Oppdatert 23.09.2024
Flere små rovpattedyr lever i norske skoger. De har sine særegne levemåter: Noen lever i familier eller par. Andre liker seg alene - men er kanskje mer sosiale enn vi tror. Dessverre blir mange av dem forfulgt, ut i fra tanken om at de er "konkurrenter" til hobby-jegere.
De fleste små rovdyrene i norsk natur mårdyr. Mårdyrene er svært intelligente, akrobatiske og tilpasningsdyktige dyr, som både klatrer, svømmer og graver. I Norge finnes det åtte arter i mårfamilien: grevling, oter, ilder, mink, mår, røyskatt, snømus - og jerv, som er sterkt truet og regnes blant de store rovdyrene.
I tillegg er det to små rovdyr i hundefamilien - rødrev og fjellrev. Mens fjellreven (sterkt truet) er Norges eneste "prirotierte art", utsettes rødreven for hensynsløs jakt.
Årlig dør ca. 19 600 rever, 2500 grevlinger, 3500 mårer, 3500 minker og 1500 røyskatter på grunn av jakt og fangst.1 De er også hyppig offer for "skadefelling". Les mer om jakt på små rovdyr.
Sårbarhet og arter på rødlista
De rødlistede små rovdyrene er fjellrev (sterkt truet) og ilder (sårbar). Selv om de andre artene listes som "livskraftige", står det ikke nødvendigvis så bra til.
Oter - globalt rødlistet
Oter var listet som sårbar frem til 2021. Det finnes likevel ikke noe nøyaktig estimat på populasjonsstørrelsen i Norge. Artsdatabanken skriver at "arten opplevde en kraftig bestandsnedgang fra begynnelsen av forrige århundre som varte mer eller mindre til 1970-tallet. Nedgangen skyldtes i all hovedsak høyt jaktpress støttet av statlige skuddpremieordninger."2 Det var skuddpremie på oter til 1932. Oteren ble fredet i 1982.
Oteren er på den globale rødlista som nær truet.
De har langsom reproduksjon, noe som gjør arten sårbar.3 Arten er heldigvis ikke utsatt for jakt selv om den nå ikke listes som truet, men den er stadig offer for "skadefelling". Artsdatabanken understreker at jakt har vist seg å være negativt for arten. Oteren er på den globale rødlista som nær truet. Den er også nær truet i Sverige, og sårbar i Danmark.4 Den er også på liste over særlig beskyttede arter på appendix 2 i Bernkonvensjonen.5
Ingen bestandstall for små rovdyr
I 2021 publiserte Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) statusrapport for tilstanden til norske dyrearter. "For de fleste pattedyrartene er det til dels svært mangelfullt datagrunnlag for bestandsutvikling og geografisk fordeling", innrømmet NINA. De skrev at "det ikke finnes gode bestandstall" for verken mår, røyskatt eller mink. Videre innrømmet de at "vi har ingen gode bestandsoverslag for grevling", og at "bestandsutviklingen usikker" for rev.6
NINA innrømmer at det ikke finnes gode bestandstall på verken mår, røyskatt, rev eller grevling.
Snømus ble ikke vurdert av NINA, da den ikke jaktes aktivt på. Men det er ikke oppgitt noen bestandstall for arten i Artsdatabanken. Minken er det eneste etablerte rovpattedyret i norsk natur, som ikke hører hjemme her. Det kan være et problem visse steder, men ikke et problem som løses ved evigvarende avlivings-kampanjer.
Det finnes globalt lite tilgjengelig informasjon om bestandene av artene i mårfamilien.7 Mårpopulasjoner over store deler av verden hatt en langvarig nedgang forårsaket av jakt og tap av habitat. På grunn av mårens lave reproduktive potensiale, har mårbestander økt risiko for dødelighet.8
Røyskatten er ekstra utsatt for klimaendringer på grunn av kortere vintre som gjør at pelsen fungerer dårligere som kamuflasje.9 I Europa har det vært en markant nedgang i grevlingbestandene.10
Evner og følelser
De små rovdyrene som tilhører hundefamilien er kjent som sosiale, intelligente og nysgjerrige dyr. Revene har mange likheter med hunder i adferd, men har også mange særtrekk. De leker gjerne, lever i familier og er svært knyttet til hverandre. Etologiprofessor Marc Bekoff som har studert rever og andre hundedyr over flere år, uttaler: "Rever og andre dyr sørger over tapet av andre flokkmedlemmer".11 Som andre hundedyr er de gode på å løse problemer, oppfinnsomme og foretaksomme. Rever er et av få dyr som har blitt anerkjent for sine kognitive evner - de fleste tenker på rever som "smarte".
Som andre hundedyr er revene gode på å løse problemer, oppfinnsomme og foretaksomme. Også mårdyrene blir anerkjent for å være smarte.
Også mårdyrene blir anerkjent for å være smarte. De er eksperter på å komme seg unna fiender, og finne løsninger på ulike problemer. Men disse dyrene er ofte svært sky, og det er få etologiske studier på de ulike mårdyrenes kognitive egenskaper og følelsesliv. Man har trodd at de fleste av dem lever alene. Men denne antagelsen kan være påvirket av at man i liten grad har studert dyrene. Flere mårdyr viser seg å ha mer kontakt med hverandre enn man har trodd. I stor grad er deres indre liv fortsatt en hemmelighet som mennesker har lite innsyn i.
Små rovdyr - ofre for utdatert natursyn
Norge har hatt et anstrengt forhold til rovdyr lenge. I 1845 var alle norske stortingspolitikere enige om å vedta "Lov om Udryddelse af Rovdyr", på initiativ fra en jeger og konservator ved Universitetets zoologiske museum.12 Det var først og fremst de store rovdyrene og rovfuglene man ville til livs. Det ble skuddpremie for å skyte bl.a. ulv, bjørn, jerv og gaupe. Les mer om de store rovdyrene.
Norge har hatt et anstrengt forhold til rovdyr lenge. I 1845 var alle norske stortingspolitikere enige om å vedta "Lov om Udryddelse af Rovdyr".
I 1899 ble listen over rovdyr som skulle forfølges med skuddpremier utvidet til å omfatte mindre rovdyr. Tankegangen var at rovdyr ikke hadde noen plass i naturen; de kunne ryddes bort slik at det ble flere byttedyr for mennesket å jakte på. Dette unaturlige forholdet til ville dyr og natur, henger i stor grad igjen. Dette til tross for at Norge på papiret har et moderne syn på artsvern gjennom bl.a. naturmangfoldloven. Også rovpattedyr i havet har blitt forfulgt fordi de "spiser fisk" - les mer om seler og hvaler. De mindre rovpattedyrene i norske skoger er fortsatt utsatt for intensiv jakt, fellefangst og skadefelling. Og ikke minst en utdatert holdning om at de er "skadelige" for naturen.
Rovdyr trenger ikke å "kontrolleres" av oss mennesker – store og små rovdyr inngår i et samspill med andre arter i sine naturlige leveområder, og det å la habitater i større grad være uberørt av menneskelig aktivitet er et langt bedre vernetiltak for arter som også er "byttedyr". Dessuten er alle disse dyrene skapninger med egne ønsker og behov, med rett til livsrom og med en selvsagt plass i økosystemet de er en del av.
