Hindrer jaktoppdrett

Oppdatert 02.05.2024

Mange er uvitende om at jegere i Norge har oppdrettet og satt ut dyr for å jakte på og trene jakthunder på dem. NOAH har klart å stoppe oppdrett og utsetting av dyr til jaktformål. NOAH har også klart å få forbud mot all jakthundtrening på ville dyr i fangenskap.

Innhold

I flere land er det en stor industri bak oppdrett av fugler og pattedyr i fangenskap – for så å sette dem ut slik at jegere har mer å skyte på eller trene jakthundene på. Få er klar over at slik aktivitet har foregått i Norge. Takket være NOAH er det per 2023 slutt på all slik aktivitet.

Godseiere satt ut ender for jakt

I 2015 ble det kjent at den norske grunneieren Leopold Løvenskiold hadde importert 6000 ender til Norge for "eksklusiv jakt". Det kom også frem at denne type "viltstell" var vanlig i Norge.1 Siden importen var ulovlig kunne NOAH anmelde. Men det faktum at 6000 andunger var klekket på en avlstasjon i nærheten av Stockholm, og kjørt i pappesker den lange veien til Løvenskiolds gods, bekymret tydeligvis ingen offentlige instanser.2

Fugleungene ble sluppet ut i godseierens jaktmarker noen uker før jakt, og var totalt uerfarne for livet i naturen. Derfor ble de fôret opp i området hvor skyterampene var beleilig plassert. I kjølvannet av Løvenskiold-saken skrev en tidligere jeger kronikk i Dagens Næringsliv om jakten han hadde deltatt i: "Få timer senere har 50.000 norske kroner byttet hender og 100 døde og skadede oppdrettsender samles opp. Skrytebilde blir tatt før endene kastes i søppelsekker for destruksjon."3

Mange er uvitende om at jegere i Norge har oppdrettet og satt ut dyr for å jakte på og trene jakthunder på dem.

Veterinærmedisinsk Oppdragssenter har pekt på at dyr avlet i fangenskap har vanskeligheter med å finne mat og skjul i naturen, og at det i selve avlen "ofte (er) dyrevelferdsmessige problemer i driften". "Utsetting bør kun tillates som et ledd i en planlagt oppbygging av en levedyktig populasjon av en viltart, ikke for at jegerne skal få flere skuddsituasjoner den aktuelle sesongen", fastslo de.4

Rådet for dyreetikk har konkludert med (2017): "Rådet for dyreetikk mener at hensynet til dyrenes velferd, helse og miljø bør veie tyngre enn ønsket om å tilby jakt som eksklusiv underholdning. Vi betrakter derfor jakt på utsatte oppavlede stokkandkyllinger som en uetisk jaktform og anbefaler at videre innførsel og jakt forbys."5

Vitenskapskomiteen kritiserte andejakten

NOAHs anmeldelse av Løvenskiold Fossum for ulovlig import av fugler var begynnelsen på slutten av godseiernes underholdningsjakt på importerte tamender. Etter dette ble det allment kjent at flere norske godseiere hadde drevet med slik jakt i mange år. Både i 2016 og 2017 fikk godseierne tillatelse til å fortsette med utsetting for jakt. Begge årene klaget NOAH.

NOAHs anmeldelse av Løvenskiold Fossum for ulovlig import av fugler var begynnelsen på slutten av godseiernes underholdningsjakt på importerte tamender.

Samtidig utredet Vitenskapskomiteen, hvor NOAH også hadde sendt innspill, konsekvensene av slik jakt, og konkluderte i 2017 med at jakten skadet naturen og dyrene: "VKM konkluderer at import og utsetting av tamme ender i Norge gir risiko for negative konsekvenser for både biologisk mangfold, vannkvalitet, dyrehelse og dyrevelferd. (…) Dødeligheten for ender som er satt ut, er blitt målt til å være høyere enn for ville ender. Dødeligheten er forårsaket av at fuglene blir spist av rovdyr, sult, frost, feilernæring og også jakt, ettersom det er antatt av halvparten blir skadeskutt."6

NOAH-seier i andesaken

Vinteren 2017 fikk NOAH medhold i klagen. Miljødirektoratet mente at tillatelse til å sette ut ender ikke kunne forsvares på bakgrunn av ny kunnskap. Nordskog sendte klage på vegne av godseierne, og mente at jakten hadde betydelig "samfunnsinteresser". De prøvde også å få tillatelse til et "prøveprosjekt": "Et slikt forskningsprogram vil kreve en prøveperiode over noen år, med forutsigbare rammer for aktørene, hvor en fortsetter praksisen slik den føres i dag. Næringsaktørene har sagt seg villige til å delta i en slik forskning".

