Vannfugler

Vannfugl-artene holder ofte sammen i par livet ut, og mange er trekkfugler som lever delvis i Afrika og Asia. Vannfuglene er den gruppen hvor flest arter er rødlistet i Norge, og også den gruppen hvor flest arter blir jaktet på.

Hele 41 arter av vannfugler er rødlistet i Norge. Likevel blir 24 arter jaktet på og minst 13 arter er utsatt for «skadefelling» (listet i viltforskriften av 2020).

De rødlistede artene (per 2015) er alke (EN), stjertand (VU), skjeand (VU), knekkand (EN), dverggås (CR), sædgås (VU), bergand (VU), teist (VU), hettemåke (VU), lunde (VU), åkerrikse (CR), sothøne (VU), havhest (EN), sivhøne (VU), dvergmåke (VU), sjøorre (VU), lappfiskand (VU), svarthalespove (EN), storspove (VU), brushane (EN), horndykker (VU), stellerand (VU), myrrikse (EN), vannrikse (VU), krykkje (EN), makrellterne (EN), dvergdykker (VU), lomvi (CR), polarlomvi (EN), vipe (EN), snadderand (NT), dverglo (NT), havhelle (NT), dobbeltbekkasin (NT), gulnebblom (NT), fiskemåke (NT), svartand (NT), stormsvale (NT), toppdykker (NT), tybjo (NT) og ærfugl (NT).

"Hele 41 arter av vannfugler er rødlistet i Norge. Likevel blir 24 arter jaktet på og minst 13 arter er utsatt for «skadefelling»"

Vannfuglene er svært sosiale og hengivne overfor partner og unger. Parene lever i flokker, og mange arter samler seg i trekkflokker som også er sosiale enheter. Noen har sterke bånd til familiemedlemmer livet ut. De seneste årene har etologisk forskning på fugler vist stadig tydeligere at deres bevissthet, følelser og kognitive evner er like avanserte som for eksempel primaters1 2 Murray Shanahan, professor i kognitiv vitenskap ved Imperial College London, uttaler: “Fugler har utviklet seg separat fra pattedyr i 300 millioner år, så det er ikke rart at hjernen til en fugl ser annerledes ut under mikroskopet. Likevel har fugler vist seg å være bemerkelsesverdig intelligente på samme vis som mennesker og aper."3 Edward Wasserman, eksperimentell psykolog ved Iowa Universitet uttaler: “Fugler er svært intelligente og vårt problem er stort sett å klare å finne ut av hvordan vi skal få dem til å «snakke» til oss og kunne fortelle oss hvor smarte de egentlig er."4

Gjess

Andefugler omfatter ender, gjess og svaner, og har mange adferdstrekk felles. Mye av andefuglenes naturlige adferd er knyttet til vann. De er også trekkfugler og flyr med en hastighet opp mot 80 km/t.5 Artene danner gjerne monogame par, og har en høy levealder.6 De lærer av erfaringer, og eldre fugler lærer de yngre livsnødvendig kunnskap som migrasjonsruter.7

Det hekker 7 arter gjess i Norge – grågås, dverggås, hvitkinngås, kanadagås, sædgås, samt  kortnebbgås og ringgås (Svalbard). Noen andre arter er også innom. Grågjess er en av artene som blir jaktet mest på i Norge – ca. 15 000 grågjess dør årlig i jakt. Kortnebbgås, kanadagås og stripegås jaktes også. Svaner, som er nært beslektet med gjess, jaktes ikke, men kan være utsatt for «skadefelling». I Norge finnes to arter – sangsvane og knoppsvane.

"Grågjess er en av artene som blir jaktet mest på i Norge – ca. 15 000 grågjess dør årlig i jakt."

Grågås er typisk for adferden hos gjess og svaner. De har svært høy levealder – det er ikke uvanlig med 20-30 år, og det er eksempler på gjess om er blitt 100 år gamle.8 Gjess trives best ved kyst og vann, men beveger seg også gjerne på land.9 De anses for semi-akvatiske fordi de gjerne spiser på land, men foretrekker å hvile på vann og liker å svømme.10 Utenfor hekketiden opptrer gjess i større flokker.11 Tidlig om morgenen forlater de overnattingsstedet som gjerne er en innsjø eller en langgrunne ved kysten, og flyr til fôringsstedet – et slette eller åker hvor de kan spise gress eller korn. De oppholder seg gjerne her noen timer før de tar seg en flytur til et annet sted, eller hviler seg på en innsjø. Når mørket kommer flyr de av sted for å finne et vann de kan være ved om natten. Her får de være i fred fra rovdyr.

Gjess er svært sosiale, former store flokker med andre gjess og er samtidig særlig knyttet til sin egen make og nær familie.12 Innenfor den store flokken, er den viktigste sosiale enheten parrelasjonen. Gjess er veldig lojale og beskyttende ovenfor maken sin. De etablerer livslange parforhold som er dokumentert å vare i 20 år, og nekter å forlate maken dersom den er syk eller skadet.13 Gjess som er i et parforhold takler stress bedre, og blir mindre negativt berørt av for eksempel konflikter med andre fugler. Men dersom den ene fuglen i et par går bort, har det stor negativ effekt på den gjenværende fuglen. Når gjess har mistet maken sin viser de fysiologiske tegn på tapet i opp til et år. De viser fysiske og adferdsmessige tegn på depresjon og tristhet lenge, og vil først etter lang tid være i stand til å forme en ny relasjon.14 Gjess risikerer til og med å bli syke hvis de skilles fra partneren sin.15

"Gjess etablerer livslange parforhold som er dokumentert å vare i 20 år, og nekter å forlate maken dersom den er syk eller skadet. "

Par holder sammen år etter år også om de ikke får egg og unger.16 Par hos gjess er heller ikke bare heterofile, også to hanner kan forme et livslangt parforhold.17 Det fremstår tydelig at det emosjonelle båndet mellom dem er det mest sentrale for fuglene, og at de holder sammen rett og slett fordi de bryr seg om hverandre. Dersom en gås i vinterflokk blir skutt og faller til bakken, ser man at maken bryter ut av flokken og flyr skrikende etter. Sørgende gjess oppsøker og er mye sammen med foreldre eller søsken – og får emosjonell støtte fra disse.18 At familien – foreldre, søsken og barn – fortsetter å bety mye for gjess, selv om de fokuserer mest på parforholdet, vises av forskning: Gjess som så andre gjess sloss, viste høyere fysiologisk stressrespons når partneren – eller andre familiemedlemmer – var involvert.19

Når et gåsepar dannes, viser den unge hannen seg frem for den hunnfuglen han liker, med diverse gester for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Hunnene går sammen i jenteflokker med unge gjess – og når en hann vil oppvarte en av dem, må han få henne til å ønske å forlate flokken og heller være med ham. Hvis hun slår seg sammen med ham, bruker de mye tid på å svømme sammen – og blir de et fast par, har de en spesiell lyd de roper sammen for å markere at det nå er de to.20

Hannen reserverer revir, og hunnen finner en passende reirplass i dette. Hunnen bygger reiret alene og fôrer det med eget dun, som hun også legger over eggene for å gjemme dem når hun går fra reiret. Det er også hunnen som ruger, mens hannen holder vakt. Hunnen går fra reiret hver dag for å bade, og på den måten får eggene nødvendig fuktighet. Hun snur også alle eggene hver dag. Et par døgn før klekking er ungene i stand til å pipe i egget – og moren svarer dem med hilselyder. Slik kan ungene begynne kommunikasjon med moren før de klekkes. Moren sier fra til faren når det er tid for klekking slik at han kan være til stede og beskytte ungene. De blir i reiret i ett døgn, og ungene ligger da inne i fjærdrakten til moren – og dette bidrar til at deres dunfjær også vil tåle vann. Når de siste ungene er 12 timer gamle forlater de reiret. Når gåsungene har klekket, deler hannen og hunnen på ansvaret med å passe på dem. En av foreldrene går gjerne foran ungeflokken, og en bak – for å passe på alle. De snakker med hverandre med ulike pipe- og smattelyder.21

"Gjess er gode flygere, kan komme opp i en hastighet på 60 km/t og holde seg i luften i timevis. Gjessene samler seg i store flokker som migrerer sammen."

