Kråkefugler

Oppdatert 03.05.2024

Denne fuglegruppens arter blir ansett for å være blant de mest intelligente av alle virveldyr, målt etter menneskelig målestokk. Samtidig er de blant de mest forfulgte.

Kråkefuglene tilhører spurvefuglene – også kalt sangfuglene. De er alle svært sosiale, har høyt utviklet "teknisk" intelligens som inkluderer redskapsbruk, og en rekke andre imponerende kognitive evner. Kråkefuglene som lever fast i Norge er kråke, ravn, skjære, nøtteskrike, kaie, kornkråke, lavskrike og nøttekråke.1 De fire første artene er utsatt for jakt i Norge. De har alle sine særtrekk i levevis, sosial struktur og kommunikasjon. Her finner du info om kråkefugler generelt, og disse artene spesielt. Her kan du lese om jakt på kråkefugler.

Kråkefuglene tilhører sangfuglene.

Årlig dør ca. 22 600 kråker, 4000 nøtteskriker, 4500 ravner og 14 700 skjærer på grunn av jakt.2 Det er ingen oversikt over hvor mange som dør på grunn av såkalt "skadefelling". Skjære, kråke og ravn er oppført i viltforskriften over arter som kan "skadefelles" av grunneier på visse vilkår. Kommunen kan på visse vilkår gi tillatelse til "skadefelling" av kaie og rødlistet kornkråke.3 Les mer om skadedyrbegrepet.

Sårbarhet og arter på Rødlista

Kornkråke er på Rødlista i kategorien sårbar. Kråke har hatt en "bestandsnedgang på ca. 22 % over 18 år (…) dette tilsier rødlistekategori nær truet". Likevel har Artsdatabaken satt kråke som livskraftig. Samtidig sier de man må "følge nøye med" fordi arten nå er nær truet i Sverige. Skjære er i samme situasjon, og "vurderes som livskraftig LC, selv om overvåkingsdatadata viser en nedgang i bestanden". Nedgangen var på 31% over 18 år, og inkluderer kategorien sårbar.

Også for skjære mener Artsdatabanken man må "følge nøye med". For ravn er det begrenset med data, men den er kategorisert som livskraftig. Nøtteskrike har hatt bestandnedgang, men er satt som livskraftig på grunn av usikre tall. Nøttekråke og lavskrike har hatt bestandsnedgang og ligger mellom kategoriene livskraftig og nær truet. Men de er begge satt til livskraftig.4

Også for skjære mener Artsdatabanken man må "følge nøye med".

Mange av fuglene står i fare for å bli rødlistet. En samlestudie (2019) i "Nature Research" som undersøkte over 10 000 vanlige arters tilpasningsevne til klimaendringene, fant at ingen av arene kunne klassifiseres som trygge. Selv "vanlige" arter som skjære og spurv vil kunne trues av klimaendringene og jakt fordi dyrenes tilpasningsmekanismer ikke er raske nok for endringene som nå skjer i miljøet. 5

I 2020 ble den svenske rødlisten oppdatert, og nettopp “vanlige” arter som kråke var da blant artene som ble rødlistet som nær truet.6

Evner og følelser

De seneste årene har etologisk forskning på fugler vist stadig tydeligere at deres bevissthet, følelser og kognitive evner er like avanserte som for eksempel primaters. 7 Murray Shanahan, professor i kognitiv vitenskap ved Imperial College London, uttaler: “Fugler har utviklet seg separat fra pattedyr i 300 millioner år, så det er ikke rart at hjernen til en fugl ser annerledes ut under mikroskopet. Likevel har fugler vist seg å være bemerkelsesverdig intelligente på samme vis som mennesker og aper." 8

Flere forskere har testet kråkefugler i ulike intelligenstester – som de består med glans.

Edward Wasserman, eksperimentell psykolog ved Iowa Universitet uttaler: “Fugler er svært intelligente og vårt problem er stort sett å klare å finne ut av hvordan vi skal få dem til å "snakke" til oss og kunne fortelle oss hvor smarte de egentlig er." 9

Mye av forskningen på fuglers ulike kognitive evner er blitt gjort ved å studere kråker. Kråkefuglene kan gjenkjenne seg selv i speil, og ble derfor tidlig anerkjent som selvbevisste av forskere.10 Flere forskere har testet kråkefugler i ulike intelligenstester – som de består med glans: Kråker fikk eksempelvis i oppgave å få tak i en nøtt som balanserte nede på vannflaten i et glassrør som var for langt for at de kunne nå den med nebbet. Fuglene fant raskt ut at de kunne putte stener ned i røret, heve vannstanden og få tak i det de ville.

Kråkefugler lager og bruker redskaper

Kråker både lager, sparer på og bruker redskaper. 11 Fugleungene av kortnebbkråker på Ny-Caledonia prøver og feiler i opptil to år når de trener på å utforme sine første krok-redskaper fra blader.12

De er nysgjerrige, kreative, finner på ting for å more seg, legger strategier og har forventinger.

