For de ville dyrene

Oppdatert 02.05.2024

Respekt for våre ville naboer av andre arter har alltid vært en sentral del av NOAHs verdigrunnlag. Nå trenger de vår innsats i stadig større grad. Dette er en historisk oversikt over arbeidet for de ville dyrene.

Allerede i det tidligste arbeidet til NOAH hadde respekt for de ville dyrene og deres naturmiljø en sentral plass. Men kampen for dem har blitt stadig viktigere over de siste årene. I takt med naturkrise og klimakrise blir måten vi behandler ville dyr på, et stadig viktigere spørsmål.

Les mer om NOAHs arbeid for selene, hvalene og de store rovdyrene på egne sider: Stopp Selfangst, Stopp Hvalfangst og Store Rovdyr.

Jaktkritikk i offentligheten

NOAHs engasjement for ville dyr startet med sjøpattedyrene - en debatt som i de tidligste årene tok stor plass i Norge. Men mange av de samme argumentene som NOAH brukte i denne debatten, gjør seg også gjeldende for de andre dyrene som jaktes på. For hvorfor skal vi risikere lidelse når vi kan ta hensyn?

NOAH har vært den sterkeste stemmen som fremmer de ville dyrenes interesser som enkeltindivider. Vi  har utfordret tanken om at ville dyr først og fremst er en "ressurs" som må utnyttes av mennesker. I mange år var leserinnlegg i aviser NOAHs måte å fremme respekt for ville dyr og kritikk mot jakt.

NOAH har vært den sterkeste stemmen som fremmer de ville dyrenes interesser som enkeltindivider.

Men etterhvert ble mediene også interessert. Jaktdebatter med NOAH i radio og TV brakte spørsmålet ut til et større publikum. Det skulle likevel gå helt til 2007 før en prinsipiell debatt om jakt og etikk fikk sendetid på riksdekkende TV. NOAH og redaktør i "Jeger, hund og våpen" diskuterte elgjakten på programmet Tabloid på TV2. Dette var også første gang en vanlig skuddscene av elg ble vist på TV uten at hensikten var positiv omtale av jakten.

NOAH har debattert jakt i forbindelse med både kongehusets og statsministres sportsjakt. NRK-programmer som "Sånn er livet", "Friluftsmagasinet" og "Verdibørsen" har invitert NOAH for å ta opp temaet. NOAH deltar også hyppig i jaktdebatter på flatene Dagsnytt 18 i NRK og TV2 Nyheter. Årlig skriver vi innlegg og  kronikker om jakt og ville dyrs rettigheter, bl.a. i NRK Ytring1, Dagbladet2 og Dagsavisen3.

NOAH har utfordret tanken om at ville dyr først og fremst er en "ressurs" som må utnyttes av mennesker.

NOAH jobber også aktivt mot medias tendens til å drive hets overfor dyr, og øker toleranse for ville dyr i den offentlige debatten. Over flere år har vi sendt årlige brev til norske medier om å omtale ville dyr med respekt, særlig i forhold til måker.

Forbud mot flere jaktformer

NOAH svarer på alle høringer som vedrører jakt og fangst, enten det er lokale jaktforskrifter på f.eks. bevere, eller de nasjonale jakttidsforskriftene som vedtas hvert 6. år. NOAH gir også innspill til ulike nasjonale "strategier" for ville dyr, som f.eks. "Hjorteviltstrageien" som ble revidert i 2023. Jakttrening på dyr i fangenskap, utsetting av dyr til jakt, buejakt, fellefangst og skuddpremie er blant sakene som NOAH har jobbet for et forbud mot. Etterhvert har det også blitt flere konkrete seire.

Hindrer skuddpremier

Skuddpremier har vi gang på gang anmeldt og klaget på, og flere ganger har vi fått medhold. Årlig sender NOAH oppfordring til kommuner om å ikke tillate skuddpremier. Det er nå en ordning som også offentlig naturforvaltning omtaler kritisk.4

Forbud mot oppdrett av dyr til jakt og jakttrenting

Når det gjelder oppdrett og hold av dyr i fangenskap for jaktformål, og utsetting av slike dyr, har NOAH vunnet frem med forbud. En viktig seier var stans i oppdrett/import og utsetting av ender til jakt i 2017.