På sensommeren myter gjessene og mister fjærene i to uker. Når nye fjær vokser ut er de klare for å migrere fra sommerområdene til vinterhabitater i sør. Gjess er gode flygere, kan komme opp i en hastighet på 60 km/t og holde seg i luften i timevis. Gjessene samler seg i store flokker som migrerer sammen, de eldre dyrene fører an og de yngre lærer migrasjonsrutene fra dem.22

«Etologiens far», Konrad Lorenz, er kjent for sine studier på ande- og gåsunger – hvor han fant at nyklekkede fugleunger knytter seg til og følger den første bevegelige skikkelsen de ser.23 Dette er selvsagt moren for alle fugleunger som fødes i det fri. Men siden det er livsviktig å følge moren, er tendensen til å knytte seg så sterk at fugleungene også knytter seg til mennesker – eller til og med ting som beveger seg – hvis moren tas fra dem og de blir manipulert til å se noe annet bevegelig rett etter klekking. Denne prosessen - pregning - er i årevis brukt som et argument for at fuglene kun handler ut i fra instinkt, og at relasjonen mellom mor og unger ikke handler om tanker og følelser, men kun automatikk. Etterhvert har forskning vist at andefuglene tvert imot har svært sterke – og livsvarige – følelser for hverandre, at de sørger over tap av partner og finner trøst i forholdet til andre familiemedlemmer.24

"Gjess er dyktige til å løse problemer i det fri – og kan for eksempel lære seg å unngå områder hvor det drives jakt."

Nyere forskning viser også at det er feil å tro at pregningen viser mangel på bevisst tenking. Selv om selve pregningen er umiddelbar og medfødt, innebærer denne evnen at de små fugleungene har svært utviklede kognitive evner allerede fra starten. Forskere har vist at ungene forstår abstrakte begreper slik som form og farge, og kan sette sammen informasjon basert på konsepter om ulike begreper. Å forstå kategorisering og begreper er noe som flere dyr lærer – men andefuglene gjør dette svært tidlig: «Evnen til å identifisere og logisk forstå forholdet mellom ulike stimuli, og bruke informasjonen til å oppnå forståelse om nye stimuli, kalles «relational concept learning» (…) det avslører hjernenes evne til å håndtere abstrakte egenskaper. Nyfødte andunger klarer dette uten trening. (…) i en tilsynelatende fastsatt og veldig rask form for læring, slik som pregning, opererer hjernen med abstrakt konseptuell tenking, en evne som man knytter til høy intelligens.»25 Forskerne innrømmer at denne type abstrakt tenking er nødvendig for langt flere dyr enn det man tidligere har trodd.

Andre forsøk har vist at gjess lærer fort og har god hukommelse. Gjess lærer også raskt «tekniske» utfordringer fra mennesker, for eksempel hvordan man åpner bokser og lignende.26 De er også dyktige til å løse problemer i det fri – og kan for eksempel lære seg å unngå områder hvor det drives jakt. Dette viser både bruk av erfaring, planlegging og konsekvenstenking.27

Ender

Ender har mange adferdsmessige og kognitive likheter med gjess – og forskning på andefuglers intelligens og følelsesliv gjelder både for ender og gjess. Ender som hekker i Norge omfatter 7 arter gressender, 9 arter dykkender og 7 arter fiskeender. Stokkand er en annen av de mest jaktede fuglene, ca. 10 000 dør årlig i jakt. Andre ender som jaktes er brunnakke, krikkand, kvinand, siland, laksand, toppand, knoppand, mandarinand, stivhaleand – og de rødlistede endene ærfugl, havelle og svartand. For å illustrere enders liv og adferd, beskrives her stokkand og ærfugl:

Stokkand er en «gressand», som er svært fleksibel og kan leve i nesten alle typer miljøer – men de er avhengige av å være i nærheten av vann. Svømming er blant endenes medfødte adferd, og de er i stand til å svømme så godt som rett etter klekking.28 Fuglene spiser planter og zooplankton under vann ved å stå på hodet i vannet, men kan også spise gress og dukke i grunt vann etter mat.29 De kan også beite gress og korn på sletter og åkre, eller i parker. Endene kan bli 20 år.30

"Stokkand er en annen av de mest jaktede fuglene, ca. 10 000 dør årlig i jakt."

Stokkand lever i monogami, og kan sees sovende to og to på hver sin plass langs vannkanten. Det hender man ser par som har funnet et eget sted for seg selv på en liten øy eller ved en dam, men stort sett er endene samlet i flokker som lever sammen.31 Flokkene holder sammen som samfunn, men de ulike parene driver med sitt uavhengig av hva andre gjør. Selv om hvileperioder ofte er synkronisert med hele flokken, vil de ulike parene i en flokk ofte være opptatt av forskjellige ting i løpet av dagen – men de to fuglene i et par gjør gjerne det meste sammen.32 Flokkene av andefamilier flyr fra vann til vann om natten, og holder seg til et «hjemmevann» om dagen.33 Noen er trekkfugler, særlig hvis det blir for kaldt. Men mange blir også igjen og overvintrer i nordlige strøk – særlig hvis de har funnet et område med matkilde også om vinteren.

På høsten og vinteren lever endene i større flokker, og innenfor denne vinterflokken dannes det nye parforhold mellom de unge fuglene – og fugler som har mistet eller skilt lag med partneren. De første ukene i et parforhold er fuglene mer «løst» knyttet til hverandre, men når er par først er etablert er de svært opptatt av hverandre, svømmer tett sammen og bruker mye tid på hverandre. Noen ganger med skjev kjønnsfordeling i parker el.l., kan kampen om hunnene bli voldsom, og også gå ut over hunnfuglen det kjempes om. Når våren kommer igjen, drar parene for seg selv i selve hekketiden, og styrker båndene seg i mellom med oppvisninger og lyd-kommunikasjon.34 Ender kommuniserer med hverandre med en rekke forskjellige, varierte lyder.35

"Stokkand lever i monogami. Stort sett er endene samlet i flokker som holder sammen som samfunn."

