Vannfugler

Oppdatert 03.05.2024

Vannfugl-artene holder ofte sammen i par livet ut. Mange er trekkfugler som lever delvis i Afrika og Asia. Vannfuglene er den gruppen fugler hvor flest arter er rødlistet i Norge, og også den gruppen hvor flest arter blir jaktet på.

Innhold

Vannfuglene lever ofte i livslange parrelasjoner, er del av omfattende sosiale samfunn og har evne til komplisert kommunikasjon. Vannfugler omfatter sjøfuglene, med ca. 70 arter i Norge,1 og snipe- og vadefuglene med ca 70 arter. Hele 50 arter av vannfugler er rødlistet i Norge. Likevel blir 20 arter jaktet på og minst 13 arter er utsatt for "skadefelling". Her finner du informasjon om vannfugler generelt, og utvalgte representant-arter for de artene som er mest utsatt for jakt eller "skadefelling"; grågås, stokkand, ærfugl, gråmåke, rugde, toppskarv og storskarv. Her kan du lese om jakt på vannfugler.

Norge bør ha særlig ansvar

I Norge hekker 2,1 millioner par sjøfugler langs kysten av fastlandet og 3,4 millioner par på Svalbard og Jan Mayen. De norske sjøfuglbestandene utgjør "en fjerdedel av alle sjøfugl som hekker i Europa", ifølge Norsk Institutt for Naturforskning.2 Det burde føre til  ekstra vern for vannfuglene i Norge. Men slik er det ikke.

Årlig skytes ca. 500 toppskarver, 2 600 storskarver, 3700 kortnebbgjess, 2400 kanadagjess, 12 300 grågjess, 400 svartender, 1100 ærfugler, 100 toppender, 1000 silender og laksender, 1300 kvinender, 500 brunnakker, 1300 kvikkender, 6900 stokkender, 100 enkeltbekkasiner og 2000 rugder. Noen arter - stripegås, knoppand, mandarinand og stivhaleand - er ikke oppgitt i statistikken.3 Av de som jaktes på, er storskarv (NT), svartand (VU) og ærfugl (VU) rødlistet. Havelle (NT), heilo (NT), gråmåke (VU) og svartbak ble bare nylig fredet.4

Hele 50 arter av vannfugler er rødlistet i Norge. Likevel blir 20 arter jaktet på og minst 13 arter er utsatt for "skadefelling".

Man vet ikke hvor mange vannfugler som utsettes for "skadefelling" årlig i hekketiden, men gjess, skarv og måker er særlig utsatt. Arter som grunneier har lov til å skyte er kanadagås og stripegås. Kommunen kan vedta å skyte knoppsvane, gråmåke, svartbak, stokkand, siland, laksand, storskarv, toppskarv, gråhegre, grågås og hvitkinngås.5 Av disse er nå gråmåke og storskarv rødlistet.

Sårbarhet og arter på Rødlista

De rødlistede vannfugl-artene (per 2021) er alke (VU), stjertand (VU), skjeand (VU), knekkand (EN), dverggås (CR), tundrasædgås (VU), taigasædgås (EN), bergand (VEN), teist (NT), hettemåke (CR), lunde (EN), åkerrikse (CR), sothøne (VU), havhest (EN), sivhøne (VU), dvergmåke (VU), sjøorre (VU), lappfiskand (VU), svarthalespove (CR), storspove (EN), brushane (VU), horndykker (VU), stellerand (VU), myrrikse (EN), vannrikse (VU), krykkje (EN), makrellterne (EN), dvergdykker (EN), lomvi (CR), polarlomvi (CR), vipe (CR), snadderand (NT), dverglo (VU), havhelle (NT), dobbeltbekkasin (NT), gulnebblom (VU), fiskemåke (VU), svartand (VU), stormsvale (VU), tyvjo (VU), ærfugl (VU), fjellmyrløper (NT), storskarv (NT), tjeld (NT), steinvender (NT), rødstilk (NT), heilo (NT), gråmåke (VU), småspove (NT), svømmesnipe (NT).

De ni siste er nye på listen siden 2015. Bare toppdykker er ute av Rødlista, etter å ha vært listet i 2015. Av måkene er nå fem av sju arter som det er vanlig å se i byer, rødlistet. De to andre er også i nedgang.

Av måkene er nå fem av sju arter som det er vanlig å se i byer, rødlistet.

Blant de artene som jaktes på, er det ikke bare de rødlistede som er under press. Toppskarv har bestandsnedgang i Europa. Toppand, siland, laksand, krikkand og kvinand er enten i nedgang i Europa eller i Norges naboland. Artsdatabanken skriver at det er "behov for kunnskap" om dem. For brunnakke er det "indikasjoner på bestandsnedgang i Norge", og nedgang i naboland. Enkeltbekkasin har hatt 23% nedgang i Norge. I Europa har bestanden "vært i markant nedgang (48 %)" Likevel her alle disse artene beskrevet som "livskraftige".6

Alle fugler står dessverre i fare for å påvirkes negativ av klima- og naturkrisen, særlig dersom de blir utsatt for jakt. En samlestudie (2019) i "Nature Research" som undersøkte over 10 000 vanlige arters tilpasningsevne til klimaendringene, fant at ingen av arene kunne klassifiseres som trygge. Selv "vanlige" arter vil kunne trues av klimaendringene og jakt fordi dyrenes tilpasningsmekanismer ikke er raske nok for endringene som nå skjer i miljøet. 7

Evner og følelser

Vannfuglene er svært sosiale og hengivne overfor partner og unger. Parene lever i flokker, og mange arter samler seg i trekkflokker som også er sosiale enheter. Mange  har sterke bånd til familiemedlemmer livet ut.

Mange  har sterke bånd til familiemedlemmer livet ut.

De seneste årene har etologisk forskning på fugler vist stadig tydeligere at deres bevissthet, følelser og kognitive evner er like avanserte som for eksempel primaters. 8 Murray Shanahan, professor i kognitiv vitenskap ved Imperial College London, uttaler: "Fugler har utviklet seg separat fra pattedyr i 300 millioner år, så det er ikke rart at hjernen til en fugl ser annerledes ut under mikroskopet. Likevel har fugler vist seg å være bemerkelsesverdig intelligente på samme vis som mennesker og aper."9

Edward Wasserman, eksperimentell psykolog ved Iowa Universitet uttaler: “Fugler er svært intelligente og vårt problem er stort sett å klare å finne ut av hvordan vi skal få dem til å "snakke" til oss og kunne fortelle oss hvor smarte de egentlig er."10

Andefugler omfatter ender, gjess og svaner, og har mange adferdstrekk felles. Mye av andefuglenes naturlige adferd er knyttet til vann. De er også trekkfugler og flyr med en hastighet opp mot 80 km/t.11 Artene danner gjerne monogame par, og har en høy levealder.12 De lærer av erfaringer, og eldre fugler lærer de yngre livsnødvendig kunnskap som migrasjonsruter.13

Arter av gjess i Norge

Det hekker 7 arter gjess i Norge – grågås, dverggås, hvitkinngås, kanadagås, sædgås, samt kortnebbgås og ringgås (Svalbard). Noen andre arter er også innom. Grågjess er en av artene som blir jaktet mest på i Norge – over 12 000 grågjess dør årlig i jakt. Kortnebbgås, kanadagås og stripegås jaktes også.

