Oppdatert 24.08.2024
Etter flere års kamp, klarte NOAH å sette en stopp for jakt med pil og bue i Norge i 2014. Men i forbindelse med ny viltlov presser jaktinteressene igjen på for legalisering. NOAH kjemper mot buejakt både i Norge og andre land.
I mai 2014 satte endelig Klima og -Miljødepartementet ned foten for et prøveprosjekt på jakt med pil og bue, fremmet av Norsk Buejegerforbund. Dette var spikeren i kista for jaktmiljøenes forsøk på legalisering i Norge. Seieren i kampen mot buejakt kom etter flere års intenst arbeid fra NOAH, for å forhindre innføring av denne svært risikofylte jaktformen i Norge. NOAH har klart å stoppe buejakt i 1998, 2012, 2014 og ved en omkamp i 2018.
Men til tross for enstemmig støtte fra norske fagmiljøer, skulle det vise seg at denne seieren igjen kom i fare da regjeringen begynte arbeidet med ny viltlov i 2020. NOAH har siden det jobbet knallhardt for å hindre buejakt i Norge. I høringsutkastet i 2024, er det forslag om å tillate buejakt - det må ikke gå igjennom! Signer vår underskriftskampanje mot buejakt her.
Stadig press for legalisering
Jaktmiljøene har i flere omganger forsøkt å legalisere buejakt – og NOAH har kjempet imot og vunnet frem. I 1998 ble den første søknaden om buejakt sendt til Direktoratet for naturforvaltning. NOAH engasjerte seg for å stoppe dette og klarte det.1
Men diskusjonen om buejakt blusset for alvor opp i februar 2011, da Norges Buejegerforbund, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norskog og Norges jeger- og fiskerforbund sendte inn felles søknad til Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) om å få starte buejakt. I første omgang ønsket de en periode over 3 år. Forslaget ville kreve endring i regelverket. Det ble sendt på høring sammen med en revisjon av hele forskriften om utøvelse av jakt. Buejakt-forslaget var beskrevet i slutten av det lange høringsdokumentet, og direktoratet fremstilte det som uproblematisk.
Etter flere års kamp, klarte NOAH å sette en stopp for jakt med pil og bue i Norge i 2014.
NOAH gikk hardt ut mot forslaget i høringssvaret, og argumenterte for at å tillate buejakt ville være å tøye dyrevelferdsloven. Vi oppfordret publikum til å protestere og signere vår underskriftskampanje mot buejakt, noe som medførte at Direktoratet fikk en rekke henvendelser fra folk som ønsket forsøket stoppet. NOAH tok også opp saken med flere faginstanser.
I etterkant av høringsrunden reagerte NOAH på at Direktoratet for Naturforvaltning så ut til å drive ren politisk lobbyvirksomhet for buejakt. De fremstilte høringssvar fra flere instanser som var uttalt negative til denne jaktformen, som om de var positive. NOAH kontaktet ulike høringsinstanser for en presisering. Verken Rådet for Dyreetikk eller Mattilsynet kunne tas til inntekt for slik jakt – selv om direktoratet fremla det slik. NOAH ba derfor om et møte med Miljøverndepartementet, og presenterte internasjonale forskningsrapporter om jaktformen.
NOAH får medhold fra departementet
Med sterke krefter på jaktutøvernes side, kunne det se ut som om arbeidet mot buejakt hadde liten sjanse. Interessepartene ble kalt inn til diskusjonsmøte med miljøvernminister Erik Solheim: NOAH, Buejegerforbundet og Direktoratet for naturforvaltning ble invitert til å holde innlegg. Etter at innleggene var holdt, ytret Landbruksdepartementets representant at også de mente at jegerinteressene ikke kunne tilbakevise en større dyrevelferdsmessig risiko ved buejakt.
I juni 2012 bestemte Miljøverndepartementet seg for å la dyrevernhensyn veie tyngre enn jaktinteressene, og avviste forslaget.
