Oppdatert 02.05.2024
Ville dyr risikerer å skades og dø på grunn av mange menneskelige aktiviteter – herunder forurensning som oljeutslipp. NOAH mener det er vår plikt å bøte på skaden ved å hjelpe de rammede dyreindividene.
Viltsykehus, vilt-rehabiliteringssentre og veterinærer spesialisert på ville dyr finnes over hele verden. I flere europeiske land - bl.a. England, USA, Australia og flere afrikanske og asiatiske land. Men i Norge har forvaltningen et anstrengt forhold til rehabilitering av ville dyr. Det er en inngrodd tradisjon om at avliving alltid er det "beste". NOAH kjemper mot denne tradisjonen, og for at også ville dyr i Norge skal kunne få en sjanse når de utsettes for ulykker. Med ny viltforskrift i april 2020, vant NOAH en del-seier på dette området.
NOAH rehabiliterer oljeskadde fugler
Oljenasjonen Norge burde ha et særlig ansvar for å ha beredskap for oljeskadde dyr. Slik er det ikke. Tvert imot har initiativer for rehabilitering blitt trenert og motarbeidet av viltmyndighetene. NOAH var første gang involvert i rehabilitering av oljeskadde fugler i 1995 da et utslipp i Akerselva rammet ender. NOAH og Byfuglenes Interessegruppe tok initiativ til rehabilitering. Flere miljøorganisasjoner sluttet seg til aksjonen som tok imot og rehabiliterte ca. 100 fugler. Her registrerte man 90% overlevelse. Siden fuglene var stasjonære og ikke redd mennesker kunne de lett observeres i etterkant.
NOAH var første gang involvert i rehabilitering av oljeskadde fugler i 1995 da et utslipp i Akerselva rammet endene.
NOAH tok også initiativ i to andre større rehabiliteringsaksjoner: I 2004 forliste "Rocknes"-skipet utenfor kysten av Bergen. En lokal NOAH-aktiv satt i gang organiseringen av det som ble et samarbeid mellom NOAH, NNI, NOF og lokale veterinærer og biologer, under ledelse av et internasjonalt IFAW/IBRRC-team. Ca. 80 fugler ble rehabilitert og sluppet ut. Dette tilsvarte 60% overlevelse.1
NOAH med i "Full City"-aksjonen
I 2009 var NOAH med på dannelsen av Nettverk for oljeskadd vilt, en koalisjon av organisasjoner, biologer og veterinærer som vil mobiliseres for dyr ved oljeutslipp. 31. juli 2009 var "Full City"-ulykken et faktum. Samtidig med den første nyhetsmeldingen, sendte NOAH en mail til nettverket, og det var vilje til å få i gang en aksjon.
200 fugler ble skutt i myndighetenes regi før aksjonen fikk starte, og 300 fugler ble funnet døde. Mens skytingen pågikk var daværende miljøvernminister Erik Solheim ute for å se på opprensingen av olje. Der fikk han også høre om muligheten for rehabilitering av fugl fra miljøvernorganisasjonene på plass. Og i bilen på vei tilbake til Oslo satt Solheim i telefonmøte med NOAH for å orienteres om hvordan en rehabiliteringsaksjon kunne iverksettes.
I bilen på vei tilbake til Oslo satt Solheim i telefonmøte med NOAH for å orienteres om hvordan en rehabiliteringsaksjon kunne iverksettes.
Kort tid etter viste det seg at vi hadde lykkes. Viltnemnda, som da var i gang med skytingen, fikk kontrabeskjed. Nå skulle de isteden hjelpe til å fange inn fugl til rehabilitering. Internasjonale eksperter ble involvert i rehabilitering. Aksjonen rehabiliterte 90 fugler. Og for aller første gang i Norge ble den gjort på oppdrag av sentrale myndigheter. NOAHs veterinærer var blant de ansvarlige veterinærene i aksjonen, og mange av NOAHs frivillige deltok i fangst og stell av fuglene.
NOAH fronter rehabilitering av dyr i media
Det var mye mediadebatt om rehabilitering under "Full-City"-aksjonen. NOAH bidro sterkt til å forsvare fuglenes rett til en ny sjanse. I begynnelsen av aksjonen spredte mediene gamle myter fra ulike kritikere om at de fleste fuglene "dør likevel" etter at de er vasket, at bare "10 % overlever", og at de fortsatt "er fulle av olje" etter å ha blitt rehabilitert.