Svaner, som er nært beslektet med gjess, jaktes ikke, men kan være utsatt for "skadefelling". I Norge finnes to arter – sangsvane og knoppsvane.

Grågås

Grågås er typisk for adferden hos gjess og svaner. De har svært høy levealder – det er ikke uvanlig med 20-30 år. Det er eksempler på gjess om er blitt 100 år gamle. Gjess trives best ved kyst og vann. De anses for semi-akvatiske fordi de gjerne spiser på land. Men de foretrekker å hvile på vann og liker å svømme. Utenfor hekketiden opptrer gjess i større flokker. Tidlig om morgenen forlater de overnattingsstedet som gjerne er en innsjø eller en langgrunne ved kysten. Da flyr de til fôringsstedet – en slette eller åker hvor de kan spise gress eller korn. De oppholder seg gjerne her noen timer før de tar seg en flytur til et annet sted, eller hviler seg på en innsjø. Når mørket kommer flyr de av sted for å finne et vann de kan være ved om natten. Her får de være i fred fra rovdyr.

Grågjess er en av artene som blir jaktet mest på i Norge – over 12 000 grågjess dør årlig i jakt.

Gjess er svært sosiale, former store flokker med andre gjess og er samtidig særlig knyttet til sin egen make og nær familie.14 Innenfor den store flokken, er den viktigste sosiale enheten parrelasjonen. Livslange parforhold er dokumentert å vare i 20 år.

Grågjess er lojale

Par holder sammen også om de ikke får egg og unger.15 Også to hanner kan forme et livslangt forhold.16 Det er tydelig at det emosjonelle båndet mellom fuglene er det mest sentrale, og at de holder sammen fordi de bryr seg om hverandre.

Gjess etablerer livslange parforhold som er dokumentert å vare i 20 år, og nekter å forlate maken dersom den er syk eller skadet.

Gjess er lojale og beskyttende ovenfor maken sin. De nekter å forlate maken dersom den er syk eller skadet.17 Gjess som er i et parforhold takler stress og konflikter med andre fugler, bedre.

Sørger hvis partneren dør

Men dersom den ene fuglen går bort, har det stor negativ effekt på maken. Når gjess har mistet maken sin viser de fysiologiske tegn på tapet i opp til et år. De viser tegn på depresjon og tristhet lenge.18 Gjess risikerer å bli syke hvis de skilles fra partneren sin.19

Dersom en gås i vinterflokk blir skutt og faller til bakken, ser man at maken bryter ut av flokken og flyr skrikende etter.

Dersom en gås i vinterflokken blir skutt og faller til bakken, ser man at maken bryter ut av flokken og flyr skrikende etter. Sørgende gjess oppsøker og er mye sammen med foreldre eller søsken. De får emosjonell støtte fra resten av familien.20 Foreldre, søsken og unger fortsetter å bety mye for gjess, selv om de fokuserer mest på parforholdet. Gjess som så andre gjess slåss, viste høyere fysiologisk stressrespons når partneren eller andre familiemedlemmer var involvert.21

Gåsas familieliv

Når et gåsepar dannes, viser den unge hannen seg frem for den hunnfuglen han liker, med diverse gester for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Hunnene går sammen i jenteflokker med unge gjess. Når en hann vil oppvarte en av dem, må han få henne til å ønske å forlate flokken og heller være med ham. Hvis hun slår seg sammen med ham, bruker de mye tid på å svømme sammen. Blir de et fast par, har de en spesiell lyd de roper sammen for å markere at det nå er de to.

Hannen reserverer revir, og hunnen finner en passende reirplass i dette. Hunnen bygger reiret alene og fôrer det med eget dun, som hun også legger over eggene for å gjemme dem når hun går fra reiret. Det er også hunnen som ruger, mens hannen holder vakt. Hunnen går fra reiret hver dag for å bade, og på den måten får eggene nødvendig fuktighet. Hun snur også alle eggene hver dag. Et par døgn før klekking er ungene i stand til å pipe i egget – og moren svarer dem med hilselyder. Slik kan ungene begynne kommunikasjon med moren før de klekkes.

Slik kan ungene begynne kommunikasjon med moren før de klekkes.

Moren sier fra til faren når det er tid for klekking slik at han kan være til stede og beskytte ungene. De blir i reiret i ett døgn, og ungene ligger da inne i fjærdrakten til moren. Dette bidrar til at deres dunfjær vil tåle vann. Når de siste ungene er 12 timer gamle forlater de reiret. Når gåsungene har klekket, deler hannen og hunnen på ansvaret med å passe på dem. En av foreldrene går gjerne foran ungeflokken, og en bak – for å passe på alle. De snakker med hverandre med ulike pipe- og smattelyder.22

Høyt utviklede kognitive evner hos gåsungene

"Etologiens far", Konrad Lorenz, er kjent for studier på ande- og gåsunger som følger den første bevegelige skikkelsen de ser.23 Dette er selvsagt moren for fugleunger som fødes i det fri. Men siden det er livsviktig å følge moren, er tendensen til å knytte seg så sterk at fugleungene kan knytte seg til andre hvis moren tas fra dem. Denne prosessen - pregning - er i brukt som et argument for at fuglene kun handler ut i fra instinkt. Det er blitt fremstilt som om relasjonen mellom mor og unger er maskinell. Forskning har vist at andefuglene tvert imot har sterke og livsvarige følelser for hverandre. At de sørger over tap av partner og finner trøst i forholdet til andre familiemedlemmer.24

Å forstå kategorisering og begreper er noe som flere dyr lærer. Men andefuglene gjør dette svært tidlig.

