Redder dyreunger

Oppdatert 02.05.2024

Yngletidsfredningen som skal gi dyrene fred om våren og sommeren respekteres ikke. Hvert år må NOAH klage på vedtak om "skadefelling". Og klagene redder liv.

Innhold

Mens dyrene er på sitt mest sårbare og passer på sine unger, drives det utstrakt avliving av dem i mange kommuner – såkalt "skadefelling". Dermed blir deres unger satt i hjelpeløs tilstand – i strid med dyrevelferdslovern. I noen tilfeller tas også ungene livet av.

Skadefellingsforskriften som gjaldt frem til 2020, tillot dreping av flere arter hvis noen mente de gjorde "skade" på deres eiendom eller næring. Også den nye viltforskriften av 2020 gir hjemmel til skadefelling, men med noen innstramminger. Flere kommuner er fortsatt liberale med å gi tillatelser – også for rødlistede arter. NOAH gjør årlig en innsats både for å forebygge og klage på "skadefelling". Dette arbeidet redder mange dyr i den mest sårbare fasen i livet deres.

Arbeid mot "skadefellingsforskriften"

Det viktigste arbeidet for å redde dyrs liv i yngletiden, har vært å kjempe for en endring av skadefellingsforskriften. Dette arbeidet NOAH med over mange år. Men flere nye versjoner av forskriften har blitt stanset av politikerne. "Skadefellingsforskriften", som gjaldt inntil 2020, var fra 1997 og ga dyrene minimal beskyttelse. Den inneholdt 56 fugle- og dyrearter som kunne tas livet av i hekke- og yngletiden hvis noen mente de "gjorde skade". Også en rekke rødlistede arter var listet som "skadedyr".

Forskriften inneholdt en rekke arter som kunne tas livet av i hekke- og yngletiden hvis noen mente de "gjorde skade". Også en rekke rødlistede arter var listet som "skadedyr".

I 2007 henvendte NOAH seg til Miljøverndepartementet med ønske om å endre skadefellingsforskriften. I 2009 kom første utkastet til ny forskrift. Det var visse innstramminger av grunneiers rett til å vilkårlig avlive dyr. NOAH påpekte at direktoratet burde lage en forskrift med større vekt på forebyggende og ikke-letale tiltak overfor dyr for å forebygge konflikter.

Imidlertid ble hele forskriftsprosessen lagt på is i 2009. Forskriften ble ikke sendt på høring igjen før i 2014. Også denne gang var forslaget en klar forbedring fra eksisterende forskrift. NOAH svarte igjen på høring, og bidro til debatt om praksisen rundt skadefelling. Men igjen var politikerne uinteresserte i å bedre vernet for ville dyr i yngletiden. Senterpartiet gikk ut med krav om at grunneiere fortsatt skulle få skyte dompapp og meiser om de mente de gjorde "skade".1 Dessverre hadde heller ikke de andre partiene engasjement for de ville dyrene. Forskriften ble igjen satt på vent.

NOAH purret gjentatte ganger på Miljødirektoratet om at det var akutt behov for endring av forskriften, men fikk unnvikende svar. I 2017 fikk NOAH svar om at direktoratet jobbet med saken, men at det ikke er politisk vilje for en ny forskrift. NOAH hadde i 2018 møte med miljøminister Ola Elvestuen (Venstre) om en rekke problemer for de ville dyrene i norsk natur – blant annet "skadefellingsforskriften". Året etter satte endelig prosessen gang igjen.

Ny viltforskrift - noen seire, men ikke god nok

I 2019 kom endelig ny forskrift på høring. Dette var en forskrift som inneholdt regler om både skadefelling og andre handlinger mot ville dyr. Forskriftsutkastet var overraskende nok svært dårlig for dyrene, også med hensyn til skadefelling. Imidlertid protesterte NOAH sterkt i høringen, og ble hørt på flere punkter.

Viltforskriften som trådte i kraft 1. april 2020 innebar en generell innstramming med hensyn til skadefelling, og NOAH hadde dermed fått et visst gjennomslag.

