Jakt på kråkefugler

Oppdatert 03.05.2024

Kråkefuglene er intelligente og sosiale fugler, men blir forfulgt ut i fra en misforsstått forestilling om "predatorkontroll".

Innhold

Årlig dør ca. 22 600 kråker, 4000 nøtteskriker, 4500 ravner og 14 700 skjærer på grunn av jakt.1 Det er ingen oversikt over hvor mange som dør på grunn av såkalt "skadefelling". Skjære, kråke og ravn er oppført i viltforskriften over arter som kan "skadefelles" av grunneier på visse vilkår. Kommunen kan på visse vilkår gi tillatelse til "skadefelling" av kaie og rødlistet kornkråke.2

Kråker lever lenge, i livslange parforhold og sosiale samfunn. Men de er utsatt for intensiv jakt grunnet feilslått natursyn, hvor de ses på som "skadedyr".

Meningsløs underholdningsjakt

Jakt på kråkefugler er i realiteten ren underholdning fordi jegerne mener det er "spennende og ikke minst utfordrende".3

Rådet for dyreetikk uttaler at: "Bruk av dyr for rekreasjon og spenning kan ikke anses som noen vital menneskelig interesse" (...) Rådet mener at man bør ha en aktverdig grunn til å drepe et dyr, uansett dyreart. Å drepe et dyr kun for forlystelse, er ikke etisk akseptabelt."4

Jakt på kråkefugler er i realiteten ren underholdning fordi jegerne mener det er "spennende og ikke minst utfordrende".

Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (Veterinærinstituttet) har uttalt: "Tanken om at dyr har egenverdi, som er slått fast i Stortingsmeldingen om dyrevelferd, synes å være lite fremtredende i viltforvaltningen. Viltets verdi vurderes i første rekke ut fra økonomiske og jaktmessige hensyn. Ikke-jegeres interesser, for eksempel opplevelsesverdien av dyr i naturen, er også̊ lite vektlagt."5 Imidlertid "forsvares" ofte jakten med andre feilslåtte argumenter, som at kråkefugler "skader" andre arter.

"Predatorkontroll", skuddpremier og "skadefelling"

Noen ønsker mest mulig skyting av kråkefugler, og ser på deres eksistens i naturen som "skadelig". Det er en utbredt forestilling at kråkefuglene spiser eggene til andre fugler som jegerne vil skyte selv. Jegere kaller denne type skyting for "predatorkontroll", og det fremstilles ofte som om man "hjelper" andre arter ved å ta livet av kråkefugler. Det er ikke noe vitenskapelig belegg for at "predatorkontroll" skulle være gunstig for andre arter. Tvert imot bidrar det til et forvrengt natursyn å definere noen arter i naturen som "skadelige". Det er heller ikke noe vitenskapelig belegg for at kråkefugler har en bestandsmessig effekt på mindre fugler.

Skuddpremier for "predatorkontroll"

I noen kommuner får til og med jegere betalt for å drepe kråkefugler, i form av skuddpremier. Mellom 40 og 50 kroner er vanlig pris for livet til en kråke, skjære, ravn eller nøtteskrike.6 Skuddpremie er sterkt kritisert som meningsløst, av forskere. Til og med fagsjef i Statsskog, Jo Inge Breisjøberget, uttaler: "Predatorkontroll har ikke den effekten vi tror at den har." Likevel hadde 90 av 356 kommuner i Norge skuddpremier på ulike arter av kråkefugler og smårovdyr per 2021.7

Faglig kritikk av skuddpremier og "skadedyr"-stempling

Veterinærmedisinsk Oppdragssenter var også kritiske til skuddpremier: "Skuddpremier og unntak fra bestemmelsen om yngletidfredning innebærer at enkelte arter blir sett på som "skadedyr". Dette reduserer angjeldende arts status, noe som kan resultere i mindre omtanke for at dyret ikke skal lide under jakt eller fangst. (…) Stempling av et dyr som "skadedyr" reduserer uvilkårlig dyrets status og øker faren for bekjempelse med uetiske midler. (…) Adgangen til å gi skuddpremier som ledd i viltforvaltning bør fjernes."8

"Adgangen til å gi skuddpremier som ledd i viltforvaltning bør fjernes."