Nyere forskning viser at det er feil å tro at pregningen viser mangel på bevisst tenking. Selve pregningen er umiddelbar og medfødt. Men den innebærer at fugleungene har svært utviklede kognitive evner fra starten. Forskere har vist at ungene forstår abstrakte begreper slik som form og farge. De kan sette sammen informasjon basert på konsept om begreper. Å forstå kategorisering og begreper er noe som flere dyr lærer. Men andefuglene gjør dette svært tidlig:

"Evnen til å identifisere og logisk forstå forholdet mellom ulike stimuli, og bruke informasjonen til å oppnå forståelse om nye stimuli, kalles "relational concept learning". (…) det avslører hjernenes evne til å håndtere abstrakte egenskaper. Nyfødte andunger klarer dette uten trening.  (...) i pregning, opererer hjernen med abstrakt konseptuell tenking, en evne som man knytter til høy intelligens."25

Læring og mestring

Andre forsøk har vist at gjess lærer fort og har god hukommelse. Gjess lærer også raskt "tekniske" utfordringer fra mennesker, for eksempel hvordan man åpner bokser.26 De er også dyktige til å løse problemer i det fri – og kan for eksempel lære seg å unngå områder hvor det drives jakt. Dette viser både bruk av erfaring, planlegging og konsekvenstenking.27

Gjess er dyktige til å løse problemer i det fri – og kan for eksempel lære seg å unngå områder hvor det drives jakt.

På sensommeren myter gjessene og mister fjærene i to uker. Når nye fjær vokser ut er de klare for å migrere fra sommerområdene til vinterhabitater i sør. Gjess er gode flygere, kan komme opp i en hastighet på 60 km/t og holde seg i luften i timevis. Gjessene samler seg i store flokker som migrerer sammen. De eldre dyrene fører an og de yngre lærer migrasjonsrutene fra dem.28

Arter av ender i Norge

Andefugler har mange adferdsmessige og kognitive likheter med gjess. Forskning på andefuglers intelligens og følelsesliv gjelder både for ender og gjess. Ender som hekker i Norge omfatter 7 arter gressender, 9 arter dykkender og 7 arter fiskeender. Stokkand er en av de mest jaktede fuglene. Ca. 7 000 dør årlig i jakt. Andre ender som jaktes er brunnakke, krikkand, kvinand, siland, laksand, toppand, knoppand, mandarinand og stivhaleand – og de rødlistede endene ærfugl og svartand. For å illustrere enders liv og adferd, beskrives her stokkand og ærfugl.

Stokkand

Stokkand er en gressand som er svært fleksibel og kan leve i nesten alle typer miljøer. Men de er avhengige av å være i nærheten av vann. Svømming er blant endenes medfødte adferd, og de er i stand til å svømme så godt som rett etter klekking.29 Fuglene spiser planter og zooplankton under vann ved å stå på hodet i vannet. De kan også spise gress og dukke i grunt vann etter mat.30 De kan også beite gress og korn på sletter og åkre, eller i parker. Endene kan bli 20 år.31

Før 2017 ble tamme stokkender oppdrettet og satt ut i norsk natur for å jaktes på. NOAH klarte å få forbud mot jaktoppdrett av ender.

Parforholdet hos ender

Stokkand lever i monogami, og kan sees sovende to og to på hver sin plass langs vannkanten. Det hender man ser par som har funnet et eget sted for seg selv på en liten øy eller ved en dam. Men stort sett er endene samlet i flokker som lever sammen.32 Flokkene holder sammen som samfunn. Men de ulike parene driver med sitt uavhengig av hva andre gjør. Selv om hvileperioder ofte er synkronisert med hele flokken, vil de ulike parene i en flokk ofte være opptatt av forskjellige ting i løpet av dagen. De to fuglene i et par gjør gjerne det meste sammen.

Stokkand lever i monogami. Stort sett er endene samlet i flokker som holder sammen som samfunn.

De første ukene i et parforhold er fuglene mer "løst" knyttet til hverandre. Men når er par først er etablert er de svært opptatt av hverandre, svømmer tett sammen og bruker mye tid på hverandre. Noen ganger kan kampen om hunnene bli voldsom, og også gå ut over hunnfuglen det kjempes om. Dette skjer ved skjev kjønnsfordeling, f.eks. i parker. Når våren kommer igjen, drar parene for seg selv i selve hekketiden. De styrker båndene seg i mellom med oppvisninger og lyd-kommunikasjon.33 Fuglene kommuniserer med hverandre med en rekke forskjellige, varierte lyder.34

Ungeoppdragelse

Ender bygger redene sine i vannkanten, hvor de kan få 6-16 unger. Eggene ruges ut i løpet av ca 3 uker. Allerede noen timer etter at de er klekket er ungene i stand til å både svømme og dykke, og følger moren ut i vannet. Det er moren som tar seg av både ruging og barneoppdragelsen. Flere mødre kan også slå seg sammen og ruge gruppevis. Når hunnene er opptatt av ungene sine, slår hannene seg sammen i omstreifende flokker. Der det er tett av ender ser man likevel at hannene kan holde seg i nærheten også når barneoppdragelsen pågår.

Flere mødre kan også slå seg sammen og ruge gruppevis.

Utover høsten, når ungene har gått gjennom draktskiftet, slutter hele familien seg til hannen igjen.35 De samme parene finner sammen år etter år i vinterflokkene. Men noen bryter også med hverandre og finner nye partnere. Hvis et andepar blir skilt fra hverandre, roper de på hverandre og kjenner igjen stemmene slik at de kan finne sammen igjen.36

Fellesskap i vinterflokken

Flokkene av andefamilier flyr fra vann til vann om natten, og holder seg til et "hjemmevann" om dagen.37 Noen er trekkfugler, særlig hvis det blir for kaldt. Men mange blir også igjen og overvintrer i nordlige strøk. Dette særlig hvis de har funnet et område med matkilde også om vinteren. På høsten og vinteren lever endene i større flokker. Innenfor denne vinterflokken dannes det nye parforhold mellom de unge fuglene – og fugler som har mistet eller skilt lag med partneren.

Ender føler sorg når de mister venner eller partner. Det er ikke uvanlig å se at ender står vakt ved en partner som har dødd, for eksempel ved påkjørsel.

Andefugler føler sorg når de mister venner eller partner.38 Det er ikke uvanlig å se at ender står vakt ved en partner som har dødd, for eksempel ved påkjørsel. Ofte nekter den sørgende fuglen å flytte seg uansett betydelig forstyrrelse fra mennesker.39

Ærfugl

Ærfuglen er sårbar på Rødlista i Norge. Forskere mener fuglen har hatt nedgang på 80% langt kysten over siste 40 år frem til 2020. Varmere klima er negativt for arten.40 I 2020 kom flere rapporter om at ærfugl døde av sult. Man tror at færre blåskjell er årsaken.41 Likevel er ærfugl utsatt for jakt og skadefelling. I 2020 fikk NOAH gjennomslag for at fuglen ble tatt ut av skadefellingslista i ny viltforskrift. Men vi fikk ikke gjennomslag for kravet om at jakta skulle stoppe.

