Jakt på hønsefugler

Oppdatert 03.05.2024

Hønsefuglene er den dyregruppen hvor flest individer blir offer for jakt årlig. Dette til tross for at det blir markant færre av dem.

Over 157 000 ryper skytes årlig, i tillegg til 16 000 orrfugler, 7 500 storfugler og 1500 jerper.1 Hønsefuglene blir hardt belastet av jakt selv om de har vist en dramatisk nedgang i antall over mange år.

Oppdrett av hønsefugler til jakt og jakttrening er storindustri internasjonalt. Tidligere ble også tusenvis av slike fugler i Norge offer for denne type aktivitet. Per 2020 forbød viltforskriften oppdrett av ville stedegne dyr for utsetting til jakttrening, etter innsats fra NOAH. Hønsefuglene fasan og rapphøne regnes som fremmede arter i Norge, og ble oppdrettet for jakttrening. I 2023 sørget NOAH for at også denne oppdretten ble stoppet, blant annet gjennom å gå til retten.

Egenverdi og økologisk rolle nedprioriteres

Jakt på hønsefugler er primært "rekreasjon" og underholdning. Jaktens primære funksjon enn å tilfredsstille jegeren. Både dyrevelferd og naturmangfold nedprioriteres til fordel og favorisering av én hobby.

Begge rypeartene ble i 2015 kategorisert som nært truet av artsdatabanken. 2 I jaktåret 2015-2016 ble det likevel drept over 111 000 liryper og mer enn 60 000 fjellryper. 3 Dette illustrerer at jakten settes foran naturmangfold.

Begge rypeartene ble i 2015 kategorisert som nært truet av artsdatabanken. I jaktåret 2015-2016 ble det likevel drept over 111 000 liryper og mer enn 60 000 fjellryper.

Ryper og skogsfuglartene omtales ofte som nøkkelarter. Artene som lever i fjellet, er essensielle for fjelløkologien. Skogsfuglartene er gjerne knyttet til gammelskog, og er viktige indikatorer på skogens kvalitet. Men disse fuglenes viktige rolle i naturen tillegges liten vekt oppimot jakten. Fuglenes verdi for seg selv er heller ikke et moment i forvaltningen.

Rådet for dyreetikk uttaler at: "Bruk av dyr for rekreasjon og spenning kan ikke anses som noen vital menneskelig interesse" (...) Rådet mener at man bør ha en aktverdig grunn til å drepe et dyr, uansett dyreart. Å drepe et dyr kun for forlystelse, er ikke etisk akseptabelt."4

Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (Veterinærinstituttet) har uttalt: "Tanken om at dyr har egenverdi, som er slått fast i Stortingsmeldingen om dyrevelferd, synes å være lite fremtredende i viltforvaltningen. Viltets verdi vurderes i første rekke ut fra økonomiske og jaktmessige hensyn. Ikke-jegeres interesser, for eksempel opplevelsesverdien av dyr i naturen, er også̊ lite vektlagt."5

Stor fare for skadeskyting og lidelse

Ryper skytes "som regel i flukt", og blir skutt med hagle.6 Hagle er det vanligste våpenet som brukes mot alle hønsefuglene, men rifle brukes også. 7 Rådet for dyreetikk uttaler at de er "bekymret for risikoen for skadeskyting, spesielt under fuglejakt."8 Skadeskyting fører til enorm lidelse for fuglen som blir truffet, og det kan ofte være vanskelig å finne igjen den skadeskutte fuglen.

Rådet for dyreetikk uttaler at de er "bekymret for risikoen for skadeskyting, spesielt under fuglejakt."

Om jakt med hagle, sier Rådet for dyreetikk at "drepeevne avtar med avstand og spredning av hagl. Ved fuglejakt er det stor fare for skadeskyting fordi målet ofte er i rask bevegelse. Jegeren vil vanligvis ikke se fuglen før den flyr opp, og det er dermed liten tid til å forberede seg. Dyr med alvorlige skader (eks. brukket vinge) kan være umulig å finne igjen uten hund. Skytetrening ser ut til å ha begrenset effekt på skadeskyting. Én undersøkelse viste faktisk mest skadeskyting blant de bedre skytterne, antakelig fordi de dårligere skytterne bommet helt."

Det er i dag ingen krav om ettersøkshund ved jakt på hønsefugler. En skadeskutt fugl kan fly langt unna og i mange tilfeller vil det være umulig for jegeren å finne den igjen. Rådet skriver at det er bekymringsverdig med "den store risikoen for skadeskyting under fuglejakt, spesielt der truffet fugl ikke gjenfinnes.".

