Naturtap

Oppdatert 09.08.2024

Ville dyr får stadig mindre plass å leve på. FNs naturpanel utpekte naturtap og påfølgende habitatødeleggelse som den største trusselen mot ville arter.

Det er mange grunner til at ville dyrs leveområder ødelegges. Natur fjernes for å gi plass til landbruk, infrastruktur som vei og jernbane og utbygging for bosetting eller industri. Mye norsk skog er dessuten "industriskog" som hogges jevnlig og ikke er gode habitater for dyr. I havet forringes også økosystemene. Naturødeleggelse skjer i stor grad av hensyn til næringsinteresser.

FNs Naturpanel klassifiserer habitatødeleggelse og naturtap som den største grunnen til artsutryddelse på verdensbasis. Jakt og fangst er den nest største grunnen til utryddelse.1

Naturens viktige økosystemtjenester blir også forringet ved at de ville dyrene i seg selv fordrives fra sine områder.

Naturtap går selvsagt ut over de ville dyrene, som får sine hjem ødelagt. Les mer om hvordan de ville dyrene lever i skogen, i havet og i byene. Men naturens viktige økosystemtjenester blir også forringet ved at de ville dyrene i seg selv fordrives fra sine områder. I 2023 publiserte forskere en artikkel som fokuserte på viktigheten av at ville dyrearter får bygge seg opp for å støtte opp under økosystemtjenester. Forskerne skriver: "Vi presenterer vitenskapelige bevis som viser at vern og tilbakekomst av ville dyr og deres funksjonelle roller, kan øke naturlig karbonfangst – og lagring.2

Landbruk – den største naturtyven

Det er lett å tenke at byer er det som i største grad fortrenger natur. Men selv med en vid definisjon av by, utgjør byer kun 3% av verdens "beboelige landareal", som betyr areal unntatt havområder, breer, ørken og lignende.3

50% av landarealet i verden brukes til landbruk. 77% av dette går med til produksjon av kjøtt og melkeprodukter.

Det som tar plass fra natur er først og fremst landbruk. 50% av landarealet brukes til landbruk. Beregninger fra 2013 viste at 77% av dette arealet går med til produksjon av kjøtt og melkeprodukter.4 I følge en studie ved Oxford Universitet i 2018, er andelen 83%. Denne studien viste at verdens landbruksareal kan reduseres med 75% – dersom landbruket går over til å bli plantebasert.5 Allerede I 2006 utpekte FNs Landbruksorgnaisasjon kjøttindustri som et av hovedproblemene for biomangfold.6

Kjøttproduksjon fortrenger ville dyr

En studie publisert i tidsskriftet PNAS viser til hvordan vi i verden i dag er på vei mot en sjette masseutryddelse av arter, en "biologisk utslettelse". Dette skyldes i aller største grad tap av naturlandskap til landbruk.7

Kjøttproduserende dyr prioriteres på arealer hvor naturlig fauna som rovdyr, fortrenges.

15 000 miljøforskere skrev i 2017 et opprop i Bioscience om viktige endringer for å redde nature og de ville dyrene. Forskerne peker på avskoging og kjøttproduksjonen i seg selv som to av de tre største problemene. Blant tiltakene de foreslår er å "stanse omgjøringen av skog, eng og andre naturlige habitater; restaurere naturlige plantelandskap, særlig skog; restaurere natur med ville arter, særlig store rovdyr, for å gjenopprette økologiske prosesser og dynamikk; hindre defaunation (artsreduksjon) og utnytting av truede dyr (…) promotere diettskifte til hovedsakelig plantebasert mat".8

Kjøttproduksjonens konsekvenser for naturtap er godt dokumentert. Og også i Norge ser man dette i praksis, når kjøttproduserende dyr prioriteres på arealer hvor naturlig fauna som rovdyr, fortrenges. I en artikkel i forskningstidsskriftet Khrono skriver tre professorer i økologi ved NTNU, følgende: "(…) matproduksjon er den største enkeltkilden til naturødeleggelse". De skriver at det vil være "en lettelse for naturen" hvis folk reduserer kjøttforbruket i tråd med kostrådene.9

Ville dyr skades på grunn av landbruk

Landbruket kan også være til skade for ville dyr som velger å prøve å overleve der, til tross for at arealene er "tatt over" av mennesker. Det er godt kjent at rådyrkalver kan bli offer for slåmaskinen. Dyrking av store gressarealer til husdyr-for, som blir slått effektivt med slåmaskin, er også en hovedgrunn til at fuglen åkerrikse er truet.10

Dyr og fugler som oppsøker landbruksarealer, blir "skadefelt" fordi de angivelig "gjør skade".

For NOAH er det også en kjent problemstilling at dyr og fugler som oppsøker landbruksarealer, blir "skadefelt" fordi de angivelig "gjør skade" ved å spise frø og gress. Skal brukes til fôr til kjøttproduserende dyr, og de ville dyrene som spiser av det anses som et "problem".11 Men de ville dyrene har stadig færre steder å spise eller gjøre av seg, når landbruket legger beslag på stadig mer areal.

På tross av det veldokumenterte faktum at kjøttproduksjon fører til naturtap og fortrenger ville dyr, hevder noen at produksjon av kjøtt basert på beite er "miljøvennlig". Beiting i kjøttproduksjon får også store tilskudd fra staten, noe som defineres som "miljøtiltak".

Mindre biomangfold på beitemark

Ville drøvtyggere, dersom de får anledning til å fylle sin økologiske rolle, lever i samspill med ulike arter som liker beitet landskap. Men det er også mange arter som er avhengige av at beitingen ikke blir for intens. Samspillet mellom de ulike dyrene og plantene i et uforstyrret økosystem, vil sørge for at alle arter som har utviklet seg sammen, kan fortsette å ha et livsgrunnlag. Men at beitende ville dyr er viktige i den naturen de er utviklet sammen med, er ikke et argument for å fylle naturen med tamdyr til kjøttproduksjon.

Forskere fant at populasjonen av utvalgte truede insekter var 5 ganger høyere i områder som ikke ble beitet på.

Tvert imot kan beitedriften som er del av moderne landbruk, være svært skadelig for naturen. Svenske forskere publiserte i 2022 en artikkel om artsmangfoldet i områder med standard beitebruk, og tilsvarende gressområder uten beite. De fant at populasjonen av utvalgte truede insekter var 5 ganger høyere i områder som ikke ble beitet på. Sannsynligheten for å finne insektene var ti ganger høyere i beitefrie områder. Tettheten av utvalgte planter var 6-12 ganger høyere uten beiting. Forskerne skriver at beitingen hadde "ødeleggende effekter" på biodiversiteten, og viser at beiting heller ikke er "nødvendig" for å beholde åpen eng.12

Forskning fra NTNU har vist at det er bedre for naturmangfoldet med ville hjortedyr enn tamme beitedyr.

Forskning fra NTNU har vist at det er bedre for naturmangfoldet med ville hjortedyr enn tamme beitedyr.13 Forskere fra NIBIO og Cicero tok dessuten til motmæle mot påstander om at kyr på beite er klimavennlig: "Påstanden om at karbonbindingen i jord i gress- og beitemark oppveier for klimagassutslippene fra drøvtyggere vitner om manglende kunnskap."14

Skoghogst - habitatødeleggelse

Skogen er hjem for svært mange ville dyr. Skog er den naturtypen i Norge med flest arter, og flest rødlistearter finnes her. 48 % av arter lever i skog. 1/3 av hekkefuglene i Norge finnes i skogen.15 Men skogen fjernes i kampen om arealene. Det er mange grunner til at skog fjernes. Det kan være for å gjøre plass til landbruk, industri, vei eller bosetting. Men det er også rett og slett for å utnytte trærne til produkter. Hogstindustrien er i seg selv en vesentlig grunn til naturtap, og til at tusenvis av ville dyr mister sine hjem og sine liv.

Skog er den naturtypen i Norge med flest arter, og flest rødlistearter finnes her.