Ender bygger redene sine i vannkanten, hvor de kan få 6-16 unger. Eggene ruges ut i løpet av ca 3 uker. Allerede noen timer etter at de er klekket er ungene i stand til å både svømme og dykke, og følger moren ut i vannet – det elementet de mestrer best. Det er moren som tar seg av både ruging og barneoppdragelsen, men flere mødre kan også slå seg sammen og ruge gruppevis. Når hunnene er opptatt av ungene sine, slår hannene seg sammen i omstreifende flokker. Der det er tett av ender ser man likevel at hannene kan holde seg i nærheten også når barneoppdragelsen pågår. Utover høsten, når ungene har gått gjennom draktskiftet, slutter hele familien seg til hannen igjen.36 De samme parene finner sammen år etter år i vinterflokkene, men noen bryter også med hverandre og finner nye partnere. Hvis et andepar blir skilt fra hverandre, roper de på hverandre og kjenner igjen stemmene slik at de kan finne sammen igjen.37

Ender føler sorg når de mister venner eller partner.38 Det er ikke uvanlig å se at ender står vakt ved en partner som har dødd, for eksempel ved påkjørsel. Ofte nekter den sørgende fuglen å flytte seg uansett betydelig forstyrrelse fra mennesker.39

"Ender føler sorg når de mister venner eller partner. Det er ikke uvanlig å se at ender står vakt ved en partner som har dødd, for eksempel ved påkjørsel."

Ærfuglen er nær truet på norsk rødliste. Forskere mener fuglen har hatt nedgang på 80% langt kysten over siste 40 år frem til 2020, og at varmere klima er negativt for arten.40 I 2020 kom flere rapporter om at ærfugl døde av sult, og man tror at færre blåskjell er årsaken.41 Likevel er ærfugl utsatt for jakt og skadefelling. I 2020 fikk NOAH gjennomslag for at fuglen ble tatt ut av skadefellingslista i ny viltforskrift, og krevde også at jakta skulle stoppe.

Ærfuglen er en dykkand som liker å bygge reir og få ungene sine på øyer og holmer i nord, og de finnes i hele Nord-Europa, Russland, Canada og Arktis. Fuglene er svært sosiale, lever ofte i større flokker og knytter bånd til hverandre.42 Ærfuglene finner sammen i par om høsten. Ofte holder samme hunn og hann sammen i flere år.43 Når snøen smelter drar parene til hekkeplassene, og hunnen bygger reir blant steiner, buskvegetasjon eller drivved langt vannkanten. Par kan hekke hver for seg, men oftest hekker fuglene i større grupper.44 Gruppene av ærfuglhunner som ankommer og holder sammen på en hekkeplass er gjerne i slekt med hverandre, og nære slektninger som søstre har reir ved siden av hverandre.45 Hunnen plukker mye dun fra brystet sitt at eggene skal ligge mykt i reiret, og ligger kontinuerlig på reiret i en måned. Hun spiser omtrent ikke på hele denne tiden, og det er derfor svært viktig at det er nok mat til fuglene før hekking. Hunnfuglen ligger på reiret og beskytter egg og unger uansett farer som truer – og man kan risikere å tråkke på en fugl på reiret hvis man ikke ser henne. Hvis hun må gå fra reiret en kort stund for å vaske seg eller drikke, dekker hun eggene med dun for å skjule dem. Hannen er til stede og passer på de to første ukene, men så begynner han å myte og blir sårbar for fiender.46 Da drar hannfuglene ut til skjær ytterst mot havet, og holder seg i grupper. To hunnfugler kan dele reir, og ærfuglmødrene kan etablere «barnehager» når ungene er født, slik at et par mødre passer på en stor gruppe unger av gangen.47 Hunnfugler som er reir-naboer, kan også hjelpe hverandre med å passe på reiret, mens en av dem har en pause.48

"Ærfuglen er nær truet på norsk rødliste, men utsettes for jakt og skadefelling."

Så fort de 4-6 ungene er klekket følger de moren i vannet, og hunnfugler med unger holder seg i grupper nært kysten. Utover høsten slår hunnfugler og hannfugler seg sammen igjen.49 Fuglene spiser bunnlevende sjødyr som muslinger, krepsdyr, marine marker og sjøpølser. Noen migrerer, og noen tilbringer også vinteren i hekkeområdene.50

Ærfugler er kanskje det eneste dyret som har utviklet et forhold til mennesker som har potensiale for å være gjensidig, samtidig som mennesker får et produkt fra dyret: På hekkesteder i Nord-Norge og Island begynte mennesker for lenge siden å bygge reir-hus til ærfuglen, for å ta dunet i reirene etter at ærfuglene hadde forlatt plassen. Slik kunne ærfuglene hekke tryggere, fordi menneskene avskrekket potensielle rovdyr, og de ville fuglene vendte seg til å være i nærheten av folk.51 Å ta dunet når reiret er helt forlatt, skadet ikke fuglen. Men dessverre gikk ofte måtene mennesker drev bort predatorer på, ut over disse andre dyrene, ved at de ble skutt. Menneskets tilstedeværelse kan også føre til predasjon av andre dyr52 – kanskje fordi mennesker trekker oppmerksomhet til reirplassen mens ærfuglens naturlige strategi er å kamuflere reiret. Dette viser hvor vanskelig det er å «blande» seg inn i andre dyrs livsforhold, også der intensjonen ikke umiddelbart er dårlig. Og selv om potensialet for et hensynsfullt forhold ligger i tradisjonen, var praksis gjerne at det kommersielle aspektet ble viktigst: Folk tok også egg fra ærfuglene – og storstilt eggsanking er en av grunnene til at fuglen nå er rødlistet.53 Det faktum at ærfugler på eget initiativ valgte å hekke tett ved og i menneskeskapte hus, og lot folk som hadde ikke-truende adferd komme innpå seg, viser imidlertid mye om fuglenes kognitive og sosiale evner: De vurderer nye muligheter, er i stand til å vurdere en annen arts hensikter og utvikle en form for sosialt samspill med denne arten. Siden ærfugler gjerne kom tilbake til reirhus hvor de hadde bra erfaringer, viser det at de også brukte lærdom og vurderte sine valg for fremtiden ut ifra det.

Vadefugler

Fugler i snipefamilien er vadefugler og teller 50 registrerte arter i Norge. Blant disse blir enkeltbekkasin og rugde jaktet på. En fugl fra lofamilien (med 5 arter i Norge) blir også jaktet på; heilo. De er alle trekkfugler. Av disse er det trolig rugda flest mennesker har sett, til tross for at den er sky og nattaktiv. Det er også den som oftest blir offer for jakt.

Rugda er en skogsfugl og en vadefugl, som liker seg i fuktig og vegetasjonsrik bar- eller blandingsskog med tilgjengelige vann.54 De er mest aktive i skumringen, og svært forsiktige og dermed vanskelige å studere. Rugdene former ikke par, og moren tar vare på ungene alene. Fra februar til august flyr hannene morgen og kveld over skogen med sine karakteristiske gryntelyder – dette gjør de for å rope på hunnfugler. Hannene aksepterer hverandre i samme område, og flere hannen kan derfor fly over samme terrotirie. Et skumringstrekk varer i 20 minutter til en time av gangen. Hvis en hunnfugl viser interesse, blir fuglene et par i 3-5 dager før de skiller lag igjen. Det er ikke alle hanner som flyr slike turer, eller er opptatt av å finne hunnfugler.55

"Rugda er en skogsfugl og en vadefugl, som liker seg i fuktig og vegetasjonsrik bar- eller blandingsskog med tilgjengelige vann."

