Smårovdyr

Flere små rovpattedyr lever i norske skoger. De har sine særegne levemåter – noen lever i familier eller par, andre liker seg best alene. Dessverre blir mange av dem forfulgt, ut i fra tanken om at de er «konkurrenter» til hobby-jegere.

Norge har hatt et anstrengt forhold til rovdyr lenge. I 1845 var alle norske stortingspolitikere enige om å vedta «Lov om Udryddelse af Rovdyr», på initiativ fra en jeger og konservator ved Universitetets zoologiske museum.1 Det var først og fremst de store rovdyrene og rovfuglene man ville til livs – og det ble skuddpremie for å skyte bl.a. ulv, bjørn, jerv og gaupe. Les mer om de store rovdyrene.I 1899 ble listen over rovdyr som skulle forfølges med skuddpremier utvidet til å omfatte mindre rovdyr. Tankegangen var at rovdyr ikke hadde noen plass i naturen; de kunne ryddes bort slik at det ble flere byttedyr for mennesket å jakte på. Dette unaturlige forholdet til ville dyr og natur, henger i stor grad igjen ennå til tross for at Norge på papiret har et moderne syn på artsvern gjennom bl.a. naturmangfoldloven. Også rovpattedyr i havet har blitt forfulgt fordi de «spiser fisk» - les mer om seler og hvaler. Og mange av de mindre rovpattedyrene i norske skoger er fortsatt utsatt for intensiv jakt, fellefangst og skadefelling – og ikke minst en utdatert holdning om at de er «skadelige» for naturen. Rever er blant dyrene som noen hevder må «reduseres». Men kontinuerlig dreping av rever viser seg meningsløst,2 og betyr gjerne bare at revene føder flere valper.3 Påstander om at rovdyrpopulasjoner «eksploderer» er ufunderte,4 og selv i Norge innrømmer grunneiere at det ikke blir mer rype fordi man jakter rev.5

"Norge har hatt et anstrengt forhold til rovdyr lenge. I 1845 var alle norske stortingspolitikere enige om å vedta «Lov om Udryddelse af Rovdyr»"

Rovdyr trenger ikke å «kontrolleres» av oss mennesker – store og små rovdyr inngår i et samspill med andre arter i sine naturlige leveområder, og det å la habitater i større grad være uberørt av menneskelig aktivitet er et langt bedre vernetiltak for arter som også er «byttedyr».

Dessuten er alle disse dyrene skapninger med egne ønsker og behov, med rett til livsrom og med en selvsagt plass i økosystemet de er en del av. Minken er det eneste etablerte rovpattedyret i norsk natur, som ikke hører hjemme her, og som noen arter derfor er mindre tilpasset til å forsvare seg mot. Det er et problem, men ikke et problem som løses ved evigvarende draps-kampanjer.

Rødrev

Rødreven er et lite dyr i hundefamilien, de veier bare 2-10 kilo.6 De er aktive og nysgjerrige dyr som lever i par. Territoriet deres er fra en halv til ti kvadratkilometer.7 Rødreven lever i skogen, men enkelte steder tilpasser de seg også et liv i parker og hager inne i by-områder.8 25 000 rever tas livet av ved jakt i Norge årlig.9 I tillegg har flere kommuner tillatt å «skadefelle» rever med unger i hiet, noe NOAH flere ganger har fått stoppet.

I likhet med sin nære slektning, hunden, er reven et sosialt dyr: Dyrene kommuniserer bl.a. ved hjelp av et omfattende lydregister, ansiktsuttrykk og godt utviklet kroppsspråk. Tidligere trodde man at revene levde alene fordi de ofte jakter alene, og at hannen og hunnen i et revepar gjerne har sine separate personlige favoritt-steder der de hviler i løpet av en jakt-tur. Men rødrevene lever gjerne i livslange parforhold.10 Familiegrupper er også en vanlig form for sosial organisering. Både mor, far og andre voksne rever i gruppen deltar i oppdragelse av og omsorg for valpene.11 Familiegruppen består helst av en hann og en hunn som får unger, samt flere hunner, som er i slekt med foreldreparet og som ikke får egne valper - f.eks. døtre fra tidligere kull.12 Rever som er knyttet til hverandre viser tydelig forstyrret adferd når de mister hverandre. Det er dokumentert at rever leter etter døde flokkmedlemmer, oppsøker dem og blir ved dem i lengre stunder.13 Etologiprofessor Marc Bekoff som har studert rever og andre hundedyr over flere år, uttaler: "Rever og andre dyr sørger over tapet av andre flokkmedlemmer".14 Revene kan bli opp til ti år, det er ikke uvanlig at de blir opptil åtte år i skogsterritorier, mens gjennomsnittsalderen bare er 1-2 år i urbane strøk p.g.a. farer som trafikk.15 16

"25 000 rever tas livet av ved jakt i Norge årlig. I tillegg har flere kommuner tillatt å «skadefelle» rever med unger i hiet, noe NOAH flere ganger har fått stoppet."