Fødestue på holmer

Ærfuglen er en dykkand som liker å bygge reir og få ungene sine på øyer og holmer i nord. De finnes i hele Nord-Europa, Russland, Canada og Arktis. Fuglene er svært sosiale, lever ofte i større flokker og knytter bånd til hverandre.42 Ærfuglene finner sammen i par om høsten. Ofte holder samme hunn og hann sammen i flere år.43 Når snøen smelter drar parene til hekkeplassene, og hunnen bygger reir blant steiner, buskvegetasjon eller drivved langt vannkanten.

Nære slektninger som søstre har reir ved siden av hverandre.

Par kan hekke hver for seg, men oftest hekker fuglene i større grupper. Gruppene av ærfuglhunner som ankommer og holder sammen på en hekkeplass er gjerne i slekt med hverandre. Nære slektninger som søstre har reir ved siden av hverandre.44

Iherdige ærfuglforeldre

Hunnen plukker mye dun fra brystet sitt at eggene skal ligge mykt i reiret, og ligger kontinuerlig på reiret i en måned. Hun spiser omtrent ikke på hele denne tiden, og det er derfor svært viktig at det er nok mat til fuglene før hekking. Hunnfuglen ligger på reiret og beskytter egg og unger uansett farer som truer – og man kan risikere å tråkke på en fugl på reiret hvis man ikke ser henne. Hvis hun må gå fra reiret en kort stund for å vaske seg eller drikke, dekker hun eggene med dun for å skjule dem.

Hannen er til stede og passer på de to første ukene, men så begynner han å myte og blir sårbar for fiender.

Hannen er til stede og passer på de to første ukene, men så begynner han å myte og blir sårbar for fiender.45  Da drar hannfuglene ut til skjær ytterst mot havet, og holder seg i grupper. To hunnfugler kan dele reir, og ærfuglmødrene kan etablere "barnehager" når ungene er født, slik at et par mødre passer på en stor gruppe unger av gangen.46 Hunnfugler som er reir-naboer, kan også hjelpe hverandre med å passe på reiret, mens en av dem har en pause.47

Så fort de 4-6 ungene er klekket følger de moren i vannet, og hunnfugler med unger holder seg i grupper nært kysten. Utover høsten slår hunnfugler og hannfugler seg sammen igjen. Fuglene spiser bunnlevende sjødyr som muslinger, krepsdyr, marine marker og sjøpølser. Noen migrerer, og noen tilbringer også vinteren i hekkeområdene.48

Relasjon til mennesker

Ærfugler er kanskje det eneste dyret som har utviklet et forhold til mennesker som har potensiale for å være gjensidig, samtidig som mennesker får et produkt fra dyret. På hekkesteder i Nord-Norge og Island begynte mennesker for lenge siden å bygge reir-hus til ærfuglen. Hensikten var å ta dunet i reirene etter at ærfuglene hadde forlatt plassen. Slik kunne ærfuglene hekke tryggere, fordi menneskene avskrekket potensielle rovdyr. De ville fuglene vendte seg til å være i nærheten av folk.49

Ærfuglen er nær truet på Norsk rødliste, men utsettes for jakt og skadefelling.

Å ta dunet når reiret er helt forlatt, skadet ikke fuglen. Men dessverre drev menneskene bort predatorer på en dyrefiendtlig måte. De ble skutt. Menneskets tilstedeværelse kan også føre til predasjon av andre dyr.50 Kanskje fordi mennesker trekker oppmerksomhet til reirplassen, mens ærfuglens naturlige strategi er å kamuflere reiret. Dette viser hvor vanskelig det er å "blande" seg inn i andre dyrs livsforhold- Selv om intensjonen ikke umiddelbart er dårlig. Og det kommersielle aspektet ble av og til viktigst. Folk tok også egg fra ærfuglene – og storstilt eggsanking er en av grunnene til at fuglen nå er rødlistet.51

Valg gjennom læring

Det faktum at ærfugler på eget initiativ valgte å hekke tett ved og i menneskeskapte hus, og lot folk som hadde ikke-truende adferd komme innpå seg, viser imidlertid mye om fuglenes kognitive og sosiale evner. De vurderer nye muligheter, er i stand til å vurdere en annen arts hensikter og utvikle en form for sosialt samspill med denne arten. Siden ærfugler gjerne kom tilbake til reirhus hvor de hadde bra erfaringer, viser det at de også brukte lærdom og vurderte sine valg for fremtiden ut ifra det.

Arter av vadefugler i Norge

Vadefuglene teller 70 registrerte arter i Norge.52 Vadefuglene omfatter flere familier, og snipefamilien og lofamilien er mest tallrike. I snipefamilien (25 arter hekker, og 19 er observert i Norge) blir enkeltbekkasin og rugde jaktet på. En fugl fra lofamilien (med 5 arter i Norge) ble også inntil nylig jaktet på; heilo. Den er nå nær truet.

De er alle trekkfugler. Av disse er det trolig rugda flest mennesker har sett, til tross for at den er sky og nattaktiv. Det er også den som oftest blir offer for jakt.

Rugde

Rugda er en skogsfugl og en vadefugl, som liker seg i fuktig og vegetasjonsrik bar- eller blandingsskog med tilgjengelige vann.53 De er mest aktive i skumringen, og svært forsiktige og dermed vanskelige å studere. Rugdene former ikke par, og moren tar vare på ungene alene. Fra februar til august flyr hannene morgen og kveld over skogen med sine karakteristiske gryntelyder. Dette gjør de for å rope på hunnfugler.

Rugda er en skogsfugl og en vadefugl, som liker seg i fuktig og vegetasjonsrik bar- eller blandingsskog med tilgjengelige vann.

Hannene aksepterer hverandre i samme område, og flere hanner kan derfor fly over samme territorium. Et skumringstrekk varer i 20 minutter til en time av gangen. Hvis en hunnfugl viser interesse, blir fuglene et par i 3-5 dager før de skiller lag igjen. Det er ikke alle hanner som flyr slike turer, eller er opptatt av å finne hunnfugler.54

Rugdemor gir alt for ungene

Rugdehunnen gjemmer reiret på bakken i skogen mellom mose og kvister. De er sårbare for predatorer, og hvis hunnen mister eggene, drar hun til et annet sted i skogen for å legge et nytt kull med egg. Rugdemoren kan bli skremt fra reiret. Men hvis det er like før klekking ligger hun og beskytter ungene i det lengste. Rugdemoren er blant de fuglene som later som om de er skadet dersom rovdyr er i nærheten av egg eller unger, for å avlede oppmerksomheten.55

Når de 3-4 ungene klekker, følger de moren på bakken i 20 dager før de kan fly.56 Helt tidlig kan ungene rote seg ut av reiret og moren plukker dem opp og legger dem tilbake igjen. Men de starter raskt å følge moren rundt.57

Moren er svært dedikert, og båndet mellom mor og unger er viktig for deres overlevelse.