Kråkefugler liker også å løse kompliserte oppgaver, og finner glede i det. De er nysgjerrige, kreative, finner på ting for å more seg, legger strategier og har forventinger.13 De har evne til såkalt spontan analog resonnering – det vil si at de kan utlede informasjon om noe de ikke har opplevd basert på likheter i forhold til andre situasjoner.14 Kråkefugler er dyktige til å planlegge og kan forhandle om ting de vil ha.15 Og de kan gjøre seg opp en mening om hva andre artsfeller tenker på eller planlegger, og endre sin egen plan etter hva de tror andre fugler kommer til å gjøre16

Observasjoner tyder også på at de kan skjule sine motiver, og være klar over om de har brutt sosiale regler.17

Kråkefugler sørger over døde venner og familie

Forskere mener at det å leve i sosiale grupper og ha relasjoner til mange andre, driver utvikling av kognitive evner. Dyr som kråkefugler former vennskapsbånd til slektninger, men også til dyr de ikke er i slekt med. Dyr som er venner støtter hverandre i konflikter, samarbeider om ulike oppgaver og deler ressurser. Kråkefugler må også kunne huske sine relasjoner til et stort antall fugler i samme flokk, utenom de som er venner, noe som krever avanserte kognitive evner.18 Noen fugler er nære venner, noen misliker hverandre og andre aksepterer hverandre. De kompliserte sosiale båndene mellom fuglene, betyr også at de reagerer på tap. Forskere har dokumentert tydelige tegn på sorg hos fugler.19

Kråkefugler er også dokumentert å utføre ritualer rundt døde familie- eller flokkmedlemmer.

Kråkefugler er også dokumentert å utføre ritualer rundt døde familie- eller flokkmedlemmer.20 En form for begravelsessermonier er sett både hos skjære, ravn og kråke. 21 Kråker er opptatt av å etterforske artsfrenders død selv om de ikke har noe individuelt bånd til dem. De varsler andre kråker om fare når de ser en død artsfrende, og reaksjonen deres er ulik enn om de ser andre døde dyr. 22

Vet hvilke mennesker de bør passe seg for

Mennesker som holder døde kråker, blir kjeftet på. Fuglene sier fra til resten av flokken hvis noe slikt skjer. De husker også hvilke mennesker som har blitt sett holde en død kråke, og anser disse for potensielt farlige personer. 23

Kråker sprer informasjon om hvem man bør passe seg for til hele flokken.24 De gjenkjenner menneskers ansikter, og husker om noen er ondsinnet, vennlig eller nøytral. De sier ifra til andre flokkmedlemmer hvilke mennesker som kan betyr fare. Denne informasjonen gis også videre til yngre generasjoner.25 Hvis de for eksempel ser noen holde en død kråke, tenker de over hva det betyr og drar konklusjoner for eksempel om at dette er mennesker man ikke vil ha innpå seg. Men de merker også når noen er vennlig – og kan gi gaver som tegn på vennskapet.26

De husker om noen er ondsinnet, vennlig eller nøytral. Denne informasjonen gis også videre til yngre generasjoner.

Biologiprofessro ved Washington Universitet, John M. Marzluff, som har forsket på kråker og ravner i 20 år, uttaler: "Kråkefugler har karakteristikker som vi tidligere trodde at bare mennesker hadde, inkludert selv-erkjennelse, innsikt, hevnfølelser, redskapsbruk, mentale tidsreiser, bedragersk adferd (…) språk, lek, kalkulert risikoadferd, sosial læring og tradisjoner".27

Feilslått forfølgelse av kråkefugler

Kråkefugler er offer for såkalt "predatorkontroll". Dette er en feilslått forestilling om at mennesker må regulere naturen. Norge har hatt et anstrengt forhold til rovdyr lenge. I 1845 var alle norske stortingspolitikere enige om å vedta "Lov om Udryddelse af Rovdyr", på initiativ fra en jeger og konservator ved Universitetets zoologiske museum.28 Det var først og fremst de store rovdyrene og rovfuglene man ville til livs – og det ble skuddpremie for å skyte bl.a. ulv, bjørn, jerv og gaupe. Les mer om de store rovdyrene.

I 1899 ble listen over rovdyr som skulle forfølges med skuddpremier utvidet til å omfatte mindre rovdyr. Fortsatt utbetales det skuddpremier for å skyte alle kråkefuglene som det er lov å jakte.29

Det blir ikke flere småfugler av å drepe kråker

Påstander om at man "hjelper" andre fugler ved å skyte kråkefugler, er feil. Kråkefugler er opportunister, som for det meste spiser insekter og mat som er lett å få tak i. Selv om de kan ta egg fra dårlig gjemte reir eller skadede fugleunger, er det også vanlig at kråkefugler og småfugler lever utmerket side om side i et territorium. 30

Kråka spiser nokså sjelden egg fra andres reir.31 Skjære gjør det enda sjeldnere. En studie viste at det i 81% av tilfellene ikke utgjorde noen forskjell å fjerne kråkefugler fra småfuglers område. I 6% av tilfellene var det en fordel for småfugler å ha kråkefugler tilstede. Kråkefugler er ganske enkelt ingen trussel for småfuglbestander.32 Ofte jager kråkefugler selv bort rovfugler fra sitt territorium og varsler om farer. Dette nyter også småfuglene godt av.