Rugdehunnen gjemmer reiret på bakken i skogen mellom mose og kvister. De er sårbare for predatorer, og hvis hunnen mister eggene, drar hun til et annet sted i skogen for å legge et nytt kull med egg. Rugdemoren kan bli skremt fra reiret, men hvis det er like før klekking ligger hun og beskytter ungene i det lengste. Rugdemoren er blant de fuglene som later som om de er skadet dersom rovdyr er i nærheten av egg eller unger, for å avlede oppmerksomheten.56 Når de vanligvis 3-4 ungene klekker, følger de moren på bakken i 20 dager før de kan fly.57 Helt tidlig kan ungene rote seg ut av reiret og moren plukker dem opp og legger dem tilbake igjen. Men de starter raskt å følge moren rundt.58 Moren er svært dediksert, og båndet mellom mor og unger er viktig for deres overlevelse. Ungene og moren er sammen til ungene er ca 8 uker, mens ungene øver opp flyvingen. Ungene sover under morens vinger mens de er små, og de lærer fort å høre på henne hvis hun varsler om fare – da «fryser» de for å gjemme seg.59 Moren kan også bære egg eller unger ved å holde dem mellom beina og kroppen dersom hun føler de er trenger bedre beskyttelse.60 Rugder har lange nebb som de bruker til å grave frem meitemark og andre insekter fra vannkanten.61

"Rugder og andre trekkfugler blir jaktet på langs trekkruten, og det er bekymring for bestandene i Europa."

Rugda kan overvintre i Norge, men de migrerer helst til Sør-Europa.62 I oktober-november gir fuglene seg av sted, enten en og en eller i små grupper. De flyr helst om natten.63 Rugder og andre trekkfugler blir jaktet på langs trekkruten, og det er bekymring for bestandene i Europa.64

Måker

10 måkearter hekker i Norge og på Svalbard. Av disse er en art sterkt truet (krykkje), fire arter sårbare (hettemåke, dvergmåke, samt ismåke og sabinemåke på Svalbard) og to arter nær truet (fiskemåke og polarmåke). Terner er en undergruppe av måker – og to arter finnes i Norge; rødnebbterne og makrellterne som er sterkt truet. 7 måkearter har særlig måttet trekke inn til byene på grunn av forstyrrelser i deres naturlige habitater (fiskemåke, sildemåke, hettemåke, svartbak, gråmåke, krykkje, polarmåke).65 Svartbak og gråmåke er utsatt for jakt og skadefelling. Frem til 2020 var også flere av de truede måkene utsatt for skadefelling. Oljesøl, forurensing fra ugressmidler, ødeleggelse av matressurser gjennom overfiske og nedskyting er de fremste menneskeskapte grunnene til at måkebestander sliter.66 Økt forstyrrelse på holmer og skjær kan også være en grunn.

Gråmåken er typisk for måkefugler, og er en av to arter utsatt for jakt i Norge. I perioden 2006-2015 er bestanden av gråmåke estimert til en nedgang på nesten 70% (fra 233 000 til 72 000 par). I hele Europa er fuglen i kraftig nedgang. På Oslokysten er bestanden halvert siden 2001.67 Tross dette er den ennå ikke oppført på rødlista.

"10 måkearter hekker i Norge og på Svalbard. Flere av disse er truet."

Måker har en høyt utviklet kommunikasjon og sosial struktur, og er nysgjerrige og intelligente problemløsere. Gråmåker er svært innovative og finner gjerne på nye ting. De kan bruke redskaper – for eksempel er de blitt observert å bruke brødbiter som åte for å fange fisk. Det er vanlig at de knuser skjell på steiner.68 De planlegger når de skal knuse skjell, ved å fly til et bra sted med skjellet, og de lærer seg bedre teknikk ettersom de blir voksne.69

Måkene bruker 4-5 år på å bli voksne, og gjennom ungdomstiden er det stor variasjon i fjærdrakten til fuglene. Måker kan bli svært gamle – det er vanlig at ville måker lever i minst 15-20 år. En av de eldste registrerte gråmåkene var 49 år.70

Når unge måker finner en livsledsager er det for livet. Fuglene er svært knyttet til hverandre, bygger reir sammen, fostrer opp unger sammen, og forblir sammen store deler av året -  måkepar tilbringer trolig også vinteren sammen. Det er svært sjelden fugler som har funnet sammen skiller seg, og det kan ta lang tid før de finner en ny make hvis den andre dør. Særlig hunnmåker blir påvirket lenge av å miste maken. Det finnes noen eksempler av par av to hunnfugler som holder sammen.71

Når våren kommer oppsøker parene redeplassene de hadde året før. Det er hannfuglene som velger redeplasser, men begge to forsvarer plassen når de først har skaffet seg en. Måker kan hekke alene, men som oftest foretrekker de å være sammen med mange par i en koloni. De fleste faste par hekker årlig, men dersom det er matmangel kan par hoppe over en hekkesesong. Gråmåkene er sosiale med andre fugler og flere par og familier kan fly sammen i flokker for å lete etter mat, sitte sammen og vaske seg eller ligge og bade og hvile sammen på vannet. Likevel er de gjerne på vakt overfor hverandre når de ligger på rede, og kan kjefte på naboene. Hekketerritoriet for et par kan være under en meter i tette kolonier.72

"Måker kan bli svært gamle – det er vanlig at ville måker lever i minst 15-20 år. En av de eldste registrerte gråmåkene var 49 år."

Måkene kommuniserer mye med hverandre, både med maken og ungene og med andre fugler i kolonien. Måker har ulike former for oppvisninger som de bruker for å kommunisere i ulike sammenhenger – for eksempel kan de konkurrere om territoriet ved å paradere med gress i nebbet eller stå overfor hverandre og dra opp gress. Ofte deltar både hunn og hann i oppvisningen overfor et annet par. Forskere har identifisert ca. 15 ulike rop, som kombineres og brukes på en kompleks og sammensatt måte avhengig av meningen. Ungene har «tiggerop», som også brukes av voksne i noen sosiale situasjoner. Flere typer rop fungerer som individuelle kjennetegn, hvor makene i et par roper på hverandre, hilser hverandre når den ene kommer tilbake til reiret eller når foreldrene roper på ungene. Ulike lyder brukes for vennligsinnet kommunikasjon mellom fugler. Måkene har også ulike rop knyttet til varsling av for eksempel predatorer. De har ulike lyder for når predatorene er langt unna, når de nærmer seg, når de ser andre fugler som er urolige og andre faresituasjoner.73

Til tross for nabokrangling, samarbeider måker fra flere par om å jage vekk predatorer ved å fly mot dem, drive skinnangrep og skrike.74 Adferden driver ofte vekk rovdyr som hauk, og å hekke nær gråmåker er derfor en fordel for bl.a. ærfugl og lundefugl. Selv om måker kan ta fugleunger og egg, er det en misforståelse at de er spesielt farlige for andre sjøfugler. Tvert imot viste forskning på ludefugler og gråmåker at måkene ikke tok egg eller kyllinger – kun når lundefuglen ble forstyrret av andre predatorer som mennesker.75 Måkenes viktige forsvarsadferd som sikrer både deres egne unger og indirekte ungene til andre sjøfuglarter fra flere predatorer, er dessverre ofte grunn til «skadefelling» i menneskesamfunnet – selv om adferden er helt ufarlig og tragisk nok ikke er i stand til å hindre nettopp mennesker å skade egg og unger.

