Oppdatert 02.05.2024
Hvert eneste år drepes tusenvis av hjortedyr på grunn av menneskers interesser. De betraktes som "kjøttressurser" uten egenverdi.
Samtidig fører utnyttingen av hjortedyr til jakt, til et press mot truede rovdyrarter som ses om "konkurrenter". Hjortedyrenes økologiske rolle eller egne behov, er ingen stor del av norsk "hjorteviltforvaltning".
Årlig dør ca. 33 000 rådyr, 3500 villreiner, 50 000 hjorter og 27 000 elger i jakt.1 Hjortedyr tas også livet av hvert år som "skadefelling" bestemt av kommunen, om de oppholder seg i "trafikkerte eller tettbygde områder".2 I tillegg dør 16 000 hjortedyr i trafikken hvert år 3 Og ca. 4000 hjorter slaktes årlig i oppdrett for "viltkjøtt".4
Jaktindustri med fokus på "rekreasjon"
Jakt på hjortedyr er den jaktformen det er mest økonomi i for grunneier. Ofte fremheves kjøtt som en grunn til hjortedyrjakt, og den vurderes derfor av noen som mer "legitim" enn småviltjakt som i all hovedsak er hobby eller forfeilet "predatorkontroll". Imidlertid viser undersøkelser fra jaktorganisasjonene selv, at "rekreasjonsverdien med spenning, sosialt fellesskap og naturopplevelser betyr mer for elgjegerne enn verdien av elgkjøttet".5
Myndigheter vil ha mer jaktturisme
I 2018 nedsatte Landbruksdepartementet en "arbeidsgruppe" av jakt - og bondeorganisasjoner for å lage en rapport om å øke profitten fra "jakt som opplevelsesprodukt". Man ville "ta ut det potensialet som ligger i jaktturisme", og sørge for et "økt jakttilbud, både i volum og i kvalitet".6 Med andre ord, står det klart at også hjortejakten først og fremst utøves for rekreasjon – og profitten fra å tilby "jaktopplevelser".
Faglig kritikk mot jakt som rekreasjon
Rådet for dyreetikk uttaler at: "Bruk av dyr for rekreasjon og spenning kan ikke anses som noen vital menneskelig interesse" (...) Rådet mener at man bør ha en aktverdig grunn til å drepe et dyr, uansett dyreart. Å drepe et dyr kun for forlystelse, er ikke etisk akseptabelt."7 Hvor aktverdig er det å drive næring primært basert på spenning og opplevelse av å ta dyrs liv? Rådet innrømmer også at kostnadene knyttet til jakt for jegeren "overstiger i mange tilfelle enhver rimelig grense for å kunne forsvare et ressursmotiv som viktigst for jakta".
"Å drepe et dyr kun for forlystelse, er ikke etisk akseptabelt."
- Rådet for dyreetikk
Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (Veterinærinstituttet) har uttalt: "Tanken om at dyr har egenverdi, som er slått fast i Stortingsmeldingen om dyrevelferd, synes å være lite fremtredende i viltforvaltningen. Viltets verdi vurderes i første rekke ut fra økonomiske og jaktmessige hensyn. Ikke-jegeres interesser, for eksempel opplevelsesverdien av dyr i naturen, er også̊ lite vektlagt."8
Stor fare for skadeskyting og lidelse
Elg, hjort og rein drepes med rifle. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter påpekte at "gitt den dokumentasjon som finnes, er (skadeskyting) et dyrevernproblem av stort omfang. (…) det synes klart at andelen hjortevilt som ikke mister bevisstheten eller dør innen få sekunder etter påskyting, er betydelig”. En norsk studie viste at bare 21% av skutte elger døde få sekunder etter skudd. Gjennomsnittlig overlevelsestid etter skyting var 12 minutter, og 19% levde lenger enn 10 minutter. Hele 23% av dyrene ble skutt 3-6 ganger før de døde. En svensk studie viste at 25% av skutte elger bevegde seg etter at de var blitt skutt. 13% av disse bevegde seg over 100 meter fra skuddstedet, og av disse ble 29% aldri funnet igjen.9
En engelsk undersøkelse på skyting av hjort, viste at 11% ble skutt to eller flere ganger før de døde, 7% opplevde en dødskamp på opp til 15 minutter, og 2% ble skadeskutt og ikke funnet igjen.10
Minst 10% elger skadeskutt
Faktum er at det anses "normalt" for en elg å flykte 65 meter etter å ha blitt skutt i lungene. Dette anser ikke jegere og jaktforskere som "skadeskyting", til tross for at elgen opplever smerte og panikk i det den dør av forblødning. Elgen kan flykte i hele 30 sekunder uten at det "regnes" som skadeskyting. Dette tilsvarer 300 meter. Viltforskerne som kom frem til denne definisjonen sier at det "ikke har eksistert noen god definisjon av skadeskyting". Men den de selv har kommet frem til krever slett ikke "momentant død" for dyrene som blir skutt.11
"Det synes klart at andelen hjortevilt som ikke mister bevisstheten eller dør innen få sekunder etter påskyting, er betydelig.”