Kommersielt skogbruk påvirker 41 % av truede arter i Norge.16 NIBIO skriver: "I løpet av 3-400 år med tømmerhogster, beitebrenning, bråtebrenning, tjære- og kullbrenning, setring, og til slutt hogst av massevirke, ble urskogen fortrengt til noen små bortgjemte flekker i bekkekløfter og fjellskog."17

Dårlig økologisk tilstand i norske skoger

I en "naturskog" hekker 4 hulrugende fuglepar og 12 par totalt per hektar, i følge danske forskere. I en vanlig "produksjonsskog" hekker 4 par totalt og knapt et halvt par hulrugere på samme areal.18 En NINA-rapport (Norsk institutt for naturforskning) fra 2015 slår fast at: "Truslene mot artsmangfoldet i skog er i hovedsak vurdert å skyldes ulike skogbruksaktiviteter. Avvirkning kort tid ut i trærnes naturlige livsløp og bestands-skogbrukets omfattende endringer av skogstrukturen med reduksjon i mengden gammel skog og grov død ved anses som de viktigste påvirkningene."19

I følge en rapport fra NINA juni 2021 er den økologiske tilstanden i norske skoger på 0,42 - langt under 0,6 som er grenseverdi for god tilstand.

I følge en rapport fra NINA juni 2021 er den økologiske tilstanden i norske skoger på 0,42 – der 0 tilsvarer svært forringet natur, mens 1 er skog som er intakt natur. Scoren er lavere enn 0,6 – grenseverdien som er fastsatt for god tilstand. Forskerne konkluderer med at "den økologiske tilstanden for skog de neste tiårene (vil) trolig forverres ved videreføring av dagens politikk for skog- og utmarksnæringer, klima, transport og arealdisponering".20 En annen studie fra NINA (2014) dokumenterte mye større "biologiske verdier" i skog som lå langt unna menneskelige inngrep enn i gjennomsnittlig norsk skog.21

Nesten ingen villmarksskog igjen

Miljødirektoratet mener at villmarkspregede områder uten store inngrep har gått fra ca. halvparten av Norge i 1900 til 13% i 2013,22 og ytterligere ned til 11,5% i 2018.23 Men villmarkspreg betyr ikke at skogen er hogtsfri. NIBIO skriver at kun 1,6% av totalt skogareal har "naturskogkarakter".24 Men bare en halv prosent av skogen i Norge defineres som urskog. Resten av urskogen er forsvunnet etter hundrevis av år med hogst, beitebruk og utbygging.25

Kun 1,6% av totalt skogareal har "naturskogkarakter". Men bare en halv prosent av skogen i Norge defineres som urskog.

Skognæringen forholder seg til Norsk PEFC Skogstandard (PEFC-standard). Ifølge standarden skal hver skogeier skal ha en skogbruksplan hvor det skal dokumenteres at 5 % av det produktive skogarealet forvaltes som biologisk viktig. Men PEFC-standarden betyr ikke at hogst skjer i samsvar dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven.

Flatehogst dominerer i Norge

I dag drives 90% av skogbruket med flatehogst.26 Flatehogst betyr at hele området totalødelegges, og at det er uegnet for mange dyr å leve der i årevis etterpå. NIBIO anslår at bare 25% av skogen aldri har blitt flatehogd.27 Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved NMBU, skriver: "De siste 75 årene har nesten to tredeler av norsk skog blitt flatehogd og omgjort til et produksjonslandskap for tømmer."[19] Det gis, i følge Grønn Skattekommisjon (2015), subsidier til "hogst i uberørte områder med lav lønnsomhet og potensielt betydelig tap av biologisk mangfold".28

I dag drives 90% av skogbruket med flatehogst. I 2021 varslet EU at de vurderer forbud mot flatehogst i en ny skogstrategi.

I 2021 varslet EU at de vurderer forbud mot flatehogst i en ny skogstrategi. Men skogindustrien i Norge uttalte at det var "helt uaktuelt".29 I 2016 vedtok Stortinget 10% skogvern.30 I forbindelse med ny internasjonal naturavtale i 2022, ble Norge med på et initiativ om å verne 30% natur.31 Men det ser ikke ut til å stoppe verken flateghogsten eller hogsten i yngletiden.

Hogst drives i yngletiden

Hvert år dør et ukjent antall dyre- og fugleunger fordi det drives omfattende hogst i yngletiden. Naturmangfoldloven § 15 sier at "ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås". Tragedien er at kommersiell hogst anses "nødvendig". Ingen har oversikt over hvor mange dyre- og fugleunger som rammes. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter kritiserte hogst i yngletiden: "Hogst i hekke-/yngletida må unngås".32

Veier og annen fragmentering

"Fragmentering" av natur nevnes spesielt av IUCN (International Union for Conservation of Nature) som en fare for naturmangfold. Det er "av største betydning" at det bevares sammenkoblede naturområder.33

"Fragmentering" av natur nevnes spesielt av IUCN som en fare for naturmangfold.

Landskapene våre er delt opp av svært mange veier. Grønn skattekommisjon uttalte at "veibygging medfører fragmentering av naturområder som er uheldig av hensyn til biologisk mangfold og økosystemer".34 Det er ikke bare motorveier som deler opp naturen. Bare "skogsveinettet" (veier laget spesielt for transport av trevirke fra skogen) er over 100 000 kilometer.35

Dyr dør på veiene

De største dyrevernmessige konsekvensene av veier er ulykkesrisikoen, og redusert mattilgang fordi trekkveier stenges. Noen dyr påvirkes også på artsnivå – pinnsvinet er nå nær truet. Allerede i 2004 skrev Veterinærmedisinsk Oppdragssenter at "påkjørsler regnes som en viktig årsak til lave bestander av piggsvin og også amfibier." Ca 10 000 hjortedyr dør på norske veier årlig, men det er ingen tall for hvor mange andre dyr som rammes.36 Veterinærrapporten påpeker: "Viltgjerder langs veianlegg er et godt forebyggende tiltak, men viltets trekkveier må ikke stenges."37

Veterinærrapporter påpeker at "påkjørsler regnes som en viktig årsak til lave bestander av piggsvin og også amfibier".

I noen land tas det grep for å bygge faunapassasjer for å motvirke fragmentering av landskaper og påkjørsler på veier og jernbaner, som ledd i arbeid for mer dyrevennlige byer og samfunn. Både i USA og Sverige er store byggeprosjekter på gang. I Sverige påpeker forskere at bygging av faunapassasjer har positive effekter for dyrevelferd, dyrenes genetikk, naturen og menneskers sikkerhet.38

Faunapassasjene legger til rette for daglig bevegelse og migrasjon.

Faunapassasjene legger til rette for daglig bevegelse og migrasjon, samtidig som de sikrer genflyt mellom populasjoner.39 En studie fra USA viste at store pattedyr som krysser motorvei, foretrekker å bruke faunapassasjer.40 Også norsk forskning viser at elg bruker faunapassasjer hyppig.41

Jakt øker fare for påkjørsler

Det er tragisk at fragmentering også fører til økt forfølgelse av dyr. Stadig hører man krav om økt jakt på hjortedyr på grunn av påkjørsler. Men tvert imot vil jakten i seg selv drive dyrene i bevegelse og på flukt i større grad. Det kan føre til mer påkjørsler. Det er om høsten under jakten flest hjortedyr blir påkjørt. Hele 30% av drepte dyr i trafikken forulykker september-november, ifølge SSB. Selv om også lys- og værforhold forverrer seg på høsten, er dette likt som på vinteren. Mens hovedvekten av jakt på hjortedyr skjer nettopp i september-november.

Hele 30% av drepte dyr i trafikken forulykker september-november, ifølge SSB.