- Veterinærmedisinsk Oppdragssenter

I tillegg til lang ordinær jakttid, utsettes kråkefugler for "skadefelling". "Skadefelling" vil si at en rekke fugle- og dyrearter under gitte vilkår kan tas livet av også i hekke- og yngletiden. Det er ukjent hvor mage fugler som dør av "skadefelling" årlig. Å hindre naturlig predasjon er ikke en gyldig grunn for skadefelling etter viltloven. Miljødirektoratet skriver i mail til NOAH: "Vilkårene for skadefelling gjør f.eks. skyting av trost og kråke ute i skog og mark umulig."9 Likevel erfarer NOAH at kråkefugler fortsatt utsettes for slik "skadefelling". Og siden grunneier kan bestemme dette selv for flere arter, er det ingen kontroll.

Fellefangst av kråkefugler

Kråkefuglene ravn, kråke og skjære er de eneste fuglene som det er tillatt å fange i "levende feller". Fellene som brukes er bur med nettingvegger. Dette er feller hvor fuglene lokkes inn og ikke kommer ut. Bruk av slike feller skjer også som "skadefelling" i yngletiden. Prinsippet er at når en fugl lokkes inn, trekkes andre til fellen og blir fanget de også.

Kråkefuglene som fanges er sosiale fugler, og det er en stor stressbelastning når fuglene blir stående i fellene, og flere og flere fanges. Fuglene blir stående hele dagen, og jegeren kommer og tar livet av dem om natta slik at ikke andre kråker skal bli oppmerksomme på at fella er farlig.

Kråkefuglene ravn, kråke og skjære er de eneste fuglene som det er tillatt å fange i "levende feller".

Det er ingen kontroll på hvordan fuglene tas livet av. Det er heller ikke nevnt eller spesifisert avlivingsmetode for kråkefugler i forskriften om fangst.10 I praksis kan det bety at fugler gasses ved at fella "pakkes inn" og tilføres eksos, at fugler slås i hjel med harde gjenstander eller knekkes nakken på.11

Flere beskriver at de slår i hjel en og en fugl med "en kjepp".

Flere beskriver at de slår i hjel en og en fugl med "en kjepp".12 En jeger beskriver at han skyter en og en fugl i hodet.13 Dette innebærer også sterk frykt for fuglene som blir vitne til at en etter en av flokken drepes.

Stor fare for skadeskyting og lidelse

Skuddpremie på kråkefugler og stempel som "skadedyr" øker faren for skadeskyting. Men risikoen for skadeskyting er allerede høy for fugler. Kråker blir ofte skutt med hagle. På kråkejakt brukes en lokkefugl som ser ut som en hubro.14 Dette gjøres fordi kråkene vil prøve å angripe rovfuglen. Det brukes også fløyter med kråkelyder. Jaktformen innebærer at kråker blir skutt mens de flyr. Jegere selv omtaler kråkejakt som "krevende" og "veldig vanskelig" - noe som betyr stor fare for skadeskyting.15

Skuddpremie på kråkefugler og stempel som "skadedyr" øker faren for skadeskyting.

Rådet for dyreetikk uttaler at de er "bekymret for risikoen for skadeskyting, spesielt under fuglejakt." 16 Skadeskyting fører til enorm lidelse for fuglen som blir truffet, og det kan ofte være vanskelig å finne igjen den skadeskutte fuglen. Rådet skriver at det er bekymringsverdig med "den store risikoen for skadeskyting under fuglejakt, spesielt der truffet fugl ikke gjenfinnes.".

Om jakt med hagle, sier Rådet for dyreetikk at "drepeevne avtar med avstand og spredning av hagl. Ved fuglejakt er det stor fare for skadeskyting fordi målet ofte er i rask bevegelse. (…) Dyr med alvorlige skader (eks. brukket vinge) kan være umulig å finne igjen uten hund. Skytetrening ser ut til å ha begrenset effekt på skadeskyting. Én undersøkelse viste faktisk mest skadeskyting blant de bedre skytterne, antakelig fordi de dårligere skytterne bommet helt."