Rødrev
Rødreven er et lite dyr i hundefamilien, de veier bare 2-10 kilo.13 Rever har sterk bevegelsestrang og stort aktivitetsbehov. De kan foreta lange vandringer over store avstander. Men også når de holder seg over et mindre område, som når valpene er små, er de aktive og nysgjerrige dyr. Territoriet deres er fra en halv til ti kvadratkilometer.14 Rødreven lever i skogen, men enkelte steder tilpasser de seg også et liv i parker og hager inne i by-områder.15
Revens kompliserte hi
De er nøye med hvor de finner sitt hi: Gode plasser finner de med utgangspunkt i store trerøtter eller dype fjellsprekker, men tunneler i tilknytning til hiet finnes gjerne under jorden. Revens hi kan ofte strekke seg over flere hundre kvadratmeter alle underjordiske huler og ganger iberegnet. Av og til, hvis det er et hi reven gjerne vil ha, kan den flytte inn og bo i naboskap med en grevling – de overser da som oftest hverandre i gjensidig toleranse.16
Av og til, hvis det er et hi reven gjerne vil ha, kan den flytte inn og bo i naboskap med en grevling.
Ofte bytter dyrene mellom flere hi, som kan bestå av underjordiske tunneler og innviklede ganger. Revene graver selv hiene slik de ønsker det, og velger gjerne en sandbakke nær eller i skogen, nær vann, og med åpent solfylt område foran hiet. Et rødrevhi har ca. 3-9 utganger, og i tunnellene er det gjerne små rom hvor revene også kan ligge og hvile.17 Til sammen kan et slikt hulesystem strekke seg over flere hundre kvadratmeter.18
Til sammen kan et slikt hulesystem strekke seg over flere hundre kvadratmeter.
En gjennomsnittlig revefamilie har to store hi hvor ungene fødes og vokser opp. I tillegg har de flere små hi som fungerer som hvileplasser spredt rundt i territoriet.19
Rever danner livslange par og familier
I likhet med sin nære slektning, hunden, er reven et sosialt dyr: Dyrene kommuniserer bl.a. ved hjelp av et omfattende lydregister, ansiktsuttrykk og godt utviklet kroppsspråk. Tidligere trodde man at revene levde alene fordi de ofte jakter alene, og at hannen og hunnen i et revepar gjerne har sine separate personlige favoritt-steder der de hviler i løpet av en jakt-tur. Men rødrevene lever gjerne i livslange parforhold.20
Det er dokumentert at rever leter etter døde flokkmedlemmer.
Familiegrupper er også en vanlig form for sosial organisering. Både mor, far og andre voksne rever i gruppen deltar i oppdragelse av og omsorg for valpene. Familiegruppen består helst av en hann og en hunn som får unger, samt flere hunner, som er i slekt med foreldreparet og som ikke får egne valper. For eksempel døtre fra tidligere kull.21
Rever som er knyttet til hverandre viser tydelig forstyrret adferd når de mister hverandre. Det er dokumentert at rever leter etter døde flokkmedlemmer, oppsøker dem og blir ved dem i lengre stunder.22
Revunger lærer gjennom lek
Revene får fire til syv unger. Moren går aldri fra ungene de første dagene, når hun så etterhvert må ut og finne mat, er hun raskt tilbake. Faren blir mest opptatt av ungene når de blir litt større. Da begynner de å sole seg og leke utenfor hiet, under foreldrenes tilsyn. Slik som hos hundevalper, foregår læring gjennom lek, både når det gjelder sosialisering og jakttrening. Etter noen uker begynner de gjennom lek å lære foreldrenes jaktteknikker, de følger moren på turer.
Mor og far oppdrar barna sammen, og hvis moren dør overtar faren hele ansvaret i hennes sted.
Mor og far oppdrar barna sammen, og hvis moren dør overtar faren hele ansvaret i hennes sted. Når ungene er gamle nok, forlater familien hiet og ungene følger foreldrene rundt i skogen. Utpå høsten beveger ungene seg stadig lenger bort og tilbringer mer tid uten foreldrene.23 Når de er ca. et halvt år gamle begynner valpene å se etter eget revir.24
Aktive og lekne
Revenes kroppsspråk og bevegelser ligner hunders - de gjør "lekebukk" for å invitere hverandre med på lek, de springer etter hverandre, lekesloss og lekebiter på samme vis som hunder.25 Men revene har også sine artstypiske måter å bevege seg på - f.eks. under jakt på smågnagere, hvor de går i konsentrerte skritt mens de lytter etter gnagernes bevegelser, for plutselig å gjøre et høyt hopp og lande på byttet.26 Disse "hoppene" gjør rever også under lek. Rever er svært raske når de løper, de er smidige og kan til en viss grad klatre, og er også flinke til å svømme.27
Revenes nysgjerrighet og utforskertrang er sterk.
Desto mer variert et område er, desto mer attraktivt er det for rever. Skog, eng, mark, sandbakker, vann, steinrøyser - rever setter pris på stor variasjon i sine omgivelser. Av og til ses rever hvilende på grener høyt over bakken.28 Til og med menneskeskapte omgivelser lokker. Revenes nysgjerrighet og utforskertrang er sterk.
Vandrer langt
En voksen rev vandrer ca. 10 kilometer hver dag, og bruker ca. 55% av døgnet på å jakte og lete opp annen mat. Rever spiser både smågnagere, fugler, amfibier, frukt og bær og rester etter andres mat. 35 % av døgnet hviler revene - mest på dagtid. 10 % av tiden er revene i aktivitet og bevegelse uten at det har med jakt eller matleting å gjøre - men rett og slett utforsking og lek. Revene kan bli opp til ti år, det er ikke uvanlig at de blir opptil åtte år i skogsterritorier, mens gjennomsnittsalderen bare er 1-2 år i urbane strøk p.g.a. farer som trafikk.29
Rødrever trenger ikke å "holdes nede"
Rever er blant dyrene som noen hevder må "holdes nede" ved jakt. Men kontinuerlig dreping av rever viser seg meningsløst.30 Det betyr ofte bare at revene føder flere valper for å kompensere.31 Påstander om at rovdyrpopulasjoner "eksploderer" uten jakt er ufunderte.32
I 2015 ble revejakt forbudt i Luxenburg. Jaktforbud førte til en stabil, men friskere bestand.
I 2015 ble revejakt forbudt i Luxenburg, og forbudet ble stadfestet i 2020. Jaktforbud førte til en stabil, men friskere bestand. Forekomst av revens dvergbendelorm falt fra 40 % i 2014, til under 20 % etter jaktforbudet.33 Selv i Norge innrømmer grunneiere at det ikke blir mer rype fordi man jakter rev.34
Grevling
Grevlingen er et stort og fredelig mårdyr. Frykt for grevlinger er ubegrunnet.35 De er sosiale og lever i små familiegrupper. De er heller ikke utpregede rovdyr, selv om de klassifiseres som det, men insektspisere med meitemark som favorittmat. De kan spise frosker, huggorn og fugleegg. Men aller helst spiser de mark, larver, snegler og andre insekter. Om høsten liker de frukt og bær.
Grevlinger er svært intelligente. Honninggrevlinger i fangenskap samarbeider om å åpne porter.