At jakten øker antall påkjørsler indikeres også av at flest rådyr forulykker i Trøndelag (ett av de to fylkene med størst jakt på rådyr). Flest elg forulykker i Hedmark (Hedmark/Innlandet er fylket hvor det blir felt flest elg under jakt). Og flest hjorter forulykker i Møre og Romsdal (ett av de to fylkene med størst jakt på hjort).42 Jegere innrømmer selv større fare for dyrepåkjørsler under jakta – både på grunn av løse jakthunder og flyktende ville dyr.43

Jegere innrømmer selv større fare for dyrepåkjørsler under jakta.

Ifølge en rapport fra elgprosjektet i Akershus var det ingen signifikant sammenheng mellom bestandsstørrelse under høstjakten og elgens bruk av faunapassasjer.44 Det betyr at jakt ikke er et relevant virkemiddel for å unngå påkjørsler.

Mer naturlig økosystemer gir mindre påkjørsler

En studie i USA fant imidlertid at mer naturlige økosystemer med ulv, bidro til mindre påkjørsel av hjortedyr. Dette var ikke fordi det ble færre hjortedyr. Men hjortedyrene holdt seg unna veiene, mens ulvene brukte dem. Ulvene selv var tydeligvis mindre utsatt for påkjørsler.45

Det viktigste tiltaket for å motvirke både fragmentering av leveområdene for dyrene og trafikkfare for mennesker, er imidlertid å gjenopprette trekkrutene for dyrene, via faunapassasjer. Les NOAHs oppfordring til Klima- og Miljødepartementet til tiltak for å hindre dyrepåkjørsler.

Energiutbygging

Energiutbygging har fått stor fokus i debatten om hva som påvirker ville dyr. All utbygging påvirker ville dyr i form av den naturen som fjernes for å bygge ut, og i form av veier som anlegges for å bygge. Men energiutbygging synes å være det som per nå øker mest. I 2024 meldte Miljødirektoratet at tap av villmarkspreget natur i Norge fordoblet seg fra 2017 til 2022. Ca. 60% av dette skyldtes energiutbygging.46

Kraftledninger dreper fugler

Selve kraftlinjene er også en form for fragmentering. Fugler dør på grunn av kraftledninger fordi de kolliderer med dem, og fordi de får dødelige støt. I 2004 estimerte man at ca. 100 000 hønsefugler ble drept av kraftledninger. Det ble foreslått en rekke tiltak av forskere for å hindre dødelighet.47 I 2011 utga Norges vassdrags- og energifirektorat (NVE) en rapport om hvordan hindre fugledød i kraftledninger.48

I 2004 estimerte man at ca. 100 000 hønsefugler ble drept av kraftledninger.

Men forsker Bård Stokke ved Norsk Institutt for Naturforskning uttalte i 2024 at det fortsatt var store problemer med at fugler dør i kraftledninger, og at dette er det viktigste dødsårsaken for hubro. Han uttalte at man i Norge ikke har tall på antall døde fugler, men at det fortsatt er tusenvis.49

Forskere som studerte dødsårsaker for trekkende fugler på vei fra Afrika til Europa, fant i 2024 at strømstøt fra ledninger var den største enkeltårsaken til menneskeskapt dødelighet (40,5 %). Ulovlig jakt var en annen viktig hovedgrunn (22%). Total energirelatert dødelighet sto imidlertid for 49% av menneskeskapt dødelighet.50

Olje- og gassanlegg dreper flest fugler

Hvilken type kraftproduksjon som har størst negativ innvirkning på ville dyr er omdiskutert. Det er liten tvil om at den største påvirkningen på naturen i form av klimaendringer, kommer fra olje- og gass. Klimaendringer er en stor trussel også for ville dyr. Dessuten er oljeutvinning en direkte fare for dyr, i tilfeller av lekkasje. Installasjonene i seg selv medfører også kollisjonsfare. En amerikanske studie ra 2006 regnet ut antall døde fugler per GW-time på ulike eneriganlegg, og fant at det høyeste antallet forekom på fossildreven anlegg. Olje- og gassanlegg sto i følge denne studien for 15,5 millioner døde fugler årlig i USA. Dette var 15 ganger mer enn for vindturbiner.51 Men senere forskning har vist at ville dyr påvirkes betydelig av ikke-fossile anlegg også.

Olje- og gassanlegg sto i følge denne studien for 15,5 millioner døde fugler årlig i USA. Dette var 15 ganger mer enn for vindturbiner.

De ulike energiproduksjonen som har vokst frem som klimavennlige alternativer til fossil energi, er blant annet vannkraft, vindkraft og solcellenergi. Blant disse er det solceller som ikke har noen kjent negativ direkte effekt på dyr. Men det vil skade dyr dersom utbyggingen går på bekostning av natur. Det er derfor viktig at slik utbygging isteden foregår der mennesker allerede har ødelagt natur – industriområder eller landbruksområder. Særlig er det viktig å innse at arealer for landbruk kan reduseres med 75% dersom landbruket blir plantebasert istedenfor basert på produksjon av dyr. Da kan noe av dette arealet gå til energiproduksjon, og mest mulig til restaurering av natur.

Vann- og vindkraft kan ødelegge for ville dyr

Vannkraft og vindkraft har imidlertid dessverre flere bieffekter for ville dyr. Vannkraftverker dreper årlig fisker, og det er ikke en systematisk krav om å anrette anleggene slik at ikke fisker dør. Fiskene hakkes opp i turbinene, og dør når elver brått tømmes for vann. Men det er ingen oversikt over hvor mange dyr som forulykker årlig. Slike kraftverk fungerer dessuten som barrierer for dyr og fragmenterer landskapet. I 2022 uttalte Mattilsynet at lidelsen vannkraft påfører fisker kan være ulovlig.52

Mattilsynet mener at lidelsen vannkraft påfører fisker kan være ulovlig.

Vindkraft vil også fungere som en fragmentering av landskapet. Og for de dyrene som likevel prøver å ta seg igjennom, kan det bli fatalt. Det er kjent at fugler er spesielt utsatt. Men også andre dyr kan være skadelidende. Det er en pågående diskusjon om hvor mange dyr som dør på grunn av vindturbiner, men faktum er at man ikke kjenner hele bildet. Det man imidlertid vet er at også leveområdene blir ødelagt, når turbiner anlegges i natur.

Vindkraft skader særlig fugler og flaggermus

I 2012 foretok Naturvårdsverket i Sverige en gjennomgang av konsekvensene ved vindturbiner. De fant at fugler unngår vindturbiner i åpent hav, men det skaper en barriere for trekkende fugler. Det kan gi sekundær dødelighet fordi fuglene som allerede har lite å gå på, må fly lenger. Hvis vindturbiner anlegges i områder hvor det er blitt drevet intensivt jordbruk, skjer det lite skader. I disse områdene er det lite ville dyr, fordi habitatene allerede er ødelagt. Ulykker med fugler skjer året rundt, mens flaggermus har større risiko for å dø på varme netter i juli-september.53

Faren for fugler er særlig stor om turbiner plasseres nær vann og kyst, i trekkruter, hekkeområder eller annen fuglerik natur.

I 2019 vurderte NVE og Miljødirektoratet faren for ville dyr i "Nasjonal ramme for vindkraft". De mener at spesielt fugler og flaggermus risikerer å påvirkes i høy grad av vindturbiner. Faren for fugler er særlig stor om turbiner plasseres nær vann og kyst, i trekkruter, hekkeområder eller annen fuglerik natur. Villrein, fjellrev, store rovdyr og andre dyr kan dessuten fortrenges av vindkraftutbygging. Det er mangel på vitenskapelig kunnskap om påvirkning på ville dyr.54

I 2020 viste norsk forskning at det å male et av bladene på turbinen svart, kan redusere fugledød med 70%.