Miljødirektoratet lot seg imidlertid ikke overbevise. Før saken ble oversendt departementet, skrev de: "Vi har ingen tradisjon for at dyrelidelser aksepteres ved aktiviteter som i realiteten kun drives som ren rekreasjon eller underholdning. (…) Med den kunnskap som nå er tilgjengelig vurderer direktoratet at utsetting av ender for jaktformål verken er dyrevelferdsmessig forsvarlig eller forsvarlig for naturmangfoldet. (…) Miljødirektoratet mener at det ikke er behov eller grunnlag for å iverksette et forskningsprogram som foreslått, for ytterligere å kartlegge konsekvensene av arrangert jakt på utsatte ender."

Dermed var det klart at oppavling, import og utsetting av ender til jakt ikke lenger er tillatt i Norge.

NOAH sendte også kommentarer til Norskogs klage til departementet. I august var endelig Klima- og miljødepartementets konklusjon klar, og det var full seier for fuglene og NOAH: "Departementet støtter direktoratets vurdering om at de interessene som foreligger i dette tilfellet ikke rettferdiggjør det potensialet for skade på naturmangfoldet og dyrelidelser som beskrives i VKM-rapporten."7 Dermed var det klart at oppavling, import og utsetting av ender til jakt ikke lenger er tillatt i Norge.

NOAH-fokus på fasan- og rapphøneoppdrett

Samtidig med NOAHs fokus på jakt på tamender, fikk vi flere tips om en annen type oppdrett av fugler til jaktformål. Fasaner og rapphøner ble systematisk avlet opp for å settes ut til jakthundtrening.

Fugleunger ble satt ut for å være "trenings-objekter" for jakthunder. Få overlevde vinteren. Hvorvidt fuglene også døde i forbindelse med jakthundtrening, kunne ingen instanser svare klart på. Men det var underforstått at fuglene måtte "fornyes" årlig. Dermed var aktiviteten i strid med dyrevelferdslovens krav om at dyr ikke skal etterlates i hjelpeløs tilstand. Eller settes ut i naturen hvis de ikke kan klare seg selv.

Fugleunger ble satt ut for å være "trenings-objekter" for jakthunder.

Vitner la frem dokumentasjon for NOAH på at hunder jaget fugler i innestengte områder. Fuglene ble satt ut samme dag som de skulle brukes til trening og "snurret". Det vil si ristet manuelt for at de skulle bli svimle og sitte der de ble satt ut til hundene var klare. Alle disse praksisene er tydelige brudd på dyrevelferdsloven. I tillegg fikk NOAH kjennskap til at fuglehundklubbene i årevis hadde importert egg, omsatt fugler til jakttrening og ikke minst satt ut fugler til slik trening uten tillatelser.

NOAH anmeldte fuglehundklubber

NOAH anmeldte i 2017 flere fuglehundklubber for ulovlig utsetting av tamfugl. Anmeldelsene ble henlagt, og NOAH klaget på dette. Men involverte personer innrømmet i media at ulovligheter ble begått: "I mange år, til og med 2013, så var det en utstrakt ulovlig smugling av rugeegg i foreningens regi (…) Trolig er sannheten at veldig mange foreninger i Norge har operert på denne måten".8

NOAH anmeldte i 2017 flere fuglehundklubber for ulovlig utsetting av tamfugl.

Man skulle tro at dokumentasjon på lovbrudd skulle få Miljødirektoratet og Mattilsynet til å innta en kritisk holdning til jaktklubbene. Men da NOAH tok kontakt med etatene, viste det seg at det motsatte var tilfelle. Begge etater hadde takket ja til å være med på et møte med klubbene om hvordan de kunne "ordne opp i jussen", som det ble sagt på møtet.9 På møtet skal Miljødirektoratet ha uttalt at "i tiden fremover skal vi sitte på sidelinjen og se på om dette blir bra. 2018 blir å se på som et forsøksår". Mattilsynet på sin side skal ha sagt at de har "tommelen verken opp eller ned i forhold til trening på utsatt fugl".