- Veterinærmedisinsk Oppdragssenter
Forskerne klargjør også at "umiddelbar "sjokkeffekt" er en myte". De skriver: "Det er viktig å merke seg at treff i rygg- eller nakkevirvler ikke medfører hurtig død med mindre store blodkar også er ødelagt. For eksempel vil et treff langt fram i nakkevirvlene medføre at dyret faller spontant fordi det er fullstendig lammet i hele kroppen. Jegeren kan derfor lett tro at dyret døde umiddelbart, men dyret kan ha full bevissthet og intakt pustefunksjon i lang tid. Selv om nerveforsyningen til mellomgulvet er kuttet, vil det ta flere minutter før dyret mister bevisstheten og dør."12
En av forskerne, veterinærprofessor og jeger Jon Martin Arnemo, har flere ganger anslått at 10% av elger blir skadeskutt i Norge.13 Noen av årsakene til skadeskyting på elgjakt, anslår han å være "gruppepress for å skyte" og "høye summer folk betaler for å være med på elgjakten".14 Men faktum er at det reelle tallet for skadeskyting av hjortedyr ikke er kjent, fordi ingen registrerer hvor lenge dyrene lever etter at de er skutt.
Jegere underrapporterer skadeskyting
En undersøkelse som ble utført ved å sende ut spørreskjemaer til jegere hvor de selv skulle rapportere antall skadeskutte hjorter viste også at jegere har en tendens til å "pynte på sannheten", og nedjustere antall faktiske skadeskutte dyr.15
Rådyrene står i en særstilling kan skytes med både hagle og rifle. Hagle har større risiko for skadeskyting. Rådet for dyreetikk uttaler seg om jakt med hagle: "Drepeevne avtar med avstand og spredning av hagl."16 Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF) innrømmer at "under jakt med hagle, er det utfordringer i å utøve jakta på en human måte".17
Rådyr skytes ofte i bevegelse.
Rådyr skytes ofte i bevegelse. Jegerprøvekurset uttaler om rådyrjakt at det er "fire ganger vanskeligere å treffe en elg". Selv om hagle er problematisk, er det også stor risiko for skadeskyting med rifle: "Skudd med rifle mot rådyr på drev i utmark er svært krevende. Dyra er små og raske. Hvert tredje rifleskudd mot rådyr som løper 18 ender med bom eller skadeskyting."19
Jakt påfører lidelse ved tap
Dyr betyr ofte mye for hverandre. For dyr som lever i flokk, familier, par eller med unger, påfører jakten lidelse for dyrene som er igjen. De føler sorg og tap.
Rådet for dyreetikk påpeker at: "Man vet at det knyttes sterke sosiale bånd mellom et hunndyr og ungen, og det er vel kjent at noen hunndyr vanskelig forlater kalven etter at den er skutt. (…) Ved å skyte ungen påfører man sannsynligvis mordyret en lidelse. Skyter man hunndyr fra ungen, hvilket ikke er forbudt, men som ikke regnes som god jegerskikk, vil ungen i de fleste tilfeller få redusert sjansen til å overleve."20 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter skriver også: "Det finnes tallrike eksempler på hunndyr som tydelig reagerer på tapet av kalven."21
"Man vet at det knyttes sterke sosiale bånd mellom et hunndyr og ungen, og det er vel kjent at noen hunndyr vanskelig forlater kalven etter at den er skutt."