I 2020 viste norsk forskning at det å male et av bladene på turbinen svart, kan redusere fugledød med 70%. NOAH har krevd at det blir obligatorisk å male ett av bladene sort, men det har foreløpig ikke skjedd.55

Byer og bygninger

Byene befinner seg også der det engang var natur. Dyr har blitt fordrevet for at mennesker skal ta deres plass. Det kan være bra å huske på når det dukker opp en grevling under garasjen, en mus i bakgården eller en måke på torget. Egentlig hører dyrene vel så mye til i "våre" områder, som det vi gjør. Og i stadig større grad blir de også nødt til å leve sammen med oss her, når deres områder forsvinner. Det er heller ikke byene som er de ville dyrenes største problem i forhold til habitatødeleggelse. Bare 3% av jordens beboelige overflate er byer,56 mens halvparten altså går til landbruk. Og i motsetning til langstrakte monokulturer, raserte hogsflater og ugjestmilde energiplantasjer, kan byer bli gode habitater for dyr.

Byer bør tilrettelegge for ville dyr

Forskningsinstituttet Stockholm Recilience Center skriver: "Urbane områder kan være biologisk rike snarere enn utraderte, og lede vei mot bærekraftig utvikling".57 De påpeker at verdens 34 "hotspots" for biodiversitet, identifisert av Concervation International, alle inneholder urbane områder. I Australia fant forskere i 2015 at byene var hjem til vesentlig flere truede arter av dyr og planter per kvadratmeter, enn ikke-urbane arealer. 30% av truede arter fantes i byene, og forskerne mener at byene derfor har et stort ansvar for å ta vare på dyreliv.58 Å skape mer dyrevennlige byer er også blitt mer populært flere steder i verden.

30% av truede arter fantes i byene, og forskerne mener at byene derfor har et stort ansvar for å ta vare på dyreliv.

Men selv om byene kan gi livsrom til ville dyr, så er disse nye habitatene også forbundet med nye farer. Noen av disse farene er installert av mennesker for å holde dyrene unna. Eksempelvis kan "duepigger", nett og diverse hindringer som er installert for å avskrekke fugler fra å hekke på bygninger, skade og drepe dem. Kommuner har fått bot for å bruke nett som dreper fugler, etter NOAHs anmeldelse. NOAH jobber også for forbud mot for eksempel duepigger.

Vinduer - den største faren for fugler

Trafikk og mennesker som skader ville dyr med vilje, er også et problem for ville dyr i byene. Men det som dreper flest fugler er en "usynlig" fare – vinduer. Store vindusflater som gir speilvirkning er en stor kollisjonsfare for fugler. Det samme er gjennomsiktige vindskjermer langs broer. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter mener at det istedenfor gjennomsiktige flater bør det "velges materialer som dyr og fugler oppfatter som et fysisk stengsel og kan styre utenom" i ulike konstruksjoner.59 Store vinduer bør behandles med merker eller stift som gjør at fuglene oppfatter barrieren.

Ulike beregninger anslår at vinduskollisjoner kan være blant de, om ikke den, største årsaken til menneskeskapt dødelighet for fugler.

Ulike beregninger anslår at vinduskollisjoner kan være blant de, om ikke den, største årsaken til menneskeskapt dødelighet for fugler. I Nord-Amerika er det beregnet opptil 988 millioner fugler blir drept årlig etter kollisjon med vinduer.60 I 2023 mente en amerikansk studie å kunne bevise at fuglebestandene synker så mye som følge av vinduskollisjoner at det skaper problemer med å bevare bestanden.61

 Ti millioner fugler dør på grunn av vinduskollisjoner årlig i Norge

I 2023 beregnet Ringmerkingssentralen at ti millioner fugler dør på grunn av vinduskollisjoner årlig i Norge.62 Men det kan være flere. Fuger som kolliderer med vinduer dør med en gang eler blir liggende hjelpeløse på bakken. Det er sannsynlig at mange av dem spises av rovdyr og ikke registreres. Det er derfor også sannsynlig av vindusdrepte fugler inngår i en annen dødelighetskategori – fugler drept av katter.

Katter - del av de nye habitatene

I habitater med mennesker er det ofte også katter, og flere aktører fremhever katter som en fare for fugler. I 2023 beregnet VKM at ca 6 millioner fugler ble tatt av katter årlig.63 Imidlertid kunne ikke VKM si noe om denne dødeligheten kom i tillegg til annen dødelighet, eller om fugler tatt av katter var døende av andre årsaker.

Det er svært sannsynlig at flere fugler som blir tatt av katter nær menneskelig bebyggelse, er gjort sårbare nettopp på grunn av vinduskollisjoner.

Det er svært sannsynlig at flere fugler som blir tatt av katter nær menneskelig bebyggelse, er gjort sårbare nettopp på grunn av vinduskollisjoner. Mens fugler som kolliderer i vinduer i utgangspunktet er friske og sterke fugler, vil mange fugler tatt av katter ha dårlig kondisjon,64 eller er gjort hjelpeløse av skader. Imidlertid kan katteeiere også gjøre flere ting for å hindre predasjon. Les mer om katter og fugler.

Å bygge våre byer og vår infrastruktur på en slik måte at ikke fugler og andre ville dyr kommer til skade vil bli stadig viktigere fremover. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter påpekte at "dyrevelferd/dyrevern bør tas inn som et selvstendig hensyn i plan- og bygningslov."65

Fyrverkeri - dødelig "moro"

En annen skade for ville dyr, som påføres dem helt unødig i habitater nær mennesker er fyrverkeri. Over de siste tiårene har stadig mer forskning kommet som viser at fyrverkeri fører til betydelig skade på ville dyr, selv om det bare skjer én gang i året.

En studie fra 2011 viser at fugler flyr opp i panikk når fyrverkeriene eksploderer. Fuglene kunne fly i tette flokker i en høyde på over 500 meter i 45 minutter.66 Høyden og varigheten på disse flygningene er svært energikrevende, i tillegg til at det er en fare for fuglene å finne et trygt sted å lande midt på natten.67

Studien konkluderer med at "bruk at fyrverkeri i stor skala i et vidt område, slik det er tilfelle på nyttårsaften i tettbygde områder i Europa, kan lede til populasjonsnedgang".

Fugler som flyr i panikk kan dø som følge av at de flyr inn i hverandre eller inn i trær, gjerder, hus osv.68 En studie fra 2022 undersøkte fyrverkeriets påvirkning på grågås i Østerrike, og fant at reaksjonene var betydelige.69 5000 rødvingetrupialer falt fra himmelen og døde på nyttårsaften i USA i 2010.70

Fyrverkeri skader fuglebestander

I 2015 ble det publisert en samlestudie som gjennomgikk 133 rapporterte hendelser hvor fugler ble påvirket av fyrverkeri. Forskeren fant at "lyden fra fyrverkeri ofte gir sterke reaksjoner og til og med panikk". Særlig utsatt er vannfugler og fugler i flokk. Gjentatte smell fra fyrverkeri førte til at fuglene flyktet fra området. Bare 10% vendte fullt ut tilbake og 30% vendte ikke tilbake i det hele tatt. Studien konkluderer med at "bruk at fyrverkeri i stor skala i et vidt område, slik det er tilfelle på nyttårsaften i tettbygde områder i Europa, kan lede til populasjonsnedgang. For bestander med ustabil status, negativ trend, små populasjoner eller sårbare arter, kan bestandsstatus bli påvirket."71

Forurensing

Dyrene taper sine habitater direkte når natur ødelegges. Men de kan også tape dem indirekte fordi naturen forringes – for eksempel av forurensing. Forurensing er et samlebegrep som over tid har blitt knyttet til mange ulike menneskeskapte substanser og utslipp. Forurensing kan ha form som kjemiske giftstoffer man ikke kan se, eller fysiske gjenstander, som makroplast-søppel. Men felles for dem er at deres tilstedeværelse i naturen skader dyrene som lever der.

Kjøttindustri er største kilde til forurensing av luft og vann

Ifølge Universitetet i Oxford er husdyrsektoren alene ansvarlig for 57% av vannforurensning og 56% av luftforurensning i verden.72 Globalt står husdyrindustrien for 55% av forringelse av jord, og 60% av nitrogenforurensning.73 I 2016 viste en studie fra The Earth Institute at husdyrproduksjon er den største enkeltfaktoren for luftforurensing i Europa, og leder til titusenvis av sykdomstilfeller og dødsfall for mennesker.74

Husdyrsektoren alene ansvarlig for 57% av vannforurensning og 56% av luftforurensning i verden.