NOAH fikk slutt på oppdrett og utsetting av fasan og rapphøne for jakttrenting, etter en rettssak i 2022.

Kampen mot hijakttrening på rev og grevling ble vunnet i 2020. Da ble også annen jakttrenting på dyr i fangenskap forbudt.5 NOAH fikk slutt på oppdrett og utsetting av fasan og rapphøne for jakttrenting, etter en rettssak i 2022.

Kampen mot hijakttrening på rev og grevling ble vunnet i 2020.

Fortsatt brukes imidlertid duer i fangenskap til jakttrenting av hunder. NOAH mener dette er imot regelverket som nå er på plass, og kjemper for at Mattilsynet og Miljødirektoratet skal stoppe dette. NOAH begynte fra 2021 også å engasjere seg i jakttrening med hunder på ville dyr i naturen i yngletiden. Det gis omfattende dispensasjon for dette, og i 2024 klaget NOAH på flere av disse. Dette året begynte flere kommuner å si nei til slike dispensasjoner.

Kamp mot fellefangst

Fellefangst var tidlig på agendaen, og ulovlige feller ble anmeldt av NOAH allerede i 1992.6 NOAH har også i senere år avdekket ulovlige feller, og saker anmeldt av NOAH har blitt dømt i rettsvesenet. I 2023 skulle regelverket gjennomgås, og NOAH arbeidet hardt for felle-forbud. Den nye forskriften per 2024 forbød ulike hjemmelagde feller, men mange smertefulle feller forble lovlige. Signer mot fellefangst av de ville dyrene her.

Forbud mot buejakt

NOAH har hatt suksess i å stanse forsøkene på å lovliggjøre jakt med pil og bue i Norge. Ved å legge frem faglig informasjon for to miljøministere, Forsøksdyrutvalget og Mattilsynet, klarte NOAH i perioden 2011-2018 å nedkjempe jaktmiljøenes gjentatte forsøk på å tillate denne jaktformen. Fra 2020 har NOAH igjen intensivert innsatsen mot buejakt i forbindelse med ny viltlov. Signer mot buejakt her.

Jaktformer som NOAH prioriterer å jobbe mot

I tillegg til fortsatt forbud mot buejakt og forbud mot fellefangst, fokuserer NOAH på flere lidelsesfulle jaktformer som bør forbys. Vi sendte appell til regjeringen i 2022 om å forby løshundjakt. Også i innspill til ny hundelov i 2022, og ny viltlov i 2024, var dette er viktig punkt. Både ville dyr og hundene selv lider overlast når hunder løper alene i times- og dagevis på jakt etter ville dyr. Det er også denne typen hunder som i størst grad kommer i konflikt med ulver.

NOAH har også stor fokus på jakt som fører til utbredt skadeskyting. Dette innbefatter all jakt på "småvilt", og særlig fugler, jakt på dyr i flukt og i flokk og "nattjakt". Videre jobber vi for totalforbud mot jakttider som strekker seg inn i yngletiden.

Arbeid for villreinene

Villreinene i Norge er nå nær truet. Årsaken til dette er intensiv jakt, i forsøk på å hindre spredning av skrantesyke. Dette er en alvorlig sykdom, men NOAH mener regjeringens strategi med intens nedskyting av dyr som ikke viser symptomer, er feil. I noen andre land har man isteden valgt fredning. NOAH har engasjerte seg for villreinene i forbindelse med utredning av "planer" for reinene i 2018, 2021 og 2022. NOAH har forsøkt å fremme et mer naturlig miljø, i fred for jakt og beitedyr, som den beste strategien mot skrantesyke.