Revenes kroppsspråk og bevegelser ligner hunders - de gjør "lekebukk" for å invitere hverandre med på lek, de springer etter hverandre, lekesloss og lekebiter på samme vis som hunder.17 Men revene har også sine artstypiske måter å bevege seg på - f.eks. under jakt på smågnagere, hvor de går i konsentrerte skritt mens de lytter etter gnagernes bevegelser, for plutselig å gjøre et høyt hopp og lande på byttet.18 Disse "hoppene" gjør rever også under lek. Rever er svært raske når de løper, de er smidige og kan til en viss grad klatre, og er også flinke til å svømme. Av og til ses rever hvilende på grener høyt over bakken.19

Desto mer variert et område er, desto mer attraktivt er det for rever:20 Skog, eng, mark, sandbakker, vann, steinrøyser - rever setter pris på stor variasjon i sine omgivelser. Til og med menneskeskapte omgivelser lokker. Revenes nysgjerrighet og utforskertrang er sterk. En voksen rev vandrer ca. 10 kilometer hver dag, og bruker ca. 55% av døgnet på å jakte og lete opp annen mat. Rever spiser både smågnagere, fugler, amfibier, frukt og bær og rester etter andres mat. 35 % av døgnet hviler reven - mest på dagtid. 10 % av tiden er reven i aktivitet og bevegelse uten at det har med jakt eller matleting å gjøre - men rett og slett utforsking og lek.21

"Revene kan bli opp til ti år, det er ikke uvanlig at de blir opptil åtte år i skogsterritorier, mens gjennomsnittsalderen bare er 1-2 år i urbane strøk p.g.a. farer som trafikk."

De er nøye med hvor de finner sitt hi: Gode plasser finner de med utgangspunkt i store trerøtter eller dype fjellsprekker, men tunneler i tilknytning til hiet finnes gjerne under jorden. Revens hi kan ofte strekke seg over flere hundre kvadratmeter alle underjordiske huler og ganger iberegnet. Av og til, hvis det er et hi reven gjerne vil ha, kan den flytte inn og bo i naboskap med en grevling – de overser da som oftest hverandre i gjensidig toleranse.22

Ofte bytter revene mellom flere hi, som kan bestå av underjordiske tunneler og innviklede ganger. Revene graver selv hiene slik de ønsker det, og velger gjerne en sandbakke nær eller i skogen, nær vann, og med åpent solfylt område foran hiet.23 Et rødrevhi har ca. 3-9 utganger, og i tunnellene er det gjerne små rom hvor revene også kan ligge og hvile.24 Til sammen kan et slikt hulesystem strekke seg over flere hundre kvadratmeter.25 En gjennomsnittlig revefamilie har to store hi hvor ungene fødes og vokser opp, og i tillegg har de flere små hi som fungerer som hvileplasser spredt rundt i territoriet.26

"Revens hi kan ofte strekke seg over flere hundre kvadratmeter alle underjordiske huler og ganger iberegnet.  Et rødrevhi har ca. 3-9 utganger, og i tunnellene er det gjerne små rom hvor revene også kan ligge og hvile."

Revene får fire til syv unger. Moren går aldri fra ungene de første dagene, når hun så etterhvert må ut og finne mat, er hun raskt tilbake. Faren blir mest opptatt av ungene når de blir litt større, og begynner å sole seg og leke utenfor hiet, under foreldrenes tilsyn. Slik som hos hundevalper, foregår læring gjennom lek, både når det gjelder sosialisering og jakttrening. Etter noen uker begynner de gjennom lek å lære foreldrenes jaktteknikker, de følger moren på turer. Mor og far oppdrar barna sammen, og hvis moren dør overtar faren hele ansvaret i hennes sted. Når ungene er gamle nok, forlater familien hiet og ungene følger foreldrene rundt i skogen. Utpå høsten beveger ungene seg stadig lenger bort og tilbringer mer tid uten foreldrene.27 Når de er ca. et halvt år gamle begynner valpene å se etter eget revir.28

Grevling

Grevlinger er et stort mårdyr, men i motsetning til flere andre mårdyr er de sosiale og lever i små familiegrupper. De er heller ikke utpregede rovdyr (selv om de klassifiseres som det), men insektspisere med meitemark som favorittmat. De kan spise frosker, huggorn og fugleegg. Men aller helst spiser de mark, larver, snegler og andre insekter. Om høsten liker de frukt og bær.