Andre kjente kilder til luftforurensing er industri og trafikk. Hvor mange ville dyr som dør på grunn av luftforurensing er ikke beregnet. Men forskere anslår at millioner av fugleliv kan spares årlig ved å forbedre luftkvaliteten.75

En rapport fra FNs Naturpanel i 2021 peker på landbruk, havneaktivitet og fiskeoppdrett som de tre største kildene til landbasert vannforurensing som står for 80% av total havforurensing.76 Ved siden av landbruk, er industri og kloakk hovedkildene til "kjemisk" vannforurensing.77 Oljeutslipp er en type utslipp som er svært synlige, og ofte dødelig for marine dyr i umiddelbar nærhet. NOAH har deltatt i flere redningsaksjoner etter oljeutslipp i Norge, slik som “Full-City”-aksjonen i 2009.

Lydforurensing

Forurensing trenger heller ikke være "materie". Lydforurensing fra skip, militære, og boreaktivitet i havet, påvirker havpattedyr på en negativ måte. Man vet ikke hvor mange fisker, fugler og havpattedyr som dør eller svekkes av de ulike typene forurensing i havet.78

Plastforurensing dreper dyr i havet

En type forurensing som har fått særlig fokus er søppel. Og selv om søppel kan være alt mulig mennesker kaster fra seg, er det spesielt plastsøppel som har vekket bekymring. En grunn til dette er at plast varer lenge i naturen og brytes ned til farlige stoffer. Forskere frykter at plast frigjør kjemikalier som skader reproduksjon i fugler og fisker.79

1 millioner dyr estimeres å dø årlig på grunn av at de setter seg fast eller spiser plastforsøpling i havet.

Men en annen viktig grunn er at mange plastprodukter viser seg å være ekstra dødelige når dyr setter seg fast i eller spiser dem. 1 millioner dyr estimeres å dø årlig på grunn av at de setter seg fast eller spiser plastforsøpling i havet.80 Noen forskere mener at 99% av alle sjøfugler vil ha spist plast innen 2050.81

Den farligste plasten kommer fra fiskeindustrien

Det farligste plastsøppelet kommer fra fiskeindustrien i form av dumpet fangstutstyr. "Spøkelsesutstyr" til havs ble i 2020 anslått å utgjøre 10% av all plastforurensing.82 "Bifangst" rammer dyr både gjennom fiskeutstyr i bruk og denne type søppel fra industrien.

46% av artene på IUCNs internasjonale rødliste for truede arter har blitt påvirket av "spøkelsesutstyr".

Den internasjonale hvalfangstkommisjonen anslår at 300 000 hvaler og delfiner drepes som bifangst årlig, og at dette nå er den største trusselen mot dem. Men data for total påvirkning av bifangst på ulike dyrearter finnes ikke.83 Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) skriver per 2021 at bifangst er "en reell risiko for nærmere 200 millioner individer av sjøfugl".84 46% av artene på IUCNs internasjonale rødliste for truede arter har blitt påvirket av "spøkelsesutstyr". FAO anslår at bifangst fra fiskeindustrien årlig berører 20 millioner individer av truede og/eller vernede arter.85

Fiskeindustri største kilder til makroplast

Det er ulike anslag på hvor plastforurensingen i havet primært kommer fra. Men fiskeindustrien og landbruket seiler opp som to av de viktigste kildene. Når det gjelder makroplast er opptil 70% fiskerirelatert, og den såkalte "Great Pacific garbage patch" som er et havområde med ekstra mye plast, består av 86% fiskeutstyr.86 En analyse i 2020 av plastformål på norske strender viste at 46% av identifiserbart materiale var fra fiskeri- og akvakultur.87

En analyse i 2020 av plastformål på norske strender viste at 46% av identifiserbart materiale var fra fiskeri- og akvakultur.

Det er anslått at 40-60% av plast som kommer opp med trål i Havforskningsinstituttets tokt, er fiskerirelatert.88 Stortingsmeldingen om havområdene fra 2020 slo fast at i "norske havområder generelt har fiskeri, akvakultur og skipsfart vært identifisert som de største kildene til marin forsøpling".89

Man deler opp kildene til plast i "havbaserte" og "landbaserte", hvor 70-80% av havplast antas være "landbaserte".90 Men forskerne peker på at også "landplasten" for en stor del består av nettopp fiskeutstyr.91

Landbruk største kilde til mikroplast

For mikroplast har man ikke full oversikt. En studie fra januar 2022 pekte på en stor havbasert kilde til mikroplast som man ikke tidligere har regnet med - slitasje fra rep som brukes bl.a. i fiskeindustrien.92

I 2021 publiserte Miljødirektoratet en rapport hvor det hevdes at slitasje fra bildekk, kunstgressbaner og slitasje av maling er de største norske kildene til mikroplast.93 Men denne rapporten analyserte verken sjøbaserte kilder som fiskeri og fiskeoppdrett, eller landbruk. Norsk Institutt for vannforskning har påpekt at "den mulige trusselen fra mikroplast som blir tilført landbruksmark, er nesten helt ukjent og stort sett ignorert".94

EUs kjemikaliebyrå beregnet i 2019 at mesteparten av den mikroplasten som ender opp i naturen i Europa – jord som hav – kommer fra landbruksproduksjon.

En FN-rapport fra 2021 slo på sin side fast at "jorden er trolig mer mettet med plastforurensing enn havet", og at "landbruksproduksjon – avlinger og husdyrhold – er en voksende kilde til global plastbruk".95 En NIVA-rapport fra 2019 viste at "forbruk av plast i landbruket det tredje største" etter husholdning og industri.96 EUs kjemikaliebyrå beregnet i 2019 at mesteparten av den mikroplasten som ender opp i naturen i Europa – jord som hav – kommer fra nettopp landbruksproduksjon.97

Rovdrift i havet

Fiskeriindustrien er, som husdyrproduksjonen, en stor kilde til forurensing. Men selve fisket skader naturligvis også dyr – og deres økosystemer. På samme måte som ulike aktiviteter forårsaker naturtap på land, gir utnyttingen av dyrene i havet også naturtap i havøkosystemene.

Industriell utnytting av havet

55% av havene blir utsatt for industriell fiskeaktivitet. 1/3 av fisket antas være ulovlig, uregulert eller underrapportert.98 66% av havlandskapene er allerede alvorlig endret på grunn av menneskelig aktivitet.99

55% av havene blir utsatt for industriell fiskeaktivitet. Bare 13% av verdens havområder er uberørt av ødeleggende aktivitet

En studie fra 2018 fant at bare 13% av verdens havområder er uberørt av ødeleggende aktivitet fra mennesker. Forskerne uttalte at "store intakte havlandskaper som fungerer på den måten de alltid har gjort, er svært viktig for jorden. De opprettholder de økologiske prosessene som jordens klima er avhengig av – uten dem kan man se store kaskadeeffekter med drastiske og uforutsette konsekvenser".100

Store ødeleggelser i havet

I 2009 regnet forskere ut det årlige tapet av havøkosystemer, og på verdensbasis tapes 4-9 % av korallrev, 1-3% av mangroveskoger, 1-2% av saltmyrer, 2-5% av sjøgress- og tareskoger – sammenlignet med et årlig tap av regnskog på 0,5% årlig.101 For noen habitattyper har det blitt verre siden det: I 2017 estimerte forskere at tap av korallrev vil nå 90% i 2050, og at hastigheten øker i takt med klimaendringene.102

Tap av korallrev vil nå 90% i 2050.