De trives best i løvskog, med enger og åpne plasser hvor de kan løpe og leke – og ikke minst grave etter mat. De bygger gjerne hi under røtter. Men siden det blir stadig færre egnede leveområder, har flere grevlinger prøvd å leve i hagene til mennesker. Da bygger de hi under uthus og låver.
Grevlinger er svært intelligente. Honninggrevlinger i fangenskap samarbeider om å åpne porter som er stengt med slå, ståltråd og lignende. De bruker pinner, spader etc som stige for å komme seg over murer, og samler stein eller leire for å lage trapp for å komme seg over murer.36
Grevlingene trives i kompliserte generasjonsboliger
En grevling-gruppes hovedhi er svært komplisert. 1,5 meter under bakken finnes et hovedrom, og det er ganger ut til mange mindre rom. Grevlingene skifter på sove i ulike rom, noe som gjør det lettere å være renslig.
Hiet har 6-7 åpninger langt fra hverandre – hovedinngang og flere ventilasjonskanaler og nødutganger. I hovedrommet og andre rom grevlingene bruker til soving, er gulv og vegger dekket med tørket gress og mose, slik at det er komfortabelt. Det hender at grevlingene tolerer at både rever og kaniner flytter inn i noen av side-rommene i hiet, og at de kan leve fredelig side om side.37
Disse store hiene går i arv i mange generasjoner, og grevlingene bygger dem ut og forbedrer dem.
Disse store hiene går i arv i mange generasjoner, og grevlingene bygger dem ut og forbedrer dem. De kalles "hundreårshi" fordi en grevling-gruppe, eller "klan", kan bo der over mange hundre år. I tillegg har grevlingene ulike mindre viktige "hvile"-hi rundt i territoriet sitt.38 De har også faste plasser i territoriet for solbading, lek, og egne steder for toalett.39
Det er svært viktig å ta vare på steder hvor grevlinger har laget "hundreårshi". Det tar lang tid for grevlinger å lage et bosted som de er fornøyd med og som de kan bo i over generasjoner.40
Det sosiale livet i grevlingklanen
Grevlinger lever i grupper – "klaner" - som holder sammen, bor i samme hi og sosialiserer. Men dyrene går ofte alene når de leter etter mat. Forskere på 1980-tallet hevdet at grevlingen hadde et "primitivt" sosialt liv, siden de ikke tydelig kunne se ulike former for tradisjonelt samarbeid om jakt og ungepass.41 Det viser seg imidlertid at grevlinger har et svært komplisert sosialt liv, med mange individuelle variasjoner.42
Andre grevlinger i gruppen kan hjelpe moren med ungepass, ungeforsvar og ungestell.
En "klan" kan være sentrert rundt et par med hann og hunn som lever sammen over tid.43 Ofte består også klanen av flere generasjoner ungekull.44 Men ubeslektede grevlinger kan også vandre inn og bli del av gruppen.45
Det er flere hanner og hunner i en gruppe, opp til 15 individer, ofte 5-6. Ikke alle hunnene får unger. Andre grevlinger i gruppen kan hjelpe moren med ungepass, ungeforsvar og ungestell. Alle som bor i hiet, spesielt de som ikke har unger, bidrar med rengjøring og utbygging. Særlig om våren tas alt redematerialet ut og luftes.46
Grevlingklanene inngår i større samfunn
Grevlinger tilbringer mest til sammen med sin egen familiegruppe. Men nyere forskning viser at de også kan vandre rundt i naboens territorium og at de kan sosialisere med hverandre på tvers av familiegrupper og ikke jager hverandre bort, slik det ble trodd tidligere.47 Det viser seg at "kjernefamilien" med mor og far og unger fra ulike kull, bare er én av flere måter grevlingene organiserer sine sosiale grupper.
Noen grupper er bygget rundt en hunngrevling som får unger med andre hanner som er del av andre sosiale grupper i nabolaget. Det er vanlig at unger blir hos moren over mange år, og gruppene – uansett hvem de består av – er ofte veldig stabile. Men voksne dyr kan flytte fra en gruppe til en annen i nærheten.48 Det er lite konflikt eller hierarki mellom dyrene.49
35 % av grevlingene lever med moren og faren – i de tilfeller hvor han er del av gruppen – hele livet. De ungene som flytter for seg selv, flytter ofte ikke langt. Både hanner og hunner kan velge å dra alene for å slå seg ned for seg selv eller bli med i en annen klan. Men både hanner og hunner kan også danne små grupper – for eksempel tre og tre som drar av gårde for å slå seg ned et annet sted.50
Kommunikasjon, kurtise og lek
Grevlinger kommuniserer med mange ulike gryntelyder, som brukes i kombinasjon.51 Det er fortsatt mye man ikke vet om dyrenes kommunikasjon, ikke minst fordi de også bruker lukt som kommunikasjonsmiddel. Dette er nyttig da de mye av tiden oppholder seg i mørket under jorden, eller er ute om natten. De markerer hverandre med lukt, slik at klan-medlemmene kan gjenkjenne hverandre i de underjordiske gangene.52
Grevlinger leker sammen - også som voksne. De løper etter hverandre eller leker “gjemsel” hvor de gjemmer seg for hverandre og rollene reverseres.
Grevlinger parer seg med hverandre hele året,53 noe som tilsier at dette er noe de gjør fordi de føler for det og at det har en sosial funksjon. Hunnene får imidlertid bare unger en gang i året – sent på vinteren inne i hiet. Dette er mulig på grunn av en biologisk funksjon som kalles "forsinket befruktning".54 Etter ca. 12 uker begynner ungene å bevege seg utenfor hiet. De leker mye sammen, og steller og vasker hverandre. Også voksne grevlinger steller hverandre mye.55
Grevlingenes gjensidige sosiale stell av hverandre fjerner parasitter, men det er også viktige for det nære forholdet og sterk følelsesmessig tilknytning mellom dyrene. Grevlinger leker sammen - også som voksne. De løper etter hverandre eller leker “gjemsel” hvor de gjemmer seg for hverandre og rollene reverseres.56
Grevlinger kan være sosiale med andre arter
Enkelttilfeller av mennesker som har flasket opp grevlingunger viser, ikke overraskende, at de er hengivne og sosiale med flokken – også om den består av mennesker og hunder. De gleder seg over både kos og lek.57 Grevlinger skal ikke holdes i fangenskap, men slike tilfeller viser at grevlingenes følelsesliv ikke står tilbake for andre sosiale dyr.
Lek og gjensidig vennlighet ligger i grevlingenes natur. Men fordi de er svært sky og forsiktige nattdyr, skjer grevlingers sosiale liv stort sett skjult for mennesker. Også grevlinger i det fri kan bli svært sosiale med mennesker til tross for sin skyhet.58 De kan også gå fredelig sammen med katter.59
Det er ikke helt uvanlig at grevlinger utvikler vennskapelig forhold til individer av andre arter. I USA ble en coyote og en grevling fanget på viltkamera idet de leker.