Opp til 50% skadeskutt

Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (Veterinærinstitutet) skriver i en rapport om menneskers påvirkning på ville dyr: "Gitt den dokumentasjon som finnes, er (skadeskyting) et dyrevernproblem av stort omfang. Ikke minst gjelder dette fuglevilt, som også utgjør det klart største antallet dyr. Risikoen for skadeskyting under fuglejakt regnes som stor, da det gjerne skytes på fugl i rask flukt og som ofte letter i flokk." Rapporten refererer at studier av ulike fuglearter som jaktes, viser hagl i kroppen til 14-36% av dyrene fra tidligere skadeskyting. Det anslås minst 50% skadeskyting på fuglejakt.9

Det anslås minst 50% skadeskyting på fuglejakt.

Om rypejakt skriver Veterinærmedisink Oppdragssenter at "god jaktetikk har vært at rype ikke skal skytes på bakken, den skal være i flukt". De kaller dette "misforstått", og mener skyting i flukt gir "en stor risiko for å skadeskytes".

Også Vitenskapskomiteen (VKM) konkluderte med at studier viser en risiko for at "halvparten blir skadeskutt" under fuglejakt.10

Jegere skadeskyter ofte fugler i flukt

Det er svært vanskelig å beregne avstand til fugler som flyr. I undersøkelser der kontrollører målte avstanden med avstandsmåler, trodde de fleste jegere at avstanden var kortere enn den egentlig var. Kun noen få meter skal til for å betraktelig øke risikoen for skadeskyting, fra anbefalte 25 meter til 30-35 meter. Danmarks Jægerforbund testet de beste haglskytterne på leirduebanen. De aller fleste deltagerne måtte bruke 3 eller 4 patroner per leirdue på 35 meters hold.

Større amerikanske undersøkelser viser også at det bare er 3-4 % av skytterne som jevnlig klarer å treffe mål på 35 meter.11 En rapport fra Danmark fra 2015 viste at for hver fugl som skytes, blir én fugl skadeskutt.12

Jegere innrømmer "stort problem" med skadeskyting

Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF) innrømmer at "under jakt med hagle, er det utfordringer i å utøve jakta på en human måte".13 NJFF skriver følgende om skadeskyting generelt: "Vi vet lite om skadeskyting av småvilt i Norge. (…) Tall fra Danmark og USA tyder på at skadeskyting av småvilt er et stort problem. Sannsynligheten for at dette og gjelder Norge er så stor at dette bør organisasjoner og myndigheter arbeide videre med."14

En undersøkelse av ryper som ble funnet døde under høyspentledninger viste at halvparten av fuglene hadde hagl i kroppen.

En røntgenundersøkelse av liryper som var fanget i snare i Troms, viste at 14 % hadde hagl i kroppen fra før. 15 Fugler som overlever hagl er de som kun blir "lettere" skadeskutt. Blir fuglen alvorlig skadeskutt vil den dø av skadene etter ukjent antall timer, eller dø en enda langsommere død av infeksjon. Stortingsmeldingen om dyrevelferd (2003) rapporterte imidlertid at tallet kan være så høyt som 50%: "En undersøkelse av ryper som ble funnet døde under høyspentledninger viste at halvparten av fuglene hadde hagl i kroppen".16

Rypa kveles til døde

I Troms og Finnmark samt nordlige deler av Nordland tillates jakt på rype helt frem til 15. mars. Fra 1. november og frem til rypejaktens slutt er det også i flere kommuner tillatt å jakte på ryper med snarer på grunn av "tradisjon".17

I flere kommuner tillatt å jakte på ryper med snarer på grunn av "tradisjon".

Denne fangstmetoden går ut på at jegeren setter opp en tynn renneløkke laget av en kobbertråd, og fester denne mellom en åpning hvor rypa lures til å gå inn. Fellen fanger så hodet til rypa i en renneløkke. Når fuglen prøver å komme seg vekk strammer løkka seg så hardt at den kveles til døde, eller til nakken knekker. Det er i dag ingen dokumentasjon tilgjengelig som sier noe om hvor lenge rypa må kjempe for livet før den dør av oksygentap.18 Men for rypa selv vil hvert eneste sekund den kjemper for livet innebære unødvendig frykt og lidelse.

Jakt påfører lidelse ved tap

Dyr betyr ofte mye for hverandre. Særlig hos dyr som lever i flokk, familier eller parrelasjoner, påfører jakten lidelse for dyrene som er igjen. De føler sorg og tap.