Viltforskriften som trådte i kraft 1. april 2020 innebar en generell innstramming med hensyn til skadefelling.2 I tillegg til at andre løsninger må være prøvd og det skal dokumenteres at skaden er av "vesentlig økonomisk betydning", har et nytt vilkår kommet til. Tiltaket skal være "egnet" til å stoppe skaden. Miljødirektoratet skrev til NOAH: "Dette betyr bl.a. at kommunen ikke kan gi tillatelser til felling av f.eks. et bestemt antall beitende gjess (...)".3 Miljødirektoratet sier videre til NOAH: "Det blir utvidet adgang til å flytte i stedet for å avlive vilt som gjør skade".

Direktoratet har også tatt vekk flere rødlistede arter fra listen, selv om flere fortsatt er opplistet. Det er særlig måkearter som har fått sterkere vern. "Støy" er tatt vekk fra forskriften som årsak til skadefelling. Dessverre gir forskriften fortsatt adgang til at grunneiere kan skadefelle flere arter uten tillatelse. Dermed gjenstår det største problemet ved reglene. Men for å kartlegge omfanget av skadefelling, er det nå påbudt å melde inn til myndighetene og oppgi begrunnelse hver gang man tyr til skadefelling. Per 2024 har NOAH ikke fått innsyn i slike registreringer, til tross for flere purringer.

NOAHs klager redder liv

I mange år har NOAH protestert mot årlige fellingstillatelser: Skyting av gjess som beiter gress. Rutinemessige hijakt på rev med begrunnelse i at rev tar lam på beite. Årlige tillatelser til skyting av oter, laksand og kvinand fordi de spiser fisk i "fiskeelver". Og avliving av rødlistet ærfugl på grunn av de spiser på skjell. NOAH har også klaget på mange tillatelser til avliving av måker og svaner på grunn av deres beskyttelse av ungene. Og tillatelser til å skyte hakkespett som hakker på hus, skarv som spiser fisk, bever, elg, kystsel og hjort som driver normalt næringssøk. Klagene redder liv, og hindrer at dyre- og fugleunger blir foreldreløse og sulter i hjel.

Klagene redder liv, og hindrer at dyre- og fugleunger blir foreldreløse og sulter i hjel.

Kommunene var lenge lite villige til å innrømme feil. Men etter hvert begynte NOAH å få medhold i klagene. I 2006 hindret NOAH skyting av 3 otere i Gloppenelva. Direktoratet for Naturforvaltning slo fast at oterens næringssøk i elva må betegnes som normalt. Dette var en viktig prinsipiell seier.4

En annen sak som gikk over flere år var Jølster kommunes tillatelse til hijakt på rev. Jegere fikk lov å drepe revunger i hiet, av hensyn til udokumentert "skade" på sauer. I 2006 skrev endelig Fylkesmannen at mange av NOAHs argumenter er korrekte. Jølster kommune fikk beskjed om å stoppe skadefelling av rev i yngletiden.5

Flere dyr er reddet ved at NOAH har foreslått alternative løsninger. For eksempel ble en flyplass pålagt å utbedre gjerdet istedenfor å skyte oter, etter NOAHs klage. En annen flyplass lot lokale dyrevernere fange inn en revefamilie istedenfor å skyte den, etter initiativ fra NOAH.6

Kjemper mot "skadefelling" som rutine

I 2008 tok Fylkesmannen i Sogn og Fjordane klagene fra NOAH på skadefelling av fiskemåser i Gaupne til følge, og uttalte at tillatelsene til skyting var i strid med forskriftene.7 Selv om det fortsatt etter 2020 er blitt gitt skadefellingstillatelse på gråmåke og svartbak, har måker generelt fått bedre beskyttelse.

Dette var første signal om at "bestandsregulerende" og rutinemessig skadefelling ble slått ned på.

I oktober 2018 fikk NOAH medhold i klage på Florø kommune, som ga grunneiere lov til å skyte 38 grågjess fordi de beitet i åkeren.8 Dette var første signal om at "bestandsregulerende" og rutinemessig skadefelling ble slått ned på. Men det er stor forskjell i hvordan NOAHs klager behandles.

I 2017 klaget NOAH på ni tilfeller av skyting av gås som gresset. Vi fikk medhold i 5 saker. Selv etter at ny forskrift kom i 2020, har NOAH vært nødt å klage på slike tillatelser. I 2022 klaget vi på skadefelling av 200 gjess ulike steder i Arendal. Paradoksalt nok ble flere av disse klagene ikke tatt til følge. Dette viser at forskriften fortsatt er for svak.