Måker vil helst bygge reirene sine i stein- og fjellformasjoner på holmer og skjær, hvor de er skjermet fra vind og hvor rovpattedyr ikke kommer til. Etter hvert som det har blitt færre slike områder hvor de får være i fred, har måkene også trukket inn til byene og høye bygninger med flate tak, imiterer klippeutspringene i havgapet. Både mor og far ligger på eggene. Hunnfuglene ligger på reiret om natten og tidlig morgen, når hannfuglen er ute og spiser. Så bytter de på et par ganger i løpet av dagen og kvelden. Måkene hviler mye, og sover på reiret mens de ruger. De får en til tre egg. Når ungene klekker begynner begge foreldrene å mate dem etter få timer. Foreldrene passer på ungene som raskt blir veldig aktive. Når ungene er et par dager beveger de seg mest rundt reiret, når de er en uke løper de rundt, men mest på selve territoriet. Andre foreldre kan hive ut unger som løper inn på deres territorie. Men om en unge ikke får nok mat eller av andre grunner ikke blir passet på, kan den også ofte adopteres av et annet par.76

"Måker vil helst bygge reirene sine i stein- og fjellformasjoner på holmer og skjær, hvor de er skjermet fra vind og hvor rovpattedyr ikke kommer til. Etter hvert som det har blitt færre slike områder hvor de får være i fred, har måkene også trukket inn til byene og høye bygninger med flate tak."

Ungene sover under foreldrenes fjær til de er 10 dager, men blir ikke flyvedyktige før 45 dager. Det er mye jobb å passe på de aktive ungene. Ungene leker med småstein og andre ting de finner, driver drakamper med ting, og sover sammen i «haug». Søsken viser ikke aggresjon mot hverandre, men konkurrerer om å være først når foreldrene kommer med mat. Foreldrene mater dem frem til de er 12 uker gamle. Først får de maten gulpet inn i nebbet av foreldrene, og når de blir større; på bakken. Etter hvert deler foreldrene opp maten i biter. Naturlig mat er fisk, skalldyr, insekter, mark. Måker i byene lever også på avfall fra mennesker, men om ungene mest får avfall fra menneskemat vokser de langsommere og får dårligere overlevelse enn om de får naturlig mat.77

Måkeungene og foreldrene holder seg rundt reirterritoriet til ungene er 15 uker gamle. Etter det drar familien avgårde og beveger seg rundt i området, leter etter mat sammen og sammen med andre måker. Unger fra samme koloni slår seg også sammen i flokker når de har lært seg å fly, og flyr rundt sammen. I noen familier holder ungene sammen med foreldrene og tigger også mat av dem helt til de er et halvt år gamle.78

Måker er opportunister når det gjelder mat, og voksne måker kan – i motsetning til reirunger – også leve ganske bra på mat mennesker kaster fra seg. De kan også oppsøke hager og spise nedfallsfrukt og andre vegetabilske matvarer. Måker kan utvikle et nært forhold til mennesker som mater dem.79 Måker kan også slå seg sammen med andre dyr, de følger ofte knølhvaler og delfinflokker, og fisker sammen med dem. De kan sitte og hvile og sove sammen i grupper på klippekanter, bygninger, i trær el.l., eller ligge og hvile badende i vannet. De har gjerne faste steder for å vaske seg og sove, i nærheten av hekkekoloniene, hvor flere fugler gjør de ulike aktivitetene sammen.80 I Norge er gråmåken delvis trekkfugl – noen grupper drar sørover når ungene kan fly, mens andre blir igjen i området hvor ungene klekkes.81

Skarver

Vi har tre skarvearter som hekker i Norge: storskarv, mellomskarv og toppskarv. Dette er dykkende svømmefugler som er utsatt for jakt. I motsetning til andre dykkende svømmefugler har de ikke en vannavstøtende fjærdrakt. Dette gjør skarven til en svært dyktig dykker, fordi fjærdrakten suger til seg vannet noe som forhindrer oppdrift fra luft i fjærdrakten.82 Dette er grunnen til at skarven står med vingene utstrakt etter et dykk, for å kunne tørke den søkkvåte fjærdrakten sin. Studier indikerer at skarvens karakteristiske vingespredning også hjelper skarven med å varme opp mageinnholdet etter at den har spist.83

Det forekommer flere underarter av storskarven, og de ulike underartene hekker flere steder i verden med unntak av Sør-Amerika. Den nord-atlantiske underartern carbo hekker i Norge, og er verdens største skarvart.84 Den kan bli hele 80-100 cm lang og ha et vingespenn på ca. 130-160 cm. Størrelsen varierer med kjønn, og hannene blir større enn hunnene.85

"Vi har tre skarvearter som hekker i Norge: storskarv, mellomskarv og toppskarv. Dette er dykkende svømmefugler som er utsatt for jakt."

Storskarven hekker vanligvis i kolonier langs Norges kyst på utilgjengelige holmer, berg, fuglefjell og klipper ut mot havet. For at storskarven skal velge seg et sted å hekke og få ungene sine, er det viktig for den at plassen er mest mulig utilgjengelig for mennesker og større rovpattedyr. De ønsker også å ha gode fluktmuligheter fra reiret om en fare skulle oppstå, i tillegg til at det er gode fiskeplasser i nærområdet. Skarvene kan gjerne dele hekkeplassen sin med andre sjøfugler slik som krykkje, toppskarv og alkefugler.86 Skarver er sosialt monogame og foreldrene deler på arbeidet med å fostre opp ungene.87 Det har også blitt observert at hannen kan gi mat til maken sin også.88 Storskarven liker å ha 1 til 1,5 meters avstand mellom sitt eget reir og de andre sine reir. I siste halvdel av april legges vanligvis de første eggene, men i Øst-Finnmark kan eggene legges ekstra tidlig, når det er full vinter. Ofte får storskarven 3-4 egg som ruges i 28-31 dager, men 6-7 egg kan også forekomme. Det er ikke alle unger som vokser opp, så det gjennomsnittlige ungekullet er på 2,5 unger.89 Når ungene klekkes er ofte begge foreldrene til stede, og minst en av foreldrene er sammen med ungene fram til de er mellom 1-2 uker gamle. Når ungene nærmer seg 6 uker kan begge foreldrene være borte fra redet for å samle inn mat til ungene.90 Minst en forelder holder seg vanligvis ved redet om natten.91 Begge foreldrene mater ungene ved å la ungen strekke hodet sitt inn i  munnen deres for å få tilgang til den flytende maten som de gulper opp.92 Ungene vokser fort, og allerede etter ca. 35 dager har de nådd full voksen størrelse på ca. 2,7 kg. Allikevel forblir de et par uker til hos foreldrene sine i reiret før de forlater redet.93 Storskarven trives best i selskap med hverandre,94 og unge fugler leker ved å rulle seg i luften og utføre bratte dykk.95

Bestanden av storskarv har variert en del, og man har sett en sammenheng mellom bestandsreduksjoner og økt dødelighet i tilknytning til oppdrettsanlegg for laks.96 Mange fiskere tror storskarven spiser opp fisken, men studier viser at storskarven kun spiser i snitt 0,264 kg fisk i døgnet, og mesteparten av fisken er ikke fisk som fiskerne ønsker å fiske.97 Skarven bruker veldig liten tid av dagen på å lete etter mat, og ulike studier viser at avhengig av temperaturen kan de bruke så lite som 9 minutter til 104 minutter per dag i vannet på leting etter mat.98 99 Hvis mennesker nærmer seg reirene til skarven kan foreldrene ofte forlate reirene og legge seg på vannet like i nærheten. Eldre kyllinger kan også forsøke å forlate reiret, noe som kan ende fatalt ved at de kan falle ned bratte skråninger. Storskarven kan også bli forstyrret av båter.100

"Bestanden av storskarv har variert en del, og man har sett en sammenheng mellom bestandsreduksjoner og økt dødelighet i tilknytning til oppdrettsanlegg for laks."