De trives best i løvskog, med enger og åpne plasser hvor de kan løpe og leke – og ikke minst grave etter mat. De bygger gjerne hi under røtter. Men siden det blir stadig færre egnede leveområder, har flere grevlinger prøvd å leve i hagene til mennesker, og bygger hi under uthus, låver og lignende. En grevling-gruppes hovedhi er svært komplisert – enda mer enn revenes: 1,5 meter under bakken finnes et hovedrom, og det er ganger ut til mange mindre rom. Grevlingene skifter på sove i ulike rom, noe som gjør det lettere å være renslig. Hiet har 6-7 åpninger langt fra hverandre – hovedinngang og flere ventilasjonskanaler og nødutganger. I hovedrommet og andre rom grevlingene bruker til soving, er gulv og vegger dekket med tørket gress og mose, slik at det er komfortabelt. Det hender at grevlingene tolerer at både rever og kaniner flytter inn i noen av side-rommene i hiet, og at de kan leve fredelig side om side.29 Disse store hiene går i arv i mange generasjoner, og grevlingene bygger dem ut og forbedrer dem. De kalles «hundreårshi» fordi en grevling-gruppe, eller «klan», kan bo der over mange hundre år. I tillegg har grevlingene ulike mindre viktige «hvile»-hi rundt i territoriet sitt.30 De har også faste plasser i territoriet for solbading, lek, og egne steder for toalett.31

"Grevlinger er et stort mårdyr. De spiser helst mark, larver, snegler og andre insekter. Om høsten liker de frukt og bær."

Grevlinger lever i grupper – «klaner» - som holder sammen ved å bo i samme hi og sosialisere. Men dyrene går ofte alene når de leter etter mat. Forskere på 1980-tallet hevdet at grevlingen hadde et «primitivt» sosialt liv, siden de ikke tydelig kunne se ulike former for tradisjonelt samarbeid om jakt og ungepass.32 Det viser seg imidlertid at grevlinger har et svært komplisert sosialt liv, med mange individuelle variasjoner.33 En “klan” kan være sentrert rundt et par med hann og hunn som lever sammen over tid.34 Ofte består også klanen av flere generasjoner ungekull.35 Men ubeslektede grevlinger kan også vandre inn og bli del av gruppen.36 Det er flere hanner og hunner i en gruppe, opp til 15 individer, ofte 5-6. Ikke alle hunnene får unger. Man har trodd at andre grevlinger ikke hjelper til med ungene, men også dette er individuelt; andre grevlinger i gruppen kan hjelpe  moren med ungepass, ungeforsvar og ungestell.37 Alle som bor i hiet, spesielt de som ikke har unger, bidrar imidlertid med rengjøring og utbygging – særlig om våren tas alt redematerialet ut og luftes.38

Grevlinger kommuniserer med mange ulike gryntelyder, som brukes i kombinasjon.39 Det er fortsatt mye man ikke vet om dyrenes kommunikasjon, ikke minst fordi de også bruker lukt som kommunikasjonsmiddel – siden de mye av tiden oppholder seg i mørket under jorden eller når de er ute om natten. De markerer hverandre med lukt, slik at klan-medlemmene kan gjenkjenne hverandre i de underjordiske gangene.40

"Grevlinger lever i grupper – «klaner» - som holder sammen ved å bo i samme hi og sosialisere. De bygger gjerne hi under røtter. Men siden det blir stadig færre egnede leveområder, har flere grevlinger prøvd å leve i hagene til mennesker, og bygger hi under uthus, låver og lignende."

Grevlinger parer seg med hverandre hele året,41 noe som tilsier at dette er noe de gjør fordi de føler for det og at det har en sosial funksjon. Hunnene får imidlertid bare unger en gang om året – sent på vinteren inne i hiet. Dette er mulig på grunn av en biologisk funksjon som kalles «forsinket befruktning».42 Etter ca. 12 uker begynner ungene å bevege seg utenfor hiet, de leker mye sammen, og steller og vasker hverandre. Også voksne grevlinger steller hverandre mye.43 Forskere har vært opptatt av at grevlingenes gjensidige sosiale stell av hverandre fjerner parasitter, men på samme måte som med primater som steller hverandre, er det åpenbart at det nære forholdet mellom dyrene også medfører sterk følelsesmessig tilknytning. Grevlinger leker sammen - også som voksne. De løper etter hverandre eller leker “gjemsel” hvor de gjemmer seg for hverandre og rollene reverseres.44