Moren er svært dedikert, og båndet mellom mor og unger er viktig for deres overlevelse. Hun kan bære egg eller unger ved å holde dem mellom beina og kroppen dersom hun føler de er trenger bedre beskyttelse.58 Ungene og moren er sammen til ungene er ca 8 uker, mens ungene øver opp flyvingen. Ungene sover under morens vinger mens de er små, og de lærer fort å høre på henne hvis hun varsler om fare . Da "fryser" de for å gjemme seg. Rugder har lange nebb som de bruker til å grave frem meitemark og andre insekter fra vannkanten.59

Farlig trekkrute

Rugda kan overvintre i Norge, men de migrerer helst til Sør-Europa.60 I oktober-november gir fuglene seg av sted, enten en og en eller i små grupper. De flyr helst om natten.61 Rugder og andre trekkfugler blir jaktet på langs trekkruten, og det er bekymring for bestandene i Europa.62

Måkearter i Norge

Ti måkearter hekker i Norge og på Svalbard. Av disse er en art kritisk truet (hettemåke), to sterkt truet (krykkje og sabinemåke) og fem arter sårbare (fiskemåke, gråmåke, dvergmåke, ismåke og polarmåke). Terner er en undergruppe av måker – og to arter finnes i Norge; rødnebbterne og makrellterne som er sterkt truet.

Ti måkearter hekker i Norge og på Svalbard. Åtte av disse er truet.

7 måkearter har særlig måttet trekke inn til byene på grunn av forstyrrelser i deres naturlige habitater (fiskemåke, sildemåke, hettemåke, svartbak, gråmåke, krykkje, polarmåke).63 Svartbak og gråmåke er utsatt for skadefelling. Frem til 2020 var også flere av de andre truede måkene utsatt for skadefelling. Svartbak og gråmåke var også utsatt for jakt inntil 2022. Oljesøl, forurensing fra ugressmidler, ødeleggelse av matressurser gjennom overfiske og nedskyting er de fremste menneskeskapte grunnene til at måkebestander sliter.64 Økt forstyrrelse på holmer og skjær kan også være en grunn.

Gråmåke

Gråmåken er typisk for måkefugler. Frem til 2022 ble arten utsatt for jakt i Norge. Nå er det sårbar på Rødlista. I perioden 2006-2015 hadde arten en nedgang på nesten 70%. I hele Europa er fuglen i kraftig nedgang. På Oslokysten ble bestanden halvert fra 2001 til 2015.65

Gråmåker bruker redskaper

Måker har en høyt utviklet kommunikasjon og sosial struktur, og er nysgjerrige og intelligente problemløsere. Gråmåker er svært innovative og finner gjerne på nye ting. De kan bruke redskaper. For eksempel er de blitt observert å bruke brødbiter som åte for å fange fisk. Det er vanlig at de knuser skjell på steiner.66 De planlegger når de skal knuse skjell, ved å fly til et bra sted med skjellet. Etterhvert som de blir voksne, lærer de seg bedre teknikk.67

For eksempel er de blitt observert å bruke brødbiter som åte for å fange fisk.

Måkene bruker 4-5 år på å bli voksne, og gjennom ungdomstiden er det stor variasjon i fjærdrakten til fuglene. Måker kan bli svært gamle – det er vanlig at ville måker lever i minst 15-20 år. En av de eldste registrerte gråmåkene var 49 år.68

Livsledsager for livet

Når unge måker finner en livsledsager er det for livet. Fuglene er svært knyttet til hverandre, bygger reir sammen, fostrer opp unger sammen, og forblir sammen store deler av året -  måkepar tilbringer trolig også vinteren sammen. Det er svært sjelden fugler som har funnet sammen skiller seg, og det kan ta lang tid før de finner en ny make hvis den andre dør. Særlig hunnmåker blir påvirket lenge av å miste maken. Det finnes noen eksempler av par av to hunnfugler som holder sammen.

Måker kan bli svært gamle – det er vanlig at ville måker lever i minst 15-20 år. En av de eldste registrerte gråmåkene var 49 år.

Når våren kommer oppsøker parene redeplassene de hadde året før. Det er hannfuglene som velger redeplasser. Men begge to forsvarer plassen når de først har skaffet seg en. Måker kan hekke alene, men som oftest foretrekker de å være sammen med mange par i en koloni. De fleste faste par hekker årlig, men dersom det er matmangel kan par hoppe over en hekkesesong. Gråmåkene er sosiale med andre fugler og flere par og familier kan fly sammen i flokker for å lete etter mat, sitte sammen og vaske seg eller ligge og bade og hvile sammen på vannet. Likevel er de gjerne på vakt overfor hverandre når de ligger på rede, og kan kjefte på naboene. Hekketerritoriet for et par kan være under en meter i tette kolonier.69

Kompliser kommunikasjon

Måkene kommuniserer mye med hverandre, både med maken og ungene og med andre fugler i kolonien. Måker har ulike former for oppvisninger som de bruker for å kommunisere i ulike sammenhenger – for eksempel kan de konkurrere om territoriet ved å paradere med gress i nebbet eller stå overfor hverandre og dra opp gress. Ofte deltar både hunn og hann i oppvisningen overfor et annet par.

Flere typer rop fungerer som individuelle kjennetegn, hvor makene i et par roper på hverandre.

Forskere har identifisert ca. 15 ulike rop, som kombineres og brukes på en kompleks og sammensatt måte avhengig av meningen. Ungene har "tiggerop", som også brukes av voksne i noen sosiale situasjoner. Flere typer rop fungerer som individuelle kjennetegn, hvor makene i et par roper på hverandre. De hilser hverandre når den ene kommer tilbake til reiret eller når foreldrene roper på ungene. Ulike lyder brukes for vennligsinnet kommunikasjon mellom fugler. Måkene har også ulike rop knyttet til varsling av for eksempel predatorer. De har ulike lyder for når predatorene er langt unna, når de nærmer seg, når de ser andre fugler som er urolige og andre faresituasjoner.70

Samhold mot predatorer

Til tross for nabokrangling, samarbeider måker fra flere par om å jage vekk predatorer ved å fly mot dem, drive skinnangrep og skrike.71 Adferden driver ofte vekk rovdyr som hauk. Å hekke nær gråmåker er derfor en fordel for bl.a. ærfugl og lundefugl.

Å hekke nær gråmåker er derfor en fordel for bl.a. ærfugl og lundefugl.

Selv om måker kan ta fugleunger og egg, er det en misforståelse at de er spesielt farlige for andre sjøfugler. Tvert imot viste forskning på ludefugler og gråmåker at måkene ikke tok egg eller kyllinger. Kun når lundefuglen ble forstyrret av andre predatorer som mennesker, kunne dette skje.72 Måkenes viktige forsvarsadferd som sikrer både deres egne unger og ungene til andre sjøfuglarter fra flere predatorer, er dessverre ofte grunn til "skadefelling" i menneskesamfunnet. Selv om adferden er helt ufarlig og tragisk nok ikke er i stand til å hindre nettopp mennesker å skade egg og unger.