En studie viste at det i 81% av tilfellene ikke utgjorde noen forskjell å fjerne kråkefugler fra småfuglers område.

Studier fra den tyske delstaten Rheinland-Pfalz, viste at skjærenes og kråkenes diett består av henholdsvis 90,9 % og 83,4 % leddyr/insekter, og bare henholdsvis 0.2 % og 0,1 % fugleunger og egg. Resten av dietten består av særlig meitemark, frø, korn og bær. Rapporten konkluderer med at effektiv beskyttelse av småfugler bare oppnås gjennom storskala bevaring av deres leveområder, ikke ved forfølgelse av kråkefugler. 33

Ravner

Ravner er de største kråkefuglene, med vingespenn på 1,3 meter. De kan leve i ulike habitater, men i Norge lever de i skogen og på fjellet. Ravnene holder sammen i par, og relasjonene varer ofte hele livet. De er hjemmekjære, og paret holder til i området hvor de har bygget reir, året rundt, med bare noen kilometers flyturer for å finne mat. Territoriet som de forsvarer er på 1-5 kilometers radius fra reiret. Også reiret brukes over flere år, og bygges på hvert år. Reirene bygges av grove kvister og greiner, gjerne på en fjellavsats, og etter flere års påbygning kan det bli en meter høyt og opptil 1,5 meter i diameter.

Reiret brukes over flere år, og bygges på hvert år.

De unge fuglene som ikke har etablert seg i par ennå, holder sammen i mindre grupper og flyr over større avstander for å lete etter territorier. De samler seg på soveplasser om natten, og sprer seg ut enkeltvis eller i små grupper for å skaffe mat og undersøke sine områder om dagen. Unge, uerfarne ravner kan følge eldre fugler rundt for å lære om matkilder. Par eller enslige voksne kan også samles i flokkene om natten, og overnatte sammen i store trær.34 Det er særlig om vinteren flere fugler fra ulike par og grupper søker sammen, og da hender det også at de henger sammen i mindre grupper om dage.35

Ravnunger blir lenge hos foreldrene

I slutten av mars legges ravneeggene, og hunnfuglen ruger, mens hannen sørger for å skaffe henne mat. Når ungene klekkes, deler begge foreldrene på oppgavene. Begge varmer ungene i reiret og mater dem. Etter 5-6 uker flyr de ut av reiret og kan selv begynne å fange insekter. Foreldrene fortsetter å mate dem, og familien flyr sammen over større områder helt til sensommeren.36 I løpet av denne tiden lærer ungene mange viktige ferdigheter av foreldrene, som for eksempel hvor det kan finnes mat, hva slags mat som er ufarlig, hvilke plasser eller skapninger (for eksempel mennesker) som kan være farlige.

Foreldrene fortsetter å mate dem, og familien flyr sammen over større områder helt til sensommeren.

Foreldreløse ravnunger i fangenskap kan vise redsel for åtsler som er vanlig mat for ravner – dette viser at ravnene lærer hva som kan klassifiseres som mat og hva som tvert imot kan bety fare. De lærer også om andre ravner i området, og hva slags forhold foreldrene har til dem.37 Når ungene er selvstendige slutter de seg til andre ungfugler, mens foreldrene vender tilbake til territoriet sitt.

Komplisert forhold til andre kråkefugler

Ravner er altetende, men primært spiser de åtsler – rester av døde dyr, fugler og fisker og insektene som finnes i kadavrene. De spiser også krabber, snegler, muslinger, meitemark og andre insekter. Snegler og muslinger åpnes ved å slippe dem på steiner. Ravner spiser også korn, nøtter, frukt og bær.38

De kan spise egg og fugleunger i reiret, hvis anledningen byr seg, men verken ravn eller andre kråkefugler er noen trussel for småfuglbestander.39 Imidlertid slår ofte kråker seg sammen for å jage vekk ravner fra sine områder, nettopp på grunn av faren for at de særlig skal stjele eggene deres.40

På vinteren blir de mindre kråkefuglene mer tolerante mot ravner.

Kråker som hekker behandler ofte ravner på samme måte som rovfugler – og slik også ravner responderer på rovfugler. Men kråker, kaier og skjærer kan imidlertid fint dele territorium og leve fredelig side om side. På vinteren blir de mindre kråkefuglene mer tolerante mot ravner. Da kan større flokker av andre kråkefugler oppholde seg sammen med dem.41

Ravner samarbeider med ulv og coyote

Selv om ravnene er dårlig likt av mindre kråkefugler, kan de ha sosiale relasjoner til andre arter i naturen. Eksempelvis kan faste ravnepar holde seg til en ulveflokk, og følge dem på jakt. Ravnene etablerer forhold til ulvevalpene allerede ved hiet ved å ta kontakt med dem og leke med dem – og forholdet fører til at ulvene aksepterer å dele mat med ravnene. Men ravnene forholder seg også til ulvene som "matkontrollører". Ravner er veldig forsiktige rundt ny mat eller åtsler, og undersøker det lenge før de tør spise. Men hvis ulvene spiser, spiser ravnene også.42

Ravnene etablerer forhold til ulvevalpene allerede ved hiet ved å ta kontakt med dem og leke med dem.

