Duefugler

Oppdatert 03.05.2024

Duer har i flere kulturer vært verdsatte som symboler på kjærlighet, fred og frihet. Dette er verdier duene også fortjener å møtes med av oss mennesker.

Innhold

Disse fuglene danner livslange par, lever i komplekse samfunn og er svært lærenemme og intelligente. Duefugler som finnes i Norge er ringduer, "byduer" (egentlig klippeduer), skogduer og tyrkerduer.1 Ringduer er utsatt for jakt. Det skytes årlig over 30 000 individer. Duer brukes dessuten til jakttrening.2 Byduer og ringduer er også utsatt for forfølgelse etter "skadedyr"-regelverket.3 Her finner du info om duer generelt, og ringdua spesielt. Her kan du lese om jakt på duer.

Sårbarhet og arter på Rødlista

Av duene er tyrkerdue nær truet. Artsdatabanken skriver at ringdua "vurderes som livskraftig, selv om overvåkingsdata viser en nedgang i bestanden i vurderingsperioden". Skogduene vurderes også som livskraftig i Norge grunnet "solide" bestander i naboland, selv om den isolert "vurderes til rødlistekategori nær truet" fordi det er under 2000 individer. Byduene blir ansett som "tamform" av klippedue, og blir derfor ikke rødlistevurdert.4

Alle fugler står dessverre i fare for å påvirkes negativ av klima- og naturkrisen, særlig dersom de blir utsatt for jakt. En samlestudie (2019) i "Nature Research" som undersøkte over 10 000 vanlige arters tilpasningsevne til klimaendringene, fant at ingen av arene kunne klassifiseres som trygge. Selv "vanlige" arter vil kunne trues av klimaendringene og jakt fordi dyrenes tilpasningsmekanismer ikke er raske nok for endringene som nå skjer i miljøet.5

En dueart er det fremste beviset for at utrydding kan skje selv de "vanligste" dyrene.

En dueart er det fremste beviset for at utrydding kan skje selv de "vanligste" dyrene. Vandredua var en av de vanligst fugleartene i Amerika. På midten av 1800-tallet skal det ha levd opptil 5 milliarder individer av denne duen. Vandreduen ble betraktet av landbruket som "skadedyr". Massiv jakt, skoghogst og arealendring til landbruk førte til at denne "vanlige" arten ble helt utryddet.6

Evner og følelser

De seneste årene har etologisk forskning på fugler vist stadig tydeligere at deres bevissthet, følelser og kognitive evner er like avanserte som for eksempel primaters. 7 Murray Shanahan, professor i kognitiv vitenskap ved Imperial College London, uttaler: “Fugler har utviklet seg separat fra pattedyr i 300 millioner år, så det er ikke rart at hjernen til en fugl ser annerledes ut under mikroskopet. Likevel har fugler vist seg å være bemerkelsesverdig intelligente på samme vis som mennesker og aper."8

Edward Wasserman, eksperimentell psykolog ved Iowa Universitet uttaler: “Fugler er svært intelligente og vårt problem er stort sett å klare å finne ut av hvordan vi skal få dem til å "snakke" til oss og kunne fortelle oss hvor smarte de egentlig er."9

Duer klarer speiltesten

Den såkalte speiltesten, om dyr kan gjenkjenne sin egen kropp i et speil, har vært brukt for å bevise dyrs selvbevissthet. Selvsagt kan dyr være selvbevisste uten at de har noe forhold til speil. Men duene besto tidlig denne testen med trening.10 Dette førte til diskusjon rundt testens verdi, da man ikke ville akseptere at duer var selvbevisste. Videre forskning viste at duene forstår at det ikke er en annen due de ser i speilet.11 De forstår også at det er seg selv de ser, når de får vist en film av seg selv. Dermed ble duer anerkjent å ha selvbevissthet på høyere nivå enn 3-årige barn.12

Forskere konkluderer med at duer har mange av de samme kognitive evnene som mennesker har.

Mye av forskningen på fuglers ulike kognitive evner er blitt gjort ved å studere blant annet duefugler. Byduer har også blitt brukt som "modell" for mennesker i psykologisk forskning på læring, hukommelse, logisk sans og mange andre evner.13 Forskere konkluderer med at duer har mange av de samme kognitive evnene som mennesker har.14

Duer ser forskjell på Monet og Picasso

De kan forstå forskjellen på "god" og "dårlig" kunst, og sortere tegninger etter kvalitet.15 De kan skille mellom kunst av ulike kunstnere, som Monet og Picasso. Røntgenbilder med og uten kreft kan de også se forskjell på. En studie fra 2011 viste at duer kan forstå og lære seg abstrakte matematiske regler. De er på høyde med primater når det gjelder telling. Enn annen studie fra 2016 viste at duer kan lære ord, og forstå forskjellen på ord og meningsløse bokstavkombinasjoner. De har svært god hukommelse. Duer i et forsøk fra 1990 lærte seg 725 tilfeldige svart-hvite mønstre. De fleste mennesker klarer ikke en slik oppgave.16

De kan skille mellom kunst av ulike kunstnere, som Monet og Picasso. Røntgenbilder med og uten kreft kan de også se forskjell på.