Måker vil helst bygge reirene sine i stein- og fjellformasjoner på holmer og skjær. Her er de skjermet fra vind, og rovpattedyr kommer ikke til. Etter hvert som det har blitt færre slike områder hvor de får være i fred, har måkene også trukket inn til byene. Her finner de og høye bygninger med flate tak som imiterer klippeutspringene i havgapet.

Gode måkeforeldre

Både mor og far ligger på eggene. Hunnfuglene ligger på reiret om natten og tidlig morgen, når hannfuglen er ute og spiser. Så bytter de på et par ganger i løpet av dagen og kvelden. Måkene hviler mye, og sover på reiret mens de ruger. De får en til tre egg. Når ungene klekker begynner begge foreldrene å mate dem etter få timer. Foreldrene passer på ungene som raskt blir veldig aktive. Når ungene er et par dager beveger de seg mest rundt reiret. Når de er en uke løper de rundt, men mest på selve territoriet. Andre foreldre kan hive ut unger som løper inn på deres territorie. Men om en unge ikke får nok mat eller av andre grunner ikke blir passet på, kan den også ofte adopteres av et annet par.

Om en unge ikke får nok mat eller av andre grunner ikke blir passet på, kan den også ofte adopteres av et annet par.

Ungene sover under foreldrenes fjær til de er 10 dager, men blir ikke flyvedyktige før 45 dager. Det er mye jobb å passe på de aktive ungene. Ungene leker med småstein og andre ting de finner. De driver drakamper med ting, og sover sammen i "haug". Søsken viser ikke aggresjon mot hverandre, men konkurrerer om å være først når foreldrene kommer med mat. Foreldrene mater dem frem til de er 12 uker gamle. Først får de maten gulpet inn i nebbet av foreldrene, og når de blir større; på bakken. Etter hvert deler foreldrene opp maten i biter. Naturlig mat er fisk, skalldyr, insekter, mark. Måker i byene lever også på avfall fra mennesker. Men om ungene mest får avfall fra menneskemat vokser de langsommere og får dårligere overlevelse enn om de får naturlig mat.

Måkeunger blir lenge hos foreldrene

Måkeungene og foreldrene holder seg rundt reirterritoriet til ungene er 15 uker gamle. Etter det drar familien avgårde og beveger seg rundt i området og leter etter mat. De kan også slå seg sammen med andre måker. Unger fra samme koloni danner også i flokker når de har lært seg å fly, og flyr rundt sammen. I noen familier holder ungene seg til foreldrene og tigger mat av dem helt til de er et halvt år gamle.73

Samarbeid med andre arter

Måker er opportunister når det gjelder mat, og voksne måker kan – i motsetning til reirunger – også leve ganske bra på mat mennesker kaster fra seg. De kan også oppsøke hager og spise nedfallsfrukt og andre vegetabilske matvarer. Måker kan utvikle et nært forhold til mennesker som mater dem.74 Måker kan også slå seg sammen med andre dyr, de følger ofte knølhvaler og delfinflokker, og fisker sammen med dem.

Måker kan også slå seg sammen med andre dyr, de følger ofte knølhvaler og delfinflokker, og fisker sammen med dem.

De kan sitte og hvile og sove sammen i grupper på klippekanter, bygninger og i trær. Eller ligge og hvile badende i vannet. De har gjerne faste steder for å vaske seg og sove, i nærheten av hekkekoloniene. Der gjør flere fugler de ulike aktivitetene sammen.75 I Norge er gråmåken delvis trekkfugl – noen grupper drar sørover når ungene kan fly. Andre blir igjen i området hvor ungene klekkes.76

Skarvearter i Norge

Tre skarvearter hekker i Norge: storskarv, mellomskarv og toppskarv. Dette er dykkende svømmefugler som er utsatt for jakt. I motsetning til andre dykkende svømmefugler har de ikke en vannavstøtende fjærdrakt. Dette gjør skarven til en svært dyktig dykker. Fjærdrakten suger til seg vannet noe som forhindrer oppdrift fra luft i fjærdrakten. Fuglen kan bli 80-100 cm lang og ha et vingespenn på ca. 130-160 cm.77 Skarver står med vingene utstrakt etter et dykk, for å kunne tørke den søkkvåte fjærdrakten sin. 78

Det forekommer flere underarter av storskarven. De ulike underartene hekker flere steder i verden med unntak av Sør-Amerika. Den nord-atlantiske underarten hekker i Norge, og er verdens største skarveart.

Storskarv

Storskarvene hekker vanligvis i kolonier langs Norges kyst på utilgjengelige holmer, berg, fuglefjell og klipper ut mot havet. Det er viktig  at plassen er mest mulig utilgjengelig for mennesker og større rovpattedyr. De ønsker også å ha gode fluktmuligheter fra reiret om en fare skulle oppstå. Og gode fiskeplasser i nærområdet. Skarvene kan gjerne dele hekkeplassen sin med andre sjøfugler slik som krykkje, toppskarv og alkefugler.79

Skarver er monogame

Skarver er sosialt monogame og foreldrene deler på arbeidet med å fostre opp ungene.80 Hannen kan også gi mat til maken sin.81 Storskarven liker å ha 1 til 1,5 meters avstand mellom sitt eget reir og andre sine reir. I siste halvdel av april legges vanligvis de første eggene.

Det gjennomsnittlige ungekullet er på 2-3 unger.82 Når ungene klekkes er ofte begge foreldrene til stede. Minst en av foreldrene er sammen med ungene frem til de er 1-2 uker gamle. Når ungene nærmer seg 6 uker kan begge foreldrene være borte fra redet for å samle inn mat til ungene.83

Skarver er sosialt monogame og foreldrene deler på arbeidet med å fostre opp ungene.

Begge foreldrene mater ungene ved å la ungen strekke hodet sitt inn i  munnen deres for å få tilgang til den flytende maten som de gulper opp.84 Minst en forelder holder seg vanligvis ved redet om natten.85

Skarvungene leker sammen

Ungene vokser fort, og allerede etter ca. 35 dager har de nådd full størrelse på ca. 2,7 kg. Allikevel forblir de et par uker til hos foreldrene sine i reiret før de forlater redet.86 Storskarven trives best i selskap med hverandre, og unge fugler leker ved å rulle seg i luften og utføre bratte dykk.87

Skarv lider av menneskelig påvirkning

Bestanden av storskarv har variert. Man har sett økt dødelighet i tilknytning til oppdrettsanlegg for laks.88 Mange fiskere tror storskarven spiser opp fisken. Men studier viser at storskarven kun spiser i snitt 0,26 kg fisk i døgnet. Mesteparten av fisken er ikke fisk som fiskerne ønsker.89

Man har sett økt dødelighet i tilknytning til oppdrettsanlegg for laks.