Kamp for fredning av flere arter

NOAH jobber kontinuerlig hardt for å innskrenke antall arter som blir utsatt for jakt. I 2016 svarte NOAH på høring da Miljødirektoratet ville tillate jakt på svarttrost og måltrost. Vi mobiliserte opinionen mot å utvide jakten til flere sangfuglarter. Det ble til slutt ikke åpnet for jakt på flere troster.7

I 2022 kom ny forskrift om "jaktbare arter". NOAH kjempet for å få flere arter ut av listen. Per 2022 ble fuglene heilo, rødvingetrost, havelle og alle måkearter ikke lenger "jaktbare". Men fortsatt forble flere av Norges rødlistede fugler og dyr utsatt for jakt. NOAH fikk likevel støtte fra flere organisasjoner i kritikk mot jakt på ulike arter, som f.eks. ekorn og hare.

Per 2022 ble fuglene heilo, rødvingetrost, havelle og alle måkearter ikke lenger "jaktbare".

NOAH har også gitt omfattende innspill til rødlistevurderingen av arter. Stadig flere arter blir nå rødlistet. Ved de ulike rødlistevurderingene gir jaktorgnaisasjoner sine innspill, ofte for å tone ned alvorligheten for dyrene. Ved rødlistevurderingen 2021 ga derfor også NOAH innspill til Artsdatabanken, med informasjon om truslene de ulike artene står overfor. Rødlistevurderingen er en rent faglig vurdering som ikke skal påvirkes av politiske innspill. Men det er viktig at alle de negative påvirkningsfaktorene, inkludert jakt, blir nevnt i vurderingene.

Ny viltlov

I 2020 startet regjeringen arbeidet med ny viltlov. Forslag til ny viltlov er venter i løpet av 2024. Den eksisterende viltloven var fra 1981. NOAH engasjerte seg sterkt i arbeidet. Vi deltok i alle muntlige høringsmøter, hadde egne møter med departementene og ga flere grundige skriftlige innspill til ny viltlov. En ny viltlov var en mulighet for å stoppe dyrefiendtlige praksiser som skuddpremier, fellefangst, oppdrett og dispensasjoner for uetiske jaktformer. Samtidig så jegerinterevssene det som en mulighet for å tillate jakt med pil og bue.

Et annet viktig punkt for NOAH var å stadfeste grunneieres rett til å frede sin eiendom fra jakt og fangst.

Et annet viktig punkt for NOAH var å stadfeste grunneieres rett til å frede sin eiendom fra jakt og fangst. Per i dag er viltloven i strid med dommer i menneskerettighetsdomstolen, fordi stat eller kommune kan "pålegge" grunneier at det skal drives jakt. Loven pålegger kommunene å "jobbe for (…) småviltjakt". NOAH mener kommunene skal fremme respekt for ville dyr, ikke fremme særinteresser.

Kamp mot "skadefelling"

I alle år har såkalt "skadefelling" tatt mange dyreliv. Dette er avliving av dyr i deres sårbare yngletid, begrunnet ut i fra at dyrene er til "skade" for menneskers interesser. Over mange år har NOAH klaget på skadefellingstillatelser, og mange ganger har vi også fått medhold og reddet dyr. NOAH har jobbet systematisk for å få kommuner til å avslå søknader om å skyte dyr i yngletiden, og siden 2006 har kommunene fått brev fra NOAH årlig.

En del-seier for de "upopulære" ville dyrene, var formålsparagrafen i den nye Dyrevelferdsloven av 2010. Etter mye diskusjon med alle politiske partier, gikk NOAHs ønske om å stadfeste dyrs "egenverdi" i loven igjennom. Dyrevelferdsloven slår fast at dette gjelder "uansett nytteverdi",8 og representerer dermed et brudd med den gamle nyttedyr/skadedyr-tankegangen.

NOAH har jobbet systematisk for å få kommuner til å avslå søknader om å skyte dyr i yngletiden, og siden 2006 har kommunene fått brev fra NOAH årlig.