- Rådet for dyreetikk
Den tyske skogvokteren og forfatteren Peter Wohlleben beskriver hjorters reaksjon på jakt i boken "Dyrenes indre liv" (2016): "Når en artsfrende skytes ihjel opplever en hjorteflokk det på følgende vis: Det smeller til og plutselig lukter det blod. Ofte er skuddet ikke umiddelbart drepende og det sårede dyret kan springe i det minste noen meter i panikkartet frykt innen det sprellende kollapser. Dette synet i kombinasjon med stresshormonene som fyller luften blir dypt innprentet i de øvrige dyrenes bevissthet. Den som en gang har sett hvordan et familiemedlem faller sammen blødende og kjent skrekken og panikken spre seg i kroppen, fører også disse opplevelsene videre, trolig flere generasjoner fremover."
Dyrs følelser er et ikke-tema i viltforvaltningen. Men Rådet for dyreetikk mener det ikke bør være slik: "Rådet mener at hensynet til dyrs følelser, som når en unge skytes fra mora eller mora skytes fra ungen, bør regnes med her."22
Jakten skader dyrenes biologi
Jakt har negativ effekt på hjortedyrenes biologi, og endrer adferden deres. Skogvokter og forfatter Peter Wohlleben beskriver hvordan jakt har endret mange dyrs adferd og gjort overlevelse vanskeligere for dem: "Nå betraktes det som selvsagt at rådyr, hjort og villsvin er nattaktive, men det er de strengt talt ikke, for de trenger næring med jevne mellomrom døgnet rundt."23
Forskning viser at elgkuer endrer adferd gjennom livet, i forhold til jakt. De beveger seg mindre for å unngå å møte mennesker, og de gjemmer seg mer i tett skog og bergskrenter. Elgene finjusterte også adferden i forhold til hvilken type jakt det var i området. At dyrene begrenser seg på denne måten, gir dem færre valgmuligheter og kan gå ut over overlevelse. Forskerne skriver: "Adferdsendring via læring er en ofte ignorert konsekvens av menneskelig utnytting av ville dyr."24
I Norge blir elgokser sjelden over 7-8 år før de blir skutt. Dette betyr at de knapt får bli utvokst.
I Norge blir elgokser sjelden over 7-8 år før de blir skutt. Dette betyr at de knapt får bli utvokst – siden oksene vokser til de er 7-10 år. De aller fleste elger dør som kalver fordi man i Norge skyter de aller fleste elgene mens de er kalver.25
Rådet for dyreetikk påpeker at jakt på hjortedyr kan påvirke biologi og overlevelse: "Det bør gjennomføres undersøkelser og evalueringer av konsekvensene både av rettet avskyting og lengden på jakttiden (…) Sen parring resulterer i flere sent fødte kalver neste år som igjen har høyere dødelighet den påfølgende vinter. Lengre tid med jegere i terrenget kan ha betydning for dyrets behov for ro på beite og dermed anledning til å legge opp kroppsreserver for vinteren mens beitet er godt. Dette kan muligens resultere i magrere dyr, større sjanse for abort, mindre melkeproduksjon og små kalver."26
Elgjakt
Jakt på elger foregår fra 29 september til 23 desember. Elger skytes med rifle, og dør av forblødning og mangel på oksygen til hjernen. Gjennomsnittlig overlevelsestid i norske undersøkelser er 12 minutter. Ved elgjakt benyttes det ofte jakthunder. Ved bruk av løse jakthunder på elg er formålet at hunden skal spore opp elgen og så bjeffe på og "omringe" den, slik at den hindres i å flykte. Slik blir hunden stående til jegeren finner frem og skyter.
Jakt med hund er en stor påkjenning på elgen. En skandinavisk studie fra 2020, fant at elger i stor grad stresses av jakt med hund, og at dette går på bekostning av deres overlevelsesevne (der de slipper unna). Elgen fikk tydelig økt kroppstemperatur og puls når den ble utsatt for jakt med elghund. Dette stresset påvirket også elgen neste dag, og man så at elgen i gjennomsnitt hvilte 90 minutter mer dagen etter denne påkjenningen enn hva som var normal hviletid. Dyrene går på sparebluss om vinteren, og jaging går ut over kroppsvekt og reproduksjon, og kan være negativt for bestanden. Forskerne påpeker at det er "viktig at man tenker over hvor lang jakttid man skal ha i årene som kommer".27
7% av elgkuer anslås å etterlate seg morløse kalver etter jakta.
