.46

En undersøkelse i Norge i 2011 sjekket antall sjøfugler som ble tatt i torskefiske med garn og line, rognkjeksfiske med garn, blåkveitefiske med garn og line, breiflabbfiske med garn og sjølaksefiske med faststående redskap. Mellom 10 000 – 12 000 sjøfugler ble drept årlig i disse fiskeriene. Det var særlig artene havhest, skarver, teist, lunde og alke som druknet i fiskeredskapene.47

Selve fisket er også et stort problem for sjøfugler, fordi det fjerner deres næringskilde.48 Forurensing kommer i tillegg. Forskere beregner at 99% av alle sjøfugler vil ha spist plast innen 2050.49

Og selvsagt er også klimaendirnger en trussel. Per 2022 beskriver forskere følgende: “Klimaendringer er en hovedbelastning for sjøfuglpopulasjoner, fordi oppvarming og hevede havnivåer reduserer hekkehabitater, påvirker fiskepopulasjoner, og forårsaker dødelige stormer».50
En annen plutseig dødsårsak er pandemier. Disse forårsakes av industriell masseproduksjon av dyr, som får ulike smittestoffer til å bli farligere for ville dyr. Norge var blant landene som hadde et alvorlig fugleinfluensautbrudd i 2023, og minst 25 000 sjøfugler døde. Flere truede måkearter var særlig hardt rammet. 51

  1. Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften). FOR-2020-04-01-565
  2. «03886: Felte småvilt, etter region, statistikkvariabel, intervall (år) og småvilt». Statistisk Sentralbyrå. 2022/23
  3. «Uttalelse om jakt og viltforvaltning». Rådet for dyreetikk. 2007
  4. «Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr». Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter for Mattilsynet. 2004
  5. «Uttalelse om jakt og viltforvaltning». Rådet for dyreetikk. 2007
  6. «Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr». Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter for Mattilsynet. 2004
  7. «Assesment of the risks associated with the import and release of hand-reared mallards for hunting purposes». VKM. 2017
  8. «Skuddavstand med rifle og hagle». Jegerprøvekurset.no, per 2024
  9. «Skuddavstand med rifle og hagle». Jegerprøvekurset.no, per 2024
  10. «Jakt på gjess og ender. Kurshefte». Njff.no, per 2024
  11. «Skuddavstand med rifle og hagle». Jegerprøvekurset.no, per 2024
  12. "Physiological implications of pair-bond status in greylag geese". Wascher et al. Biology Letters. 16.11.2011
  13. “Effects of Mate Separation in Female and Social Isolation in Male Free-Living Greylag Geese on Behavioural and Physiological Measures”. Ludwig et al. Behav Processes. 2017
  14. «Kunsten å bli tam». Børresen. Gyldendal forlag. 1994
  15. «Uttalelse om jakt og viltforvaltning». Rådet for dyreetikk. 2007
  16. «Vår på ender – risiko for biologisk mangfold og dyrevelferd». VKM. 2022
  17. «Jaktbare arter, jakttider og sanking av egg». Regjeringen.no. 05.10.21
  18. Bernkonvensjonen. 1979
  19. «Uttalelse om jakt og viltforvaltning». Rådet for dyreetikk. 2007
  20. «Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr». Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter for Mattilsynet. 2004
  21. «Grågås Anser Anser» (Linnaeus, 1758). Artsdatabanken. 2020
  22. «Grågås – forvaltning og jakt». NJFF. 2003
  23. «Bestandsestimater for norske hekkefugler». Shimmings & Øien. Norsk orntologisk forening. 2015
  24. «Klimaendringer rammer fugletrekket: - Store effekter på fuglebestandene». Nrk.no. 06.10.19
  25. «Jakt på gjess og ender. Kurshefte». Njff.no, per 2024
  26. «Andejakt». Snl.no. 21.05.21
  27. «Jakt på Storskarv i vassdrag». Svendsen. NJFF. 11.10.2018
  28. «Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr». Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter for Mattilsynet. 2004
  29. Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028. FOR-2022-01-21-128
  30. «Jakt på gjess og ender. Kurshefte». Njff.no, per 2024
  31. «Andejakt». Snl.no. 21.05.21
  32. Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028. FOR-2022-01-21-128
  33. Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028. FOR-2022-01-21-128
  34. «Sanking av egg og dun». Miljødirektoratet.no, per 2024
  35. Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028. FOR-2022-01-21-128
  36. «Jakt på Storskarv i vassdrag». NJFF. 11.10.18
  37. «Jaktbare arter, jakttider og sanking av egg». Regjeringen.no. 05.10.21
  38. “Energetics, lifestyle, and reproduction in birds”. Sibly et al. 21.05.12
  39. «Måker» (Måkefamilien – Laridae). Fhi.no. 20.04.23
  40. «Plaget av måker? Dette kan du – og bør du – gjøre nå!». Aftenposten.no. 30.06.17
  41. «En eldre mann drepte måke i Sandnes». Nettavisen.no. 26.04.21
  42. «Mann (19) dømt til fengsel for å ha drept måker». Dagbladet.no. 17.04.18
  43. «Chap 38. Seabirds». Lascelles et al. Global Reporting. United Nations. 2016
  44. «Threats to seabirds: A global assessment». Dias et al. Biological Conservation. Vol. 237. 2019
  45. «Forebyggende tiltak mot bifangst av sjøfugl i norske fiskerier». Bærum et al. NINA Temahefte 82. 2021
  46. «Bifangst av sjøfugl i norske fiskerier – eksisterende kunnskap og forslag til karleggingsprosjekt». Christensen-Dalsgaard et al. NINA Rapport 382. 2008
  47. «Bifangst av sjøfugl i norske kystfiskerier». Fangel et al. NINA Rapport 719. 2011
  48. ”Seabird conservation status, threats and priority actions: a global assessment”. Croxall et al. Bird Conservation International Nr. 22(1). 2012
  49. “Plastics pose biggest threat to oceans”. Musau. un.org. 2017
  50. “Seabirds”. Stateofthebirds.org, per 2024
  51. «Fugledøden fortsetter». Dagsavisen.no. 22.08.23