Fra 2007 jobbet NOAH for at "skadefellingsforksriften" skulle endres. I 2009 og 2014 ble nye forskriftsutkast lagt på is. I 2019 ble enda et utkast sendt på høring - denne gangen med svært dyrefiendtlig innhold. NOAHs protester ble imidlertid tatt til følge på flere områder, og viltforskriften som ble vedtatt 1.april 2020 er blitt noe strengere med hensyn til skadefelling. Les mer om NOAHs arbeid med den nye viltforskriften her.

Anmeldelser av lovbrudd mot ville dyr

En viktig del av arbeidet for toleranse for ville dyr, er å slå ned på ulovligheter mot ville dyr. NOAH anmelder mange tilfeller ulovlig mishandling og avliving av ville dyr årlig. Flere har blitt dømt i rettssystemet. Hver enkelt sak som fører til dom, bidrar til at de ville dyrenes status øker og at allmennheten forstår at man ikke kan ta seg til rette overfor dem.

Hver enkelt sak som fører til dom, bidrar til at de ville dyrenes status øker og at allmennheten forstår at man ikke kan ta seg til rette overfor dem.

Samtidig kan det være vanskelig å nå frem i rettssystemet. Da NOAH i 2014 anmeldte en rekke jegere for ulovlig jakt hvor jakthunder rev i hjel rev og mink, førte det bare til at noen få av tilfellene fikk straff. Dette var rett før NOAH fikk gjennomslag for dyrepoliti i 2015. Etter at dyrepolitiordningen kom i gang, har Økokrim ført lignende saker som har ført til strenge straffer.9

NOAH har også sett at det er vanskelig å få dømt jegere som driver organisert kriminalitet. Vi har eksempelvis anmeldt smugling av ville dyr for jaktformål. Mange av disse sakene er blitt henlagt. Og straffene er lave dersom det blir en reaksjon. I 2024 fikk en slik sak som gjaldt smugling av tusenvis av fugler, til slutt 20 000 i gebyr av Miljødirektoratet.

NOAH bidro med innspill til Stortingsmeldingen om miljøkriminalitet i 2020, slik at kriminalitet mot ville dyr også skulle belyses.

Hjelper dyr i nød

Det har ikke vært vanlig å rehabilitere ville dyr som trenger hjelp i Norge. Også dette er et verdivalg som NOAH har utfordret. NOAHs frivillige har ofte hjulpet skadde ville dyr på beina igjen. Les mer NOAHs redningsaksjoner og det politiske arbeidet for rehabilitering her.

NOAH arbeider for aksept av at det skal være lov å hjelpe også ville dyr med veterinærbehandling og rehabilitering.

I oljenasjonen Norge er det en spesiell fare som truer ville dyr og fugler; oljeutslipp. NOAH var første gang involvert i rehabilitering av oljeskadde fugler i 1995 da et utslipp i Akerselva rammet endene. Ca 100 fugler ble reddet. NOAH tok initiativ etter "Rocknes"-forliset ved Bergen i 2004, hvor ca. 80 fugler ble reddet.10 Vi var del-ansvarlige i aksjonen etter "Full City"-ulykken i 2009 hvor 90 fugler ble rehabilitert.

NOAH oppnådde i 2011 at Klima- og miljødepartementet gikk inn for at rehabilitering skulle bli en del av oljevernberedskapen.

NOAH oppnådde i 2011 at Klima- og miljødepartementet gikk inn for at rehabilitering skulle bli en del av oljevernberedskapen.11 Beklageligvis blandet senere Landbruksdepartementet seg inn, og krevde ansvar for de ikke-truede artene som dermed ble tatt ut av dette vernet.12

I 2019 foreslo Miljødirektoratet å nærmest forby rehabilitering av ville dyr i den nye viltforskriften. Men da forskriften kom var NOAHs sterke protester blitt hørt. Det er nå tillatt for enhver å hjelpe ville dyr i nød i samråd med veterinær. NOAH arbeider videre for større aksept av rehabilitering av ville dyr. NOAH gir også konkrete råd for hvordan man kan hjelpe skadde eller foreldreløse ville dyr og fugler – og ikke minst hvordan man skal vite når det er riktig å hjelpe.