Skarven bruker liten tid av dagen på å lete etter mat. Ulike studier viser at avhengig av temperaturen kan de bruke så lite som 9 minutter til 104 minutter per dag i vannet på leting etter mat.90

Hvis mennesker nærmer seg reirene til skarven kan foreldrene ofte forlate reirene og legge seg på vannet like i nærheten. Eldre kyllinger kan også forsøke å forlate reiret, noe som kan ende fatalt ved at de kan falle ned bratte skråninger. Storskarven kan også bli forstyrret av båter.91

De fleste storskarver er trekkfugler

I september trekker de fleste storskarvene sørover. Noen forblir i Norge, og overvintrer på Vestlandet. Dette er et av de viktigste vinterområdene for storskarven. Andre overvintrer langs kysten av Troms, Nordland og Trøndelag. Mange storskarver velger å forlate Norge på vinteren. De trekker til svenske og danske kystområder. Andre trekker så langt sør som  Sveits og Middelhavskysten. Når de flyr til disse vinterplassene trekker de helst over land, og unngår å fly over åpne havstrekker.92

Toppskarv

Toppskarv hekker hovedsakelig i det nordlige og vestlige Europa. Spesielt på De britiske øyer, Norge og Island. Underarter er også å finne ved Middelhavet, Svartehavet og Vest-Afrika. I likhet med storskarven ligger de fleste hekkeområdene langs kysten av Vestlandet, Nordlang og Trøndelag. Den hekker også i kolonier, men disse er litt løsere organisert enn storskarven sine kolonier. 93 Toppskarven er litt mindre enn storskarven, og blir ca. 2 kg . Fuglen kan få et vingespenn på ca. 90-105 cm.94

Toppskarvens hekkekolonier

Koloniene er mindre, og består som oftest av mellom 15 og 30 hekkende par.95 Når foreldrene skal velge en god hekkeplass, foretrekker de bergsprekker og steinur. Helst i veldig kupert terreng på øyer og holmer helt ytterst i skjærgården. I likhet med storskarven er det også viktig at foreldrene lett kan komme seg til næringsrike havområder og at det er et fravær av rovpattedyr.

Det er ikke før ungene er over 50 dager gamle at de forlater reiret.

Toppskarven får 2-3 lyseblå egg, vanligvis i midten av mai. Begge foreldrene bidrar i rugingen av disse eggene, som klekkes etter ca. 30 dager. Reiret ligger ofte godt skjult fra uvær og andre forstyrrelser. Foreldrene mater ungene med oppgulpet småfisk, og det er ikke før ungene er over 50 dager gamle at de forlater reiret.

Toppskarven overvintrer

Når toppskarven ikke hekker samles de ofte i kystområdene på Møre og Sør-Trøndelag. Vestlandet og Nord-Norge er også steder der toppskarven overvintrer, og de fleste toppskravene som hekker i Norge forblir også i Norge på vinteren.96