I september trekker de fleste storskarvene sørover. Noen forblir i Norge, og overvintrer på Vestlandet, et av de viktigste vinterområdene for storskarven, mens andre overvintrer langs kysten av Troms, Nordland og Trøndelag. Mange storskarv velger å forlate Norge på vinteren, og trekker til svenske og danske kystområder. Andre trekker til andre steder i Europa, og noen så langt sør som til Sveits og Middelhavskysten. Når de flyr til disse vinterplassene trekker de helst over land, og unngår å fly over åpne havstrekker. Storhegren trekker som regel tilbake til hekkeområdene sine i april.101 102

Toppskraven hekker hovedsakelig i det nordlige og vestlige Europa, og da spesielt på De britiske øyer, Norge og Island. Underarter er også å finne ved Middelhavet, Svartehavet og Vest-Afrika.103 Toppskarven er litt mindre enn storskarven, og blir ca. 2 kg og kan få et vingespenn på ca. 90-105 cm.104 I likhet med storskarven ligger de fleste hekkeområdene langs kysten av Vestlandet, Nordlang og Trøndelag. Den hekker også i kolonier, men disse er litt løsere organisert enn storskarven sine kolonier.105 Koloniene er også mindre, og består som oftest av mellom 15 og 30 hekkende par.106 Når foreldrene skal velge en god hekkeplass, foretrekker de bergsprekker og steinur, helst i veldig kupert terreng på øyer og holmer helt ytterst i skjærgården. I likhet med storskarven er det også viktig at foreldrene lett kan komme seg til næringsrike havområder og at det er et fravær av rovpattedyr.107

Toppskarven får 2-3 lyseblå egg, vanligvis i midten av mai. Begge foreldrene bidrar i rugingen av disse eggene, som klekkes etter ca. 30 dager.108 Reiret ligger ofte godt skjult fra uvær og andre forstyrrelser. Foreldrene mater ungene med oppgulpet småfisk, og det er ikke før ungene er over 50 dager gamle at de forlater reiret.109

Når toppskarven ikke hekker samles de ofte i kystområdene på Møre og Sør-Trøndelag. Vestlandet og Nord-Norge er også steder der toppskarven overvintrer, og de fleste toppskravene som hekker i Norge forblir også i Norge på vinteren.110