Ryper er monogame, og mange holder sammen for livet. Et par tilbringer 94% av tiden i løpet av et døgn i hekketiden. Hvis begge makene overlever en jaktsesong, vil ca. 85% av dem holde sammen.19

Hvis begge makene overlever en jaktsesong, vil ca. 85% av dem holde sammen.

Men jakten en hovedgrunn til at par brytes opp. Når fuglene skremmes opp, hender det ofte at de ikke finner sin make igjen selv om begge skulle overleve.20 Det å miste er make er en stor belastning for fuglene. Universitetslektor ved Canterbury Universitet, Annie Potts, uttaler: "Hønsefugler viser følelser lik våre egne (slik som sorg, redsel, glede)."21

Dyrs følelser er et ikke-tema i viltforvaltnignen. Men Rådet for dyreetikk mener det ikke bør være slik: "Rådet mener at hensynet til dyrs følelser, som når en unge skytes fra mora eller mora skytes fra ungen, bør regnes med her."22

Jaktes halve året

Jakten på hønsefuglene i Norge pågår gjennom nesten hele høsten, og for noen arter varer denne livsfarlige perioden helt frem til midten av mars. Ryper jaktes på fra 10. september og helt frem til 29. februar. I noen deler av landet tillates også rypejakt helt frem til 15. mars. Storfuglene og orrfugl jaktes fra 10. september til 23. desember. Jerpa jaktes fra 10. september til 30. november.23

Fasan, som er blitt satt ut av jegere, er lovlig å jakte fra 1. oktober og frem til 23. desember. Fra 2023 er det ikke lenger lov å sette ut fasaner fra oppdrett i Norge – takket være NOAH.

Jakten på hønsefuglene i Norge pågår gjennom nesten hele høsten, og for noen arter varer denne livsfarlige perioden helt frem til midten av mars.

Hønsefuglene jaktes på både med og uten hund, og begge disse jaktformene kan påføre fuglene stort stress og mye frykt. Det benyttes "stående" fuglehunder på hønsefugljakt. Fuglene gjemmer seg i busker, trær og steinrøyser, og jakthundene skal spore opp fuglene for så å og jage dem frem fra gjemmestedene sine på kommando, slik at jegeren kan skyte dem i flukt.

Ved "støkkjakt", går en eller flere jegere sammen i en rekke gjennom terrenget for å være sikre på at alle fugler som er i området blir skremt frem fra gjemmestedene sine.

En annen jaktform som benyttes på storfugl, orrfugl og jerpe, er såkalt "toppjakt". Denne jakten går ut på at jegeren skyter fuglene mens de sitter i trær. Ofte brukes også hunder til dette, såkalte "skjellende fuglehunder".24 Disse hundene skremmer fuglene opp i trærne og blir så stående å bjeffe fuglene for å holde dem distraherte så de ikke legger merke til jegeren som sniker seg nærme nok til å få drept dem.

Ryper og skogsfugler forstyrres gjennom hele året

Hønsefuglene utsettes gjennom høsten for store belastninger på grunn av jakten som pågår. I flere måneder forfølges de av ivrige jegere og jakthunder. Men i tillegg drives det både "telling" av fuglene med hund, og jakttrening med hunder i fuglenes habitater om våren og sommeren. Spesielt ryper blir utsatt for forstyrrelser gjennom hele året. I praksis får disse fuglene sjelden fred for ulike former for jaktaktiviteter.

Det er ulike typer prøver med løse fuglehunder i rypenes leveområder omtrent hele året.

Det er ulike typer prøver med løse fuglehunder i rypenes leveområder omtrent hele året. I april, deler av mai, juni og juli er det forprøver og trening. Ordinære fuglehundprøver holdes i august til november, og deretter i februar, mars og april.25 "Takseringene" - hvor jegere og hunder går i terrenget for å skremme opp dyrene og "telle" dem, foregår fra 1. august.26

Studier viser at fuglene blir tydelig påvirket av nærværet av både mennesker og hunder, de blir stressede og må bruke mer tid på spising for å kompensere for stresset de har blitt utsatt for.27

Ingen reell yngletidsfredning

Det er fastsatt en generell regel i Viltloven § 9 om at "Det bør ikke fastsettes jakttid i hekke- og yngletiden for vedkommende art". Prinsippet om yngletidsfredning er videreført i § 15 i naturmangfoldloven . Det bekreftes på regjeringens informasjonssider: "Det er imidlertid et generelt prinsipp at viltartene i størst mulig utstrekning skal være fredet i yngletiden. Yngletiden er den tiden i løpet av året da viltet har avkom som er avhengige av foreldrene for å overleve. Et annet generelt prinsipp er at viltet skal ha fred i reproduksjonsfasen (…)".28

Trening med løs hund på rypefamilier i tiden de har unger, risikerer selvsagt også at dyrene faktisk blir bitt og dør.