Over 35% av den totale mangroveskogen i verden har gått tapt på et par tiår. De hogges for å gjøre plass til fiskeoppdrett, spesielt rekefarmer.103 Over 60% av verdens korallrev er truet. De ødelegges av fiskeredskaper.104 De blir også mindre motstandsdyktige mot forurensing når fisker som kunne renset miljøet blir drept.105

Fiske og fangst ødelegger mest

FNs naturpanel skrev i 2019: "I marine økosystemer er det direkte utnytting av organismer (spesielt fiskeri) som har hatt den største relative negative effekten på naturen siden 1970."106 I 2016 fanget fiskeindustrien 90 millioner tonn fisker fra naturen – mens 80 millioner tonn ble avlet i fangenskap i oppdrett. Hele 25% av havdyrene som fanges av fiskeindustrien "går tapt" i svinn.107 90% av verdens fiskebestander er enten overfisket (30 %) eller utnyttes helt til bristepunktet (60%).108 Allerede i 2003 fant forskere at store rovfisker er blitt desimert hele 90% på grunn av kommersielt fiske.109

90% av verdens fiskebestander er enten overfisket (30 %) eller utnyttes helt til bristepunktet (60%).

En annen studie samme år fant at 1/3 av alle hai- og rokkearter er truet.110 Hvalfangsten klarte å redusere hval-biomassen i havet med 85%, og populasjonsreduksjonen på artsnivå var fra 66 til over 90%.111 Sjøfugler er den mest truede gruppen fugler, 40% er rødlistet.112

Bifangst i fiskeredskaper er det som dreper flest sjøfugler,113 men selve fisket fjerner også fuglenes næringskilde.114

Norge blant de som utnytter mest

Norge er på listen over de ti nasjonene som står for 60% av verdens fiske.115 Trål er det mest vesentlige fangstredskapet for norske fiskerier, og over halvparten av fangsten fanges med trål.116 Trål er særlig negativt for havøkosystemene. I 2021 regnet forskere for første gang ut klimaavtrykket fra trålfiske.117 Det viste seg at når de tunge nettene ble dratt langs havbunnen, verdens største karbonlager, ble ett gigatonn CO2 frigjort årlig. The Guardian regnet ut at verdens trålfiske slipper ut minst like mye CO2 som verdens flytrafikk.118

Norge er på listen over de ti nasjonene som står for 60% av verdens fiske. Norge er blant de ti land som slipper ut mest klimagasser via trål.

Norge er blant de ti land som slipper ut mest klimagasser via trål. Mens norsk fiskerinæring hevder de står for 2,7% av landets utslipp og produserer "klimavennlig" mat,119 regnet NRK ut at utslipp fra tråling alene vil øke Norges totale klimagassutslipp med 50%.120

Ulovlig fiske stort problem i Norge

Norge har heller ingen god kontroll på fiskerienes innvirkning på havøkosystemene. Fiskerikontrollutvalgets utredning fra 2019 konkludere med at "dagens kontroll- og dokumentasjonssystemer ikke gir tilstrekkelig sikkerhet for at høstingen av viltlevende marine ressurser skjer i henhold til sentrale lover og reguleringer." Utvalget viser til at Fiskeridirektoratet kun evner å kontrollere rundt 0,5% av antall leveringer av fangst. 40% av fiskere svarte i en undersøkelse at "juks" er akseptert, mens 60% hevdet å kjenne godt til fiskere som underrapporterer fangst.121 Økokrim leverte i 2020 en rapport hvor de trakk frem organisert kriminalitet i fiskerinæringen som et økende problem.122 Både lovlig og ulovlig fiske og fangst fører til kontinuerlig naturtap i havet.

Vern er ikke vern

I februar 2022 publiserte FN en klimarapport som ga en klar anbefaling om å verne opptil 50% av natur på land og i hav.123 I desember 2022 ble FNs Naturavtale underskrevet, også av Norge. Alle FNs land er med, unntatt USA. Det sentrale i avtalen er målet om å verne 30% av all natur på land og 30% av havene, innen 2030. I tillegg skal 30% av ødelagt natur restaureres innen 2030. Og naturskadelige subsidier skal kartlegges innen 2025, og reduseres innen 2030.124

Det sentrale i Naturavtalen er målet om å verne 30% av all natur på land og 30% av havene, innen 2030.

Norge sluttet seg i 2015 til FNs bærekraftsmål, herunder mål om å verne 10% av havområdene innen 2020.125 Disse målene ble ikke nådd. I 2016 anbefalte International Union for Conservation of Nature (IUCN) at man økte ambisjonene og vernet 30% av globale hav fra fangst og fiske.126 I 2021 vedtok 50 land at 30% hav globalt skal vernes innen 2030.127 Norge sluttet seg til målet sammen med nå 100 land.128 FNs Naturavtale per 2022 sier nå det samme.

Norske nasjonalparker er ikke egentlig vernet

Naturavtalen er sentrert rundt vern. I EU innebærer planen om 30% vern av natur, også 10% strengt vern – uten jakt på ville dyr.129 Vern som også omfatter dyrene er viktig for naturen, fordi dyrene - når de får fred til å leve sine liv - opprettholder økosystemenes livsviktige prosesser.

Men vern er et ord som må fylles med mening. I Norge er det ikke reelt vern i "verneområder" verken på land eller til havs. Spesielt ikke for dyrene som lever der. I Norge finnes ikke nasjonalparker uten jakt.130 Noen dyr, slik som store rovdyr, holdes konstant truet med vilje. De skytes også innenfor soner som er "prioritert" for rovdyr. Også i nasjonalparker skytes truede dyr.

I Norge finnes ikke nasjonalparker uten jakt.

I 2011 ble Norge kritisert av Organisasjon for samarbeid og utvikling (OECD) for å "mangle mål og midler for skogvern" og for å verne for lite skog.131 Per 2016 forpliktet Stortinget seg å verne 10% skog i Norge. Per 2024 var bare 5% "vernet" - og da kun mot hogst.132

Det drives fiske i alle norske marine verneområder

Når det gjelder havområdene står det ikke bedre til. Per i dag er kun 7,4% av havområdene i verden beskyttet, ifølge IUCN.133 Bare 1,2% av internasjonalt farvann er vernet.134 For norsk territorielt farvann er 3,6% vernet.135 Men "vern" betyr ikke at havdyrene er beskyttet fra utnytting. En undersøkelse fant at bare 1% av verneområdene i europeisk hav, hadde reelt vern.136 Det fiskes med både garn og trål i flere områder som Norge har "vernet".

Havforskningsinstituttet mener myndighetene feilrapporter til FN. Det fiskes med både garn og trål i flere områder som Norge har "vernet".

Havforskningsinstituttet mener myndighetene feilrapporter til FN. I 2018 rapporterte Norge inn 4 nasjonalparker til havs og 6 marine verneområder til FN, som registrert under "strengeste vern". Det betyr at ingen form for fiske er lov. Men Norge tillater fiske i alle disse områdene, også til dels omfattende industriell fiske.137 I 2024 fant forskere ved NTNU at norske myndigheter rapporterer 44% av havene som "vernet", mens det realiteten bare er 0,1% som kan kalles "vernet".138

Norge jobber mot vern internasjonalt

Norge har også systematisk jobbet mot vern av hav i internasjonale fora.139 Norge fikk eksempelvis fjernet ambisjon om strengt vern for 10% av havet fra OSPAR-avtalen. Myndighetene har trenert og blokkert avtaler om verneområder i Antarktis, og fikk skrinlagt et forslag om å verne isområder i Arktis. Norge har torpederte vern i Weddellhavet slik at fiskerinæringen fikk innpass i verneplanen, hindret vern av havbunnen i verneområde i Nord-Atlanteren og stemte mot et FN-moratorium på oppstart av gruvedrift i havet.

Alt i alt har Norge motarbeidet vern av skog og hav. Et slikt regime blir vanskelig å opprettholde når FNs Naturavtale skal følges opp.