Kilder

  1. "The Startling Intelligence of the Common Chicken", Carolynn L. Smith, Sarah L. Zielinski, Scientific American (2014) https://www.scientificamerican.com/article/the-startling-intelligence-of-the-common-chicken/
  2. “The genius of birds”, J. Ackerman, Penguin Books (2017)
  3. "Bird brain? Birds and humans have similar brain wiring", Imperial College London (2013) http://www.sciencedaily.com/releases/2013/07/130717095336.htm
  4. "Duck, Duck, Goose, Goose. Newborn Ducklings Judge Shapes and Color", The New York Times, 14.07.2016 https://www.nytimes.com/2016/07/15/science/ducklings-intelligence.html
  5. "Trekkfugler flyr fortere om våren", Forskning.no, 25.09.2016 https://forskning.no/fugler-biologi/trekkfugler-flyr-fortere-om-varen/395298
  6. “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, CABI Publishing (2018)
  7. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen, Gyldendal forlag (1994)
  8. “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, CABI Publishing (2018)
  9. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  10. “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, CABI Publishing (2018)
  11. "Gakk-gakk og andre gjess", Benny Gensbøl, Grøndahl & søn forlag AS (1978)
  12. “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, CABI Publishing (2018)
  13. "Gakk-gakk og andre gjess", Benny Gensbøl, Grøndahl & søn forlag AS (1978)
  14. "Physiological implications of pair-bond status in greylag geese.", Claudia A. F. Wascher, Brigitte M. Weiß, Walter Arnold & Kurt Kotrschal. Biology Letters (2011)
  15. "Effects of Mate Separation in Female and Social Isolation in Male Free-Living Greylag Geese on Behavioural and Physiological Measures", Sonja C LudwigKatharina KapetanopoulosKurt Kotrschal & Claudia A F Wascher, National Library of Medicine (2017) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28279779
  16. “Mainteneance of the monogamous pair bond”, Nedelcu IT og Hirschenhauser K, i “The Social Life of Geese”, Scheiber IBR, Weiß BM, Hemetsberger J, Kotrschal K, Cambridge University Press (2013)
  17. "Physiological implications of pair-bond status in greylag geese.", Claudia A. F. Wascher, Brigitte M. Weiß, Walter Arnold & Kurt Kotrschal. Biology Letters (2011)
  18. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen, Gyldendal forlag (1994)
  19. "Heart rate modulation in bystanding geese watching social and non-social events", Claudia A.F Wascher, Isabella B.R Scheiber & Kurt Kotrschal, The Royal Society Publishing (2008)
  20. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen, Gyldendal forlag (1994)
  21. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen, Gyldendal forlag (1994)
  22. “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, CABI Publishing (2018)
  23. “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, CABI Publishing (2018)
  24. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen, Gyldendal forlag (1994)
  25. "Ducklings imprint on the relational concept of “same or different”", Antone Martinho III og Alex Kacelnik, American Association for the Advancement of Science (2016)
  26. “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, CABI Publishing (2018)
  27. "Smart birds: Canada geese give hunters the slip by hiding out in Chicago", University of Illinois College of Agricultural, Consumer and Environmental Sciences (2017) https://www.sciencedaily.com/releases/2017/10/171023132009.htm
  28. “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, CABI Publishing (2018)
  29. "Norges Dyr", Cappelen (1990); "Verdens dyreliv", N.W. Damm & Søn (2002)
  30. "Ducks Are Far Smarter Than Scientists Ever Realized, Says New Study", Inquisitr, 18.07.2016 https://www.inquisitr.com/3319207/ducks-are-far-smarter-than-scientists-ever-realized-says-new-study/
  31. "Norges Dyr", Cappelen (1990); "Verdens dyreliv", N.W. Damm & Søn (2002)
  32. “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, CABI Publishing (2018)
  33. "Norges Dyr", Cappelen (1990); "Verdens dyreliv", N.W. Damm & Søn (2002)
  34. “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, CABI Publishing (2018)
  35. "Ducks Are Far Smarter Than Scientists Ever Realized, Says New Study", Inquisitr, 18.07.2016 https://www.inquisitr.com/3319207/ducks-are-far-smarter-than-scientists-ever-realized-says-new-study/
  36. "Norges Dyr", Cappelen (1990); "Verdens dyreliv", N.W. Damm & Søn (2002)
  37. “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, CABI Publishing (2018)
  38. «How animals grieve», Barbara King, University of Chicago Press (2013)
  39. "Sitting duck in road vigil", Gazette and Herald, 15.04.2000 https://www.gazetteandherald.co.uk/news/7409441.sitting-duck-in-road-vigil/
  40. "Dramatisk nedgang for ærfuglbestanden: – 8 av 10 ærfugler har forsvunnet", NRK, 12.02.2020 https://www.nrk.no/nordland/dramatisk-nedgang-for-bestanden-av-aerfugl_-_-8-av-10-aerfugler-har-forsvunnet-1.14899202
  41. "Over 70 ærfugler funnet døde: – Har aldri opplevd maken", NRK, 30.03.2020 https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/over-70-aerfugler-funnet-dode-_-har-trolig-funnet-arsaken-1.14958636
  42. "Ærfugl (Somateria mollissima)", Norsk Polarinstitutt https://www.npolar.no/arter/aerfugl/
  43. "Ærfugl", Spitsbergen Svalbard (2019) https://www.spitsbergen-svalbard.no/svalbard-infoside/dyreliv/aerfugl.html
  44. "Ærfugl (Somateria mollissima)", Norsk Polarinstitutt https://www.npolar.no/arter/aerfugl/
  45. "Genetic evidence for kin-based female social structure in common eiders (Somateria mollissima)", Laura McKinnon, H. Grant Gilchrist, Kim T. Scribner, Behavioral Ecology, Oxford University Press (2006) https://academic.oup.com/beheco/article/17/4/614/215638
  46. "Ærfugl (Somateria mollissima)", Norsk Polarinstitutt https://www.npolar.no/arter/aerfugl/
  47. "Ærfugl", Spitsbergen Svalbard (2019) https://www.spitsbergen-svalbard.no/svalbard-infoside/dyreliv/aerfugl.html
  48. "Cooperative incubation behaviour in a super dense Common Eider Somateria mollissima colony", Thordur Orn Kristjansson og Jón Einar Jónsson, Bird Study (2015) https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00063657.2014.993591
  49. "Ærfugl", Spitsbergen Svalbard (2019) https://www.spitsbergen-svalbard.no/svalbard-infoside/dyreliv/aerfugl.html
  50. "Ærfugl (Somateria mollissima)", Norsk Polarinstitutt https://www.npolar.no/arter/aerfugl/
  51. "Ærfugl – den første nordiske husfuglen.", Aftenposten Innsikt, Utgave 4 (2019)
    http://www.aftenposteninnsikt.no/klimamilj/rfugl-den-f-rste-nordiske-husfuglen
  52. "Herring Gull", Pierotti, R. & T. P. Good, The Birds of North America, No. 124 (1994) http://gull-research.org/papers/papers6/PierottiGoodBNA_124%20HERG.pdf
  53. "Ærfugl (Somateria mollissima)", Norsk Polarinstitutt https://www.npolar.no/arter/aerfugl/
  54. "Rugde", Store norske leksikon (2017) https://snl.no/rugde
  55. "Woodcocks’ behavior in the breeding season: roding and nesting", Joseba Felix, Euskonews, http://www.euskonews.eus/0472zbk/gaia47204en.html
  56. "Woodcock Facts", Ruffed Grouse Society, American Woodcock Society (2016) https://ruffedgrousesociety.org/woodcock-facts/
  57. "Woodcocks’ behavior in the breeding season: roding and nesting", Joseba Felix, Euskonews, http://www.euskonews.eus/0472zbk/gaia47204en.html
  58. "Behaviour of an incubating Woodcock", G. des Forges, Bowders Farmhouse, Balcombe, Haywards Heath, West
    Sussex, British Birds https://britishbirds.co.uk/wp-content/uploads/article_files/V68/V68_N10/V68_N10_P421_428_A080.pdf
  59. "Woodcock Facts", Ruffed Grouse Society, American Woodcock Society (2016) https://ruffedgrousesociety.org/woodcock-facts/
  60. "Understanding Birds", British Trust for Ornithology https://www.bto.org/understanding-birds/species-focus/woodcock
  61. "Woodcock Facts", Ruffed Grouse Society, American Woodcock Society (2016) https://ruffedgrousesociety.org/woodcock-facts/
  62. "Rugde", Store norske leksikon (2017) https://snl.no/rugde
  63. "Woodcock Facts", Ruffed Grouse Society, American Woodcock Society (2016) https://ruffedgrousesociety.org/woodcock-facts/