Også Bernkonvensjonen forplikter partene til å forby "bevisst forstyrrelse av vill fauna, særlig i yngle-, oppvekst- og dvaletiden".29

Rådet for dyreetikk "mener at jakt på dyr i yngleperioden er etisk uakseptabelt".30 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (Veterinærinstitutet) oppfordret til at "yngletidsfredningen bør omfatte alle arter og være lang nok til å gi reell beskyttelse".31

Hønsefuglene blir i teorien ikke jaktet på i yngletiden. Men i praksis blir de forstyrret gjennom nesten hele hekkesesongen. Trening med løs hund på rypefamilier i tiden de har unger, risikerer selvsagt også at dyrene faktisk blir bitt og dør.

Oppdrett og utsetting av fugler – nå forbudt i Norge

Hønsefugler blir oppdrettet i milliontall og satt ut for jakt og jakttrening i Europa. Dette innebærer store lidelser for dyrene. I Norge har NOAH nå klart å forby all slik aktivitet. Oppdrett av skogshøns ble også drevet i Norge.32 Fuglene satt i bur og innhegninger uten noen form for areal- eller miljøkrav. Det beskrives at man brukte nettingbunn i innhegninger og innendørs oppdrett.33 Her gis en kort oversikt over aktiviteten.

Hønsefugler blir oppdrettet i milliontall og satt ut for jakt og jakttrening i Europa.

James Hutton Instituttet i Skottland rapporterer at 35 millioner fasaner og 6,5 millioner rapphøner settes ut i Storbritannia årlig. Praksisen er svært vanlig og økende i Vesteuropa, men er forbudt i Nederland.34

Per 2023 har det vært utbrudd av fugleinfluensa i fasanoppdrett i Danmark, Sverige, Finland og Storbritannia.35

Fugler lever unger uakseptable forhold

I 2007 publiserte Sveriges Landbruksuniversitet en rapport for myndighetene om oppdrett av villfugl i Sverige.36

Avlsfugler ble holdt i bur. Hakking var et utbredt problem for kyllingene og de ble påført "nebbring". 25% av kyllingene hadde fotskader. Bruken av antibiotika og andre medikamenter var svært utbredt for å holde sykdom i sjakk. I 2011 foreslo myndighetene i Sverige regler for villfugloppdrett.

Den svenske Veterinærforeningen skrev at "disse dyrene har i mange år blitt holdt på en måte som til tider har forårsaket omfattende dyrevelferdsproblemer."

Den svenske Veterinærforeningen kritiserte reglene for å være for svake, og skrev at "disse dyrene har i mange år blitt holdt på en måte som til tider har forårsaket omfattende dyrevelferdsproblemer."37 Per 2021 var aktiviteten i Sverige fortsatt dårlig regulert, av stort omfang og problematisk for dyrevelferden.38 Situasjonen er uendret per i dag.

Rådet for husdyrvelferd (FAWC) i England uttalte seg i 2008 om oppdrett av "jaktfugler", og konkluderte med at det er lite kunnskap om dyrevelferden og biologisk sikkerhet, men at "intensive breeding and rearing of these semi-wild species in confinement have the potential to compromise bird welfare".39

Ti år senere tok naturvernorganisasjoner den engelske stat til retten for manglende utredning av miljømessige konsekvenser av oppdrett og utsetting av ville hønsefugler.40 Oppdrett og skyting av fasaner på statlig grunn er blitt ulovlig i Wales.41

Utsetting av oppdrettsfugl kritisert av forskning

En utredning av 2012 om biodiversitetseffektene av bl.a. oppdrett og utsett av ulike typer fugler for jakt, konkluderte med en rekke problemer på grunn av "burden of captivity": "Rear and releases of game birds (…) may have important negative effects, through the loss of genetic diversity and the introduction of diseases and parasites. (…) The spread of pathogens is a potential problem in any species translocation, but it may be particularly serious in the case of hand-reared game birds, due to the artificial environment of aviaries and the high stocking densities. Introduction of infectious diseases and parasites in the breeding population may then increase mortality or reduce fecundity of the wild birds. (…) poor behavioural, morphological and physiological capacity of handreared birds to live in the wild, rendering them extremely susceptible to starvation and predation."42

En samlestudie (2000) av oppdrett av orrfugl, storfugl og jerpe for oppbygning av bestander, viste at oppdrettede fugler hadde lav overlevelse.