Opp til 50% skadeskutt

Veterinærmedisinsk Oppdragssenter skriver:  "Gitt den dokumentasjon som finnes, er (skadeskyting) et dyrevernproblem av stort omfang. Ikke minst gjelder dette fuglevilt, som også utgjør det klart største antallet dyr. Risikoen for skadeskyting under fuglejakt regnes som stor, da det gjerne skytes på fugl i rask flukt og som ofte letter i flokk."  Rapporten refererer at studier av ulike fuglearter som jaktes, viser hagl i kroppen til 14-36% av dyrene fra tidligere skadeskyting. Det anslås minst 50% skadeskyting på fuglejakt.17

Også Vitenskapskomiteen (VKM) konkluderte med at studier viser en risiko for at "halvparten blir skadeskutt" under fuglejakt.18

Det anslås minst 50% skadeskyting på fuglejakt.

Det er svært vanskelig å beregne avstand til fugler som flyr. I undersøkelser der kontrollører målte avstanden med avstandsmåler, trodde de fleste jegere at avstanden var kortere enn den egentlig var. Kun noen få meter skal til for å betraktelig øke risikoen for skadeskyting, fra anbefalte 25 meter til 30-35 meter. Danmarks Jægerforbund testet de beste haglskytterne på leirduebanen. De aller fleste deltagerne måtte bruke 3 eller 4 patroner per leirdue på 35 meters hold.

Større amerikanske undersøkelser viser også at det bare er 3-4 % av skytterne som jevnlig klarer å treffe mål på 35 meter.19 En rapport fra Danmark fra 2015 viste at for hver fugl som skytes, blir én fugl skadeskutt20

Jegere innrømmer "stort problem" med skadeskyting

Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF) innrømmer at "under jakt med hagle, er det utfordringer i å utøve jakta på en human måte".21 NJFF skriver følgende om skadeskyting generelt: "Vi vet lite om skadeskyting av småvilt i Norge. (…) Tall fra Danmark og USA tyder på at skadeskyting av småvilt er et stort problem. Sannsynligheten for at dette og gjelder Norge er så stor at dette bør organisasjoner og myndigheter arbeide videre med."22

Jakt påfører lidelse ved tap

Dyr betyr ofte mye for hverandre. Særlig hos dyr som lever i flokk, familier eller parrelasjoner, påfører jakten lidelse for dyrene som er igjen. De føler sorg og tap.

Kråkefuglene er monogame, og holder sammen for livet. Ungene blir hos foreldre lenge, utover høsten. De kan også leve sammen med eller i nærheten av foreldrene mange år. Noen ganger hjelper voksne unger til med å passe på nye kull med unger.23 Kråkefuglene er også del av større, kompliserte samfunn hvor de former vennskapsbånd både til slektninger, og fugler de ikke er i slekt med. Dyr som er venner støtter hverandre i konflikter, samarbeider om ulike oppgaver og deler ressurser.24

Kråkefugler blir svært opprørte over flokkmedlemmers død, og er også dokumentert å utføre ritualer rundt døde familie- eller flokkmedlemmer.

Å oppleve at dyr i flokken blir skutt, påfører de gjenværende dyrene sorg og sjokk. Kråkefugler blir svært opprørte over flokkmedlemmers død, og er også dokumentert å utføre ritualer rundt døde familie- eller flokkmedlemmer.25 26

Dyrs følelser er et ikke-tema i viltforvaltningen. Men Rådet for dyreetikk mener det ikke bør være slik: "Rådet mener at hensynet til dyrs følelser, som når en unge skytes fra mora eller mora skytes fra ungen, bør regnes med her."27

Jakttiden overlapper med yngletiden

Det er i dag tillat å jakte på kråker helt fra 15. juli og frem til 31. mars. Skjære, ravn og nøtteskrike kan i dag lovlig jaktes på og drepes mellom 10. august og 29. februar.

Når jakten starter så tidlig som juli betyr det at den overlapper med yngletiden.

Når jakten starter så tidlig som juli betyr det at den overlapper med yngletiden. Ungene til disse fuglene følger gjerne foreldrene helt til sensommer og høst. Tidlig jakt risikerer at unger blir etterlatt hjelpeløse, hvis foreldrene blir skutt. Rådet for dyreetikk skriver: "Arter som regnes som skadegjørere, men som er vel etablert og en del av det vi regner som norsk fauna (eks kråkefugler), har ofte en meget lang jakttid. Her risikerer man at unger dør dersom foreldrene blir skutt, som følge av at de mangler erfaring og evne til å finne nok mat alene." 28

Jakten varer også svært lenge frem til våren. Forstyrrelse av hekketiden kan også føre til at fugler ikke klarer å bidra til neste generasjon, eller at ungene blir svakere.