Myndighetene innrømmet dyrevelferdsproblemer

I et brev til Miljødirektoratet i 2018, skrev Mattilsynet: "Mattilsynet har som nevnt ikke tilstrekkelig innsikt i hvordan utsetting av rapphøns og fasaner foregår i dag. Vi er blant annet usikre på om disse dyrene egentlig settes ut i naturen for å bli viltlevende, eller om man kalkulerer med at disse dyrene skal dø i løpet av relativt kort tid. Hvis sistnevnte er tilfelle, er det rimelig å anta at aktiviteten ikke drives i tråd med dyrevelferdsloven."10 I brev til NOAH avslørte de at de meget godt vet at dyrene ikke klarer seg: ”Rapphøns blir normalt ikke satt ut for å bli ville.”11

Tross at Mattilsynet ikke kan gå god for at aktiviteten ikke bryter dyrevelferdsloven, ble det likevel gitt tillatelse til alle søknadene om utsetting av fasan og rapphøne i 2018.

Miljødirektoratet ga likevel tillatelse til alle søknadene i 2018. De skrev at fuglene ikke skal jaktes på og "blir dermed ikke avlivet". Samtidig skrev de at det beste hadde vært om dyrene ble fôret "etter jaktslutt" for at de ikke skulle sulte ihjel. Men at oppdrettede fugler "er mindre tilpasset et liv i fri og har derfor mindre overlevelse". Direktoratet skrev også at "Det foreligger heller ikke noe godt kunnskapsgrunnlag om hvilke effekter større utsettinger av fasan og rapphøne har for det øvrige naturmangfoldet."

Mattilsynet hadde gjort det klart at det var "rimelig å anta at aktiviteten ikke drives i tråd med dyrevelferdsloven § 28".

Men Miljødirektoratet skrev likevel: "Miljødirektoratet ser et klart behov for å skaffe bedre kunnskap om dyrevelferden ved den omsøkte aktiviteten. Det tas sikte på å innhente en vurdering fra VKM, som forventes ferdigstilt ila 2019-2020."12

Mattilsynet mente det var "rimelig å anta at fasan og rapphøns som settes ut, blir utsatt for påkjenninger og belastninger slik tilfellet er for stokkendene" og at det også var "rimelig å anta at aktiviteten ikke drives i tråd med dyrevelferdsloven § 28".13

Sivilombudet støttet NOAHs fasan-klage

Selv om både Mattilsynet og Miljødirektoratet først hadde ønsket en utredning fra VKM, skrev Miljødirektoratet i mars 2019: "Når det gjelder behovet for økt kunnskap, har Miljødirektoratet og Mattilsynet sammen vurdert at det pr i dag ikke er et behov for en vurdering fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø om risikoen for påvirkning på naturmangfoldet eller redusert dyrevelferd ved denne aktiviteten.”14

På NOAHs spørsmål om hvorfor ikke fasanene og rapphønene lenger vurderes på samme vis som endene, svarte de bare at det var en "annen aktivitet". Høsten 2018 var både Mattilsynet og Miljødirektoratet bekymret for fuglene og miljøet. Men mars 2019 ville ikke etatene engang ha mer kunnskap.

Høsten 2018 var både Mattilsynet og Miljødirektoratet bekymret for fuglene og miljøet. Men mars 2019 ville ikke etatene engang ha mer kunnskap.

NOAH klaget på samtlige tillatelser som ble gitt, men fikk ikke medhold. Tvert imot mente departementet at man ikke kunne vurdere dyrevelferd i tillatelser til å sette ut "fremmede organismer". NOAH sendte protester til alle relevante etater - inkludert Sivilombudet (SOM).

SOM ga NOAH medhold i at departementet ikke hadde begrunnet godt nok sin avvisning av dyrevelferd. De sendte våren 2020 flere spørsmål til Klima- og miljødepartementet. I oktober 2019 sendte dessuten Landbruks- og matdepartementet oppdrag til Mattilsynet om å utrede regler for eller forbud mot utsetting av fasan og rapphøne.15 NOAH sendte oppfordring til Miljødirektoratet om å ikke gi ytterligere tillatelser før en avklaring, og innspill til Mattilsynet om å velge et forbud.

SOM kom med sin endelige uttalelse 12. november 2020, og uttrykte i samsvar med det som NOAH hadde anført, at "dyrevelferd for viltlevende dyr er et relevant hensyn ved vurderingen av søknader om utsetting av fremmede organismer".