Grevlinger kan sloss med andre dyr, men det vanligste er tilbaketrukken toleranse. Det er heller ikke helt uvanlig at grevlinger utvikler vennskapelig forhold til individer av andre arter. I USA ble en coyote og en grevling fanget på viltkamera idet de går sammen gjennom en vilt-tunnel. Dyrene leker og har et vennlig språk seg i mellom. Det er gjort flere registreringer av at nettopp coyoter og grevlinger slår seg sammen i kamerat-par som jakter sammen – og som også hviler og leker sammen.60
Oter
Oteren er et semi-akvatisk rovdyr i mårfamilien. De er tilpasset et liv både ved vann og i vann. Pelsen er tykk og isolerende, og den har svømmehud mellom tærne. Kroppen er langstrakt og strømlinjeformet. I tillegg kan de lukke neseborene under vann. Otere lever i hovedsak i kyststrøk, men kan også finnes ved vann og vassdrag i innlandet og i fjellet.
Forskning viser at otere er viktige for sjøenes evne til å absorbere klimagasser.
Forskning viser at otere er viktige for sjøenes evne til å absorbere klimagasser. Otere spiser muslinger og krabber, og bidrar dermed til mer tareskog og sjøgress. Økosystemer med otere har mer robust karbonlagring enn økosystemer uten. Heidi Pearson, marinbiolog ved Universitetet i Alaska, uttaler: “De har en uproporsjonalt stor effekt på økosystemet i forhold til sitt antall. Dette gjør dem til nøkkelart – uten dem kan økosystemets stabilitet tapes."61
Lever i store områder
Oteren er et svært aktivt dyr som kan springe raskt til tross for de korte beina. De kan bevege seg opp til 10-20 kilometer om dagen på jakt etter nye vassdrag hvor de kan finne fisk. De spiser også krepsdyr, muslinger, frosker, smågnagere og fugleegg. De er svært dyktige svømmere og kan svømme flere hundre meter under vann, og dykke langt ned for å fange mat. Oteren kan holde pusten i opp til fem minutter, men vanlige dykk er mellom 30 sekunder og ett minutt. De kan svømme svært raskt, og nå hastigheter opp til 11-14 km/t.
De kan bevege seg opp til 10-20 kilometer om dagen.
Otere er nattaktive. De graver ut hi i jordbakker og sandkanter, og hviler i hiet på dagtid. De er ikke like territorielle som mår og røyskatt, men de har et slags territorium som de markerer med luktmarkering.62 Territoriet er 20-30 km langs en elvebredd eller 3-4 km av kystlinje. Hann-oterens territorium inkluderer flere hunners områder. De har flere gjemmesteder i områder sitt.63
Otere er intelligente og lærenemme
Otere er kjent for å være svært intelligente og fleksible dyr. De er dyktige problemløsere, og kan bruke verktøy, som steiner, til å åpne muslingskjell.64 Jaktteknikkene deres er avanserte, og de bruker hendene til å fjerne steiner og planter for å lete etter byttedyr, og fanger dem også med hendene.65
De er dyktige problemløsere, og kan bruke verktøy, som steiner, til å åpne muslingskjell.
Otere har også god evne til å lære, og husker mønstre og atferd.66 De kan huske hvor de har funnet mat tidligere, og bruke denne informasjonen til å planlegge fremtidige ekspedisjoner. Noen otere har viser læring, det vil si at de lærer nye ferdigheter av hverandre.67
Oter er mer sosial enn antatt
Europeisk oter har blitt kalt "solitær". Dette i motsetning til andre oterarter, som lever i grupper, oppdrar barna sammen og passer hverandres barn.68
Men det viser seg at også europeisk oter er langt mer sosiale enn man har trodd. De tilbringer ofte tid sammen to og to, i vennskapelig samvær. Både vennepar av samme kjønn og par med hunn og hann er sosiale sammen, og deler hvileplasser. Hunner med unger kan også hvile seg sammen med en hann som ikke er far til barna. Par av motsatt kjønn har gjerne overlappende kjerneterritorier, mens venner av samme kjønn ikke delte territorier.69
De tilbringer ofte tid sammen to og to, i vennskapelig samvær.
Både unge og voksne otere er lekne og oppfinnsomme. De sklir nedover bakker med gjørme eller snø, farer etter hverandre i vannet, svømmer sammen og solbader.70 De driver vannakrobattikk med stup og hopp fra land og saltomortaler.
Fredelige naboer
Det er ikke mye forskning på oternes sosiale liv, men voksne oterbrødre kan forbli venner og tilbringe mye tid sammen. Otere som er venner leker med hverandre ved å lekeslåss, steller pelsen til hverandre, svømmer sammen og hviler sammen. Lek er viktig for å styrke de sosiale båndene mellom venner, slik det er mellom mor og unger. Men otere liker også å leke for seg selv – med pinner, blader og andre "leker" de finner i naturen.
De sklir nedover bakker med gjørme eller snø, farer etter hverandre i vannet, svømmer sammen og solbader.
Otere som ikke kjenner hverandre unngår eller ignorerer hverandre, men det kan også ende i et vennlig møte. Det er sjelden med aggresjon. Dyrene har ulik personlighet og noen er mer tolerante og blir lettere venner enn andre. I hvor stor grad otere er sosiale avhenger av individene, miljøet og flere andre faktorer.71
Oterunger blir lenge hos mor
Det er ikke så overraskende at otere viser seg å være sosiale, for de lever også lenge i familiegrupper. Oterungene blir hos moren opptil 15 måneder. Mor og unger har et veldig sterkt bånd. Den lange omsorgsperioden kan ha sammenheng med at oterne har en vanskelig teknikk for å fange fisk, og ungene trenger tid på å lære.72
Oterungene blir hos moren opptil 15 måneder. Mor og unger har et veldig sterkt bånd.
Otere blir kjønnsmodne først i en alder av tre år. Hunnen er drektig i rundt to måneder før hun føder mellom én til tre unger i ynglehiet langs elvebredden. Fødselen kan skje når som helst på året, og ungene er blinde og tannløse de første ukene av livet. De kan ikke svømme fra fødselen av, og er ofte uvillige til å gå ut i vannet. Moren må av og til dra dem ut i vannet for den første svømmetimen.73 Da er de 10 uker gamle.74
Lærer ved å leke med foreldrene
Når ungene er rundt to måneder gamle er de store nok til å bevege seg ut av hiet. De holder seg tett ved moren inntil de lærer seg å svømme på egenhånd. Noen otere holder ofte ungene på magen for å hindre at de flyter avgårde.75 De kommuniserer med mange ulike lyder, inkludert hilselyder, oppfordring til lek og kos, og advarsler.76 Otermoren er svært dedikert, og steller og beskytter ungene etter beste evne. Hun flytter dem til nye hi hvis det trengs for deres trygghet og trivsel.
Selv om moren er eneforsørger, er det observert at også fedre bruker en del tid på å leke med ungene.
Læringen foregår gjennom lek, hvor moren oppmuntrer til og viser ungene svømme- og jaktteknikker.77 Selv om moren er eneforsørger, er det observert at også fedre bruker en del tid på å leke med ungene.78
Otere blir gjennomsnittlig 10 år.79 Den eldste registrerte oteren ble 19 år.80
Mår
Måren trives best i gammelskog hvor det er rikelig med skjul og hi i gamle trestammer. Dette gjør den ekstra sårbar for den utbredte hogsten av verdifulle leveområder i norsk natur.