I juni 2012 bestemte Miljøverndepartementet seg for å la dyrevernhensyn veie tyngre enn jaktinteressene, og avviste forslaget. Departementet skrev i en pressemelding: "Miljøverndepartementet opnar ikkje for ei prøvejaktordning for bogejakt før ein har vitskapelig dokumentasjon på at jaktforma ivaretek dyras velferd på ein like god måte som jakt med andre tillatne jaktvåpen."2
Støtte fra fagmiljøene
I samme periode kontaktet NOAH Den Norske Veterinærforeningen og etterspurte deres syn på buejakt. I Veterinærforeningens svar til NOAH og Miljødepartementet sto det: “DNV mener at alle tiltak som angår jakt må ha som mål å bedre dyrevelferden gjennom sikrere og hurtigere død for viltet. (...) kan ikke se at det finnes dokumentasjon på at jakt med pil og bue tilfredsstiller dette. (…) støtter ikke at det gis tillatelse til jakt med pil og bue i Norge. DNV ber om å bli tatt med på videre høringer i saken.”3
"DNV støtter ikke at det gis tillatelse til jakt med pil og bue i Norge."
- Veterinærforeningen
Tidligere hadde også Veterinærinstituttet uttrykt sin skepsis: "Vi mener at en tillatelse til jakt med pil og bue vil bli oppfattet som en mindre etisk jaktform".4 Rådet for dyreetikk har også tidlig uttalt seg negativt om buejakt: "Undersøkelser som er gjort tyder (…) på at dyret bruker relativt lengre tid på å dø av et dødelig pilskudd, antakelig fordi pilen lager en relativt ren snittflate og dermed forårsaker mindre blødning. Rådet for dyreetikk har tidligere vurdert jakt med pil og bue og anbefalt at dette ikke blir tillatt."5
NOAH stanser dyreforsøk med buejakt
Sommeren 2013 søkte Direktoratet for Naturforvaltning igjen om tillatelse til å gjennomføre et forsøk hvor 38 hjorter skulle avlives med den hensikt å sammenligne drapseffekten med pil og bue i forhold til rifle. Da søknaden skulle vurderes i Forsøksdyrutvalget presenterte NOAHs leder og veterinær Siri Martinsen, for utvalget hvorfor NOAH mener forsøket var uetisk og ikke kunne forsvares.
I 2013 søkte Direktoratet for Naturforvaltning igjen om tillatelse til å gjennomføre et forsøk hvor 38 hjorter skulle avlives med den hensikt å sammenligne drapseffekten med pil og bue i forhold til rifle.
Utfallet av saken ble at forsøket fikk enstemmig avslag fra Forsøksdyrutvalget: "Utvalget anser forsøket som smertevoldende. I henhold til forsøksdyrforskriftens §8 må det ved forsøk som antas å påføre dyret smerte "stilles særskilte krav til forsøkets vitenskapelige eller praktiske nytteverdi". Jakt med bue er i dag forbudt i Norge og flere andre europeiske land. (…) Det foreligger ikke opplysninger som tilsier at bruk av bue ved jakt har noen forvaltnings- eller dyrevelferdsmessige fortrinn sammenlignet med rifle. Det foreligger imidlertid flere opplysninger og forhold om dyrevelferd som tilsier det motsatte, inkludert dokumentasjon framlagt i søknaden."