Protesterer mot kunnskapsløshet som dreper

Noe av det mest problematiske er at noen dyr og fugler til og med kan drepes uten tillatelse, av grunneier selv. I 2016 fikk NOAH tips om at et nabolag i Skien systematisk tok livet av grevlinger.9 Kommunen hadde "gjort avtale" med en fangstmann som de rutinemessig henviste hageeiere til. Ingen sjekket om de overholdt forskriften. 40 grevlinger døde årlig i det aktuelle området. NOAH klaget til kommunen, som fraskrev seg ansvar.

Noe av det mest problematiske er at noen dyr og fugler til og med kan drepes uten tillatelse, av grunneier selv.

NOAH skaper også debatt om fordriving av ville dyr. Et eksempel er flyplasser jevnlig skyter pattedyr og fugler fordi de forviller seg inn på flyplassens område. Et annet er søppelfyllinger som lokker til seg dyr, hvorpå eierne dreper eller skader dem.10 Dyr som forviller seg inn i bebyggelse blir ofte også drept, selv om det hadde vært enkelt å fange og flytte dem. NOAH engasjerer seg i slike saker og protesterer mot lettvinte løsninger på bekostning av dyrs liv.11

Holdningsarbeid overfor kommuner

Holdningene hos kommuner og statsforvaltere åpner for de utstrakte bruddene på yngletidsfredningen. NOAH har årlig siden 2006 sendt skriv til alle kommuner og fylkesmenn konsekvensene for dyrelivet av den utbredte og til dels ulovlige "skadefellingen". Fra 2020 har NOAH sendt brev om den nye forskriften, for å sikre at kommunene følger reglene. Vi har også bidratt med innspill til Miljødirektoratets veiledning til den nye forskriften.

NOAH har årlig siden 2006 sendt skriv til alle kommuner og fylkesmenn konsekvensene for dyrelivet av den utbredte og til dels ulovlige "skadefellingen".

I 2017 engasjerte NOAH seg i saken om svanen "Havnesjefen" i Os kommune. Dette var et typisk eksempel på skadefelling i regi av kommunen. En svanehann som store deler av befolkningen slo ring rundt, ble avlivet midt i yngletiden. Dette på tross av faglige råd, fordi noen oppfattet den som "aggressiv" når den forsvarte sine unger. NOAH anmeldte avlivingen og skrev i Dagbladet: "Blir vi mennesker stadig mer uegnet til å leve i nærhet av andre arter? For hver gang man gir et dyr dødsdom for å utøve naturlig adferd, beveger man seg et enda et skritt bort fra en sunn naturforståelse. Vi kan ikke la vår toleranse med ville dyr skrumpe inn til vi nærmest blir ute av stand til selv å leve nær naturen".12

Gradvis har flere kommuner svart NOAH at de har strammet inn sin praksis. Noen kommuner har også begynt holdningsskapende arbeid for å øke toleransen for dyrelivet – eksempelvis Oslo kommune som har laget brosjyre hvor det beskrives hvordan man kan leve med grevling i hagen.13

  1. "Krever rett til å skyte dompap og blåmeis". Dagbladet.no. 25.02.14
  2. Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften). FOR-2020-04-01-565
  3. Mail fra Miljødirektoratet til NOAH. 01.04.20
  4. "Nei til felling av oter". Nrk.no. 31.08.06
  5. Artikkel fra Firdatidend.no
  6. "No kan dei i verste fall fange og få avliva flyplass-oteren i Florø". Nrk.no. 17.04.13. / "Først skulle revefamilien skytes. Nå får de leve". An.no. 28.04.14
  7. "Måsejakt ikkje etter forskrifta". Sognavis.no. 04.04.08
  8. Avgjørelse på klage fra NOAH på skadefelling av gås av Florø kommune. Oktober 2018
  9. "NOAH: – På kanten av loven". Nrk.no. 26.09.16
  10. "Slik pines fugler til døde". Nordlys.no. 15.02.13
  11. "NOAH-klage mot Kristiansand: Kritiserer skyting av sliten bever". Fvn.no. 01.05.17
  12. "Havnesjefen: En fugl til besvær". Dagbladet.no. 06.07.17
  13. "GREVLING I HAGEN? Tips & råd" (PDF). Bymiljøetaten. Oslo Kommune. 2013
Hovedfoto: Tom Frydenlund/ Pixabay

NOAHs arbeid