Enkelttilfeller av mennesker som har flasket opp grevlingunger viser ikke overraskende at de er hengivne og sosiale med flokken – også om den består av mennesker og hunder. De gleder seg over både kos og lek.45 Grevlinger skal ikke holdes i fangenskap, men slike tilfeller viser at grevlingenes følelsesliv ikke står tilbake for andre sosiale dyr, til tross for tidligere, utdaterte påstander. Lek og gjensidig vennlighet ligger i grevlingenes natur, men fordi de er svært sky og forsiktige nattdyr, skjer grevlingers sosiale liv stort sett skjult for mennesker. Også grevlinger i det fri kan bli svært sosiale med mennesker til tross for sin skyhet.46 De kan også gå fredelig sammen med katter.47 Grevlinger kan sloss med andre dyr, men det vanligste er trolig tilbaketrukken toleranse. Det er heller ikke helt uvanlig at grevlinger utvikler vennskapelig forhold til individer av andre arter. I USA ble en coyote og en grevling fanget på viltkamera idet de går sammen gjennom en vilt-tunnel – dyrene leker og har et vennlig språk seg i mellom. Det er gjort flere registreringer av at nettopp coyoter og grevlinger slår seg sammen i kamerat-par som jakter sammen – og som også hviler og leker sammen.48

"Det er ikke helt uvanlig at grevlinger utvikler vennskapelig forhold til individer av andre arter. I USA ble en coyote og en grevling fanget på viltkamera idet de går sammen gjennom en vilt-tunnel – dyrene leker og har et vennlig språk seg i mellom."

Grevlinger tilbringer mest til sammen med sin egen familiegruppe. Men nyere forskning viser at de også kan vandre rundt i naboens territorium og at de kan sosialisere med hverandre på tvers av familiegrupper og ikke jager hverandre bort, slik det ble trodd tidligere.49 Det viser seg at “kjernefamilien” med mor og far og unger fra ulike kull, bare er én av flere måter grevlingene organiserer sine sosiale grupper. Noen grupper er bygget rundt en hunngrevling som får unger med andre hanner som er del av andre sosiale grupper i nabolaget. Det er vanlig at unger blir hos moren over mange år, og gruppene – uansett hvem de består av – er ofte veldig stabile. Men voksne dyr kan flytte fra en gruppe til en annen i nærheten.50 Det er lite konflikt eller hierarki mellom dyrene.51

35 % av grevlingene lever med moren og faren – i de tilfeller hvor han er del av gruppen – hele livet. De ungene som flytter for seg selv, flytter ofte ikke langt. Både hanner og hunner kan velge å dra alene for å slå seg ned for seg selv eller bli med i en annen klan. Men både hanner og hunner kan også danne små grupper – for eksempel tre og tre som drar av gårde for å slå seg ned et annet sted.52

"I Europa har det vært en markant nedgang i grevlingbestandene. Norge, hvor grevlingen fortsatt ikke er rødlistet, har derfor et særlig ansvar for å ta vare på den."

Grevlinger er svært intelligente. Honninggrevlinger i fangenskap samarbeider om å åpne porter som er stengt med slå, ståltråd og lignende, bruker pinner, spader etc som stige for å komme seg over murer og samler stein eller leire for å lage trapp for å komme seg over murer.53 Grevlingen er også et fredelig dyr, og frykt for grevlinger er ubegrunnet.54 I Europa har det vært en markant nedgang i grevlingbestandene. Norge, hvor grevlingen fortsatt ikke er rødlistet, har derfor et særlig ansvar for å ta vare på den.55 Det er også svært viktig å ta vare på steder hvor grevlinger har laget «hundreårshi», da det tar lang tid for grevlinger å lage et bosted som de er fornøyd med og som de kan bo i over generasjoner.56

Mink

En mink lever i naturen i territorier på ca. 2,5 km, og opptil 6 km, langs et vann eller kyststrekning. En mink kan leve opptil 11-års alder. Minken beskrives som en vannavhengig eller "semi-akvatisk" art, er en dreven svømmer og dykker på dybder opptil 7 meter. Deres leveområder er alltid i tilknytning til vann, enten det er ferskvann, saltvann, elver, kystlinje eller myrområder. De har også flere fysiske trekk som understreker at vannet er deres rette element: De har svømmehud mellom tærne, blodårer som tilpasser seg kulde i føttene, pelsstruktur for å hindre varmetap når pelsen er våt - de er også det eneste mårdyret, i tillegg til oter, som kan svømme under vann.57

"Minken beskrives som en vannavhengig eller "semi-akvatisk" art, er en dreven svømmer og dykker på dybder opptil 7 meter. Deres leveområder er alltid i tilknytning til vann."