Hindrer kommersiell oppdrett av ville dyr

Mange er ikke klar over at det har vært lov i Norge å fange inn ville dyr og dyreunger for å holde dem i fangenskap for oppdrett til kjøtt og jakt. NOAH har anmeldt flere slike saker, uten å nå frem - og har erfart at disse dyrene faller mellom alle stoler: Miljødirektoratet har ansett at dyr i fangenskap ikke er deres oppgave. Mattilsynet har ansett at ville dyr ikke er deres oppgave og har ingen oversikt over hvor mange som driver med avl av ville dyr i fangenskap og hvilke arter det gjelder.

Det er kun hjort og dåhjort som fortsatt dessverre er lov å oppdrette i fangenskap.

Det kom tydelig frem hvor ille det har stått til da viltforskriften kom på høring i 2019. Her foreslo Miljødirektoratet at en rekke ville arter - inkludert rødlistede arter som hare og rype - skulle kunne fangens inn fra naturen uten tillatelse, for å drives oppdrett på.13 NOAH protesterte sterkt, og ble hørt. Denne type oppdrett på kanten av lovverket, er nå ettertrykkelig forbudt. Det er kun hjort og dåhjort som fortsatt dessverre er lov å oppdrette i fangenskap, og man må søke kommunen om å få tillatelse. 14 NOAH fortsetter å jobbe for et totalforbud mot oppdrett.

Naturvern for dyrenes skyld

NOAH engasjerer seg i en rekke naturvernsaker ut i fra hensyn til de ville dyrene. Naturen er dyrenes hjem, og derfor kjemper vi for at dyrenes interesser i større grad hensyntas i ulike saker - fra hogst til utbygging. Både kommuner, statsforvaltere og sentrale myndigheter får kontinuerlig henvendelser fra NOAH om å øke vernet av ville dyr. Vi svarer på ulike høringer om verneområder og konsesjonsplaner både lokalt og nasjonalt.

Da naturmangfoldloven kom i 2009, understreket vi de ville dyrenes rettigheter. Det samme har vi gjort ved forslag om endringer av loven i 2018 og 2020. I 2018 ble ansvaret for noen ville dyr overflyttet til Landbruksdepartementet. NOAH kjempet mot dette, og fortsetter å kjempe for at alle ville dyr skal ivaretas av samme myndighet som skal verne naturen.

Hindrer hogst i yngletiden

NOAH har over flere år anmeldt hogst i yngletiden, da vi mener dette i prinsippet er forbudt etter viltloven. Imidlertid blir dette forbudet lemfeldig praktisert. Hogst skader mange dyr og dyreunger hvert år. Hogstselskaper driver flatehogst over store skogsområder midt i yngletiden. NOAH sendte innspill da hogstnæringen vedtok "PEFC-standarden" i 2019. Denne skulle hindre negative effekter for dyr ved hogst i yngletiden, men NOAH ser at den i praksis er verdiløs.

Flere kommuner, bl.a. Oslo, har meldt tilbake at de ikke tillater slik hogst.

NOAH skrev til departementene og de relevante stortingskomiteene i 2021 om å forby flatehogst og innføre tydelig forbud mot hogst i yngletiden. Siden det har vi årlig sendt slik henvendelse til sentrale myndigheter, og tatt det opp i møter med alle miljøministre. Fra 2022 har NOAH sendt årlig brev til norske kommuner om å forby hogst i yngletiden. Flere kommuner, bl.a. Oslo, har meldt tilbake at de ikke tillater slik hogst. I 2024 fremmet Miljøpartiet Nok-8-forslag i Stortinget om flere tiltak mot hogst, blant annet å forby hogst i yngletiden. Signer NOAHs kampane mot hogst som skader dyr.

Jobber mot infrastruktur som skader dyr

Mange dyr blir årlig påkjørt av biler og tog, eller skadet i andre typer infrastruktur. NOAH jobber for at hensyn til dyrene skal være del av planene i alle typer menneskelig utbygging.