Veterinærmedisinsk Oppdragssenter påpeker at det å skyte mor fra kalv er problematisk: "En kalv går normalt i følge med sin mor fram mot neste års kalving. Selv om kalven(e) utpå høsten når jakten begynner, ikke lenger er avhengig av melk for ernæringens del, vil kalven likevel ofte ha stor nytte av mora og hennes erfaring for å finne nok mat gjennom vinteren og å unngå farer. Morløse kalver vil derfor ha en betydelig nedsatt velferd."28 7% av elgkuer anslås å etterlate seg morløse kalver etter jakta.29
Rådyrjakt
Alle rådyr jaktes fra 24 september til 23 desember, men for voksne rådyrbukker er denne stressende perioden forlenget. Bukkejakten begynner allerede 10 august. Rådyrenes parringstid er i juli/august, og det betyr at jakten starter midt i parringstiden og fører til ekstra stress for dyrene. Bukkene er sammen med hunndyr og kalver på denne tiden. Årets kalver dier fortsatt moren, og fjorårets hunnkalver kan også ha sluttet seg til familiegruppen. Dermed blir alle rådyr utsatt for stress og redsel av jegere som forstyrrer dem, selv om kun bukkene blir skutt såpass tidlig.
Veterinærmedisinsk oppdragssenter uttalte: "Det kan stilles spørsmål ved om det er riktig å tillate jakt i parringstida. Dette vil være en ekstra stressfaktor for dyra."30
Rådyrenes parringstid er i juli/august, og det betyr at jakten starter midt i parringstiden og fører til ekstra stress for dyrene.
Rådyrjakt drives ved at jegerne prøver å snike seg etter rådyret, eller setter seg ut på "poster" ved rådyrenes faste stier i skogen. Også på rådyrjakt benyttes ofte jakthunder. På rådyr er det tillat å bruke "løs på drevet halsende" hunder.31 Dette er hunder som sporer opp rådyret og så jager dem gjennom skogen mens de bjeffer. Dette er uten tvil en stor påkjenning for rådyrene.
I tilfeller hvor rådyret som jaktes på har kalv, risikerer man at de blir skilt fra hverandre. Dette kan ha fatale konsekvenser for kalven. Selv om den ikke er avhengig av melken til moren lenger, er den avhengig av hennes lærdom og beskyttelse gjennom den kommende vinteren.32 Rådet for dyreetikk uttaler at jakt med drivende hund kan "stresse viltet ekstra", og "ber om at det gjøres undersøkelser om hvordan bruk av løs, drivende jakthund påvirker vilt som hare og rådyr".33
Hjortejakt
Jakt på hjort er lovlig fra 1. september til 23 desember. Opptil 90% av alle hjorter som fødes drepes av jakt.34 En vanlig metode er "drivjakt" hvor jegerne jager dyret mot skyttere som sitter klare til å drepe dyret når det kommer nærme nok. Drivjakt stresser dyret som jaktes på, og forstyrrer og skremmer andre dyr. Ved drivjakt er det større risiko for skadeskyting.35
Drivjakt stresser dyret som jaktes på, og forstyrrer og skremmer andre dyr.
Også på hjortejakt brukes det hunder – enten som på elgjakt, eller løs på drevet halsende hunder som på rådyrjakt.36 En engelsk studie på drivjakt med hund på hjort, viste at hjortene ble utsatt for "stressorer som nærhet til mennesker og hunder, aktiv forfølgelse, bråk, hindring i bevegelse og å bli holdt igjen fysisk" under jakt med hunder. Forskerne skriver at "Alt i alt bedømmer vi at velferdskostnadene assosiert med å jakte hjort med hund var høyere (enn alternativ jaktform)".37
Norsk Institutt for naturforskning anslo i 2016 at 8% av alle skutte hjortekoller etterlater seg morløse kalver.38 Hjortekalver som etterlates alene har høyere dødelighet og flere av dem sliter med å finne nok mat.39
Reinsdyrjakt
Jakttid på villrein er fra 20. august til 30. september, men dette har i flere tilfeller blitt utvidet. Det stilles ingen krav til at jegere må ha tilgang til ettersøkshunder, slik som for andre hjortedyr.40
Villrein skytes i flokken. Når jegeren skyter dyret vil prosjektilet som oftest gå gjennom hele reinen. Det gir stor risiko for skadeskyting av dyrene rundt.41
Villrein er også utsatt for intensifiert jakt og nedslakting, i kjølvannet av skrantesyke-utbrudd (CWD). CWD ble først påvist hos hjort i fangenskap i USA og er uhelbredelig.42 Som følge av nedskytingen har norsk villrein blitt rødlistet som nær truet per 2021.