Minken er kjent for å være et aktivt, nysgjerrig og oppfinnsomt dyr.58 De har et bredt register å spille på når det gjelder overlevelse; de kan jakte i og under vann så vel som på land.59 Dietten består av frosk, fisk, egg, fugl, små pattedyr, insekter og åtsler. Deres opportunisme viser seg også i valg av hjem. De overtar gjerne hi bygd av andre arter, eller finner seg til rette i naturlige huler under trerøtter eller i steinrøyser. Minken har mange hi som de aktivt bruker, 5-24 hi i ett mink-territorie er vanlig. Hiene må ikke være mer enn ti meter fra vann, og minken bruker det til å hvile, sove, spise og lagre mat.

Voksne minker lever ikke i en sosial struktur, men holder seg mest for seg selv. De unngår synet og lukten av andre voksne dyr og ønsker å ha sitt territorium for seg selv. For å unngå konfrontasjoner patruljerer de territoriet jevnlig, særlig ved grensene, og luktmarkerer det grundig. Hunn- og hannmink har bare sosial kontakt med hverandre i forbindelse med paringstid - og da er både hanner og hunner i kontakt med flere av motsatt kjønn. Hvis det er mange minker på et sted og mangel på territorier, regulerer minkens biologi at de ikke blir flere, ved at hunnminken spontanaborterer.60

"Voksne minker lever ikke i en sosial struktur, men holder seg mest for seg selv. De unngår synet og lukten av andre voksne dyr og ønsker å ha sitt territorium for seg selv."

Ungene finner seg et eget territorium når de er 3-4 måneder gamle, men hunnmink kan bli hos moren til de er 11 måneder.61 Så lenge de lever sammen er ungene svært knyttet til moren, og hun til dem. De fødes i mai, og syv uker gamle går de på jakt med mor. Hennes veiledning er viktig når de aktive ungene forbereder seg for et solitært liv. Det har eksistert ulike oppfatninger av om en hann og en hunn kan velge å leve sammen mens ungene oppfostres,62 men generelt anser man nå at hunnen som oftest er alene med ungene. Av og til drar ungene langt av gårde, opptil 50 km, for å finne et eget territorium, av og til velger de seg et område bare noen få km vekk fra moren.63

Selv om voksne mink ikke er sosiale, og derfor ikke bedriver sosial lek, er det observert at de gjerne leker på egen hånd, på samme vis som f.eks. katter gjør; de hopper, springer, manipulerer ting de finner og er også sett å skli i snøbakker.64

Minken i Norge er en fremmed art. Det er imidlertid ikke minkens «skyld» at den er her, det er menneskers utnytting i form av pelsfarming. En ny rovdyrart i naturen kan skape problemer for andre arter som ikke er utviklet til å gjemme seg eller komme seg unna den nye arten. Minkfarmer er en stadig kilde til rømte minker,65 og lov om forbud mot pelsdyroppdrett (2019) var derfor viktig. Det er svært uetisk å utsette dyr for lidelse i næringssammenheng, for så også å utsette dem for lidelse ved jakt når de rømmer. Intensiv jakt, ofte med løs hund og utgraving av minkenes hi, er svært stressende og kan lett resultere i at hundene river i hjel minken. NOAH har dokumentert brudd på dyrevelferdsloven under minkjakt, men mishandlingen av mink ble frikjent i retten. Blant argumentene til forsvarer var nettopp at minken «må» jaktes. Men minkjakt med hund forstyrrer og skader også andre arter, som hører til i faunaen.66

"Intensiv jakt, ofte med løs hund og utgraving av minkenes hi, er svært stressende og kan lett resultere i at hundene river i hjel minken. NOAH har dokumentert brudd på dyrevelferdsloven under minkjakt, men mishandlingen av mink ble frikjent i retten. Blant argumentene til forsvarer var nettopp at minken «må» jaktes."