Norsk jaktoppdrett – del av et internasjonalt problem

Både fasan og rapphøne er opprinnelig importert til Europa fra Asia av jakthensyn. Det landet som produserer og eksporterer flest fasan- og rapphøneegg fra dyr i fangenskap er Frankrike. Avlsdyrene sitter i bur. Eggproduksjon til salg og oppdrett av fugleunger til utsetting for jakt og jakttrening er storindustri i mange land. I England settes 30-40 millioner oppdrettsfugler ut årlig.16 Avsløringer av oppdrett i trange nettingbur og ubehagelige innretninger plassert i nebbet for å unngå hakking, har ført til diskusjoner om forbud.17

Eggproduksjon til salg og oppdrett av fugleunger til utsetting for jakt og jakttrening er storindustri i mange land.

Eggene som ble importert til Norge har bl.a. kommet fra Sverige. Svenske oppavlere importerer selv egg fra Frankrike, England og andre land.18 I 2007 publiserte Sveriges Landbruksuniversitet en rapport for myndighetene om oppdrett av villfugl i Sverige.19

Avlsfugler levde i bur. Hakking var et utbredt problem for kyllingene. 25% av kyllingene hadde fotskader. Og bruken av antibiotika og andre medikamenter var svært utbredt for å holde sykdom i sjakk. I 2011 foreslo myndighetene i Sverige regler for villfugloppdrett. Den svenske Veterinærforeningen kritiserte reglene, og skrev at "disse dyrene har i mange år blitt holdt på en måte som til tider har forårsaket omfattende dyrevelferdsproblemer."20 Man har fortsatt ikke fått bukt med industrien i Sverige.

NOAH-seier: Forbud mot jakt-oppdrett av stedegne arter

Også pattedyr har blitt utsatt for oppdrett i Norge, for så å jaktes på. Rådyr21 og hare22 også blitt holdt fanget eller oppdrettet for jaktformål.

Også pattedyr har blitt utsatt for oppdrett i Norge, for så å jaktes på.

I 2019 kom utkast til ny viltforskrift. Utrolig nok inneholdt den forslag om å videreføre og tillate innfanging, oppdrett og utsetting av en rekke arter for jakthundtrening og jakt. Dette inkludert rødlistet hare og rype. Dette til tross for at Miljødirektoratet skrev i høringsbrevet at “ville dyr lett vil lide i fangenskap”, og at "nyere kunnskap viser at denne aktiviteten ikke er dyrevelferdsmessig forsvarlig og medfører risiko for skade på̊ naturmangfoldet". NOAH protesterte kraftig.

Også Veterinærinstituttet reagerte: "Når det gjelder innfanging av dyr for viltoppdrett mener Veterinærinstituttet at det bør opphøre. (...) Generelt bør ikke arter som f.eks. rype, skogsfugl og hare oppdrettes. Erfaringsmessig vil oppdrett av nye viltarter kunne føre til dyrelidelser".23

Da viltforskriften ble endelig vedtatt i 2020 var det med full seier for NOAH.

Forskere ved Veterinærinstituttet har tidligere omtalt oppdrett for utsetting til jakt slik: "Erfaringene med å sette ut jaktbart vilt er gjennomgående negative (…) Hold av vilt i fangenskap har ofte vist seg å være problematisk, og i land der slikt oppdrett er vanlig, har man erfaringsmessig ofte dyrevelferdsmessige problemer i driften."24 Rådet for dyreetikk har også uttalt seg: "Rådet er (…) grunnleggende skeptisk til at oppdrettede dyr settes fri i naturen for jakt- og fiskeformål.25

Men da viltforskriften ble endelig vedtatt i 2020 var det med full seier for NOAH. Forskriften hjemler ikke for å fange inn, oppdrette eller sette ut dyr til dette formålet.

Miljødirektoratet gir NOAH rett i fasansaken

Dessverre gjaldt ikke viltforskriften "fremmede arter". Dermed kunne fuglehundklubbene paradoksalt nok fortsette å oppdrette og sette ut fasaner og rapphøne til slik trening i 2020. Men etter Sivilombudets uttalelse høsten samme år snudde saken.

Miljødirektoratet utredet selv de dyrevernmessige konsekvensene og konkluderte i 2021 med avslag: "I vurderingen har vi lagt avgjørende vekt på de dyrevelferdsmessige problemer som er godt kjent fra ulike studier i inn- og utland". Denne gangen klager fuglehundklubbene.