Måren er godt tilpasset et akrobatisk liv – med lang, slank kropp og buskete hale for god balanse når den klatrer i trær. Halen brukes også under kommunikasjon med andre individer. Måren er et lite dyr og veier som regel mellom 1 og 2 kg. Dens kraftige bein- og muskelstruktur, og lange klør til å gripe fast i trestammer og greiner, gjør den til en utmerket klatrer. Måren er den eneste arten i mårfamilien som har halvt uttrekkbare klør.81
De er svært dyktige svømmere og kan finne på å ta seg lange svømmeturer over elver og små vann.
De er svært dyktige svømmere og kan finne på å ta seg lange svømmeturer over elver og små vann. De er for det meste aktive om natten og i skumringen, men sniker seg i blant frem på dagtid for å finne mat. Måren har godt nattsyn og hopper fra tre til tre med imponerende presisjon i mørket.
Måren - midt i næringskjeden
Mårer er altetende og spiser den maten som er tilgjengelig hver årstid. De spiser en rekke ulike byttedyr. De er spesialisert på å fange ekorn. De spiser også smågnagere, insekter, frosk, fugler, snegler, sopp, nøtter og bær. Måren er også glad i honning. Når høsten nærmer seg forsyner de seg av honning i humle- og vepsebol.82 De spiser også mye frukt og insekter om høsten.83 Måren må selv passe seg for kongeørn og andre større rovdyr. Som altetende og selv byttedyr for andre arter, er måren en sentral del i økosystemet.
Måren trenger hule trær
Både hanner og hunner danner egne territorier som de markerer med luktsekret. Her har dyrene et hi, som ofte kan være gamle ekornbol eller kråkereir for hanner og unge hunner uten unger. En hann-mår har gjerne territorium som overlapper med flere hunner.84
Voksne mårer uten unger tilbringer det meste av tiden på egen hånd. Parringen foregår mellom juni og august, men ungene fødes ikke før neste vår. Dette skyldes forsinket innplantning. Fordelen med slik forlenget drektighet er at ungene blir født på et gunstigere tidspunkt. Når egget først fester seg er hunnen drektig i én måned før hun føder et kull på to til tre unger. Hunnen får som regel ett kull hvert år, og ungene fødes i hulrom i trær som hunnen bruker som ynglehi i territoriet sitt.85
Dedikerte mår-mødre
Moren er eneforsørger, og når ungene dier er hun påpasselig etter å komme raskt tilbake til dem etter jaktturene. På samme måte som en kattemor er hun svært kjærlig overfor ungene. Hun steller, koser og leker med dem, slik at de skal roe seg. Hvis moren er borte skriker ungene etter henne, og de skriker også ivrig når hun kommer tilbake og klamrer seg til henne.86
På samme måte som en kattemor er hun svært kjærlig overfor ungene. Hun steller, koser og leker med dem, slik at de skal roe seg.
Allerede etter 5-6 uker kan ungene forlate hiet, og utforske omgivelsene. Da følger de etter moren på turer rundt i territoriet. Hun viser dem gode steder for mat, lærer dem å jakte, gjemme seg og passe seg for farer. Ungene er viltre, nysgjerrige og lekeslåss med hverandre. Moren er tålmodig med ungene, som også gjerne vil involvere henne i røff lek.87 Om ungene faller ut av reiret før tiden, kan moren flytte dem til en bolig hvor det er tryggere å lære å klatre.
Mår flytter ikke langt fra mor
Siden paringstiden inntreffer midt i ungepleien, kommer hann-måren på besøk til moren mens hun lærer opp ungene.88 Selv om moren er den som primært tar hånd om ungene, er det dokumentert tilfeller av at hann-mårer forsvarer sine unger. Dette betyr at de har oversikt over familiene sine, selv om de ikke deltar i dagliglivet med ungene.89
Selv om moren er den som primært tar hånd om ungene, er det dokumentert tilfeller av at hann-mårer forsvarer sine unger.
Moren lærer ungene alt de trenger for å kunne klare seg alene. Allerede i august samme år som de er født, er de klare for å forlate moren for å leve på egenhånd. Da finner ungene sitt eget territorium.90 Moren lar ungene fortsette å bruke hennes territorium utover høsten. Søsknene henger gjerne sammen i morens hjemmeområde, der de føler seg trygge.91
Mår - fortsatt mye ukjent
Selv om måren anses for å være et lite sosialt dyr, er det dokumenterte tilfeller av at de oppsøker og aksepterer selskap av mennesker som har lært å kjenne dem.92 Det er fortsatt mye man ikke vet om mårens intelligens, atferd og hvordan de kommuniserer med hverandre. De er vanskelige å studere fordi de er aktive om natten, og ligger i skjul under bakken eller i hulrom i trær om dagen. Mår kan bli 15-17 år gamle.93
Røyskatt
Røyskatter er smarte, allsidige og aktive dyr som har spesialisert seg på å fange små pattedyr og fugler. De er dyktige klatrere og kan bevege seg ned trestammer med hodet først slik som ekorn. I tillegg er de svært gode svømmere, og kan enkelt svømme over store elver og vann. Røyskatten kan bevege seg raskt både over bakken og gjennom underjordiske ganger.
Om sommeren er de brune på ryggen og hvite på magen, men i november får de hvit vinterpels. Røyskatt er lett å forveksle med den mindre snømusen, men røyskatten har større hale med en svart dusk i enden.94
Nysgjerrige og lekne røyskatter
De er svært nysgjerrige dyr. De undersøker alle sprekker og hull i omgivelsene, og kan bevege seg hele 15 km på en natt. Røyskatter er svært lekne og kan finne på å leke og hoppe på trampoliner.95 I tillegg er de kjent for sin hypnotiserende dans under jakten på mat. Røyskatter, snømus og ildere utfører alle en "krigsdans" når de har oppdaget et byttedyr. Forskere har spekulert i at dansen desorienterer, forvirrer eller til og med hypnotiserer byttedyret.96
Røyskatter er svært lekne og kan finne på å leke og hoppe på trampoliner.
Røyskatter bruker både stemmen og lukt for å kommunisere. De har et følsomt luktsystem, og kan identifisere hunner i brunst, og byttedyrs kjønn, helsetilstand og alder.97 Lydene inkluderer hvesing, bjeffing og skriking – men lite er kjent av røyskattenes lydspråk.
De har et følsomt luktsystem, og kan identifisere hunner i brunst, og byttedyrs kjønn, helsetilstand og alder.
Røyskattene trives godt i landskap med åpent terreng hvor det er hull med mulighet for å gjemme seg. De graver ikke sine egne huler, men bruker hulene til gnagere. I tillegg liker de å gjemme seg i ur og steinrøyser. De kan også finne på å oppholde seg nær bebyggelse og i hus, hvor det er lettere tilgang på mat.
Røyskatten er hjemmekjær
Navnet kommer av at den er ekspert på å jakte mus. Men røyskatten spiser mye annen mat, inkludert frosker, fugler og egg, insekter og bær. De jakter som regel på natten eller i skumringen. Det gode nattsynet gjør det lett for røyskatten å navigere skogen i mørket. Selv kan røyskatten bli spist av større rovdyr som rødrev, mår og rovfugler.
Når røyskatten har funnet et egnet territorium, kan den bli der i flere år.98 Røyskatter kan ha flere hi i territoriet, som regel i fjellsprekker, trestammer eller steinur. I likhet med måren, markerer røyskatten territoriet sitt. De lever hovedsakelig alene.