I USA har ravner inngått samarbeid med coyoter. Coyotene hjelper ravner å finne mat om sommeren ved å skremme opp insekter fra gresset. Om vinteren har ravnene mer overblikk over hvor matkilder er, og hjelper cyotene.43

Har avansert kommunikasjon og kan lære menneskespråk

Ravnene lagrer mat, og har gjemmesteder på bakken.44 De kan godt stjele fra andre dyrs matlagre, men de reagerer sterkt hvis en artsfrende stjeler deres lager – og par stjeler aldri fra hverandre.45

Ravner kan bli svært gamle, den eldste registrerte fuglen ble 69 år.

Ravner har komplisert kommunikasjon seg i mellom, og det er identifisert ca. 80 lyder, hvorav forskere tror de kjenner betydningen av ca. 20. Ravner kan også imitere andre dyrs lyder – inkludert mennesker. I fangenskap lærer de ofte å uttrykke ord og setninger. Ravner i det fri snakker til hverandre i gruppen, roper på hverandre for å varsle om de har funnet mat eller om en fare trenger å undersøkes. Ravneparene har også spesielle lyder som de bruker når de sammen flyr over terrioritet – enten for å forsvare det eller som del av de spesiell, svært akrobatiske synkronflyvningene som ravnepar engasjerer seg i.46

Dansene er ikke noe ravnene bare gjør for å "imponere" hverandre første gang de møtes, men noe de livslange parene gjør for å styrke båndet seg i mellom. De finner glede i sine akrobatiske evner. Ravner engasjerer seg også i andre typer leker for moro skyld, som for eksempel å rulle og leke med snøballer.47 48

Ravner engasjerer seg også i andre typer leker for moro skyld, som for eksempel å rulle og leke med snøballer.

Disse fuglene er også sett å kose seg ved å bade, dykke og rulle rundt i snø, enten sammen i par mens de steller hverandre eller bare for seg selv.49 Ravner kan bli svært gamle, den eldste registrerte fuglen ble 69 år.50

Kråker

Kråker er svært sosiale, og lever store deler av året i grupper hvor alle kjenner hverandre godt. Det er både samhold, vennskap, motsetninger og konflikter innad i en slik flokk. Forholdet mellom ulike fugler er komplekst. Men mot større farer som rovdyr, står de sammen. I en slik flokk er det flere par som hekker, i tillegg til flokker med fugler som ikke hekker av ulike grunner. Fuglene som ikke hekker blir med på å jage vekk farlige fiender fra de andres hekkeområde.51

Kråker holder sammen for livet

Kråker er monogame og paret holder sammen for livet. De bygger reiret sitt sammen, og tar hånd om ungene sammen. Men bare hunnen ruger, mens hun blir matet av hannen.52 Foreldreparet deler ofte territoriet med sine voksne barn fra tidligere år. Hos kråker, og også flere kråkefugler, ser man også at unger fra tidligere kull kan kan leve i familiegruppe med det hekkende paret. Foreldre og barn former langvarige sosiale bånd, og foreldrene er svært tolerante overfor de voksne ungene.53

Foreldre og barn former langvarige sosiale bånd.

Det varierer likevel om ungene blir i territoriet sammen med foreldrene over flere år, eller om de blir selvstendige tidligere. Forskere mener at ungene til kråker i området hvor paret bor i og passer på territorier året rundt, oftere blir værende hos foreldrene. Hvis paret forlater territoriet etter hekking fordi de må lenger av gårde for å finne mat gjennom vinteren, vil også ungene finne seg området litt lengre unna. 54

Eldre søsken hjelper til i kråkefamilien

Når storesøsken blir i familieflokken, hjelper de foreldrene med ulike oppgaver. De finner pinner og gir til moren når hun bygger reiret. Forskere observerte en familie hvor de fem voksne ungene fant flere pinner enn moren kunne ta imot. Når de 4-5 eggene er lagt, ruger moren på dem, og far og eldre søsken mater henne. 55

Søsknene fortsetter å hjelpe foreldrene å mate ungene som klekkes.