Kontinuerlig forfølgelse av en type dyr resulterer i store dyrevelferdsmessige konsekvenser for det dyret, kontinuerlig forstyrrelse av andre dyr og utvikling av og lavere empati med ville dyr. Selv om fremmede arter i utgangspunktet ikke er ønsket, må det derfor også stilles spørsmål om hvor stor den negative effekten egentlig er. Mink har eksistert i norsk natur siden ca. 1940, og har vært stabil siden 1970.67 En rapport fra Nordisk ministerråd i 1994 fremholdt at minken, som er opportunist, ikke tar livet av fugleunger i vesentlig grad – med unntak av på små øyer.68 En «skadedyrbedrift» i Tromsø, mente at minken ikke var til skade, men tvert imot var «nyttig» fordi den spiser rotter.69 De fleste dyr i Norge er utviklet i sammenheng med andre mårdyr, og klarer trolig som populasjoner å håndtere minken som utfordring. Men sjøfugler på øyer, er i liten grad utviklet for å takle små mårdyr. Selv om dette er et reelt problem, er det  grunn til å spørre om kontinuerlig forfølgelse og dreping er det riktige. Hvert år skytes ca. 5-6000 minker, og slik har det vært lenge.70 71 Til tross for det, skriver Statsskog at bestanden ikke er på vei ned, «snarere tvert imot».72 Å beskytte hekkende fugler på øyer med ulike stengsler for rovdyr, er et tiltak som er forsøkt med hell i noen land, det samme er bygging av kunstige hekkeplattformer så langt ute i havet at de blir lite tilgjengelige.73 I EU forskes det nå på metoder fra reproduksjonskontroll for fremmede arter, da dette både har mindre dyrevernmessige konsekvenser, og kan vise seg mer effektivt på lang sikt. Veterinærmedisinske metoder som sterilisering passer for noen dyr, mens utvikling av ulike vaksiner som senker eller fjerner fertilitet har størst potensiale. Slike «vaksiner» er allerede brukt med hell på gråekorn, villsvin, hjort, ferale hester og en rekke andre dyr som er introdusert i habitater der de ikke hører til.74 Men kanskje er det mest effektive for å bevare mer sårbare tilhørende arter, også med tilstedeværelse av fremmede arter, rett og slett å la de ville dyrene og habitatene deres være mer i fred? Både rødrev, mår, rovfugl og ikke minst oter kan hindre mink i å spre seg.75 Særlig ser man at flere otere, som spiser mer fisk enn fugl, fører til at at minkene får mindre mulighet til å etablere seg – og sjøfuglenes utfordringer blir håndterbare for dem som arter.76

 