Forsøksdyrutvalget påpekte også: "Det angis i søknaden at det kan forventes at bruk av pil har mindre slageffekt og lager mindre vevsskade enn et ekspanderende rifleprosjektil. Det følger av dette at sannsynligheten for at treff utenfor målregionen vil føre til fall, er mindre ved bruk av bue enn rifle. Søknaden tilsier videre at bruk av bue også kan gi en sterkere smerteopplevelse pga. pilens lave hastighet og lave slageffekt, samt mer respons hos dyret enn ved riflejakt, noe som vil vanskeliggjøre et oppfølgingsskudd dersom nødvendig. Dokumentasjonen framlagt i søknaden viser at det er grunn til å tro at jakt med bue gir høyere skadeskytingsfrekvens enn dagens tillatte jaktformer. Utvalget kan ikke se at det aktuelle prosjektet har en nytteverdi som forsvarer dyrebruken og finner at søknadens formål ikke oppfyller kravene i forsøksdyrforskriften."6
Mattilsynet sier nei til buejakt
Jegerinteressene klaget inn FDUs vedtak til Mattilsynet, og NOAH sendte informasjon også til dem. Mattilsynet opprettholdt FDUs vedtak, og presiserte bl.a. at det er unødig å utføre forsøk med denne type jakt, da søkeren av forsøket selv la frem dokumentasjon på at buejakt vil være mer risikofylt for dyrene mht ulike aspekter ved skadeskyting: "I forsøk der man ønsker å undersøke nye metoder for avliving av dyr, bør det etter hovedkontorets oppfatning være et klart mål at de nye metodene har til hensikt å bedre dyrevelferden sammenlignet med eksisterende metoder. Ettersom det aktuelle forsøket ikke vil bedre og i verste fall kan forverre dyrevelferden, må det derfor i utgangspunktet regnes som unødig i lovens forstand."
"Ettersom det aktuelle forsøket ikke vil bedre og i verste fall kan forverre dyrevelferden, må det derfor i utgangspunktet regnes som unødig i lovens forstand."
- Mattilsynet
Mattilsynet påpekte oss at formålet med buejakt ikke var verdt dyrs lidelse: "Hovedkontoret mener at buejakt og rekreasjonen som dette innebærer for de som ønsker å utøve dette, ikke vil være tilstrekkelig tungtveiende samfunnshensyn for å kunne tillate forsøket. Disse betraktningene har også stor relevans for buejakt som aktivitet i seg selv - til tross for at Mattilsynet kun vurderte selve dyreforsøket (…) Hovedkontoret kan etter dette ikke se at det foreligger verken berettigede samfunnsmessige eller vitenskapelige hensyn som oppveier de ulemper dette vil påføre forsøksdyrene."7
NOAH vinner kampen mot buejakt igjen i 2014
Tidlig 2014 søkte Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, NORSKOG og Norges Jeger- og fiskerforbund på nytt om å åpne for en prøveordning med buejakt, og igjen var NOAH på banen. Etter at Miljødirektoratet fremmet saken overfor Klima- og miljødepartementet, ble ulike parter innkalt til møte i departementet med daværende miljøminister Tine Sundtoft. NOAH og Buejegerforbundet holdt innlegg. Veterinærforeningen var også til stede for å argumentere mot slik jakt.
NOAHs argumenter for å ivareta dyrenes interesser i denne saken ble lyttet til.
I mai 2014 ble det endelig klart at Miljø- og Klimadepartementet avslo søknaden: "Departementet viser til at det ikke har vært mulig å fremskaffe vitenskapelig dokumentasjon i Norge som viser at pil og bue er et humant jaktvåpen på lik linje med kruttvåpen. Det fremkom heller ikke noen slik informasjon i møte med organisasjonene. Slik dokumentasjon har vært en sentral forutsetning for eventuelt å kunne tillate et forsøksprosjekt. På den bakgrunn har ikke departementet funnet det forsvarlig å gi tillatelse til å sette i gang et forsøk med pil og buejakt."8 NOAHs argumenter for å ivareta dyrenes interesser i denne saken ble lyttet til.
I 2018 forsøkte buejaktinteressene igjen å få godkjent et dyreforsøk – via Norsk institutt for naturforskning. FDU var da nedlagt og erstattet i sin helhet av Mattilsynet. Mattilsynet påpekte at de normalt ikke behandler helt like saker som er avslått tidligere. Men valgte likevel å behandle søknaden med følgende resultat: "Mattilsynet vurderer saken slik at en mulig innføring av buejakt i Norge i første rekke vil være et tilbud om en utfordrende fritidsyssel for et lite antall mennesker. Vi vurderer at buejakt ikke vil gi bedre dyrevelferd enn annen jakt. Vi ser derfor ikke at formålet med å gjennomføre et dyreforsøk er oppfylt."9
NOAH bidrar internasjonalt
I 2018 forsøkte jaktinteressene å innføre buejakt i Sverige. NOAH bidro med vitenskapelig informasjon til våre kolleger i Djurens Rätt. Svenske faginstanser som Sveriges Landbruksuniversitet var også kritiske til buejakt.10 I november 2018 ble det klart at myndighetene mente man ikke uten videre kan tillate buejakt i Sverige.11
Utredning fra Det vitenskapelige råd for dyrevelferd under Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) i 2021 konkluderte med at buejakt innebærer økt risiko for skadeskyting og forlenget tid til bevisstløshet.12
NOAH har bidratt med faglig informasjon til flere organisasjoner internasjonalt som kjemper for å innføre eller beholde forbud.