Søsknene fortsetter å hjelpe foreldrene å mate ungene som klekkes. Det er også observert at storesøskene besøker reiret hyppig uten å gi mat, bare for å kikke når ungene er klekket. Og at moren da lar dem kikke på de små søknene. Når ungene har fløyet ut av reiret er hele storfamilien med på mating og ungepass i minst to uker. I noen familiegrupper av kråker holder eldre unger sammen med foreldrene i opptil seks år, og noen familier blir så store som 15 fugler med søsken fra ulike år. Kråker fra slike familier får sjelden egne unger før de er over to år gamle. 56

Kråketing - informasjonssentral og sosialt samvær

I vinterhalvåret samles flere arter av kråkefugler i "kråketing", et fenomen man fortsatt vet lite om. Flere av disse ansamlingene av kråkefugler foregår i byene. Oslo har sitt eget kråketing rett ved Stortinget. Man har funnet ut at flere kråkefugler som bor i skogen om sommeren, gjør byfugler av seg om vinteren. Forskere peker på bedre mattilgang, færre rovdyr og ingen jakt fra mennesker. 57

Dersom fuglene får være i fred bruker de samme sted for kråketing år etter år. Når fuglene møtes for kvelden foregår intens sosial aktivitet og utveksling av informasjon. Et norsk forsøk viste at kråker delte informasjon om god mattilgang, slik at kråker som ikke visste om matkildene kunne følge med de som visste om dem dagen etter.58 Det meste av kråkenes kommunikasjon på kråketingene, forblir ukjent. Man vet også svært lite om forholdet mellom ulike arter som holder kråketing sammen, slik som kråker og kaier.

Når fuglene møtes for kvelden foregår intens sosial aktivitet og utveksling av informasjon.

Mange kråker finner at fordelene i byen er for store til å flytte tilbake til bygd og skog, og blir fullblods byfugler. By-kråkene har en større toleranse for mennesker, og er også mer interessert i å lære seg hvem av oss de kan stole på. Bykråkene har også større toleranse for hverandre i hekketiden, de hekker tidligere på året, får færre egg, men flere av ungene deres overlever.59 Kråker kan også lære seg hvordan trafikken fungerer, og blir sjelden påkjørt.60

Oppfinnsomhet, lekenhet og god hukommelse

Fuglene er oppfinnsomme og lekne. Ville kråker kan leke med ting de finner – for eksempel baller.61 De har brukt frisbee til å hente vann for å væte tørr mat, og bruker leker de har funnet for å klø seg.62 En tam kråke lekte med husets katt ved å dra en snor over gulvet.63

En tam kråke lekte med husets katt ved å dra en snor over gulvet.

Det er særlig hos kråker man har studert at de gjenkjenner ulike mennesker, og viderefører kunnskap om vennlige og fiendtlige mennesker til nye generasjoner. Selv om de fiendtlige menneskene ikke dukket opp på lang tid, ble kunnskapen videreført. Unge kråker som aldri hadde sett de fiendtlige personene før selv, reagerte og visste hvem de skulle se opp for.64 Ville kråker kan lære menneske-ord og bruke dem for å påkalle menneskers oppmerksomhet.65

Kråker kan bli opp til 20 år gamle.66

Nøtteskrike

Nøtteskrikene lever sammen i livslange par gjennom hele året. Når de streifer rundt for daglige gjøremål er de enten sammen i par eller enkeltvis. De samler seg ikke i flokker om kvelden på vinteren, som kråker og kaier. De lever i skogen, og holder seg gjerne i samme territorium livet ut.67

Nøtteskriker lagrer tusenvis av nøtter

Nøtteskrikene blir helst hjemme om vinteren. De beveger seg sjelden fra hjemme-skogen, men kan besøke hager og innmark ved skogsnære tomter. De liker best blandingsskog, de er glad i eik og gran. Fuglene er nærmest avhengig av eik, fordi de har spesialisert seg på å spise eikenøtter. Hvis det er dårlig med eikenøtter i hjemtraktene, kan de velge å forlate hjemmet for å finne bedre områder. Men de kan spise mye annen mat også - korn, bær, frø, insekter, egg og fuglemat fra mennesker.

I en studie fant man at fem fugler sto for lagring av 200 000 nøtter.

De samler forråd til vinteren, og er svært aktive med eikenøtt-samling på høsten. Nøtteskrika er derfor også viktig for eiketrærne – de sprer og planter frøene. Fuglene finner de gjemte nøttene og annen gjemt mat flere måneder etter at de har gravd dem ned. De er forsiktige når de gjemmer maten, slik at ikke andre fugler eller dyr skal se det. Mat kan være gjemt over et område på flere kilometer. Et par gjemmer minst 5000 nøtter i territoriet – en eller to nøtter på hvert gjemmested.68 I en studie fant man at fem fugler sto for lagring av 200 000 nøtter.69 Fuglene finner igjen nøttene rett og slett ved å merke seg stedene visuelt. Dette krever en ekstremt god hukommelse.

Nøtteskriker er omtenksomme mot partneren

Paret bygger reir sammen, og de bygger nytt reir hvert år. Grantrær er et foretrukket reir-tre. Hunnen ruger alene, og blir matet av hannen mens hun ligger på eggene, som gjerne er ca sju stykker.70 Nøtteskriker er omtenksomme mot hverandre, og vurderer hva partneren liker best. Dette er tegn på høytstående mentale evner og empati. Fuglene er i stand til å tenke seg inn i en annens situasjon, og handle ut i fra hva som er best for den andre. Forskere testet dette ved å la hannfuglen se på at hunnfuglen fikk en bestemt type mat, gjennom et vindu. Når hannen kom inn til hunnen igjen, fikk han velge ut mat som han skulle gi til maken. Da valgte han en annen type mat, slik at maken skulle få variasjon. Og hunnen satte tydelig pris på det.71

Fuglene er i stand til å tenke seg inn i en annens situasjon, og handle ut i fra hva som er best for den andre.