Kilder

  1. "Da politikerne ville utrydde rovdyrene", forskning.no, 26.05.2015 https://forskning.no/husdyr-naturvern-rovdyr/da-politikerne-ville-utrydde-rovdyrene/492551
  2. "Does culling reduce fox (Vulpes vulpes) density in commercial forests in Wales?", Baker, P.J. & Harris, S., European Journal of Wildlife Research 52, 99-108. (2006)
  3. "Do we really need to control foxes in the UK?", Discover Wildlife https://www.discoverwildlife.com/people/do-we-really-need-to-control-foxes-in-the-uk/
  4. "Do we really need to cull foxes?", The Guardian, 03.07.2003 https://www.theguardian.com/science/2003/jul/03/thisweekssciencequestions
  5. "Å skyte denne hjelper ikke rypa, mener FeFo", iFinnmark, 09.03.2018 https://www.ifinnmark.no/vest-finnmark/kautokeino/rypejakt/a-skyte-denne-hjelper-ikke-rypa-mener-fefo/s/5-81-699326
  6. "Norges Dyr", Cappelen (1990); "Verdens dyreliv", N.W. Damm & Søn (2002)
  7. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare", European Commission (2001)
  8. "Meet the Foxes", Twenty Productions Ltd MMVI (2007) https://www.twentytwenty.tv/program/meet-the-foxes_228.aspx
  9. "Jaktfakta 2019", Norges Jeger- og Fiskerforbund https://www.njff.no/Documents/Jaktfakta%202019.pdf
  10. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare", European Commission (2001)
  11. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare", European Commission (2001)
  12. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare", European Commission (2001)
  13. "The Emotional Lives of Animals", Marc Bekoff, New World Library (2007)
  14. "A fox, a cougar and a funeral", Marc Bekoff, Psychology Today, 22.07.2009, https://www.psychologytoday.com/us/blog/animal-emotions/200907/fox-cougar-and-funeral
  15. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare", European Commission (2001)
  16. "Meet the Foxes", Twenty Productions Ltd MMVI (2007) https://www.twentytwenty.tv/program/meet-the-foxes_228.aspx
  17. "The Emotional Lives of Animals", Marc Bekoff, New World Library (2007)
  18. "Meet the Foxes", Twenty Productions Ltd MMVI (2007) https://www.twentytwenty.tv/program/meet-the-foxes_228.aspx
  19. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)
  20. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare", European Commission (2001)
  21. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare", European Commission (2001)
  22. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)
  23. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare", European Commission (2001)
  24. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare", European Commission (2001)
  25. "The welfare of farmed mink and foxes in relation to housing and management", A. J. Nimon, Cambridge University (1998)
  26. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare", European Commission (2001)
  27. "Norges Dyr", Cappelen (1990); "Verdens dyreliv", N.W. Damm & Søn (2002)
  28. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare", European Commission (2001)
  29. «Dyrenes Liv», Gyldendal norsk Forlag (1977)
  30. "Grevling i hagen? Tips & råd", Oslo Kommune, Bymiljøetaten (2013) https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/13279072-1524731599/Tjenester%20og%20tilbud/Natur%2C%20kultur%20og%20fritid/Tur%20og%20friluftsliv/Dyr%20i%20Oslo/Grevling%20i%20hagen_Bymiljøetaten.pdf
  31. «Dyrenes Liv», Gyldendal norsk Forlag (1977)
  32. "The Social Badger: Ecology and Behaviour of a Group-living Carnivore (Meles Meles)”, Hans Kruk, Oxford Oxford University Press (1989)
  33. "An active‐radio‐frequency‐identification system capable of identifying co‐locations and social‐structure: Validation with a wild free‐ranging animal", Stephen A. Ellwood mfl, Methods in Ecology and Evolution (2017) https://doi.org/10.1111/2041-210X.12839
  34. "Dyrenes Liv", Gyldendal norsk Forlag (1977)
  35. "European Badger Behaviour - Dispersal", Wildlife Online https://www.wildlifeonline.me.uk/animals/article/european-badger-behaviour-dispersal
  36. "The Social Badger: Ecology and Behaviour of a Group-living Carnivore (Meles Meles)”, Hans Kruk, Oxford Oxford University Press (1989)
  37. "European Badger Behaviour - Alloparental Care", Wildlife Online https://www.wildlifeonline.me.uk/animals/article/european-badger-behaviour-alloparental-care
  38. "European Badger Behaviour - Alloparental Care", Wildlife Online https://www.wildlifeonline.me.uk/animals/article/european-badger-behaviour-alloparental-care
  39. "Vocal Repertoire in the European Badger (Meles meles): Structure, Context, and Function", Josephine Wong, Paul D. Stewart, David W. Macdonald, Journal of Mammalogy, Volume 80, Issue 2, Pages 570–588 (1990) https://doi.org/10.2307/1383302
  40. "THE FASCINATING LIVES OF BADGERS", Badger Trust https://www.badgertrust.org.uk/badgers
  41. "Insights into badger society", Wildlife Conservation Research Unit https://www.wildcru.org/research/insights-into-badger-society/
  42. "Dyrenes Liv", Gyldendal norsk Forlag (1977)
  43. "European Badger Behaviour - Grooming", Wildlife Online, https://www.wildlifeonline.me.uk/animals/article/european-badger-behaviour-grooming
  44. "Emotional lives of animals", Karine Lou Matignon, Konecky and Konecky Lmt (2005)
  45. "TV: Grävlingen Tor "bästa husdjuret"", Norrtelje Tidning, 09.12.2014 https://www.norrteljetidning.se/artikel/tv-gravlingen-tor-basta-husdjuret
  46. "Why this coyote and badger 'friendship' has excited scientists", National Geographic, 05.02.2020 https://www.nationalgeographic.com/animals/2020/02/coyote-badger-video-behavior-friends/ ; "Fast gjest hver kveld", Drammens Tidende, 14.06.2007 https://www.dt.no/nyheter/fast-gjest-hver-kveld/s/2-2.1748-1.3338332
  47. "Her spiser grevlingen av kattematen i stua", NRK, 05.08.2015 https://www.nrk.no/osloogviken/grevlingen-kommer-inn-for-a-spise-kattemat-1.12486839