NOAH har bidratt med faglig informasjon til flere organisasjoner internasjonalt som kjemper for å innføre eller beholde forbud. Buejakt er forbudt i de fleste europeiske land – herunder UK13, Tyskland14, Sveits15, Nederland16 og Østerrike17.
Omkamp om buejaktforbudet i ny viltlov
NOAHs seier mot buejakt i 2014 skulle være endelig. Men med Senterpartiet i regjering samtidig som regjeringen skal revidere viltloven, har jegerinterevssene igjen brakt buejakt på banen. Senterpartiet er det eneste partiet som har tatt opp buejakt i Stortinget, og da med ønske om å fremme det. Da de kom til maktene i 2021, hadde revidering av viltloven nettopp begynt.
Våren 2024 overleverte vi over 17 000 underskrifter for et fortsatt forbud mot buejakt.
Det ble tidlig klart at Buejegerforbundet og Norges Jeger - og fiskerforbund fremmet legalisering av buejakt som en "viktig" sak. Årsaken er blant annet å legge rette for mer jaktturisme i Norge. NOAH deltok på en rekke høringsmøter og sendte inn flere innspillsdokumenter til prosessen. Vi ba også om egne møter med departementene for å legge frem forskningen som viser at buejakt vil øke risikoen for dyrs lidelse. Våren 2024 overleverte vi over 17 000 underskrifter for et fortsatt forbud mot buejakt. I høringsutkastet samme år ble det likevel foreslått å åpne for buejakt, og nå er NOAB i full kamp for å hindre dette enda en gang.
Jegere ønsker buejakt for "mer spenning"
En eneste grunn for buejakt utpekes av det euroepiske buejegerforbundet: "Challenge is the major reason for bowhunting."18 Da leder i Norges Buejegerforbund ble stilt det samme spørsmålet i Dagsnytt 18-debatt med NOAH i 2011, svarte også han: "Ja, det kan du spørre om, det har vel litt med å gjøre at vi ønsker en annen form for spenning. (... ) Det er en utrolig fascinasjon det å oppleve et dyr så utrolig nært på."19 Spenningen, adrenalinkicket, utfordringen - disse egenskapene fremheves når buejakt skal rettferdiggjøres.
Pil og bue medfører en større risiko for skadeskyting enn det som allerede er tilfelle med tillatte våpen.
Og utfordringer byr det på - først og fremst i forhold til dyrevelferd. Problemet ligger nettopp i jaktens natur. Det som er vanskeligere betyr også mer risikofylt. Jaktmiljøet selv legger frem dokumentasjon på at pil og bue medfører en større risiko for skadeskyting enn det som allerede er tilfelle med tillatte våpen – slik FDU og Mattilsynet påpeker. Det finnes også internasjonal forskning som NOAH bruker overfor myndighetene.
Forskning viser mer skadeskyting med buejakt
Flere publiserte vitenskaplige studier viser at risikoen for skadeskyting er større med pil. Fem studier rapporterte ca. 50% gjenfinning og 50 % skadeskyting av rådyr med pil og bue.20
En annen studie viste opptil 39 % skadeskutte dyr.