I 2021 intensiverte vi det politiske arbeidet mot påkjørsler, og appellerte til departement og Stortinget prioriterte faunapassasjer ved veier, slik bl.a. Sverige har gjort. Vi har anmeldt Bane Nor flere ganger, bl.a. i 2017 da hundrevis av rein ble drept. I 2022 henvendte vi oss igjen til Bane Nor vedrørende de mange påkjørslene langs Nordlandsbanen. Brevet førte til beklagelse fra Bane Nor i media, og de opplyser at de vil se nærmere på de tiltakene NOAH har sendt.

I 2021 intensiverte vi det politiske arbeidet mot påkjørsler, og appellerte til departement og Stortinget prioriterte faunapassasjer.

NOAH svarte på NVEs nasjonale rammeplan for vindkraftutbygging i 2019. Vi har også gitt innspill til ulike konsesjonsprosesser. I 2022 sendte NOAH henvendelse til regjeringen om krav om å male vindmølleblader - noe som reduserer kollisjon med fugler med 70%.

NOAH sender årlig ut brev til kommuner om å fjerne piggtråd i naturen - dette tok flere kommuner tak i i 2023. Vi sender også ut brev til kommuner om å påby dronebruk for å unngå at rådyr skades av slåmaskiner. Og vi har krevd at Landbruksdepartementet påbyr og bekoster dette tiltaket. NOAH jobber også for et forbud mot duepigger, nett o.l. som skader fugler.

Flere kommuner har svart positivt på NOAHs henvendelser om å vise mer omtanke for dyr i forbindelse med infrastruktur, men sentrale myndigheter har gjort lite.

Jobber for forbud mot fyrverkeri

Å forby fyrverkeri er ikke bare viktig for tamme dyr. Mange ville dyr, og særlig fugler, skades og dør årlig på grunn av fyrverkeribruk. NOAH har lenge jobbet for et forbud mot fyrverkeri. Fra 2017 begynte vi å sende ut årlige brev til kommuner om å forby fyrverkeri. Det viste seg at mange kommuner ønsket dette, men at regelverket ikke tillot det. NOAH har vært involvert i flere lokalpolitiske prosesser for å fremme forbud mot fyrverkeri. NOAH jobber også direkte med næringslivet for å hindre salg.

I 2021 skulle ny forskrift om bl.a. fyrverkeri på høring, og NOAH sendte innspill. Siden det har NOAH overlevert signaturer, hatt flere møter og gitt flere innspill til departementet, som per 2024 ennå ikke har vedtatt forskriften. Signer underskriftskampanjen mot fyrverkeri.

Internasjonalt miljøarbeid

NOAH engasjerer seg for ville dyr utenfor Norge på flere måter. Vi hjelper kollegaer i andre land med å kjempe for ulike former for jaktforbud. Vi deltar også aktivt i en rekke internasjonale fora for naturmangfold. I forbindelse med disse sender vi innspill, deltar i møter og holder seminarer. NOAH bidro aktivt med innspill i prosessene før FNs naturavtale i 2022. Nå presser NOAH på for oppfølging av naturavtalen i Norge - ikke minst de delene som handler om vern av ville dyr.

NOAH har observatørstatus i en rekke internasjonale fora for natur. Vi er også medlem av det norske nettverket ForUM, som er opprettet for å overvåke oppfølgingen av miljøavtaler i Norge. NOAH ble observatør ved Bernkonvensjonen i 2020. I 2021 ble vi observatører ved UNEP (FNs Naturpanel). Og i 2022 ble vi med i Global Waste Cleaning Network og Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD).

Kamp mot troféjakt

Nordmenn bidrar til ville dyrs lidelser i andre land gjennom troféjakt. NOAH har argumentert i mediene mot troféjakt gjennom kronikker og debatter. Vi har kritisert turistoperatører som annonserer for viltoppdretts-farmer som har sammenheng med troféjakt, og fått flere operatører til å ikke drive slik annonsering.