  48. "Spotted! A Coyote and Badger Hunting Together", U.S. Fish and Wildlife Service, 02.11.2016 https://www.fws.gov/news/blog/index.cfm/2016/11/2/Spotted-A-Coyote-and-Badger; "Why this coyote and badger 'friendship' has excited scientists", National Geographic, 05.02.2020, https://www.nationalgeographic.com/animals/2020/02/coyote-badger-video-behavior-friends/
  49. "An active‐radio‐frequency‐identification system capable of identifying co‐locations and social‐structure: Validation with a wild free‐ranging animal", Stephen A. Ellwood mfl, Methods in Ecology and Evolution (2017) https://doi.org/10.1111/2041-210X.12839
  50. "Social structure of the Eurasian Badger (Meles meles): genetic evidence", Peter G. H. Evans, David Macdonald, C. L. Cheeseman, Journal of Zoology 218(4):587 - 595 (2009) https://www.researchgate.net/publication/229495339_Social_structure_of_the_Eurasian_Badger_Meles_meles_genetic_evidence
  51. "Insights into badger society", Wildlife Conservation Research Unit https://www.wildcru.org/research/insights-into-badger-society/
  52. "European Badger Behaviour - Dispersal", Wildlife Online https://www.wildlifeonline.me.uk/animals/article/european-badger-behaviour-dispersal
  53. "Stoffle, the Badger that can escape from anywhere! | Honey Badgers: Masters of Mayhem - BBC", BBC, YouTube, 10.04.2014 https://www.youtube.com/watch?v=c36UNSoJenI
  54. "Grevling", Folkehelseinstituttet (2020) https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/pattedyr-andre/grevling/
  55. "Jeg har plutselig fått grevling i hagen!", Vestby Kommune (2019) https://www.vestby.kommune.no/jeg-har-plutselig-faatt-grevling-i-hagen.5757269-112963.html
  56. "Grevling i hagen? Tips & råd", Oslo Kommune, Bymiljøetaten (2013) https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/13279072-1524731599/Tjenester%20og%20tilbud/Natur%2C%20kultur%20og%20fritid/Tur%20og%20friluftsliv/Dyr%20i%20Oslo/Grevling%20i%20hagen_Bymiljøetaten.pdf
  57. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare", European Commission (2001)
  58. "Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd", Landbruksdepartementet (2003)
  59. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare", European Commission (2001)
  60. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare", European Commission (2001)
  61. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare", European Commission (2001)
  62. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)
  63. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare", European Commission (2001)
  64. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)
  65. "Handlingsplan mot amerikansk
    mink (Neovison vison)", Direktoratet for Naturforvaltning, DN-rapport 5 (2011) https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/dirnat2/attachment/2362/dn-rapport-5-2011_nett.pdf
  66. "Guidelines for the Control of Mink for Water Vole Conservation", Water Vole recovery project, Berkshire Buckimhamshire Oxfordshire, The Wildlife Trusts https://www2.oxfordshire.gov.uk/cms/sites/default/files/folders/documents/environmentandplanning/countryside/protectedspecies/WaterVoleRecoveryProjectMinkControlGuidelines.pdf
  67. "Mink Neovison vison", Artsdatabanken, Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 219 (2012) http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark219.pdf
  68. "Bevaring af genetisk diversitet i Norden", Steen Sögård, rapport fra Nordisk ministerråd (1994)
  69. "Minken tar rotta på rotter", Nordlys, 22.08.2013 https://www.nordlys.no/nyheter/minken-tar-rotta-pa-rotter/s/1-79-6820752
  70. "– Minken er en tragedie for kysten, og umulig å bli kvitt", NRK, 30.04.2016 https://www.nrk.no/nordland/_-minken-er-en-tragedie-for-kysten_-og-umulig-a-bli-kvitt-1.12919828
  71. "Mink Neovison vison", Artsdatabanken, Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 219 (2012) http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark219.pdf
  72. "Høysesong for jakt på mink", Statsskog, 21.12.2016
  73. "Exclusionary methods to reduce predation on ground-nesting birds and their nests", Jimenez, J. E., M. R. Conover, and T. A. Messmer, Berryman Institute Publication No. 20, Utah State University, Logan. 12pp. (2001) https://digitalcommons.usu.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=3290&context=wild_facpub
  74. "Technical Note on Non-Lethal Measures to Eradicate or Manage vertebrates included on the list of IAS of Union Concern", IUCN (2017) https://circabc.europa.eu/sd/a/518231a9-abdd-47b1-b455-9d78a7e98f0e/Non-lethal%20measures.pdf
  75. "Handlingsplan mot amerikansk
    mink (Neovison vison)", Direktoratet for Naturforvaltning, DN-rapport 5 (2011) https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/dirnat2/attachment/2362/dn-rapport-5-2011_nett.pdf
  76. "Oteren kan ta rotta på minken", Norsk institutt for naturforskning (2019) https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4716/Oteren-kan-ta-rotta-p-229-minken
Hovedfoto: Pixabay

Smårovdyr

Fakta

  • I 1845 var alle norske stortingspolitikere enige om å vedta «Lov om Udryddelse af Rovdyr». I 1899 ble listen over rovdyr som skulle forfølges med skuddpremier utvidet til å omfatte mindre rovdyr.
  • Rødreven er et lite dyr i hundefamilien. Rødreven lever i skogen, men enkelte steder tilpasser de seg også et liv i parker og hager inne i by-områder. 25 000 rever tas livet av ved jakt i Norge årlig.
  • Grevlinger er et stort mårdyr. De bygger gjerne hi under røtter, men siden det blir stadig færre egnede leveområder, har flere grevlinger prøvd å leve i hagene til mennesker, og bygger hi under uthus, låver og lignende.
  • Minken er en «semi-akvatisk». Deres leveområder er alltid i tilknytning til vann, enten det er ferskvann, saltvann, elver, kystlinje eller myrområder.
  • Intensiv jakt på mink, ofte med løs hund og utgraving av minkenes hi, er svært stressende og kan lett resultere i at hundene river i hjel minken. NOAH har dokumentert brudd på dyrevelferdsloven under minkjakt.