En annen studie viste opptil 39 % skadeskutte dyr.21 En studie av nøye regulert buejakt med moderne utstyr viste 18 % skadeskyting. Men dyr ble ikke regnet som skadeskutte dersom de blir funnet innen 24 timer.22
En norsk studie i 2013 fant større reaksjon, lengre gjennomsnittlig fluktstrekning og færre tilfeller av "knall og fall" med dyr skutt med pil. Andelen skadeskyting var på 24 % på dyr under 60 kg.23
En oversiktsstudie fra The Biotechnilogy and Biological Sciences Research Council og The Royal Veterinary College i UK konkluderte med at skadeskyting er: “substantially greater than for hunting by rifle, and so on animal welfare grounds the rifle is to be preferred.”24
Buejegernes egne registreringer avslører lidelse
Svenske og danske studier som jaktforeningene gjerne viser til skiller seg fra de andre studiene - de er ikke publisert i vitenskaplige tidsskrift og holder ikke vitenskaplig standard.25
Dyr ble ikke definert som skadeskutt hvis de ble funnet igjen.
Én vitenskapelig studie som buejegere gjerne selv siterer viser at av 61 påskutte dyr forsvant hele 67% ut av jegerens synsfelt, og måtte ettersøkes. Søk ga funn av 98% i løpet av 24 timer. På den bakgrunn mener jegerinteressene at skadeskytingsprosenten er 2%. Men flertallet av de påskutte dyrene led betydelig i løpet av ett døgn før døden inntraff. Flere var også i live da de ble funnet. Forsøket ble gjort i unormalt kontrollerte former – hvor dyrene ble skutt på matstasjoner. Dyr ble ikke definert som skadeskutt hvis de ble funnet igjen.26
Hvorfor fører buejakt til mer skadeskyting?
Studiene forklarer at bredhodede piler må skjære over hovedpulsåren eller treffe brystregionen eller nervesenteret for å gi rask død. I de fleste jaktsituasjoner er det svært vanskelig å skyte pilen inn i et vitalt område. Nesten alle skudd i magen fører til en langsom død av bukhinnebetennelse. Ved et lavt treff i brystområdet vil blødningen hovedsakelig være innvendig, noe som vanskeliggjør ettersøket. Buejakt forårsaker sår som infiseres ved at pilspissen fører avrevne hår med seg gjennom sårkanalen. Dette leder til bakterieinfeksjoner som tar livet av dyret, vanligvis etter en eller to uker, avhengig av hvor pila sitter og av dyrets generelle helse.27
Buejakt forårsaker sår som infiseres ved at pilspissen fører avrevne hår med seg gjennom sårkanalen. Dette leder til bakterieinfeksjoner som tar livet av dyret, vanligvis etter en eller to uker.
I en sluttrapport utgitt av Det danske miljødepartementet fra en prøveordning med buejakt som startet i 2018, kommer det frem at hjortevilt skutt med pil og bue løper lengre før de faller om enn dyr som er skutt med rifle. Analysen fant at avstanden øker jo større dyret er. Rapporten viste også at ettersøk med hund vil være mer krevende ved buejakt, og at sannsynligheten for å finne igjen dyret er lavere ved buejakt enn jakt med rifle. Dette skyldes at pilen kan gå tvers gjennom dyret og likevel etterlate få blodspor.
Denne rapporten peker på at en av årsakene til den økte risikoen skyldes at en pil beveger seg betydelig saktere enn lydens hastighet. Dette betyr at dyret kan rekke å reagere når den hører lyden av buen som slippes. En utredningen fra Det vitenskapelige råd for dyrevelferd (2021) viste at pilen fra en sammensatt bue har en anslagshastighet på ca. 70-80 m/s, sammenliknet med ca. 400 m/s for en haglsverm og 700-1200 m/s for en geværkule.28
Ettersøk av skadeskutte dyr er vanskeligere
Praktiske erfaringer fra sporhund-tjeneste i USA rapporterer at det er vanskeligere å spore dyr skutt med pil.29 De oppsummerer buejakt slik: "Brysttreff der pila gjennomborer bare en lunge medfører svært vanskelige ettersøk. Høye lungeskudd gir vanskelige ettersøk, selv med hund. Hjort dør av bukhinnebetennelse ved treff i nedre mageregion. Hjort skadeskutt med pil er mye vanskeligere å ettersøke med hund enn hjort skadeskutt med krutt, selv om denne generaliseringen avhenger av treffområdet."