Miljødirektoratet utredet selv de dyrevernmessige konsekvensene og konkluderte i 2021 med avslag.

Og utrolig nok fikk de medhold av departementet på grunn av "forutsigbarhet" og "privatøkonomiske hensyn" - etter en svært oppsiktsvekkende prosess. Jegerinteressenes klage ble behandlet på noen måneder. Men NOAHs klager på utsetting fra 2019 og 2020 var da fortsatt ikke behandlet. De fikk vi ikke svar på før i juli 2022... Departementet "glemte" imidlertid at selve oppdretten av fuglene fortsatt var ulovlig. Dermed hadde de gitt tillatelse til utsetting av fugler som var ulovlig oppdrettet.

Rettslig seier for NOAH i fasansaken

I 2022 gjentok prosessen seg. Miljødirektoratet ga avslag, og fuglehundklubbene klaget. Også denne gang valgte departementet utrolig nok å tillate utsetting. Denne gang la de "avgjørende vekt på den lange tradisjonen utsetting av fasaner og rapphøns til trening av fuglehunder har hatt i Norge". Men NOAH var forberedt, og gikk til retten med midlertidig forføyning. Departementet trakk seg fra saken, og lot fuglehundklubbene sto igjen mot NOAH.

Da dommen kom, var det klart at tingretten var enig med NOAH i at departementet gjorde seg skyld i feil rettsanvendelse: "Retten legger til grunn at det etter dyrevelferdsloven § 28 første ledd gjelder et forbud mot å sette ut fugler som mangler gode muligheter for å tilpasse seg og overleve, herunder også gjennom norsk vinter".

Da dommen kom, var det klart at tingretten var enig med NOAH i at departementet gjorde seg skyld i feil rettsanvendelse.

Tre måneder senere erkjente departementet at de måtte skifte mening: "Departementet er (…) enig i tingrettens vurdering av at forbudet i dyrevelferdsloven § 28 innebærer en rettslig skranke for departementets kompetanse til å innvilge tillatelse etter forskrift om fremmede organismer, og at utsetting av fasaner og rapphøns er i strid med bestemmelsen."

I 2024 fikk klubbene en bot av Miljødirektoratet for ulovlig import av dyr.

Da Miljødirektoratet avslo søknadene om utsetting i 2023, ble vedtaket også respektert av Kima- og miljødepartementet. Dette betød en endelig seier for NOAH og fuglene. Fortsatt måtte NOAH jobbe med saken. Vi måtte ta til motmæle mot en lang rekke brev til ulike instanser som fuglehundklubbene fortsatte å sende. Men rettens avgjørelse var og ble klar.

I rettssalen hevdet dessuten fuglehundklubbene at de egentlig ikke trengte tillatelse til utsetting. Det kom frem at 1200 fugler var innført til Norge uten tillatelse. Minst 1500 fasaner ble oppdrettet uten tillatelse. NOAH anmeldte saken. I 2024 fikk klubbene en bot av Miljødirektoratet for ulovlig import av dyr.

NOAH-seier: Jakthundtrenig på ville dyr i fangenskap forbudt

Viltforskriften fra 2020 inneholdt også andre seire for NOAH i saker om jakttrenting på dyr. En av disse var jakttrenting på dyr i fangenskap. NOAH hadde spesielt merket seg at flere dyrehager tillot jegere å trene hundene sine på bjørnene i dyrehagen. Dette stresset dyrene, som ikke kunne rømme.

All jakthundtrening på ville dyr i fangenskap ble forbudt i viltforskriften. Paragraf 4.2 sier: "Det er ikke tillatt å holde vilt når formålet er jakt i innhegnet område, fremvisning i sirkus, falkonering eller hold som kjæledyr eller hobbydyr. Trening av hund på vilt i fangenskap er ikke tillatt."

NOAH-seier: Hijakttrening på rev forbudt

En spesiell form for trening på ville dyr i fangenskap, jobbet NOAH i lang tid for å få forbudt. NOAH avslørte i 2003 at jakttrening med hunder på levende rev og grevling i bur pågikk i stor stil. Dette til tross for at Dyrehelsetilsynet (nå Mattilsynet) hadde slått fast at dette var i strid med Dyrevernloven.26 NOAH fikk hindret et forsøk på å tillate aktiviteten i 2004, og siden da har det i teorien vært forbudt.