Begge foreldrene mater ungene, som forblir i reiret i 20 dager. Etter at de har fløyet ut, blir de fortsatt matet i ca. tre uker.72

Nøtteskriker har blitt observer å varsle når de ser jegere. Dette er hjelp for andre dyr som kan flykte fra området.73 De varsler også om andre farer som hauker eller rovpattedyr. I noen land blir de derfor kalt "skogens konstabler".

Fuglene kan bli 18 år gamle.74

Skjære

Skjærene er spesielle blant kråkefuglene, fordi de alltid er nært knytet til menneskelig bebyggelse og velger gjerne et tre i nærheten av hus for å bygge reiret. Skjæreparet bygger reiret sammen og de bygger et nytt hvert år – ofte på toppen av det gamle. Det tar 40 dager å bygge reiret, som har tak og en eller to innganger.75 Skjæreparet sover tett sammen ved reiret mens de bygger.76 Hannen henter pinner, og hunnen bygger. Forskere har talt antall pinner i reir – og funnet ett med ca 600 pinner, og ett med over 1500. De liker å bygge reir i grantrær.

Skjærer pleier parforholdet

Også blant skjærene er det vanlig at paret holder sammen for livet. Når parene dannes blant de unge fuglene ser man at de tilbringer gradvis mer tid sammen i flokken. Skjærer kan synge, og bruker lyder fra omgivelsene i sangen. Når to skjærer er blitt et par, synger til hverandre, går ved siden av hverandre og sitter og pusser hverandre. Etter at en hann har kranglet med en annen hann, blir han pusset mer av partneren sin. Selv om utgangspunktet er at parene holder sammen for livet, vil 30% av skjærene skille seg og prøve å finne en ny partner. 77

Når to skjærer er blitt et par, synger til hverandre, går ved siden av hverandre og sitter og pusser hverandre.

Skjærer bruker mye tid på å pleie parforholdet. Og de parene som trives og fungerer best sammen, er også de som klarer best å holde på reviret sitt.78 Skjærer reagerer sterkt når maken dør. Det er dokumentert skjærer som har hentet kvister og systematisk lagt over sin døde make, til den er helt begravet.

Kompliserte skjæresamfunn

Selv om ulike par kan krangle om revir, er det gjerne bare 140 meter mellom hvert skjærereir, av og til bare 40 meter. Noen skjærepar holder seg til territoriet sitt hver dag også om vinteren. Da finner de seg et overnattingssted som er det samme hver natt, og i samme hage som reirtreet. De sover helst i samme tre, men ikke på samme kvist.

Andre par velger å bytte på å oppholde seg i territoriet, og slutte seg til flokker med skjærer i området om vinteren. Da kan både enslige, flokker med ungfugler og flere par samle seg for å sove sammen.79 Men det er vanligere at kråker og kaier samler seg til slike sosiale kveldssamlinger. Noen ganger kan skjærer delta i ansamlinger med andre arter som kråker og kaier. 80

Da kan både enslige, flokker med ungfugler og flere par samle seg for å sove sammen.

En annen måte skjærer kan samle seg på er i konfliktsituasjoner. Noen forskere kaller det "skjæreting", selv om det er helt andre situasjoner enn "kråketingene" som samler seg for å kommunisere og hvile sammen om kvelden. Det oppstår av og til territoriekamper eller slåsskamper av andre årsaker blant skjærer. Dette kan tiltrekke seg flere par i området. Oftest ender det med at skjærene som holder territoriet jager vekk den som starter bråk. Men noen ganger kan det oppstå alvorlige kamper og skader. 81 Territoriegrenser kan også endres på mer fredelige måter, ved at et eldre par tillater et nytt par å flytte inn i deler av territoriet. 82

Skjæreungene holder kontakt med foreldrene

Unge fugler liker dessuten å holde seg nær barndomshjemmet også etter at de er blitt voksne. Bare 12% av ungene hekker mer en tre territorier unna foreldrenes område. Den lengste registrerte avstanden mellom barndoms-reir og første egne reir var 800 meter.

Når et par har klart å lage seg et reir, og de syv eggene er lagt, ligger bare hunnen i reiret. Hun ruger alene, og når ungene er klekket fortsetter hun å ligge i reiret og varme ungene. Hannen henter mat til dem. Etter hvert begynner også moren å hente mat. Så lenge ungene er i reiret er foreldrene helt avhengig av hverandre, og klarer ikke å fø opp ungene om en av dem dør.

Bare 12% av ungene hekker mer en tre territorier unna foreldrenes område.

Når ungene er ute av reiret mates de fortsatt i opp til fire uker. Hvis noe skulle skje en av foreldrene i denne tiden, kan den andre klare å fostre opp ungene selv med ekstra innsats. Ungene fortsetter å holde seg i trærne selv om de ikke ligger i reiret. Først når de er 45 dager og har fått gode nok vinger, våger de seg ned på bakken. Foreldrene forsvarer ungene iherdig, og deres fremste våpen er kjefting. Ungen blir først mer uavhengige ved 80 dagers alder.