Den samlede vitenskapelige litteraturen viser at buejakt har en større risiko for skadeskyting enn andre tillatte våpen, og at lidelsene dyrene gjennomgår er betydelige.
- "Vil ha buejakt også i Norge". Vg.no. 25.02.03
- Pressemelding fra Miljøverndepartementet. 15.06.12
- Brev til Miljødepartementet og NOAH fra DNV. 13.06.12
- Veterinærinstituttets høringssvar til Miljødirektoratet. 2011
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 16.12.07
- Vedtak om bruk av forsøkdyr. FOTS ID 5531
- Vedtak i klagesak. Mattilsynet. 30.10.13
- Pressemelding fra KLD. 13.06.14
- Vedtak om bruk av forsøksdyr. FOTS ID 11847
- "Förslaget att tillåta bågjakt får kritik". Sveriges Radio. Sverigesradio.se. 03.10.18
- "Mer underlag behövs för att avgöra frågan om pilbågsjakt". Naturvårdsverket. 30.11.18
- "Jakt med pil och båge". SLU:s vetenskapliga råd för djurskydd. 2021:2. Uppsala. 2021.
- "Hunting and shooting wildlife". Gov.uk, per 2024
- German Bowhunting Association. Europeanbowhunting.org, per 2024
- Swiss Bowhunting Association. Europeanbowhuting.org, per 2024
- Dutch Bow Store. Dutchbowstore.com, per 2024
- Austrian Bowhunting Federation "ABF". Europeanbowhunting.org, per 2024
- European Bowhunting Federation. Europeanbowhunting.org, per 2018
- Jan Sivert Hauglid, leder i Norges Buejegerforbund. Dagsnytt 18. 21.02.11
- "Comparison of crippling losses of white-tailed deer caused by archery, buckshot, and slugs". Downing. Proceedings of the Annual Conference Southeastern Association of Game and Fish Commissioners. 25:77-82. 1971. / "Crippling loss and illegal kill of white-tailed deer (Odocoileus virginianus) during a controlled hunt in a New Jersey state park". Lohfeld. Thesis. Rutgers University. New Brunswick. N.J. 25pp. 1979. / "Nonreporting, success, and wounding by South Dakota deer bowhunters". McPhillips et al. Wildlife Society Bulletin. 13:395-398. 1985. / “Archery Wounding Loss in Texas”. Boydston & Gore. Texas Park and Wildlife Departement. 1987. / "Factors associated with hunter retrieval of deer hit by arrows and shotgun slugs". Langenau. Leisure Sciences. 8:417-438. 1986
- "Deer harvest and wounding loss associated with bowhunting white-tailed deer". Herron. M.S. Thesis. University of Wisconsin. Madison. 1984
- "Wounding Rates of White-tailed Deer with Modern Archery Equipment". Pedersen et al. Proceedings of the Annual Conference Southeastern Association Fish and Wildlife Agencies. 2008
- "Er pil og bue egnet som jaktvåpen?". Jørgensen. Bacheloroppgave i Utmarksforvaltning. Høgskolen i Hedmark. 2013
- “Bowhunting deer”. Gregor. Universities Federation for Animal Welfare. Animal Welfare. 14: 111-116. ISSN 0962-7286. 2005
- "Swedish Bowhunting Study". 26.06.01 - 03.12.02. The Swedish Bowhunting Association. / "Evaluation of The Danish Bowhunting Association, the Danish National Forest and Nature Agency's Statistics on Roedeer (Capreolus Capreolus) shot with bow and arrow in Denmark". 01.10.99 - 15.01.04. European Bowhunters Association
- "Efficiency of Archery Hunting for White-tailed Deer on Medway Plantation". Morton et al. Proc. Annu. Conf. SEAFWA. 1995
- "The bowhunting alternative". Benke. Texas. 1989
- "Effektiviteten af buejagt – opfølgende undersøgelser". Kanstrup et al. Teknisk rapport fra DCE – Nationalt Center for Miljø og Energi. Aarhus Universitet. 2022
- "Deer and deer hunting". Wegner. Records from Deer Search, Inc. Stackpole Books. 1990