Alt i alt har Norge motarbeidet vern av skog og hav både nasjonalt og internasjonalt. Landet utmerker seg også ved å ikke inkludere beskyttelse av dyr fra jakt og fangst i det som kalles verneområder både på land og til havs. Et slikt regime blir vanskelig å opprettholde når FNs Naturavtale skal følges opp.

Les om hvordan leve sammen med ville dyr og skape dyrevennlige byer og samfunn. Les hva NOAH gjør for å motvirke at naturen ødelegges av landbruk, utnytting av livet i skogene og rovdrift i havet.

  1. "Global assessment report on biodiversity and ecosystem services". IPBES. 2019
  2. "Trophic rewilding can expand natural climate solutions". Schmitz et al. Nature Climate Change. Vol 13. 2023
  3. "Goal 11: Sustainable cities and communities". UN Environment programme. Unep.org
  4. "Land Use". Ritchie & Roser. Our World in Data. 2013
  5. "Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers". Poore & Nemecek. Science. Vol 36. 987-992. 2018
  6. "Livestocks Long Shadow". Food and Agriculture Organization of the United Nations. 2006
  7. "Biological annihilation via the ongoing sixth mass extinction signaled by vertebrate population losses and declines". Ceballosa et al. PNAS. 10.07.17
  8. "World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice". Ripple et al. BioScience. Vol 67. Issue 12. Page 1026-1028. 2017
  9. "Synsing om naturtap er lite fruktbart". Khrono.no. 05.09.23
  10. "Handlingsplan for åkerrikse Crex crex". Direktoratet for naturforvaltning. 2008 (PDF)
  11. "Grågåsa – fra jordet til bordet". Nibio.no. 29.06.18
  12. "Subsidized common agricultural policy grazing jeopardizes the protection of biodiversity and Natura 2000 targeted species". Kindvallet al. (2022). Animal Conservation. Vol 25. Page 597-607. 2022
  13. "Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark i perioden 1949- 1999". NTNU. 2008
  14. "Nei, kjøttproduksjon fra norsk storfe er ikke klimavennlig". Forskning.no. 16.03.19
  15. "NOTAT: Status for fuglene som lever i skogen". Søgnen. Norges Skogeierforbund. 2019
  16. "Truede arter i Norge". Miljostatus.miljodirektoratet.no, per 2024
  17. "Hvor mye naturskog har vi egentlig i Norge? Og er den i ferd med å forsvinne?". Viken.skog.no. 07.05.20
  18. "Skovenes fugle i Naturen i Danmark". Hübertz. Lex.dk. 07.07.16
  19. "Økt hogst av skog i Norge, effekter på naturmangfold". Framstad & Sverdrup- Thygeson. NINA. 2015
  20. "Vurdering av økologisk tilstand for skog i Norge i 2020". Framstad et al. NINA Rapport. 2000
  21. "Store sammenhengende naturområder". Miljostatus.miljodirektoratet.no, per 2024
  22. "Skog uten inngrep". Tomter. NIBIO. 2017
  23. "– De reelle ødeleggelsene av norsk natur er ukjent". Nrk.no. 04.05.20
  24. "Skog uten inngrep". Tomter. NIBIO. 2017
  25. "Urskog". Snl.no. 04.03.24
  26. "EU vurderer forbud mot norsk måte å drive skogbruk på". Nrk.no. 06.07.21
  27. "Gammel skog kan være viktig for karbonfangst". NIBIO. 23.03.21
  28. "Sett pris på miljøet - Rapport fra grønn skattekommisjon". NOU 2015:15
  29. "EU vurderer forbud mot norsk måte å drive skogbruk på". Nrk.no. 06.07.21
  30. "Minst dobbelt så mye skog må vernes for å nå Stortingets mål". Biofokus.no. 21.06.17
  31. "Norge overrasker med hårete mål for naturvern". Nrk.no. 24.04.21
  32. "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
  33. "Dom C-473/19". Föreningen Skydda Skogen och Länsstyrelsen i Vastra Gotalands lan. 04.03.21
  34. "Sett pris på miljøet - Rapport fra grønn skattekommisjon". NOU 2015:15
  35. "Skogsveier". statistikk fra Landbruksdirektoratet. 2023
  36. "Rekordmange rådyr drept i trafikken". ssb.no. 30.06.23
  37. "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
  38. "Därför är renodukter så bra för djuren". Expressen.se. 26.01.21
  39. "Guidelines for conserving connectivity through ecological networks and corridors". Hilty et al. Best Practice Protected Area Guidelines Series No 30. IUCN. 2020 (PDF)
  40. "Performance of arch-style road crossing structures from relative movement rates of large mammals". Andis et al. Frontiers in Ecology and Evolution. Vol 5. 2017
  41. "Elgprosjektet i Akershus – Kortrapport". Roer et al. Statens vegvesen. Side 19. 2018
  42. "Her blir det påkjørt flest hjortevilt". SSB.no. 26.10.20
  43. "Elgjakta har begynt - ber bilister være ekstra oppmerksom". Lofotposten.no. 29.09.22
  44. "Elgprosjektet i Akershus - Delrapport 2. Effekter av inngjerdede trafikkårer på forflytning og arealbruk hos elg". Kastdalen et al. Statens vegvesens rapporter nr. 316. 2018
  45. "Wolves make roadways safer, generating large economic returns to predator conservation". Raynor et al. Proceedings of the National Academy of Sciences. 2021
  46. "Dobla tap av villmarkspreget natur”. Nrk.no. 29.04.24
  47. "FUGLER OG KRAFTLEDNINGER. Metoder for å redusere risikoen for kollisjoner og elektrokusjon". Lislevand. NOF Rapportserie rapport nr. 2-2004. Norsk ornitologisk forening (NOF). 2004 (PDF)
  48. "Fugl og kraftledninger. Tiltak som kan redusere fugledød". Bevanger & Refsnæs. Norges vassdrags- og energidirektorat. Rapport nr 27/2011 (PDF)
  49. "Fugler blir brent til døde - nå blir det endringer". An.no. 24.02.24
  50. "Tracking data highlight the importance of human-induced mortality for large migratory birds at a flyway scale". Serratosa et al. Biological Conservation. Vol 293. 2024
  51. "Wind farms are hardly the bird slayers they’re made out to be. Here’s why". Theconversation.com. 16.06.17
  52. "– Ingen tvil om at fisken lider. Kan være lovbrudd, sier Mattilsynet". Nrk.no. 30.12.22
  53. "The effect of wind power on birds and bats - A synthesis". Rydell et al. The Swedish Environmental Protection Agency. Report 6511. Naturvardsverket.se. 2012
  54. "FORSLAG TIL NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT". Jakobsen et al. Norges vassdrags- og energidirektorat. NR 12-2019. 01.04.19
  55. "Enorm respons etter at norske forskere tok fram svartmalingen". Nrk.no. 10.04.21
  56. "Goal 11: Sustainable cities and communities". UN Environment programme. Unep.org
  57. "The biodiversity city". Stockholm resilience centre. Stockholm University. 08.06.12
  58. "Cities are hotspots for threatened species". Ives et al. Global Ecology and Biogeography. Vol 25. Page 117-126. 07.12.15
  59. "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
  60. "Dette er fuglenes dødsfelle". Nrk.no. 07.07.20
  61. "Window films increase avoidance of collisions by birds but only when applied to external compared with internal surfaces of windows". Swaddle et al. PeerJ Life & Environment. 2023
  62. "Millioner av småfugler dør unødvendig". Forskning.no. 10.02.23
  63. "Hold av katt: risiko for redusert biologisk mangfold og dyrevelferd". VKM Rapport 2023: 23
  64. "Predation against birds with low immunocompetence". Møller & Erritzøe. Oecologia. 122, 500–504. 2000. / "Cats about town: is predation by free ranging pet cats likely to affect urban bird populations?". Baker et al. International Journal of Avian Science. Vol 150. August 2008
  65. "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