  64. "Current status and recent trend of the Eurasian Woodcock Scolopax rusticola as a breeding bird in Britain", Heward, C.J., Hoodless, A.N., Conway,G.J., Aebischer,N.J., Gillings, S. & Fuller, R.J., Bird Study early online (2015) https://www.bto.org/our-science/publications/peer-reviewed-papers/current-status-and-recent-trend-eurasian-woodcock
  65. Bymåker, https://www.bymaker.no
  66. "Herring Gull", Pierotti, R. & T. P. Good, The Birds of North America, No. 124 (1994) http://gull-research.org/papers/papers6/PierottiGoodBNA_124%20HERG.pdf
  67. "Gråmåke", Store norske leksikon (2020) https://snl.no/gråmåke
  68. «Tool-use in Charadrii: Active Bait-Fishing by a Herring Gull”, Pierre-Yves Henry & Jean-Christophe Aznar, Waterbirds 29(2): 233-234 (2006)
  69. "The development of shell-cracking behavior in herring gulls", Ingolfsson, Agnar; Bruce T. Estrella, The Auk. 95 (3): 577–579 (1978)
  70. "AnAge entry for Larus argentatus", The Animal Ageing and Longevity Database (2017)
  71. "Herring Gull", Pierotti, R. & T. P. Good, The Birds of North America, No. 124 (1994) http://gull-research.org/papers/papers6/PierottiGoodBNA_124%20HERG.pdf
  72. "Herring Gull", Pierotti, R. & T. P. Good, The Birds of North America, No. 124 (1994) http://gull-research.org/papers/papers6/PierottiGoodBNA_124%20HERG.pdf
  73. "Herring Gull", Pierotti, R. & T. P. Good, The Birds of North America, No. 124 (1994) http://gull-research.org/papers/papers6/PierottiGoodBNA_124%20HERG.pdf
  74. "Animal Behavior: An Evolutionary Approach", Alcock, J, 7th edition, Sinauer Associates, Inc. Sunderland, Massachusetts. (1998)
  75. "Herring Gull", Pierotti, R. & T. P. Good, The Birds of North America, No. 124 (1994) http://gull-research.org/papers/papers6/PierottiGoodBNA_124%20HERG.pdf
  76. "Herring Gull", Pierotti, R. & T. P. Good, The Birds of North America, No. 124 (1994) http://gull-research.org/papers/papers6/PierottiGoodBNA_124%20HERG.pdf
  77. "Herring Gull", Pierotti, R. & T. P. Good, The Birds of North America, No. 124 (1994) http://gull-research.org/papers/papers6/PierottiGoodBNA_124%20HERG.pdf
  78. "Herring Gull", Pierotti, R. & T. P. Good, The Birds of North America, No. 124 (1994) http://gull-research.org/papers/papers6/PierottiGoodBNA_124%20HERG.pdf
  79. "Gråmåke", Store norske leksikon (2020) https://snl.no/gråmåke
  80. "Herring Gull", Pierotti, R. & T. P. Good, The Birds of North America, No. 124 (1994) http://gull-research.org/papers/papers6/PierottiGoodBNA_124%20HERG.pdf
  81. "Gråmåke", Store norske leksikon (2020) https://snl.no/gråmåke
  82. "Great Cormorant (Phalacrocorax carbo)" Hatch, J. J., K. M. Brown, G. G. Hogan, R. D. Morris, J. Orta, E.F.J. Garcia, F. Jutglar, G. M. Kirwan, and P. F. D. Boesman, version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA (2020) https://birdsoftheworld.org/bow/species/grecor/cur/introduction
  83. ""Wing-drying" in cormorants", Grémillet, D. D., Journal of Avian Biology 26:176 (1995)
  84. "Storskarv Phalacrocorax carbo", Løfaldli, L. S. 48 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu (1994)
  85. "Great Cormorant (Phalacrocorax carbo)", Hatch, J. J., K. M. Brown, G. G. Hogan, R. D. Morris, J. Orta, E.F.J. Garcia, F. Jutglar, G. M. Kirwan, and P. F. D. Boesman, version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA (2020) https://birdsoftheworld.org/bow/species/grecor/cur/introduction
  86. "Storskarv Phalacrocorax carbo", Løfaldli, L. S. 48 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu (1994)
  87. "Great Cormorant (Phalacrocorax carbo)" Hatch, J. J., K. M. Brown, G. G. Hogan, R. D. Morris, J. Orta, E.F.J. Garcia, F. Jutglar, G. M. Kirwan, and P. F. D. Boesman, version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA (2020) https://birdsoftheworld.org/bow/species/grecor/cur/introduction
  88. "Courtship feeding in breeding Great Cormorants Phalacrocorax carbo sinensis?" Platteeuw, M, Cormorant Res. Group Bull. 2:28-29 (1996)
  89. "Diets of shags Phalacrocarax aristotelis and cormorants P. carbo in Norway and possible implications for gadoid stock recruitment." Barrett, R.T., Røv, N., Loen, J. & Montevecchi, W.A. Mar.Ecol.Prog.Ser.66:205-218 (1990)
  90. "Observations on nesting biology of Great Cormorant in Ethiopia", Urban, E. Wilson Bulletin 91:461-463. (1979)
  91. "Determining food intake by Great Cormorants and European Shags with electronic balances.", Grémillet, D., R. Dey, S. Wanless, M. P. Harris and J. Regel, Journal of Field Ornithology 67:637-648. (1996)
  92. "The Birds of the Western Palearctic", Cramp, S., and K. E. L. Simmons, Volume 1. Ostrich to Ducks. Oxford University Press, Oxford, United Kingdom (1977)
  93. "Diets of shags Phalacrocarax aristotelis and cormorants P. carbo in Norway and possible implications for gadoid stock recruitment." Barrett, R.T., Røv, N., Loen, J. & Montevecchi, W.A. Mar.Ecol.Prog.Ser.66:205-218 (1990)
  94. "Great Cormorant (Phalacrocorax carbo)" Hatch, J. J., K. M. Brown, G. G. Hogan, R. D. Morris, J. Orta, E.F.J. Garcia, F. Jutglar, G. M. Kirwan, and P. F. D. Boesman, version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA (2020) https://birdsoftheworld.org/bow/species/grecor/cur/introduction
  95. "Great Cormorant "playing" in up-currents, and reactions of birds to model sailplane.", Stewart-Smith, F, British Birds 87:333. (1994)
  96. "Storskarv Phalacrocorax carbo", Løfaldli, L. S. 48 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu (1994)
  97. "Great cormorant Phalacrocorax carbo food and human perceptions at the Amvrakikos Gulf, western Greece.", Liordos, V., S. Zogaris, og D. Papandropoulos. Proceedings 7th Intl. Conf. Cormorants Liordos et al. (2011)
  98. "Feeding behaviour of fish-eating birds in Great Britain.", Hughes, B., R. M. Bevan, J. M. Bowler, L. Still and D. N. Carss. London: Inst. of Terrestrial Ecol. DETR. (1999a)
  99. "Energy requirements of breeding Great Cormorants Phalacrocorax carbo sinensis", Grémillet, D., D. Schmid and B. Culik. Marine Ecology Progress Series 121:1-9.(1995)
  100. "Great Cormorant (Phalacrocorax carbo)" Hatch, J. J., K. M. Brown, G. G. Hogan, R. D. Morris, J. Orta, E.F.J. Garcia, F. Jutglar, G. M. Kirwan, and P. F. D. Boesman, version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA (2020) https://birdsoftheworld.org/bow/species/grecor/cur/introduction
  101. "Mortalitet hos storskarv vist ved ringmerkingsgjenfunn.", Røstad,O.W, Viltrapp. 21: 36-41 (1982)
  102. "Storskarv Phalacrocorax carbo", Løfaldli, L. S. 48 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu (1994)
  103. "Storskarv Phalacrocorax carbo", Løfaldli, L. S. 50 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu (1994)
  104. "European Shag Phalacrocorax aristotelis", Orta, J., E.F.J. Garcia, F. Jutglar, G. M. Kirwan, and P. F. D. Boesman, version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA (2020)
  105. "Storskarv Phalacrocorax carbo", Løfaldli, L. S. 50 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu (1994)
  106. "Bestandsforhold hos toppskarv i Norge.", Røv, N, NINA Forskningsrapport 7: 1-28. (1990)
  107. "Storskarv Phalacrocorax carbo", Løfaldli, L. S. 50 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu (1994)
  108. "Storskarv Phalacrocorax carbo", Løfaldli, L. S. 50 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu (1994)
  109. "Storskarv Phalacrocorax carbo", Løfaldli, L. S. 50 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu (1994)
  110. "Storskarv Phalacrocorax carbo", Løfaldli, L. S. 50 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu (1994)
Hovedfoto: Pixabay

Vannfugler

Fakta

  • Andefugler danner gjerne monogame par, og har en høy levealder. De lærer av erfaringer, og eldre fugler lærer de yngre livsnødvendig kunnskap som migrasjonsruter.
  • Grågjess er en av artene som blir jaktet mest på i Norge – ca. 15 000 grågjess dør årlig i jakt.
  • Ender som hekker i Norge omfatter 7 arter gressender, 9 arter dykkender og 7 arter fiskeender. Stokkand er en annen av de mest jaktede fuglene, ca. 10 000 dør årlig i jakt.
  • Ærfuglen er nær truet på norsk rødliste. Forskere mener fuglen har hatt nedgang på 80 % langt kysten over siste 40 år frem til 2020, og at varmere klima er negativt for arten. Likevel er ærfugl utsatt for jakt og skadefelling.
  • 10 måkearter hekker i Norge og på Svalbard. Flere av disse er truet.