Jakt på kråkefugler bryter prinsipp om fredning

Det er fastsatt en generell regel i Viltloven § 9 om at "Det bør ikke fastsettes jakttid i hekke- og yngletiden for vedkommende art". Prinsippet om yngletidsfredning er videreført i § 15 i naturmangfoldloven . Det bekreftes på regjeringens informasjonssider: "Det er imidlertid et generelt prinsipp at viltartene i størst mulig utstrekning skal være fredet i yngletiden. Yngletiden er den tiden i løpet av året da viltet har avkom som er avhengige av foreldrene for å overleve. Et annet generelt prinsipp er at viltet skal ha fred i reproduksjonsfasen (…)".29

Avliving av ville dyr i yngletiden bryter også kravene i Bernkonvensjonen.

Avliving av ville dyr i yngletiden bryter også kravene i Bernkonvensjonen som forplikter partene til å forby "bevisst forstyrrelse av vill fauna, særlig i yngle-, oppvekst- og dvaletiden".30 Yngletidsfredningen stadfestes videre ved at det er forbudt etter dyrevelferdsloven å "hensette dyr i hjelpeløs tilstand" (§ 14). Ved avliving av foreldredyr i yngletiden, hensettes dyreunger i hjelpeløs tilstand.

Rådet for dyreetikk "mener at jakt på dyr i yngleperioden er etisk uakseptabelt" 31 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (Veterinærinstitutet) oppfordret til at "yngletidsfredningen bør omfatte alle arter og være lang nok til å gi reell beskyttelse".32

  1. "Tabell 03886: Felte småvilt, etter region, statistikkvariabel, intervall (år) og småvilt. SSB. 2022/23
  2. Forskrift skadefelling om, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften). FOR-2020-04-01-565
  3. "Skutt 20 kråker hittil i år". S-n.no. 31.01.15
  4. "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
  5. "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter for Mattilsynet. 2004
  6. "Vil ha skuddpremie på kråke, rødrev og andre smårovvilt: - All jakt av smårovvilt må intensiveres". Helg.no. 18.02.18
  7. "Fritt Vilt". Dn.no. 09.04.21
  8. "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter for Mattilsynet. 2004
  9. Mail til NOAH fra Miljødirektoratet v/ Nils Kristian Grønvik. 29.04.20
  10. Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. FOR-2023-11-24-1908
  11. Diskusjon på kammeret.no (jaktforum), tråd "Avliving av fugl i boligfelt" i "Fangst og feller". 15.08.11
  12. Diskusjon på kammeret.no (jaktforum), tråd "Kråkefangst!" i "Fangst og feller". 08.03.09
  13. "Her er Aksels hjemmelagde kråkefelle". Altaposten.no. 31.10.13
  14. "Kom i gang med kråkejakt". Jegeravisen.no. 04.12.17
  15. "Hvordan komme i gang med kråkejakt". Fuglejegern.no. 2020
  16. "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
  17. "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter for Mattilsynet. 2004
  18. "Assessment of the risks associated with the import and release of hand-reared mallards for hunting purposes". VKM. 2017 (PDF)
  19. "Skuddavstand med rifle og hagle". Jegerprøven.no, per 2024
  20. "ANSKYDNING AF VILDT". Teknisk rapport fra DCE – Nationalt Center for Miljø og Energi. Aarhus universitet. 2015
  21. "Skuddavstand med rifle og hagle". Jegerprøven.no, per 2024
  22. "Skadeskyting av småvilt og mulige tiltak" (Småviltprosjektet rapport). NJFF Møre og Romsdal. 2015
  23. "The genius of birds". Jennifer Ackerman. Penguin Press. 2016
  24. "How does cognition shape social relationships?" Wascher et al. Philosophical Transactions of the Royal Society B. 13.08.18
  25. "The emotional life of animals". Bekoff. New World Library. 2007
  26. “Are we smart enough to know how smart animals are?”. de Waal. Granta Books. 2016
  27. "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
  28. "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
  29. "Jaktbare arter, jakttider og sanking av egg". Regjeringen.no. 05.10.21
  30. Bernkonvensjonen. Eur-lex.europa.eu. 1979
  31. "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
  32. "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter for Mattilsynet. 2004
Hovedfoto: Fastheugh.geograph.org.uk/Wikimedia Commons

Ville dyr

Fakta