NOAH har også sendt gjentatte henvendelser til Klima- og miljødepartementet og oppfordret til å forby troféimport fra truede dyr.

Vi har henvendt oss til alle norske flyselskap og bedt dem følge store internasjonale selskapers eksempel i å forby frakt av troféer. Hittil har flyselskapene i Norge vist liten interesse, men NOAH fortsetter presset. NOAH har også sendt gjentatte henvendelser til Klima- og miljødepartementet og oppfordret til å forby troféimport fra truede dyr. Hittil har departementet avvist dette og påstått at troféjakt bidrar til bevaring – noe som ikke er tilfelle.15

NOAH svarte på høring om ny CITES-forskrift i 2016, om bl.a. import av jakttroféer fra truede dyr. Når det gjelder forbud mot import av jakttroféer fra truede arter, oppfordret NOAH sterkt til ikke å tillate innførsel av deler av dyr oppført i vedlegg I, herunder heller ikke dyr avlet i fangenskap i avlsanlegg. Men her sviktet departementet, og ville ikke innføre slike forbud. I 2022 jobbet NOAH for at Norge skulle støtte forslag om importforbud mot elefant-trofér på CITES-møtet. Men Norge tillater fortsatt trofé-import.

Kamp mot handel med ville dyr

CITES-regelverket omfatter handel med ville dyr. NOAH engasjerer seg for å stoppe slik handel, og sørge for at ofrene for handelen blir behandlet ut i fra sin egenverdi.

I forbindelse med koronakrisen i 2020, skrev NOAH - sammen med 250 andre organisasjoner - under et opprop til Verdens helseorganisasjon om globalt forbud mot handel med ville dyr, og oppfordret igjen norske myndigheter om å innføre slike forbud i Norge.

Krever dyrevelferd i CITES-forskriften

NOAH påpekte i høringen i 2016 at dyrevelferd ikke var viet tilstrekkelig oppmerksomhet i forskriftsutkastet. CITES-konvensjonen selv har flere referanser til dyrvelferd.16 Derfor kan det betraktes som en av de underliggende prinsippene i konvensjonen.17

CITES-generalsekretær John Scanlon har kalt konvensjonen "det første, og muligens den eneste, globale juridiske instrument for å ta vare på dyrevelferd".18 Konvensjonen legger til grunn svært klare forpliktelser vedrørende dyrevelferd "som er unektelig påtvunget partene i kraft av teksten i CITES seg selv".19

"Departementet støtter imidlertid forslaget fra NOAH om å inkludere dyrevelferdshensyn i kommentarene til forskriften"

- KLD

NOAH påpekte også at den internasjonale handelen med ville dyr som "kjæledyr" er en storindustri.20 Denne handelen fører til dyrs lidelse.21 For hver vilt dyr solgt som "kjæledyr", kan 50 risikere å dø.22

Til tross for oppfordringen om å vektlegge dyrevelferd, nevnte ikke den ferdige forskriften fra 2018 dyrevelferd.23 Men i forarbeidene står det: "Departementet støtter imidlertid forslaget fra NOAH om å inkludere dyrevelferdshensyn i kommentarene til forskriften". Strafferammen for brudd på CITES-forskriften ble hevet fra 6 måneder til 3 år.

Hensyn til ofrene for dyrehandel

NOAH påpekte også at omplassering må velges foran avliving ved ulovlig import av ville dyr. Til det uttalte departementet at de var "enig i at håndteringen av beslaglagte dyr, herunder særlig levende liste A-arter, burde tydeliggjøres. I praksis følges konvensjonens krav opp ved at Miljødirektoratet i samråd med Mattilsynet, forut for hver avliving, vurderer mulighetene for omplassering. Departementet foreslår å presisere i forskriften at en slik vurdering skal gjøres".

Vi hadde klart å skaffe plass på et sanctuary i Afrika for Nino, og hadde utstrakt dialog med Miljødirektoratet både muntlig og skriftlig.