Første fugl som besto "speiltesten"

Skjæra er den første fuglearten som besto "speiltesten", men flere kråkefugler klarer den. Dermed ble deres intelligens tidlig anerkjent av forskere. Skjærer har klart å åpne snarer og komme seg ut. En forsker som hadde samlet skjæreunger i en tøypose for å veie dem, dokumenterte at en av foreldrene klarte å knyte opp knuten til posen og frigjøre ungene. Skjærer liker å leke, for eksempel med baller.

Fuglene er altetere og lagrer mat gjennom hele året. All mulig mat gjemmes ved å grave det ned ulike steder i territoriet. De husker hele tiden hvilken mat de har gjemt hvor. De vurderer gjemmestedene både ut i fra sannsynlighet for at andre finner maten, og at de selv lett skal finne den igjen. De passer også godt på om noen ser dem når de gjemmer mat.

En forsker som hadde samlet skjæreunger i en tøypose for å veie dem, dokumenterte at en av foreldrene klarte å knyte opp knuten til posen og frigjøre ungene.

Disse fuglene som har valgt å oppholde seg i nærheten av mennesker, har også ofte en formening om menneskene i sin nærhet. Forskere i Sverige dokumenterte en historie der skjærer hadde et svært ulikt forhold til mannen og kona som bodde i fuglenes territorium. De hadde lært seg å ringe på døra når kona var alene hjemme, slik at de kunne få mat av henne. Mannen, som ikke likte skjærene, ble straffet ved at skjærene passet på å dekke bilen hans med avføring så ofte som mulig. Konas bil som også sto på tunet, ble aldri skitnet til. Selv ikke når bilene byttet plass på tunet. Det var en åpenbar forskjellsbehandling av de to menneskene, etter hvordan de selv oppførte seg overfor skjærene.