Når jegeren skyter dyret vil prosjektilet som oftest gå gjennom hele reinen. Det gir stor risiko for skadeskyting av dyrene rundt.
I 2016 påviste man CWD hos villrein i Nordfjella. Alle dyrene ble tatt livet av i en langtrukken, kontinuerlig jakt i 2018. I denne utryddelsesjakten ble flokker og enkeltdyr jaget med helikopter og skutt fra lufta. I etterkant ble det avdekket skadeskyting.43
I 2020 påviste man CWD på Hardangervidda. Det har ført til et økt jaktpress, hvor det settes høye kvoter og oppmuntres til å skyte "så mange bukker som mulig".44 Intensiv jakt hvor målet er å skyte flest mulig dyr, gir en større risiko for skadeskyting. Men det er ingen registrering av hvor mange rein som skadeskytes.
I 2016 påviste man CWD hos villrein i Nordfjella. Alle dyrene ble tatt livet av i en langtrukken, kontinuerlig jakt i 2018.
I USA har man i noen områder valgt jaktforbud for å unngå spredning av CWD – det stikk motsatte av Norge.45
Stater forbyr også oppdrett av hjortedyr, da slik oppdrett utgjør fare for oppblomstring av CWD.46
Oppdrett av hjortedyr
I Norge er det lov å utnytte ville hjorter og dåhjorter for oppdrett. Det er opp til komunen å gi tillatelse til oppdrett, og innfangning for oppdrett.47 I viltforskriften står det at det kan fanges inn kalver av hjort for å "overføres til viltoppdrett". Hos disse dyrene er mor-kalv forholdet meget sterkt, og kalven går med moren i minst 2 år. Hunnkalver holder gjerne sammen med moren i flere år, og kan bli i familieflokken livet ut. Det er en ekstrem stresspåkjenning når en kalv tas fra moren, fanges inn og holdes i fangenskap.
Det er en ekstrem stresspåkjenning når en kalv tas fra moren, fanges inn og holdes i fangenskap.
Hjorteoppdrett strider mot dyrenes behov, og viltlovens prinsipp om at "ingen skal holde vilt i fangenskap". Det er ca. 100 produsenter av hjort, etter at Miljødirektoratet uten noen faglig utredning om dyrevelferd, ga de første tillatelsene på 1990-tallet. Oppdrettere selv melder at dyrene er svært stresset i oppdrett og at det er flere fysiske tegn på dyrevelferdsproblemer: "tilveksten i snitt er dårligere enn ventet, og kalvingsraten er lav sammenlignet med viltlevende hjort. Trolig skyldes dette dårlige beiter og mineralmangel i mange besetninger. Videre kan det ha sammenheng med stress hos dyra. Undersøkelser viser at det vil ta om lag et år fra et dyr er fanget og satt i innhegning til det har tilpasset seg sine nye omgivelser. (…) Det største problemet innen hjorteoppdrett i dag er kunnskapsmangel."48
Oppdrettere selv melder at dyrene er svært stresset i oppdrett og at det er flere fysiske tegn på dyrevelferdsproblemer.
Da Miljødirektoratet sendte viltforskriften på høring i 2019 skrev de selv i høringsbrevet at “ville dyr lett vil lide i fangenskap”. Veterinærinstituttet svarte i sitt høringssvar: "Når det gjelder innfanging av dyr for viltoppdrett mener Veterinærinstituttet at det bør opphøre. (…) Erfaringsmessig vil oppdrett av nye viltarter kunne føre til dyrelidelser".49 Likevel er det fortsatt tillatt å fange inn ville hjorter og holde dem i oppdrett for kjøtt. Les mer om hvordan NOAH hindrer jaktoppdrett.