Dessuten skrev de om omplassering av konfiskerte dyr: "Departementet bemerker at Miljødirektoratet må ha en dialog med interesseorganisasjoner med sikte på å finne akseptable løsninger.” Men det skulle vise seg at dette kun var tomme ord. I 2023 ble NOAH involvert i å prøve å redde en ulovlig importert serval, Nino. Vi hadde klart å skaffe plass på et sanctuary i Afrika for Nino, og hadde utstrakt dialog med Miljødirektoratet både muntlig og skriftlig. Men etter 6 måneder fikk vi avslag på søknad om å redde servalen. Og Miljødirektoratet ville ikke gå i dialog for å redde ham fra avliving, slik departementet skrev at de "må" ha.

I 2024 tok derfor NOAH initiativ til endring av CITES-forskriften for å presisere krav om omplassering. Vi fikk stortingsgruppene til FrP og Venstre til å støtte vårt forslag med stortingsspørsmål.

  1. "Den store jaktskrønen". Nrk.no. 26.09.19
  2. "Jakt som rekreasjon". Dagbladet.no. 19.06.19
  3. "Jaktministeren". Dagsavisen.no. 03.05.21
  4. "Dyrevernere vil avskaffe skuddpremie". Abcnyheter.no. 20.10.11
  5. Forskrift om skadefelling, død vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften). FOR-2020-04-01-565
  6. NOAHs Ark nr. 2. 1992
  7. "Nei til jakt på trost". Sunnmørsposten. Smp.no. 22.10.16
  8. Lov om dyrevelferd. LOV-2009-06-19-97
  9. "Rettskraftig dom for ulovlig jakt mot vilt". Økokrim. 01.10.15,"Økokrim mener hundeeiere har drevet med blodsport". Nrk.no. 13.05.17
  10. "Overlevelse av oljeskadede og rehabiliterte sjø- og vannfugl etter Rocknes-forliset ved Bergen". NNI-rapport nr 160. NNI. 2006
  11. Pressemelding. Miljøverndepartementet. 29.08.11
  12. "Oljeskadd sjøfugl skal avlives". Nrk.no. 23.09.12
  13. Høringsbrev til ny viltforskrift. Miljødirektoratet. 2019
  14. Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften). FOR-2020-04-01-565
  15. "The assessment of the role of trophy hunting in wildlife conservation". Crosmary et al. Animal Conservation."Cat Dilemma: Too Protected To Escape Trophy Hunting?". Palazy et al. PLoS One. 27.07.11."The $200 million question: How much does trophy hunting really contribute to African communities?". Economists at Large. 2013. / "Big game hunting in Africa is economically useless - IUCN". Wildlifeextra.com. 2011
  16. Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora (CITES). Article 3(2)(c), 3(3)(b), 3(4)(b), 3(5)(b), 4(2)(c), 4(5)(b), 4(6)(b), 5(2)(b), 7(7)(c), 8(3), 8(5) and 12(2)(c)
  17. "Conflict or compatibility? The trade, conservation and animal welfare dimensions of CITES". Bowman. Journal of International Wildlife Law & Policy. Vol 1. Page 9-63. 1998
  18. "The World Has a Chance to Make the Wild Animal Trade More Humane". Nowak. Nationalgeographic.com. 26.02.16
  19. Conflict or compatibility? The trade, conservation and animal welfare dimensions of CITES". Bowman. Journal of International Wildlife Law & Policy. Vol 1. Page 9-63. 1998
  20. "Wild Pets in the European Union". ENDCAP. 20.09.12
  21. "The World Has a Chance to Make the Wild Animal Trade More Humane". Nowak. Nationalgeographic.com. 26.02.16
  22. "Sustaining the Earth: an integrated approach". Miller & Spoolman. Cengage Advantage. 2007
  23. "Økt straff for handel med truede arter". Regjeringen.no. 15.06.18. / Forskrift om innførsel, utførsel, besittelse mv. av truede arter av vill fauna og flora (CITES-forskriften). FOR-2018-06-15-889