NOAH debatterte i alle medier. Vi viste til at gjennomsnittlig 60-75% av fugler i aksjoner utført med profesjonell hjelp blir rehabilitert, og at overlevelsen for disse er like god som for friske fugler.2
NOAH bidro sterkt til å forsvare fuglenes rett til en ny sjanse.
Også på norske aksjoner har overlevelsen vært god. Vi informerte om norske overlevelsesstudier fra Rocknes som viste samme overlevelse for måkene som ble rehabilitert som for "uberørte" måker, ett år etterpå.3 Vi forklarte at fugler med normale blodprøver, vekt og allmenntilstand, på ingen måte er "fulle av olje", men tvert imot friske. Og sakte, men sikkert klarte vi å balansere inntrykket av hva rehabilitering faktisk er.
Politisk kamp for rehabilitering
NOAH har kjempet for rehabilitering hver gang det har vært aktuelt. Og hver gang har Miljødirektoratet og Mattilsynet vært motvillige og kun etter sterkt påtrykk tillatt aksjoner for å hjelpe dyrene. "Full City"-aksjonen var første gang debatten om rehabilitering av oljeskadde dyr ble brakt opp på høyeste politiske nivå. Og NOAH bidro sterkt til det.
NOAH hadde flere samtaler med daværende miljøvernminister Erik Solheim, og Nettverk for oljeskadd fugl ble invitert til departementet sammen med Mattilsynet, Kystverket og Miljødirektoratet. Det er vår etiske plikt å redde de dyr som vi kan redde når årsaken til deres lidelse er menneskeskapt. Det er også dyrevernmessig mer forsvarlig å gi fuglene den førstehjelp de har behov for, og redde de som reddes kan, enn å risikere lidelser ved skadeskyting. Ministeren lyttet til argumentene, og gikk inn for at rehabilitering skulle bli en del av oljevernberedskapen. Dette var en vesentlig seier for de ville dyrene i Norge.4
Ministeren lyttet til argumentene, og gikk inn for at rehabilitering skulle bli en del av oljevernberedskapen.
Men den skulle bli kortvarig. Senere blandet Landbruksdepartementet seg inn, og krevde ansvar for de ikke-truede artene som dermed ble tatt ut av dette vernet.5 I dag er det kun to truede arter som Klima- og miljødepartementet har forpliktet seg til å rehabilitere ved oljeskade. Og både Mattilsynet og Miljødirektoratet flagger et syn om at rehabilitering ikke er dyrevelferd – stikk i strid med både internasjonale og nasjonale erfaringer.
Senere blandet Landbruksdepartementet seg inn, og krevde ansvar for de ikke-truede artene som dermed ble tatt ut av dette vernet.
I praksis betyr en slik holdning at norske veterinærer forbys å delta i den faglige utviklingen innenfor viltmedisin som skjer i land over hele verden. Og norske ville dyr gis et dårligere vern enn dyr i mange andre land. NOAH kjemper kontinuerlig for at alle ville dyr som risikerer å lide av menneskeskapte naturkatastrofer skal ha rett til hjelp dersom den kan gis.
Seier: Hjelp av enkeltdyr anerkjennes
Den stivbente holdningen fra norsk forvaltning om at det beste for ville dyr alltid er avliving, smitter også over på andre enkelttilfeller av forulykkede dyr. Mange privatpersoner ønsker å hjelpe ville dyr som er hjelpetrengende. Men dette hindres ofte av Mattilsynet. Det har vært lov å hjelpe ville dyr i samråd med veterinær, men tiden man har lov til å bruke på å rehabilitere dem har vært urealistisk kort (14 dager). NOAH har flere ganger tatt imot hjelpetrengende dyr og fugler fordi det ikke finnes noe rehabiliteringssentre i Norge.
Da forskriften kom 2020, hadde NOAH fått medhold: Det var nå tillatt å rehabilitere skadde ville dyr i samråd med veterinær.
NOAH gir også hvert år mange råd til fortvilte mennesker som selv ønsker å hjelpe dyr. Det er selvsagt viktig å vite hvem som er reelt hjelpetrengende, så man ikke skader istedenfor å hjelpe. Men enkelte ganger er dyreunger reelt foreldreløse, og trenger en hjelpende hånd for å få en sjanse til liv. Andre ganger er det tydelig at dyr trenger hjelp – fugler med bein som er skadet av tråd/fiskeliner etc, dyr som er påkjørt eller fugler som har kollidert med vinduer. Les NOAHs råd om å hjelpe fugleunger og skadde dyr. NOAH gir også råd om hvordan hjelpe strandene lomvier - et økende problem.