Duers svært gode kognitive evner gjør at de forstår miljøet rundt seg på en kompleks og inngående måte. Studier på duer viser at de har begrepsforståelse for både tid og rom.17 De har evne til å oppfatte magnetiske felt som de bruker i navigasjon.18

Studier på duer viser at de har begrepsforståelse for både tid og rom.

Duer ser farger som mennesker ikke ser. De hører lyder utenfor menneskers rekkevidde.19 Selv om de ikke er blant fuglene som har det bredeste sangrepertoaret, er de eksepsjonelt dyktige til å skille ulike lyder fra hverandre og navigere i et komplekst lydlandskap.20

Duer drømmer og er empatiske

Forskere skjønte tidlig at duer har og uttrykker en lang rekke følelser, og forsøkte å gjenkjenne utrykkene til disse, inkludert ømhet, håpløshet og skamfølelse.21 Når duer sover, har de samme søvnmønster som hos mennesker. Duer kan blant annet drømme at de flyr, og opplever ulike følelser i drømmene.22

Ikke overraskende, har forskere også vist at duer har empati. I forsøk nekter de å ta imot mat, om det betyr at en annen due får vondt.23

Duer kan blant annet drømme at de flyr, og opplever ulike følelser i drømmene.

Duer gjenkjenner også følelser hos andre. De kan til og med registrere menneskers følelser ut i fra ansiktsuttrykk, selv om duene selv ikke har samme mimikk.24 De kjenner også igjen ulike mennesker, på ansiktstrekkene. 25

De kan registrere menneskers følelser ut i fra ansiktsuttrykk, selv om duene selv ikke har samme mimikk.

Videre klarer de å skille ulike mennesker som de kjenner, ut i fra fotografier.26 De kan også skille ulike duer fra fotografier.27

Ringdue og bydue

Ringduer og "byduer" har på mange måter svært lik adferd og levevis. Det som skille ringduene fra "byduene" er habitatet. Ringduen er en skogsfugl. De trives best i tette barskoger, men kan også ses på mark og eng. De bygger reirene sine i trærne, gjerne i en høyde på 3-5 meter.28 Man kan se dem i byene, men da bor de gjerne i parker med store trær. Byduene foretrekker klippelandskaper – med andre ord våre landskaper i sten og betong. Her kan de bygge reir i utspring på bygninger eller hull i konstruksjonene.

Det som skille ringduene fra "byduene" er habitatet.

Byduene er egentlig etterkommere etter duer som ble innført av mennesker og brukt som brevduer, og er en variant av klippeduen. Disse fuglene ble fraktet til Europa for å brukes av menneskene, og rømte fra fangenskap.29

Ringduene er i utgangspunktet trekkfugler, som drar til Sør-Europa om vinteren. Men noen kan overvintre.30 Byduer overvintrer ofte fordi de finner matkilder fra mennesker.

Trofaste og sosiale

Duer lever i kolonier og små grupper. Mange lever også i større flokker. De er også svært stedbundne slik at de ofte slår seg til ro på et sted og lever der livet ut. Noen drar sydover om vinteren, mens noen overvintrer.31

Et par er ofte trofaste mot hverandre og holder sammen hele livet.

Et par er ofte trofaste mot hverandre og holder sammen hele livet. De hviler sammen, forsvarer territoriet sammen, og er også sammen om alle aktivitetene knyttet til oppfostring av unger.32 Når en hann ønsker å finne seg en make, utfører han en spesiell flygetur hvor han klapper med vingene. Hannen kurtiserer hunnen ganske lenge. Det er hunnene som velger make, og duehunner har ofte mange krav til livspartneren.

Dueungene får "melk" av begge foreldre

Etter at de har funnet en partner begynner duene å bygge reiret. De kan klare seg med lite redemateriale av få kvister og fjær. De bygger reiret sammen. Hunnen legger vanligvis to egg, som klekkes etter 18 dager. Begge foreldrene ruger, og den som ligger på eggene blir matet av den andre. Når ungene fødes, blinde og med noen få gule dun spredt over kroppen, bytter også foreldrene på å passe og mate dem.

Begge foreldrene ruger, og den som ligger på eggene blir matet av den andre.