  1. "Fugler i tilknytning til vann". Artsdatabanken.no, per 2024
  2. "Forebyggende tiltak mot bifangst av sjøfugl i norske fiskerier". Bærum et al. NINA Temahefte 82. 2021
  3. "Tabell 03886: Felte småvilt, etter region, statistikkvariabel, intervall (år) og småvilt". SSB. 2022/23
  4. Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028. FOR-2022-01-21-128
  5. Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften). FOR-2020-04-01-565
  6. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.no
  7. "Adaptive responses of animals to climate change are most likely insufficient." Nature Communications. Vol 10. Article no 3109. 2019
  8. "The genius of birds". Ackerman. Penguin Books. 2017
  9. "Bird brain? Birds and humans have similar brain wiring". Imperial College London. Sciencedaily.com. 17.07.13
  10. "Duck, Duck, Goose, Goose. Newborn Ducklings Judge Shapes and Color". Nytimes.com. 14.07.16
  11. "Trekkfugler flyr fortere om våren". Forskning.no. 25.09.16
  12. “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”. Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018
  13. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
  14. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018
  15. "Mainteneance of the monogamous pair bond". Nedelcu & Hirschenhauser  in “The Social Life of Geese”. Scheiber et al. Cambridge University Press. 2013
  16. "Physiological implications of pair-bond status in greylag geese". Wascher et al. Biology Letters. 16.11.11
  17. "Gakk-gakk og andre gjess". Gensbøl. Grøndahl & søn forlag. 1978
  18. "Physiological implications of pair-bond status in greylag geese". Wascher et al. Biology Letters. 16.11.11
  19. "Effects of Mate Separation in Female and Social Isolation in Male Free-Living Greylag Geese on Behavioural and Physiological Measures". Ludwig et at. Behavioural Processes. Vol 138. Page 134-141. 2017
  20. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
  21. "Heart rate modulation in bystanding geese watching social and non-social events". Wascher et at. Proceedings of the royal society B: Biological Sciences. Vol 275. Issue 1643. 2008
  22. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
  23. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018
  24. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
  25. "Ducklings imprint on the relational concept of "same or different"". Martinho & Kacelnik. Science 353. 286-288. 2016
  26. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”. Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018
  27. "Smart birds: Canada geese give hunters the slip by hiding out in Chicago". University of Illinois College of Agricultural. Sciencedaily.com. 23.10.17
  28. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018
  29. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018
  30. "Verdens dyreliv". N.W. Damm & Søn. 2002
  31. "Ducks Are Far Smarter Than Scientists Ever Realized, Says New Study". Inquisitr.com. 18.07.16
  32. "Verdens dyreliv". N.W. Damm & Søn. 2002
  33. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo og Gunnarson. CABI Publishing. 2018
  34. "Ducks Are Far Smarter Than Scientists Ever Realized, Says New Study". Inquisitr.com. 18.07.16
  35. "Verdens dyreliv". N.W. Damm & Søn. 2002
  36. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018
  37. "Verdens dyreliv". N.W. Damm & Søn. 2002
  38. "How animals grieve". King. University of Chicago Press. 2013
  39. "Sitting duck in road vigil". Gazette & Herald. Gazetteandherald.co.uk. 15.04.00
  40. "Dramatisk nedgang for ærfuglbestanden: – 8 av 10 ærfugler har forsvunnet". Nrk.no. 12.02.20
  41. "Over 70 ærfugler funnet døde: – Har aldri opplevd maken". Nrk.no. 30.03.20
  42. "Ærfugl (Somateria mollissima)". Polar.no, per 2024
  43. "Ærfugl". Spitsbergen-svalbard.no. 19.02.19
  44. "Genetic evidence for kin-based female social structure in common eiders (Somateria mollissima)". McKinnon et al. Behavioral Ecology. Volume 17. Issue 4. 2006
  45. "Ærfugl (Somateria mollissima)". Polar.no, per 2024
  46. "Ærfugl". Spitsbergen-svalbard.no. 19.02.19
  47. "Cooperative incubation behaviour in a super dense Common Eider Somateria mollissima colony". Kristjansson & Jónsson. Bird Study. Volume 62:1. Page 146-149. 2015
  48. "Ærfugl". Spitsbergen-svalbard.no. 2019
  49. "Ærfugl – den første nordiske husfuglen". Aftenposten Innsikt. Aftenposteninnsikt.no. Utgave 4. 2019
  50. "Herring Gull". Pierotti & Good. The Birds of North America. No. 124. 1994 (PDF)
  51. "Ærfugl (Somateria mollissima)". Norsk Polarinstitutt
  52. "Vadefugler". Snl.no, per 2024
  53. "Rugde". snl.no, per 2024
  54. "Woodcocks’ behavior in the breeding season: roding and nesting". Felix. Euskonews.eus, per 2024
  55. "Woodcock Facts". Ruffedgrousesociety.org, per 2024
  56. "Woodcocks’ behavior in the breeding season: roding and nesting". Felix. Euskonews.eus, per 2024
  57. "Behavior of Incubating American Woodcock (Scolopax minor) in Maine". McAuley et al. Proceedings of the American Woodcock Symposium 11: 265–269. 03.12.19
  58. "Woodcock". British Trust for Ornithology. Bto.org, per 2024
  59. "Woodcock Facts". Ruffedgrousesociety.org, per 2024
  60. "Rugde". Snl.no, per 2024
  61. "Woodcock Facts". Ruffedgrousesociety.org, per 2024
  62. "Current status and recent trend of the Eurasian Woodcock Scolopax rusticola as a breeding bird in Britain". Heward et al. Bird Study. Bto.org. 2015
  63. Norsk Institutt for Naturforskning. Bymåker.no, per 2024
  64. "Herring Gull". Pierotti & Good. The Birds of North America. No. 124. 1994
  65. "Gråmåke". Snl.no, per 2024
  66. "Tool-use in Charadrii: Active Bait-Fishing by a Herring Gull”. Henry & Aznar. Waterbirds 29(2): 233-234. 2006
  67. "The development of shell-cracking behavior in herring gulls". Ingolfsson & Estrella. The Auk. 95 (3): 577–579. 1978
  68. "AnAge entry for Larus argentatus". The Animal Ageing and Longevity Database, per 2017
  69. "Herring Gull". Pierotti & Good. The Birds of North America. No. 124. 1994
  70. "Herring Gull". Pierotti & Good. The Birds of North America. No. 124. 1994
  71. "Animal Behavior: An Evolutionary Approach". Alcock. 7th edition. Sinauer Associates Publishing. 1998
  72. "Herring Gull". Pierotti & Good. The Birds of North America. No. 124. 1994
  73. "Herring Gull". Pierotti & Good. The Birds of North America. No. 124. 1994
  74. "Gråmåke". Snl.no, per 2024
  75. "Herring Gull". Pierotti & Good. The Birds of North America. No. 124. 1994
  76. "Gråmåke". Snl.no, per 2024
  77. "Great Cormorant (Phalacrocorax carbo)" Hatch et al. Version 1.0. Birds of the World. Cornell Lab of Ornithology. 04.03.20
  78. ""Wing-drying" in cormorants". Grémillet. Journal of Avian Biology 26:176. 1995
  79. "Storskarv Phalacrocorax carbo". Løfaldli i "Norsk fugleatlas". Gjershaug et al (red.). Norsk Ornitologisk Forening. 1994
  80. "Great Cormorant (Phalacrocorax carbo)" Hatch et al. Version 1.0. in "Birds of the World". Billerman, editor. Cornell Lab of Ornithology. 2020
  81. "Courtship feeding in breeding Great Cormorants Phalacrocorax carbo sinensis?". Platteeuw. Cormorant Res. Group Bull. 2:28-29. 1996
  82. "Diets of shags Phalacrocorax aristotelis and cormorants P. carbo in Norway and possible implications for gadoid stock recruitment". Barrett et al. Marine Ecology Progress Series. 66:205-218. 1990
  83. "Observations on nesting biology of Great Cormorant in Ethiopia". Urban. Bulletin 91:461-463. 1979
  84. "The Birds of the Western Palearctic". Cramp and Simmons. Volume 1. Ostrich to Ducks. Oxford University Press. Oxford. 1977
  85. "Determining food intake by Great Cormorants and European Shags with electronic balances". Grémillet et al. Journal of Field Ornithology 67:637-648. 1996
  86. "Diets of shags Phalacrocorax aristotelis and cormorants P. carbo in Norway and possible implications for gadoid stock recruitment". Barrett et al. Marine Ecology Progress Series. 66:205-218. 1990
  87. "Great Cormorant "playing" in up-currents, and reactions of birds to model sailplane". Stewart-Smith. British Birds 87:333. 1994
  88. "Storskarv Phalacrocorax carbo". Løfaldli i "Norsk fugleatlas". Gjershaug et al (red.). Norsk Ornitologisk Forening. 1994
  89. "Great cormorant Phalacrocorax carbo food and human perceptions at the Amvrakikos Gulf, western Greece". Liordos & Zogaris. Proceedings 7th International Conference on Cormorants. 23-26 November 2005
  90. "Feeding behaviour of fish-eating birds in Great Britain". Hughes et al. Institute of Terrestrial Ecology. Department of Environment/Transport. Nhbs.com. 1999. / "Energy requirements of breeding Great Cormorants Phalacrocorax carbo sinensis". Grémillet et al. Marine Ecology Progress Series 121:1-9. 1995
  91. "Great Cormorant (Phalacrocorax carbo)". Hatch et al. Version 1.0. in "Birds of the World". Billerman, editor. Cornell Lab of Ornithology. 2020
  92. "Mortalitet hos storskarv vist ved ringmerkingsgjenfunn." Røstad. Viltrapp. 21: 36-41. 1982
  93. "Storskarv Phalacrocorax carbo". Løfaldli i "Norsk fugleatlas". Gjershaug et al (red.). Norsk Ornitologisk Forening. 1994
  94. "European Shag Phalacrocorax aristotelis". Orta et al i "Birds of the World". del Hoyoet al, eds. Cornell Lab of Ornithology. 2020
  95. "Bestandsforhold hos toppskarv i Norge." Røv. NINA Forskningsrapport 7: 1-28. 1990
  96. "Storskarv Phalacrocorax carbo". Løfaldli i "Norsk fugleatlas". Gjershaug et al (red.). Norsk Ornitologisk Forening. 1994
Hovedfoto: Pixabay

Ville dyr

Fakta