  66. "Birds flee en mass from New Year’s Eve fireworks". Shamoun-Baranes et al. Behavioral Ecology. 22(6). 1173-1177. 2011
  67. "How Do Fireworks Harm Wild Birds?". Forbes.com. 30.12.17
  68. "Fireworks disturbance across bird communities". Hoekstra et al. Frontiers in Ecology and the Environment. 2023
  69. "Effects of severe anthropogenic disturbance on the heart rate and body temperature in free-living greylag geese (Anser anser)". Wascher et al. Conservation Physiology. Vol 10. Issue 1. 2022
  70. "For Arkansas Blackbirds, the New Year Never Came”. Nytimes.com. 03.01.11
  71. "Auswirkungen von Feuerwerken auf Vögel – ein Überblick". Stickroth. Berichte zum Vogelschutz. 52: 115–149. 2015
  72. "Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers". Poore & Nemecek. Science. Vol 36. 987-992. 2018
  73. "Animal Agriculture’s Impact on Climate Change". Climatenexus.org. 10.05.16
  74. "Farming is 'single biggest cause' of worst air pollution in Europe". Theguardian.com. 17.05.16
  75. "Conservation cobenefits from air pollution regulation: Evidence from birds". Liang et al. Proceedings of the National Academy of Sciences. 2022
  76. "Pollution from farming and harbours imperils coastal habitats: new report". Unep.org. 25.06.21
  77. "What are the main sources of water pollution?". European Environment Agency. Eea.europa.eu. 10.07.23
  78. "The hidden ocean pollution killing marine mammals". Bbc.com. 02.12.22
  79. "Polluting microplastics harm both animals and ecosystems". Sciencenewsforstudents.org. 03.11.20
  80. "Animals - The Innocent Victims of Litter". Guilford County, NC. Guilfordcountync.gov. 17.02.21
  81. "Plastics pose biggest threat to oceans". Africa Renewal. Un.org. 2017
  82. "The State of World Fisheries and Aquaculture 2020". FAO. Sustainability in action. 2020
  83. "Bycatch". International Whaling Commision. Iwc.int, per 2024
  84. "Forebyggende tiltak mot bifangst av sjøfugl i norske fiskerier". Bærum et al. NINA Temahefte 82. 2021
  85. "The State of World Fisheries and Aquaculture 2020". FAO. Sustainability in action. 2020
  86. "Dumped fishing gear is biggest plastic polluter in ocean, finds report". Theguardian.com. 06.11.19
  87. "Marin forsøpling og mikroplast: Plastforurensning". KLD. Regjeringen.no. 11.10.21
  88. "Status for miljøet i Norskehavet". Havforskningsinstituttet. Hi.no. 2019
  89. “Meld. St. 20 (2019–2020) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak”. KLD. Regjeringen.no. 2020
  90. "Where does the plastic in our oceans come from?". Oxford University. Ourworldindata.org
  91. "Riverine plastic pollution from fisheries: Insights from the Ganges River system". Nelms et al. Science of The Total Environment. Vol 756. 20.02.21
  92. "Potential microplastic release from the maritime industry: Abrasion of rope". Napper et al. Science of The Total Environment. Vol 804. 15.01.22
  93. "Norske landbaserte kilder til mikroplast". Miljødirektoratet. Rapport M-1910. 26.04.21
  94. "Vi gjødsler jorder med mikroplast". Forskning.no. 15.07.19
  95. "Assessment of agricultural plastic and their sustainability. A call for action". FAO. 2021
  96. ”Plast i landbruket: kilder, massebalanse og spredning til lokale vannforekomster”. Ranneklev et al. Plastland. RAPPORT L.NR. 7418-2019. Norsk institutt for vannforskning. 2019
  97. "Landbruket verst på mikroplastutslepp". Framtida.no. 19.02.19
  98. "UN Report: Nature’s Dangerous Decline ‘Unprecedented’; Species Extinction Rates ‘Accelerating’". Un.org, per may 2019
  99. "Global assessment report on biodiversity and ecosystem services". IPBES. 2019
  100. "Almost all world’s oceans damaged by human impact, study finds". Theguardian.com. 26.07.18
  101. "Global Loss of Costal Habitats: Rates, Causes and Consequences". Culbertson et al. BBVA Foundation. 2009
  102. "More than 90 percent of world's coral reefs will die by 2050". Independent.com. 13.03.17
  103. "Getting the shrimp’s share. Mangrove deforestation and shrimp consumption, assessment and alternatives". Agarwal et al. IDDRI. 15.01.19
  104. "World fails to meet a single target to stop destruction of nature – UN report". Theguardian.com. 15.09.20
  105. "Large 'herbivores of the sea' help keep coral reefs healthy". Shantz et al. ScienceDaily. 09.01.20
  106. "Global assessment report on biodiversity and ecosystem services". IPBES. 2019
  107. "Verdens fiskerier". Snl.no. 22.02.23
  108. "Et liv på vår planet". Attenborough. David Attenborough Productions Ltd. 2020
  109. "Commercial fleets reduced big fish by 90 study says". Nytimescom. 15.05.03
  110. "Third of shark and ray species face extinction warns study". Theguardian.com 06.09.21
  111. "Ocean warming threatens southern right whale population recovery". Agrelo et al. Science Advances. Vol 7. No 42. 15.10.21
  112. "Chap 38. Seabirds". Lascelles et al. Global Reporting. United Nations. 2016
  113. "Threats to seabirds: A global assessment". Dias et al. Biological Conservation. Vol 237. 2019
  114. "Seabird conservation status, threats and priority actions: a global assessment". Croxall et al. Bird Conservation International. No 22(1). 2012
  115. "Verdens fiskerier". Snl.no. 22.02.23
  116. "Fangst fordelt på redskap". Statistikk fra Fiskeridireektoratet, per 2022
  117. "Protecting the global ocean for biodiversity, food and climate". Sala et al. Nature. Vol 592. 17.03.21
  118. "Bottom trawling releases as much carbon as air travel, landmark study finds". Theguardiancom. 17.03.21
  119. "Utslipp skal halveres". Fiskarlaget.no. 13.05.20
  120. "Dramatisk utslippsøkning i Norge om vi regner med tråling av havbunnen". Nrk.no. 23.03.21
  121. ”Framtidens fiskerikontroll”. NOU 2019: 21
  122. "Kriminelle nettverk innen økonomisk-, arbeidslivs-, og miljøkriminalitet". Økokrim. Okokrim.no. 11.12.20
  123. "Climate change: a threat to human wellbeing and health of the planet. Taking action now can secure our future". Ipcc.ch. 28.02.22
  124. "FNs naturavtale". Fn.no. 07.07.23
  125. "Goal 14: Life below water". UN Environment programme. Unep.org, per 29.12.20
  126. "Over-fishing a worse threat to oceans than climate change". Reutersevents.com. 22.01.19
  127. "UN ocean treaty is ‘once in a lifetime’ chance to protect the high seas". Theguardian.com. 10.03.22
  128. "Slik motarbeider Norge vern av havet". Nrk.no. 18.03.22
  129. "Nordic hunters fear EU will ban shooting and fishing in protected areas". Politico.eu. 04.02.21
  130. "Nasjonalparker i Norge". Regjeringen.no. 13.10.21
  131. "Nature and Biodiversity". OECD Environmental Performance Reviews: Norway 2011
  132. "Foreslår å verne all gammelskog innen 2030". Nrk.no. 23.01.24
  133. "Marine and Polar". IUCN. Iucn.org. 30.12.20
  134. "UN ocean treaty is ‘once in a lifetime’ chance to protect the high seas". Theguardian.com. 10.03.22
  135. "Vernede områder". SSB.no. 22.03.22
  136. "Slik motarbeider Norge vern av havet". Nrk.no. 18.03.22
  137. "Norge sier havet er vernet – samtidig pågår det utbredt fiske". Nrk.no. 13.04.21
  138. "Norge feilrapporterer om havvern, ifølge forskere". Forskning.no. 02.07.24
  139. "Slik motarbeider Norge vern av havet". Nrk.no. 18.03.22