I 2019 kom forslag til ny viltforskrift - hvor det var foreslått forbud mot å hjelpe ville dyr, uten tillatelse fra kommunen. Miljødirektoratet skrev også at de mente slik rehabilitering var lite ønskelig. NOAH mobiliserte mot forskriften, og skapte stort engasjement i befolkningen. Da forskriften kom 1. april 2020, hadde NOAH fått medhold: Det var nå tillatt å rehabilitere skadde ville dyr i samråd med veterinær. Dermed er det også slutt på 14-dagers-fristen. Veterinærens faglige råd skal være styrende for rehabiliteringen.
NOAH fremmer rehabilitering som fagfelt
Behandling og rehabilitering av ville dyr er et spesialisert fagfelt.6 Det er publisert en rekke veterinærfaglige bøker om slik behandling, som det undervises i på veterinæruniversiteter verden over. I mange land er det store fagmiljøer innen viltmedisin, og det drives rutinemessig behandling av ville dyr. Myndigheter i andre land fremhever at vilt-rehabiliterere gjør en viktig oppgave for samfunnet.7
I mange land er det store fagmiljøer innen viltmedisin, og det drives rutinemessig behandling av ville dyr.
En studie publisert i Journal of Fish and Wildlife Management (2018) fra bl.a. Veterinæruniversitetet i California slår fast at “potensialet for suksessfull rehabilitering, etiske og juridiske grunner for å ta hånd om oljeskadd vilt og dyrenes iboende egenverdi, tilsier at rehabilitering av oljeskadde dyr bør være del av respons ved oljeulykker."8
Faginstanser i Norge støtter viltrehabilitering
Også ulike norske faginstanser støtter rehabilitering av hjelpetrengende ville dyr. Rådet for dyreetikk har uttalt at "menneskers ønske om å beskytte dyr er i utgangspunktet positivt og bør ikke anses som regelbrudd".9 Veterinærinstituttetmener at "menneskers empati med dyr og ønske om å beskytte dyr, ikke skal anses som regelbrudd. Omsorg for dyr er en egenskap som skal oppmuntres."10
Også ulike norske faginstanser støtter rehabilitering av hjelpetrengende ville dyr.
Veterinærforeningen uttalte i media i forbindelse med viltforskriften: "Alle er ifølge dyrevelferdsloven forpliktet til å hjelpe dyr, enten man er fagperson eller ikke og man må handle der og da", og hvorvidt et dyr skal behandles eller avlives "må veterinæren vurdere med sin kompetanse".11
NOAH jobber derfor for økt aksept av rehabilitering og viltmedisin blant politikere og forvaltning.
NOAH mener hovedregelen må være at ville dyr som er hjelpetrengende og påtreffes av mennesker bør kunne få en sjanse og en medisinsk faglig vurdering. Selvsagt skades og dør dyr i naturen. Det er naturlig og noe vi ikke kan gjøre noe med. Men de ekstra belastningene våre ulike inngrep i naturen medfører, gjør at vi har et ansvar for å hjelpe når vi kan. NOAH jobber derfor for økt aksept av rehabilitering og viltmedisin blant politikere og forvaltning, Opinionen er allerede på de ville dyrenes side: De fleste som ser et hjelpeløst dyr, ønsker å kunne hjelpe.
- "Overlevelse av oljeskadete og rehabiliterte sjø- og vannfugl etter Rocknes-forliset ved Bergen". NNI-rapport nr 160. NNI. 2006
- "A historical account of oiled wildlife care in California". Newman et al. Marine Ornithology 31: 59-64. 2003
- "Overlevelse av oljeskadete og rehabiliterte sjø- og vannfugl etter Rocknes-forliset ved Bergen". NNI-rapport nr 160. NNI. 2006
- Pressemelding. Miljøverndepartementet. 29.08.11
- "Oljeskadd sjøfugl skal avlives". Nrk.no. 23.09.12
- "Careers in Wildlife Rehabilitation". Animal Behaviour Institute, per 01.06.20
- "Rehabilitating injured, sick or orphaned native animals". NSW Department of Planning, Industry and Environment. New South Wales. Australia. 22.02.19
- "Life and Death: How Should We Respond to Oiled Wildlife?". Henkeland & Ziccardi. Journal of Fish and Wildlife Management. Vol 9. No 1. Page 296-301. 2018
- Rådet for dyreetikks høringssvar til Viltforskrift. Oktober 2019
- Veterinærinstituttets høringssvar til Viltforskrift. Oktober 2019
- "Sterke reaksjoner på ny viltforskrift". Nationen.no. 09.03.20