Skjærer kan leve i 20 år.83

  1. "Kråkefamilien". Snl.no. 16.12.21
  2. "Tabell 03886: Felte småvilt, etter region, statistikkvariabel, intervall (år) og småvilt". SSB. 2022
  3. Forskrift skadefelling om, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forkning og dyrepark (viltforskriften). FOR-2020-04-01-565
  4. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.no
  5. "Adaptive responses of animals to climate change are most likely insufficient". Radchuk et al. Nature Communications. Vol 10. Article no 3109. 2019
  6. "Vanliga frågor och svar - FAQ". Artdatabanken.se. 06.02.24
  7. “The genius of birds”. Ackerman. Penguin Books. 2017
  8. "Bird brain? Birds and humans have similar brain wiring". Imperial College London. Sciencedaily.com. 17.07.13
  9. "Duck, Duck, Goose, Goose. Newborn Ducklings Judge Shapes and Color". Nytimes.com. 14.07.16
  10. "Kråker. Et portrett". Riechelmann. Forlaget Press. 2014
  11. “Are we smart enough to know how smart animals are?”. de Waal. Granta Books. 2016
  12. “The genius of birds”. Ackerman. Penguin Press. 2016
  13. “Crows could be the smartest animal other than primates”. Bbc.com. 12.12.19
  14. “Corvid Cognition: Something to Crow About?”. Vonk. Current Biology. 2015
  15. “We Knew Ravens Are Smart. But Not This Smart”. Nationalgeographic.com. 13.07.17
  16. “Think ‘Birdbrain’ Is an Insult? Think Again.”. Nationalgeographic.com. 2018
  17. “Laughs, cries and deception: birds’ emotional lives are just as complicated as ours”. Theconversation.com. 06.12.16
  18. "How does cognition shape social relationships?". Wascher et al. Philosophical Transactions of the Royal Society B. 13.08.18
  19. “How animals mourn their dead”. Nypost.com. 28.04.13. / “Do Animals Experience Grief?”. Smithsonianmag.com. 24.04.18
  20. "The emotional life of animals". Bekoff. New World Library. 2007. / “Are we smart enough to know how smart animals are?”. de Waal. Granta Books. 2016
  21. "Skjæreboka". Husby. Ask Forlag. 2017
  22. “The truth about animal grief”. Bbcearth.com, per 2024
  23. "Wild American crows gather around their dead to learn about danger". Swift & Marzluff. Animal Behaviour. Vol 109. 2015
  24. “The genius of birds”. Ackerman. Penguin Press. 2016
  25. "Friend or Foe? Crows Never Forget a Face, It Seems". Nytimes.com. 25.08.08
  26. "Think ‘Birdbrain’ Is an Insult? Think Again.". Nationalgeographic.com. 2018
  27. "The Intelligent Crow: Exploring Human-Animal Relationships Cross-Culturally". Hraf.yale.ed. 03.08.18
  28. "Da politikerne ville utrydde rovdyrene". Forskning.no. 26.05.15
  29. "Andreas (27) fikk utbetalt 10.900 kroner for 218 kråkeføtter: - En lidenskap". Nrk.no. 06.02.20
  30. "Magpie deterrents". Rspb.org, per 2024
  31. "De største røverne er avslørt". Forskning.no. 17.05.15
  32. "A review of the impacts of corvids on bird productivity and abundance". Madden et al. International journal of avian science. 2015
  33. "Aaskrähe, Elster und. Eichelhäher in Deutschland". Mäck & Jürgens. Bundesamt für Naturschutz. Landwirtschaftsvlg Münster. 1999
  34. "Ravn". Snl.no. 05.02.24
  35. "Common Raven". Nationalgeographic.com, per 2024
  36. "Ravn". Snl.no. 05.02.24
  37. "Conflict, cooperation and cognition in the Common Raven". Heinrich in "Advances in the Study of Behavior". Brockmann et al. Elsevier. 2011
  38. "Ravn". Snl.no. 05.02.24
  39. "A review of the impact of corvids on bird productivity and abundance". Madden et al. International journal of avian science. 2015
  40. "Why do crows attack ravens? The roles of predation, resource competition, and social behavior". Freeman & Miller. Auk: Ornithological Advances. 2018
  41. “12032013_Raveleijn: Raven's playing and bathing in the snow..”. Guido Ajikens. Youtube.com. 12.03.13
  42. “Conflict, cooperation and cognition in the Common Raven”. Heinrich in “Advances in the Study of Behavior”. Brockmann et al. Elsevier. 2011
  43. "Kråker. Et portrett". Riechelmann. Forlaget Press. 2014
  44. "Ravn". Snl.no. 05.02.24
  45. “Conflict, cooperation and cognition in the Common Raven”. Heinrich in “Advances in the Study of Behavior”. Brockmann et al. Elsevier. 2011
  46. "Ravn". Snl.no. 05.02.24
  47. “Nova - Febr.3 - 2012 - Raven play with a snow ball.”. fleur3979. Youtube.com. 03.02.12
  48. "Common Raven". Nationalgeographic.com, per 2024
  49. “12032013_Raveleijn: Raven's playing and bathing in the snow..”. Guido Ajikens. Youtube.com. 12.03.13
  50. "Ravn". Snl.no. 05.02.24
  51. "Kråker. Et portrett". Riechelmann. Forlaget Press. 2014
  52. "Kråke". Snl.no. 29.08.23
  53. “Cooperative breeding in corvids (Passeriformes, Corvidae)”. Bresgunova. Biol Bull Russ Acad Sci 43, 693–706. 2016
  54. “Does year-round territoriality rather than habitat saturation explain delayed natal dispersal and cooperative breeding in the carrion crow?”. Baglione et al. Journal of Animal Ecology. British Ecological Society. 01.09.05
  55. “The genius of birds”. Ackerman. Penguin Press. 2016
  56. “A Surprising Look at Crow Family Life”. Blog.nature.org. 02.05.16. / “The American Crow Common Raven”. Kilham. Texas A&M University Press. 1989
  57. “Corvids in Urban Environments: A Systematic Global Literature Review”. Isma Benmazouz et al. Animals (Basel). 11.11.21
  58. "Kråke". Snl.no. 29.08.23
  59. “Corvids in Urban Environments: A Systematic Global Literature Review”. Isma Benmazouz et al. Animals (Basel). 11.11.21
  60. "Kråke". Snl.no. 29.08.23
  61. “Crow and Gull play with Balls on Ice”. birdinginvancouver. Youtube.com. 18.01.13
  62. “The genius of birds”. Ackerman. Penguin Press. 2016
  63. "Skjæreboka". Husby. Ask Forlag. 2017
  64. “Friend or Foe? Crows Never Forget a Face, It Seems”. Nytimes.com. 25.08.08
  65. "Snakksalige kråker". Nrk.no. 04.07.08
  66. "Kråke". Snl.no. 29.08.23
  67. "Kråker. Et portrett". Riechelmann. Forlaget Press. 2014
  68. "Nøtteskrike". Snl.no. 05.02.24
  69. "Kråker. Et portrett". Riechelmann. Forlaget Press. 2014
  70. "Nøtteskrike". Snl.no. 05.02.24
  71. “Monogamous birds read partner’s food desires”. University of Cambridge. 15.02.13
  72. "Nøtteskrike". Snl.no. 05.02.24
  73. "Das Seeleben der Tiere". Wohlleben. Verlagsgruppe Random House. 2016
  74. "Nøtteskrike". Snl.no. 05.02.24
  75. "Skjære". Snl.no. 01.03.24
  76. "Kråker. Et portrett". Riechelmann. Forlaget Press. 2014
  77. "Skjæreboka". Husby. Ask Forlag. 2017
  78. "Kråker. Et portrett". Riechelmann. Forlaget Press. 2014
  79. "Skjæreboka". Husby. Ask Forlag. 2017
  80. "Kråker. Et portrett". Riechelmann. Forlaget Press. 2014
  81. "Skjæreboka". Husby. Ask Forlag. 2017
  82. "Kråker. Et portrett". Riechelmann. Forlaget Press. 2014
  83. "Skjæreboka". Husby. Ask Forlag. 2017