Røyskatter kan ha flere hi i territoriet.
Parringstiden er i mai og juli. I likhet med måren har røyskatten forsinket innplanting, som fører til at ungene ikke fødes før i april eller mai året etter. Hunnene kan bli drektige allerede samme sommer som de er unger, på grunn av denne biologiske tilpasningen.99
Hunnen lager bol før hun føder. Bolene er plassert på utilgjengelige steder, for eksempel blant tømmerstokker. De bruker også steinrøyser, trerøtter eller hule trær. Ynglebolet isoleres med mose, tørt gress og fjær. Hunnen får som regel mellom fem og åtte unger. De første ukene er ungene hjelpeløse og blinde.
Godt forhold mellom mor og unger
Morsadferden ligner, som for måren, på kattens. Moren tar godt vare på ungene. Hun ammer, steller med, trøster, redder og beskytter dem. Ungene skriker på mor om de er i fare eller føler seg alene. Det er ikke uvanlig at moren flytter ungene til flere ulike steder i løpet av tiden de er avhengig av henne. Ved den minste fare flytter hun ungene til et nytt reir.
Generasjoner av røyskatter kan holde til i samme område de er født.
Når ungene åpner øynene blir de med moren på oppdagelsesferder og jakt. De er aktive og lekne, og trenger ofte å bli reddet av mor, hvis de for eksempel detter ned en skrent. De bruker mye energi på å lekeslåss med hverandre. Allerede i starten av august er ungene store nok til å kunne klare seg selv. Men røyskatter drar ikke alltid så langt fra morens territorium. Generasjoner av røyskatter kan holde til i samme område de er født.100 Røyskatt kan bli 5-8 år.101
Mink
Mink lever i naturen i territorier på ca. 2,5 km, og opptil 6 km, langs et vann eller kyststrekning. Minken beskrives som en vannavhengig eller "semi-akvatisk" art, er en dreven svømmer og dykker på dybder opptil 7 meter. Deres leveområder er alltid i tilknytning til vann, enten det er ferskvann, saltvann, elver, kystlinje eller myrområder.
Minken beskrives som en vannavhengig eller "semi-akvatisk" art.
De har også flere fysiske trekk som understreker at vannet er deres rette element: De har svømmehud mellom tærne, blodårer som tilpasser seg kulde i føttene, pelsstruktur for å hindre varmetap når pelsen er våt. De er også det eneste mårdyret, i tillegg til oter, som kan svømme under vann.102
Minken er kjent for å være et aktivt, nysgjerrig og oppfinnsomt dyr.103 De har et bredt register å spille på når det gjelder overlevelse. De kan jakte i og under vann så vel som på land.104 Dietten består av frosk, fisk, egg, fugl, små pattedyr, insekter og åtsler.
Minken bygger bo ved vann
Deres opportunisme viser seg også i valg av hjem. De overtar gjerne hi bygd av andre arter, eller finner seg til rette i naturlige huler under trerøtter eller i steinrøyser. Minken har mange hi som de aktivt bruker, 5-24 hi i ett mink-territorie er vanlig. Hiene må ikke være mer enn ti meter fra vann, og minken bruker det til å hvile, sove, spise og lagre mat.
Minken er en dreven svømmer og dykker på dybder opptil 7 meter. Deres leveområde er alltid i tilknytning til vann.
Voksne minker lever ikke i en sosial struktur, men holder seg mest for seg selv. De unngår synet og lukten av andre voksne dyr og ønsker å ha sitt territorium for seg selv. For å unngå konfrontasjoner patruljerer de territoriet jevnlig, særlig ved grensene, og luktmarkerer det grundig. Hunn- og hannmink har bare sosial kontakt med hverandre i forbindelse med paringstid - og da er både hanner og hunner i kontakt med flere av motsatt kjønn.
Hvis det er mange mink på et sted og mangel på territorier, regulerer minkens natur at de ikke blir flere, ved at hunnminken spontanaborterer.105
Minkungene er lenge hos mor
Ungene finner seg et eget territorium når de er 3-4 måneder gamle. Men hunnmink kan bli hos moren til de er 11 måneder. Så lenge de lever sammen er ungene svært knyttet til moren, og hun til dem. De fødes i mai, og syv uker gamle går de på jakt med mor. Hennes veiledning er viktig når de aktive ungene forbereder seg for et solitært liv.106
De hopper, springer, manipulerer ting de finner og sklir i snøbakker.
Det har eksistert ulike oppfatninger av om en hann og en hunn kan velge å leve sammen mens ungene oppfostres,107 men generelt anser man nå at hunnen som oftest er alene med ungene. Av og til drar ungene langt av gårde, opptil 50 km, for å finne et eget territorium, av og til velger de seg et område bare noen få km vekk fra moren.108
Selv om voksne mink ikke er sosiale, og derfor ikke bedriver sosial lek, er det observert at de gjerne leker på egen hånd, på samme vis som f.eks. katter gjør. De hopper, springer, manipulerer ting de finner og sklir i snøbakker.109 En mink kan leve opptil 11-års alder.110
Mink - en fremmed art
Minken i Norge er en fremmed art. Det er imidlertid ikke minkens "skyld" at den er her, det er menneskers utnytting i form av pelsfarming. En ny rovdyrart i naturen kan skape problemer for andre arter, som ikke er utviklet til å gjemme seg eller komme seg unna den nye arten. Minkfarmer var frem til nedleggelsen av industrien, en stadig kilde til rømte minker.111 I 2019 kom lov om forbud mot pelsfarmer, og i 2023 ble siste farm nedlagt.
NOAH har dokumentert brudd på dyrevelferdsloven under minkjakt, men mishandlingen av mink ble frikjent i retten.
Det er svært uetisk å utsette dyr for lidelse i næringssammenheng, for så også å utsette dem for lidelse ved jakt når de rømmer. Intensiv jakt, ofte med løs hund og utgraving av minkenes hi, kan lett resultere i at hundene river i hjel minken. NOAH har dokumentert brudd på dyrevelferdsloven under minkjakt. Men mishandlingen av mink ble frikjent i retten. Blant argumentene til forsvarer var nettopp at minken "må" jaktes. Men minkjakt med hund forstyrrer og skader også andre arter, som hører til i faunaen.112
Dreping av mink beskytter ikke norske fauna
Kontinuerlig forfølgelse av en type dyr resulterer i store dyrevelferdsmessige konsekvenser for det dyret, kontinuerlig forstyrrelse av andre dyr og utvikling av og lavere empati med ville dyr. Selv om fremmede arter i utgangspunktet ikke er ønsket, må det derfor også stilles spørsmål om hvor stor den negative effekten egentlig er. Mink har eksistert i norsk natur siden ca. 1940, og har vært stabil siden 1970.113
En rapport fra Nordisk ministerråd i 1994 fremholdt at minken, som er opportunist, ikke tar livet av fugleunger i vesentlig grad – med unntak av på små øyer.114 En "skadedyrbedrift" i Tromsø, mente at minken ikke var til skade, men tvert imot var "nyttig" fordi den spiser rotter.115
Forskere slår fast at "nedskytingsprogrammet har gjort lite for å kontrollere minkbestanden".