NOAH anmeldte to ulike forhold der det ble bedrevet ulovlig jakttrening på rev og mink i 2014 og 2015. Vi sendte flere bekymringsmeldinger til Mattilsynet. I 2017 ba NOAH om en uttalelse fra Miljødepartementet. Og i 2018 henvendte NOAH seg til Mattilsynet for en uttalelse. Men myndighetene så gjennom fingrene med lovbruddene.

NOAHs høringssvar ble tatt til følge, og hijakttrening på rev ble endelig forbudt.

I februar 2019 skrev NOAH brev til Miljødirektoratet og Mattilsynet for å kreve stopp i hijakttreningen, i forbindelse med at rev som kjæledyr ble vedtatt forbudt. Miljødirektoratet svarte  at de ville sende krav til jaktmiljøer om å avvikle slikt revehold.

Men få måneder senere, i høringsbrevet til ny viltforskrift, skrev Miljødirektoratet: "Både Norsk Kennel Klub og Norges Jeger- og Fiskerforbund har overfor Miljødirektoratet fremmet ønske om at slik aktivitet kan bli lovlig." Direktoratet foreslo isteden å legalisere utnyttingen av rever.

NOAH protesterte sterkt i sitt høringssvar. Veterinærforeningen var "sterkt kritisk til at det i kapittel 4 åpnes for oppdrett og hold av rev for trening av hihunder".27 Mattilsynet understreket at "slik bruk av dyr (er) svært negativt i forhold til dyrevelferd, og vi ønsker derfor et forbud."28 NOAH engasjerte også publikum, og Miljødirektoratet fikk over 200 private henvendelser - særlig om forbud mot hijakttrening på rev. NOAHs høringssvar ble til slutt tatt til følge på dette punktet, og hijakttrening på rev ble endelig forbudt.

  1. "Importerer ender for jakt". Dn.no. 12.08.15
  2. "Anmelder Løvenskiolds andeimport". Dn.no. 21.08.12
  3. "Andejakt?". Dn.no. 21.08.12
  4. "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
  5. "Etiske aspekter ved utsett av ender for jaktformål". Rådet for Dyreetikk. 05.09.17
  6. "Assessment of the risks associated with the import and release of hand- reared mallards for hunting purposes". VKM. 2017
  7. Brev fra KLD til Norskog. 07.08.18
  8. "Tjølling-forening skal ha drevet med smugling i årevis: – Vanlig praksis over hele landet". Sb.no. 16.08.18
  9. Referat fra møte. NKK.no. 04.05.18
  10. Brev fra Mattilsynet til Miljødirektoratet. 05.04.18
  11. Mail fra Mattilsynet til NOAH. 07.05.18
  12. Miljødirektoratets tillatelse til utsetting av fugl. 2018
  13. Mattilsynets brev til Miljødirektoratet. 05.04.18
  14. Brev fra Miljødirektoratet til NOAH. 05.03.19
  15. "Bestilling - regulering av utsetting av oppdrettet fugl for trening av jakthunder". LMD til MT. 31.10.19
  16. "The UK Game Bird Industry - a short study". Adas for Defra. 2005
  17. The Independent. Independent.co.uk. 15.07.10
  18. "Biotopvård och fasanuppfödning i modern tid". Svenskjakt.se. 01.11.13
  19. "Inventering av hållning och uppfödning av viltfågel i Sverige". Wiberg & Gunnarsson. Rapport 17. Sveriges lantbruksuniversitet. Institutionen för husdjurens miljö och hälsa. Skara. 2007.
  20. Remissvar fra Sveriges Veterinærmedisinske Forening på "Statens jordbruksverks föreskrifter och allmänna råd om hägnade vilda fåglar". 2011-2012
  21. "Uttalelse om dressur av hund på rådyr i hegn". Rådet for Dyreetikk. 1994
  22. "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
  23. Veterinærinstituttets høringssvar til Viltforskrift. Oktober 2019
  24. "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
  25. Uttalelse fra Rådet for dyreetikk. 2005
  26. Brev fra Statens Dyrehelsetilsyn v. Fiskum & Stenevik. 20.08.01
  27. Veterinærforeningens høringssvar til Viltforskrift. Oktober 2019
  28. Mattilsynets høringssvar til Viltforskrift. Oktober 2019
Hovedfoto: Graham Hobster/Pixabay

NOAHs arbeid