Ungene er svært hjelpetrengende og forlater ikke reiret før de kan fly. Etter 4-6 uker begynner ungene å gå, fly og bevege seg utenfor redet. Foreldrene er også sammen om å passe på ungene i oppveksten.33 Duer lager en spesiell "melk" i kroen som ungene mates med – og begge foreldre lager denne.34

Ringduer er glade i frukt og frø. De spiser ofte i flokk på bakken, men kan også klatre ut på greiner i trær for å finne frukt og frø.35

Den eldste registrerte ringdua ble over 17 år.36

Les mer om duene i byen i artikkelen "Byens vinger - myter og fakta om byduer".

  1. "Duer". Snl.no. 19.02.24
  2. "Tabell 03886: Felte småvilt, etter region, statistikkvariabel, intervall (år) og småvilt". SSB. 2022/23
  3. Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften). FOR-2020-04-01-565
  4. Norsk rødliste for arter. Artsdatabanken.no. 2021
  5. "Adaptive responses of animals to climate change are most likely insufficient". Radchuck et al. Nature Communications. Vol 10. Article no: 3109. 2019
  6. "Vandredue". Snl.no. 12.01.24
  7. "The genius of birds". Ackerman. Penguin Books. 2017
  8. "Bird brain? Birds and humans have similar brain wiring". Imperial College London. Sciencedaily.com. 17.07.2013
  9. "Duck, Duck, Goose, Goose. Newborn Ducklings Judge Shapes and Color". Nytimes.com. 14.07.16
  10. “”Self-Awareness” in the Pigeon”. Epstein. American Institute for Behavioural Research. 1981
  11. “Mirror Self-Recognition in Pigeons: Beyond the Pass-or-Fail Criterion”. Wittek et al. Frontiers in Psychology. 17.05.21
  12. “Pigeons Show Superior Self-recognition Abilities To Three Year Old Humans”. Keio University. Sciencedaily.com. 14.06.08
  13. “Pigeons as a model species for cognitive neuroscience”. Güntürkün et al. e-Neuroforum 5. 86–92. 2014
  14. “Macphail (1987) Revisited: Pigeons Have Much Cognitive Behavior in Common With Humans”. Zentall. Frontiers in Psychology. Vol 11. 2020
  15. "Pigeons can discriminate "good" and "bad" paintings by children". Watanabe. Animal Cognition. 2010
  16. "The Surprising Neuroscience of Pigeon Intelligence". Psycologytoday.com. 13.07.19
  17. "Bird-Brains Of Britain: Pigeons Have An Understanding Of Space And Time". Alphr.com. 04.12.17
  18. “Neurons in a pigeon’s brain respond to magnetic fields”. Nationalgeographic.com. 26.04.12
  19. "Forget everything you think you know about pigeons". Nationalgeographic.com. 04.01.23
  20. "Detection and discrimination of complex sounds by pigeons (Columba livia)". Cook et al. Behavioural Processes. 2016
  21. "Expression of the Emotions in Pigeons". Ashraful & Kabir. Journal of Ethology & Animal Science. 07.01.19
  22. "When pigeons dream". Mpg.de. 05.06.23
  23. "Emotional contagion in nonhuman animals: A review". Pérez-Manrique & Gomila. Wiley Interdisciplinary Reviews Cognitive Science. 05.05.21
  24. "Can Pigeons Read Human Faces?". Humintell.com. 23.04.11
  25. "Have We Met Before? Pigeons Recognise Familiar Human Faces". Stephan et al. Avian Biology Research 5(2). 2012
  26. "Birds can recognize people's faces and know their voices". University of Lincoln. Sciencedaily.com. 22.06.12
  27. "Feral Pigeon”. Stern & Dickinson. 2019 in "Encyclopedia of Animal Behavior" (Second Edition). Breed & Moore. Elsevier Ltd. 2010.
  28. "Ringdue". Snl.no. 23.01.24
  29. "Fremmedartsvurdering: Bydue Columba livia ssp. Domestica". Artsdatabanken.no. 2007
  30. "Ringdue". Snl.no. 23.01.24
  31. "Norges Dyr". Semb-Johansson & Frislid. Cappelen. 1990. / "Verdens dyreliv". Damm. 2002
  32. “Feral Pigeon”. Stern & Dickinson. Sciencedirect.com. 2019. From "Encyclopedia of Animal Behavior" (Second Edition). Breed & Moore. Elsevier Ltd. 2010.
  33. "Norges Dyr". Semb-Johansson & Frislid. Cappelen. 1990. / "Verdens dyreliv". Damm. 2002
  34. "Ringdue". Snl.no. 23.01.24
  35. "Norges Dyr". Semb-Johansson & Frislid. Cappelen. 1990. / "Verdens dyreliv". Damm. 2002
  36. "Ringdue". Snl.no. 23.01.24
Hovedfoto: Pixabay

Ville dyr

Fakta