De fleste dyr i Norge er utviklet i sammenheng med andre mårdyr, og klarer trolig som populasjoner å håndtere minken som utfordring. Men sjøfugler på øyer, er i liten grad utviklet for å takle små mårdyr. Selv om dette er et reelt problem, er det grunn til å spørre om kontinuerlig forfølgelse og dreping er det riktige. Hvert år skytes ca. 5-6000 minker, og slik har det vært lenge.116 Til tross for det, skriver Statsskog at bestanden ikke er på vei ned, "snarere tvert imot".117
Mink er også innført via pelsdyroppdrett på Island. Men forskere slår fast at "nedskytingsprogrammet har gjort lite for å kontrollere minkbestanden". Isteden har de observert at bestander av bade sjøfugler og minker trolig går ned som følge av klimaendringer.118
Ikke-letale metoder bedre for å redde sjøfugler
Å beskytte hekkende fugler på øyer med ulike stengsler for rovdyr, er et tiltak som er forsøkt med hell i noen land. Det samme er bygging av kunstige hekkeplattformer så langt ute i havet at de blir lite tilgjengelige.119
Særlig ser man at flere otere fører til at at minkene får mindre mulighet til å etablere seg.
I EU forskes det på metoder fra reproduksjonskontroll for fremmede arter, da dette både har mindre dyrevernmessige konsekvenser, og kan vise seg mer effektivt på lang sikt. Veterinærmedisinske metoder som sterilisering passer for noen dyr, mens utvikling av ulike vaksiner som senker eller fjerner fertilitet har størst potensiale. Slike "vaksiner" er allerede brukt med hell på gråekorn, villsvin, hjort, ferale hester og en rekke andre dyr som er introdusert i habitater der de ikke hører til.120
Men kanskje er det mest effektive for å bevare mer sårbare tilhørende arter, rett og slett å la de ville dyrene og habitatene deres være mer i fred. Både rødrev, mår, rovfugl og ikke minst oter kan hindre mink i å spre seg.121 Særlig ser man at flere otere, som spiser mer fisk enn fugl, fører til at at minkene får mindre mulighet til å etablere seg. Oternes tilstedeværelse fører til at sjøfuglenes takler utfordringene bedre som arter.122
- "Tabell: 03886: Felte småvilt, etter region, statistikkvariabel, intervall (år) og småvilt". SSB. 2022/23
- "Vurdering av oter Lutra lutra (Linnaeus, 1758) for Norge". Eldegard et al. Artsdatabanken.no. 24.11.21
- "Chapter 6: Scent marking and interactions: social behaviour". From “Otters: Ecology, behaviour and conservation”. Kruk. Oxford Academic. 2006
- "Oter". Rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.no
- "Oter - ikke lenger en truet art i Norsk natur". Statsforvalteren.no. 01.06.22
- "Statusoversikt for jaktbart småvilt; bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år". Pedersen et al. NINA Rapport 1917. 2021
- "A global review of the conservation threats and status of mustelids". Wright et al. Mammal Review. Vol 52. Issue 3. Page 410-424. 2022
- ”Population trends and harvest management of pine marten Martes martes in Scandinavia”. Helldin. Wildlife Biology. 6(4), 111-120. 2000
- "Climate change is affecting mortality of weasels due to camouflage mismatch". Atmeh et al. Scientific Reports 8. Article 7648. 2018
- "Jeg har plutselig fått grevling i hagen!". Vestby Kommune. Follolandbruk.no. 2019
- "A fox, a cougar and a funeral". Bekoff. Psychology Today. 22.07.09
- "Da politikerne ville utrydde rovdyrene". Forskning.no. 26.05.15
- "Verdens dyreliv". N.W. Damm & Søn. 2002
- "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
- "Meet the Foxes". Twenty Productions Ltd MMVI. 2006
- “Dyrenes Liv”. Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1978
- "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
- "The welfare of farmed mink and foxes in relation to housing and management". Nimon. Cambridge University. 1998
- "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
- "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
- "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
- "The Emotional Lives of Animals". Bekoff. New World Library. 2007
- "Norges Dyr". Cappelen. 1990. / "Verdens dyreliv". N.W. Damm & Søn. 2002
- "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
- "The Emotional Lives of Animals". Bekoff. New World Library. 2007
- "Meet the Foxes". Twenty Productions Ltd MMVI. 2006
- “Dyrenes Liv”. Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1978
- “Dyrenes Liv”. Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1978
- "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001. / "Meet the Foxes". Twenty Productions Ltd MMVI. 2006
- "Does culling reduce fox (Vulpes vulpes) density in commercial forests in Wales?". Baker. & Harris. European Journal of Wildlife Research. 52, 99-108. 2006
- "Do we really need to control foxes in the UK?". Fair. BBC Wildlife Magazine. Discoverwildlife.com, per 2024
- "Do we really need to cull foxes?". The Guardian. 03.07.03
- “Fuchsjagd bleibt verboten”. Luxenburger Wort. Wort.lu. 16.07.20
- "Å skyte denne hjelper ikke rypa, mener FeFo". iFinnmark.no. 09.03.18
- "Grevling". Folkehelseinstituttet. Fhi.no. 2020
- "Stoffle, the Badger that can escape from anywhere! Honey Badgers: Masters of Mayhem - BBC". BBC. Youtube.com. 10.04.14
- "Dyrenes Liv". Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1977
- "Grevling i hagen? Tips & råd". Oslo Kommune, Bymiljøetaten. 2013
- "Dyrenes Liv". Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1977
- "Grevling i hagen? Tips & råd". Oslo Kommune, Bymiljøetaten. 2013
- "The Social Badger: Ecology and Behaviour of a Group-living Carnivore (Meles Meles)”. Kruk. Oxford University Press. 1989
- "An active‐radio‐frequency‐identification system capable of identifying co‐locations and social‐structure: Validation with a wild free‐ranging animal". Ellwood et al. Methods in Ecology and Evolution. Vol 8. Issue 12. 2017
- "Dyrenes Liv". Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1977
- "European Badger Behaviour - Dispersal". Wildlife Online. wildlifeonline.me.uk, per 2024
- "The Social Badger: Ecology and Behaviour of a Group-living Carnivore (Meles Meles)”. Kruk. Oxford University Press. 1989
- "European Badger Behaviour - Alloparental Care". Wildlife Online. wildlifeonline.me.uk, per 2024
- "An active‐radio‐frequency‐identification system capable of identifying co‐locations and social‐structure: Validation with a wild free‐ranging animal". Ellwood et al. Methods in Ecology and Evolution. Vol 8. Issue 12. 2017
- "Social structure of the Eurasian Badger (Meles meles): genetic evidence". Evans et al. Journal of Zoology 218(4):587 - 595. 2009
- "Insights into badger society". Wildlife Conservation Research Unit. Wildcru.org, per 2024
- "Insights into badger society". Wildlife Conservation Research Unit. Wildcru.org, per 2024
- "Vocal Repertoire in the European Badger (Meles meles): Structure, Context, and Function". Wong et al. Journal of Mammalogy. Vol 80. Issue 2. 1990
- "The Fascinating Life of Badgers". Badger Trust. badgertrust.org.uk, per 2024