Skadefelling av hjortedyr
Loven åpner i dag opp for "skadefelling" av ville dyr som mennesker opplever at er til "bry". Dette kan være sultne hjortedyr som trekker ned i bygder for å spise av rundballer, rådyr som lar seg friste av en juletreplantasje eller hagetulipaner, eller en ung elg som av nysgjerrighet beveger seg litt for nærme mennesker. Miljødirektoratet skriver at skadefelling av hjortedyr kan tillates ved "skade på skog, jordbruk eller frukttrær".50 Men hjortedyrene har ingen andre steder å leve eller spise enn i skogen, jordbruksområdene og hagene som mennesker har tatt seg eierskap til.
Miljødirektoratet skriver at skadefelling av hjortedyr kan tillates ved "skade på skog, jordbruk eller frukttrær".
Jevnlig gis det tillatelse til å drepe hjortedyr på bakgrunn av slike hendelser. Men det er ingen oversikt over hvor mange hjortedyr som tas livet av, og hvilke type hendelser som utløser slik avliving. I februar 2024 ble eksempelvis en elgku med to kalver skutt fordi moren ikke rømte ved synet av folk, i en situasjon hvor kalvene krysset en vei der det var skolebarn i nærheten.51 I 2021 fikk NOAH medhold i en klage på skadefelling av hjorter som spiste på rundballer, da det ikke var gjort noen forebyggende tiltak for å beskytte rundballene.52 Men dyrene var allerede skutt.
Trafikkdød
Mange hjortedyr drepes også årlig i møte med menneskers infrastruktur – særlig biltrafikk og jernbane. Disse hendelsene får ofte oppmerksomhet fordi det også er farlig for mennesker. Tragisk nok kommer det til tider forslag om økt nedskyting av ville dyr på grunn av viltulykker.53 Men i følge en studie av elgpåkjørsler i Akershus vil ikke bestandsreduksjon ha noen stor effekt for å redusere påkjørsler.54
I følge en studie av elgpåkjørsler i Akershus vil ikke bestandsreduksjon ha noen stor effekt for å redusere påkjørsler.
Tvert imot vil jakten i seg selv kunne drive dyrene i bevegelse og på flukt i større grad. Det er om høsten flest hjortedyr blir påkjørt - hele 30% av drepte dyr i trafikken forulykker september-november, i følge SSB.55 Dette sammenfaller med jakten. Selv om også lys- og værforhold forverrer seg på høsten, er dette likt som på vinteren, mens hovedvekten av jakt på hjortedyr nettopp skjer september-november. At jakten øker antall påkjørsler indikeres også av at flest rådyr forulykker i Trøndelag (som er ett av de to fylkene med størst jakt på rådyr). Flest elg forulykker i Hedmark (Hedmark/Innlandet er fylket hvor det blir skutt flest elg under jakt). Og flest hjorter forulykker i Møre og Romsdal (ett av de to fylkene med størst jakt på hjort).56
Tvert imot vil jakten i seg selv kunne drive dyrene i bevegelse og på flukt i større grad.
Istedenfor enda mer intensiv forfølgelse bør dyrene beskyttes av viltgjerder kombinert med hyppige faunapassasjer for å motvirke fragmenteringen av naturen. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter anbefaler også dette: "Den direkte dyrevernmessige betydningen av påkjørsler er betydelig, ikke minst gjelder dette når dyret skades. (…) Redusert kjørehastighet i områder eller tider på døgnet med erfaringsmessig stort trekk av vilt bør vurderes, både for biltrafikk og jernbane. Viltgjerder langs veianlegg er et godt forebyggende tiltak, men viltets trekkveier må ikke stenges.".57
- "Jakt". SSB.no, per 2024.
- Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften). FOR-2020-06-22-2122
- "Registrert avgang av hjortevilt utenom ordinær jakt". SSB. 30.06.23
- Regnet ut fra 210 tonn kjøtt og slaktevekt på 55 kg, tall fra norskhjorteavlsforening.no, per 2024
- "Milliardverdier i elgjakta". Statskog. Hjortevilt.no. 25.09.20
- "Handlingsplan for næringsutvikling basert på høstbare viltressurser". Rapport fra arbeidsgruppe. Publikasjoner.dep.no. 12.03.19
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
- “Welfare Implications of Culling Red Deer (Cervus Elaphus)”. Bradshaw & Bateson. Cambridge University Press. 11.01.23
- "Godt eller dårlig treff?". Nina.no. 01.10.12
- "Hvor langt løper en skadeskutt rein?". Stokke & Arnemo. Norsk Veterinærtidsskrift. Vol 126. No 2. Side: 258-261. 2014
- "Hodeskutt elg del av dyster statistikk: - Man skal ikke pine dyr". Nrk.no. 03.10.22. / "Mange elg vil bli skadeskutt". Nrk.no. 14.10.11
- "- 4000 elg skadeskytes under høstjakten". Aftenposten.no. 16.10.11
- "Elgjakt". Indre Evenes Grunneierlag. Ieg.hitos.no, per 2024
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- "Skuddavstand med rifle og hagle". Jegerprøvekurset.no, per 2024
- "Elgjakt". Indre Evenes Grunneierlag. Ieg.hitos.no, per 2024
- "Skuddavstand med rifle og hagle". Jegerprøvekurset.no, per 2024
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- "Dyrenes indre liv". Wohlleben. Greystone books. 2016
- "Learning from the mistakes of others: How female elk (Cervus elaphus) adjust behaviour with age to avoid hunters". Thurfjell et al. PLOS ONE 12(6). 2017
- "Elg Alces alces (Linnaeus, 1758)". Artsdatabanken.no, per 2024
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- “Physiological and behavioural responses of moose to hunting with dogs”. Græsli et al. Conservation Physiology. 2020
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
- "Omfang av morlause kalvar etter jakt på elg og hjort". Veiberg et al. NINA Brage. Rapport 1197. 2016
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
- "Jakthund". Miljodirektoratet.no, per 2024
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- "Hjort". Snl.no. 04.10.23
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- "Hjortejakt". Hjortevilt.no, per 2024
- “Welfare Implications of Culling Red Deer (Cervus Elaphus)”. Bradshaw & Bateson. Cambridge University Press. 11.01.23
- "Omfang av morlause kalvar etter jakt på elg og hjort". Veiberg et al. NINA Brage. Rapport 1197. 2016
- "Utsultede hjortekalver måtte skytes". Nationen.no. 19.01.11
- Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. FOR-2023-11-24-1908
- "Hjortejakt". Hjortevilt.no, per 2024
- "Skrantesjuke". Vetinst.no, per 2024
- "Statlig helikopterjakt: - Organisert dyreplageri". Vg.no. 21.03.23
- "Laveste fellingstall på 50 år". SSB.no. 15.12.23
- “CHRONIC WASTING DISEASE BULLETIN #2”. Media Bulletin - Manitoba. News.gov.mb.ca. 05.11.21. / “CHRONIC WASTING DISEASE RESULTS IN HUNTING BAN OF WHITE-TAILED DEER”. Kahnawake.com. 01.10.18
- “To battle chronic wasting disease, bill would ban new deer farms in Minnesota”. Twincities.com. 11.02.23
- Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften). FOR-2020-06-22 2122
- "Hjortekjøtt var forbeholdt de rike". Hjortevilt.no. 07.12.12
- "Høringssvar: Høring om forslag til ny forskrift om skadefelling, om dødt vilt og om bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark". Veterinærinstituttet. 01.10.2019
- "Behandle søknad om skadefelling av hjortevilt". Miljodirektoratet.no. 11.05.23
- "Fikk livredd 11-åring hjem etter møte med hissig elgku: - Skremmende". Nrk.no. 08.02.24
- "Klage fra NOAH – Fellingstillatelse på hjort". Søndre Land Kommune. 02.02.21
- "Dyrepåkjørsler får alvorlige følger". Dagsavisen.no. 19.04.21
- "Elgprosjektet i Akershus - Delrapport 2. Effekter av inngjerdede trafikkårer på forflytning og arealbruk hos elg". Kastdalen et al. Statens vegvesens rapporter nr. 316. 2018
- "Her blir det påkjørt flest hjortevilt". SSB.no. 26.10.20
- "Her blir det påkjørt flest hjortevilt". SSB.no. 26.10.20
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004