- "Insights into badger society". Wildlife Conservation Research Unit. Wildcru.org, per 2024
- "Dyrenes Liv". Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1977
- "European Badger Behaviour - Grooming". Wildlife Online. wildlifeonline.me.uk, per 2024
- "Emotional lives of animals". Lou Matignon. Konecky & Konecky Lmt. 2005
- "TV: Grävlingen Tor "bästa husdjuret"". Norrteljetidning.se. 09.12.14
- "Why this coyote and badger 'friendship' has excited scientists". Nationalgeographic.com. 05.02.20. / "Fast gjest hver kveld". Dt.no. 14.06.07
- "Her spiser grevlingen av kattematen i stua". Nrk.no. 05.08.15
- "Spotted! A Coyote and Badger Hunting Together". U.S. Fish and Wildlife Service. 02.11.16. / "Why this coyote and badger 'friendship' has excited scientists". Nationalgeographic.com. 05.02.20
- "How sea otters can fight climate change". Bbc.com. 15.09.21
- "Oter Lutra lutra (Linnaeus, 1758)". Artsdatabanken.no. 2015
- "Eurasian Otter 101". UK Wild Otter Trust. Ukwildottertrust.org, per 2024
- "Sea otters use tools, too. Now scientists look at their 'archaeology'". Nationalgeographic.com. 29.03.19
- "European Otter". Forestry.com. 01.04.24
- ”Cognitive research in Asian small-clawed otters”. Perdue et al. International Journal of Comparative Psychology. 26(1). 105–113. 2013. / “Learning strategies and long-term memory in Asian short-clawed otters (Aonyx cinereus)”. Saliveros et al. Royal Society Open Science. 2020
- "Social learning in otters". Ladds et al. Royal Society Open Science. 2017
- "Parental and alloparental care of giant otters (Pteronura brasiliensis) (Carnivora, mustelidae) in Balbina hydroelectric lake, Amazonas, Brazil". Rosas et al. Sociobiology. 54(3). 919-924. 2009
- "Sociospatial organization of a solitary carnivore, the Eurasian otter (Lutra lutra)". Quaglietta et al. Journal of Mammalogy. Vol 95. Issue 1. Page 140-150. 2014
- "Lutra lutra European otter". Animaldiversity.org, per 2024
- "Mennesker som miljøberikelser for europeisk oter (Lutra lutra) i fangenskap". Haukjem. Masteroppgave 2023. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 15.05.23 (PDF)
- "Chapter 6: Scent marking and interactions: social behaviour". From “Otters: Ecology, behaviour and conservation”. Kruuk. Oxford Academic. Page 78-98. 2006
- "Eurasian Otter 101". UK Wild Otter Trust. Ukwildottertrust.org, per 2024
- "European otter". The Wildlife Trusts. Wildlifetrusts.org, per 2024
- "Maternal Behavior in the California Sea Otter ". Sandegren et al. Journal of Mammalogy. Vol 54. Issue 3. Page 668-679. 1973
- "Lutra lutra European otter". Animaldiversity.org, per 2024
- "European Otter". Forestry.com. 01.04.24
- "Mennesker som miljøberikelser for europeisk oter (Lutra lutra) i fangenskap". Haukjem. Masteroppgave 2023. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 15.05.23
- "European otter". The Wildlife Trusts. Wildlifetrusts.org, per 2024
- "Eurasian Otter 101". UK Wild Otter Trust. Ukwildottertrust.org, per 2024
- ”The scientific basis for conserving forest carnivores: American marten, fisher, lynx, and wolverine in the western United States”. Ruggiero et al. General technical report RM 254. U.S. Department of Agriculture, Forest Service, Rocky Mountain Forest and Range Experiment Station. 1994
- "Mår Martes martes (Linnaeus, 1758)". Bevanger. Artsdatabanken.no. 2015
- "A pine marten year". Pinemarten.ie, per 2024
- "American Marten". Esf.edu, per 2024
- "Mår Martes martes (Linnaeus, 1758)". Bevanger. Artsdatabanken.no. 2015
- "Amazing footage shows elusive pine marten mum and tiny kits inside their den". Deadlinenews.co.uk. 18.04.18
- "A Richness of Martens: Wildlife Tales from the Highlands". Pullar et al. Birlinn General. 2021
- "A pine marten year". Pinemarten.ie, per 2024
- "A Richness of Martens: Wildlife Tales from the Highlands". Pullar et al. Birlinn General. 2021
- "Mår Martes martes (Linnaeus, 1758)". Bevanger. Artsdatabanken.no. 2015
- "A pine marten year". Pinemarten.ie, per 2024
- "A Richness of Martens: Wildlife Tales from the Highlands". Pullar et al. Birlinn General. 2021
- "American Marten". Esf.edu, per 2024
- ”Statusoversikt for jaktbart småvilt; bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år”. Pedersen et al. NINA Rapport 1917. 2021
- "Stoats’ shocking breeding habits". Robertefuller.com. 10.05.21
- "Sybil the Stoat". British Wildlife Centre Keeper’s Blog. Britishwildlifecentre.blogspot.com. 07.05.12
- ”Weasels’ (Mustela nivalis nivalis) Preference for Olfactory Cues of the Vole (Myodes glareolus)”. Ylönen et al. Ecology. 84(6): 1447-1452. 2003. / "Behavioural and sensory aspects of predation in -mustelids: studies on the sensory capabilities of the weasel, Mustela nivalis L. And the polecat, Mustela putorlus L., with particular reference to predatory behaviour". Murphy. Durham theses. Durham University. 1985
- "Røyskatt Mustela erminea Linnaeus, 1758". Artsdatabanken.no. 20.04.15
- "Stoats’ shocking breeding habits". Robertefuller.com. 10.05.21
- Filming bandita the stoat for tv | behind the scenes | tracking down a stoat star". Robertefuller.com. 30.01.20
- "Species Factsheet: Stoat (Mustela erminea)". The Mammal Society. Mammal.org.uk, per 2024 (PDF)
- "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
- Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
- "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
- "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
- "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
- “Dyrenes Liv”. Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1978
- "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
- “Dyrenes Liv”. Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1978
- "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
- "Handlingsplan mot amerikansk mink (Neovison vison)". Direktoratet for Naturforvaltning. DN-rapport 5. 2011
- "Guidelines for the Control of Mink for Water Vole Conservation". Water Vole Recovery Project. The Wildlife Trusts. Oxfordshire.gov.uk, per 2024
- "Mink Neovison vison". Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 219. 2012
- "Bevaring af genetisk diversitet i Norden". Sögård. Rapport fra Nordisk ministerråd. 1994
- "Minken tar rotta på rotter". Nordlys.no. 22.08.13
- "– Minken er en tragedie for kysten, og umulig å bli kvitt". Nrk.no. 30.04.16
- "Høysesong for jakt på mink". Statsskog. 21.12.16
- “The Mysterious Decline of Iceland’s American Invader”. Hakai Institute. Hakaimagazine.com. 06.06.18
- "Exclusionary methods to reduce predation on ground-nesting birds and their nests". Jimenezet al. Berryman Institute Publication No. 20. Utah State University, Logan. 2001
- "Technical Note on Non-Lethal Measures to Eradicate or Manage vertebrates included on the list of IAS of Union Concern". IUCN. 2017
- "Handlingsplan mot amerikansk mink (Neovison vison)". Direktoratet for Naturforvaltning. DN-rapport 5. 2011.
- "Oteren kan ta rotta på minken". Norsk institutt for naturforskning. 2019