En samlestudie (2000) av oppdrett av orrfugl, storfugl og jerpe for oppbygning av bestander, viste at oppdrettede fugler hadde lav overlevelse. Studien konkluderte: "Particularly with regard to the high numbers of birds released within the recent 20 years results of the European grouse release projects appear poor. Releases of captive-reared animals tend to have low success rates: in a worldwide review on release projects with captive-reared mammals and birds, 38% of the projects were reported as successful by the respective project managers. An even lower proportion of bird reintroduction projects (11%) was judged successful by BECK et al. (1996). There is evidence that translocations of birds caught in the wild are more likely to succeed than releases of captive-reared birds."43

NOAH stopper oppdrett

På bakgrunn av kunnskapen om dyrevelferdsproblmene og miljøbelastningen fra oppdrett og utsetting av hønsefugler for jaktformål, klarte NOAH å få slutt på dette. I 2020 kom ny viltforskrift fra Miljødirektoratet som forbød oppdrett av stedegne arter for jaktformål. Oppdrett og utsetting etter regelverket for fremmede arter pågikk i enda noen år på fasan og rapphøne. Etter at NOAH gikk til retten mot slike utsettinger i 2023, og vant, ble aktivitetene stoppet. Les mer om NOAHs arbeid mot jaktoppdrett.

  1. "Tabell: 03886: Felte småvilt, etter region, statistikkvariabel, intervall (år) og småvilt". SSB. 2022/23
  2. "Vurdering av Lirype Lagopus lagopus (Linnaeus, 1758)". Artsdatabanken.no. 24.11.21./ "Vurdering av Fjellrype Lagopus muta (Montin, 1781)". Artsdatabanken. no. 24.11.21
  3. "Småvilt- og rådyrjakt". SSB.no. 01.09.23
  4. "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
  5. "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter for Mattilsynet. 2004
  6. "Rypejakt". Xxl.no. 22.10.19
  7. "Test av rifler til fuglejakt". Jeger.no. 03.11.23
  8. "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
  9. "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter for Mattilsynet. 2004
  10. "Assesment of the risks associated with the import and release of hand-reared mallards for hunting purposes". VKM. 2017
  11. "Skuddavstand med rifle og hagle". Jegerprøvekurset.no, per 2024
  12. "ANSKYDNING AF VILDT". Teknisk rapport fra DCE – Nationalt Center for Miljø og Energi. Aarhus universitet. 2015
  13. "Skuddavstand med rifle og hagle". Jegerprøvekurset.no, per 2024
  14. "Skadeskyting av småvilt og mulige tiltak" (Småviltprosjektet rapport). NJFF Møre og Romsdal. 2015
  15. "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter for Mattilsynet. 2004
  16. Stortingsmelding nr. 12. (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2002
  17. "Rype: Lirype og fjellrype – Jakt og fangsttider". Miljødirektoratet.no, per 2024
  18. "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter for Mattilsynet. 2004
  19. "Lagopus lagopus, willow grouse; red grouse". Animaldiversity.org, per 2024
  20. "Norges Dyr". Cappelen. 1990. / "Verdens dyreliv". N.W. Damm & Søn. 2002
  21. "Chicken". Potts. Reaktion Books. 2012
  22. "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
  23. Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028. FOR-2022-01-21-128
  24. "Skogfugljakt". Snl.no. 25.02.24
  25. Sammenstilling av datoer for ulike prøver arrangert av de ulike fuglehundklubbene i Norge, per 2024
  26. "Hønsefuglportalen". Honsefugl.nina.no, per 2024
  27. "Effects of human activity on physiological and behavioral responses of an endangered steppe bird". Tarjuelo et al. Behavioral Ecology. 2015
  28. "Jaktbare arter, jakttider og sanking av egg". Regjeringen.no. 05.10.21
  29. Bernkonvensjonen. Eur-lex.europa.eu. 1979
  30. "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
  31. "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter for Mattilsynet. 2004
  32. "Skogdrift truer storfugl". Rb.no. 26.07.05
  33. "Inventering av hållning och uppfödning av viltfågel i Sverige". Wilberg & Gunnarsson. Institutionen för husdjurens miljö och hälsa. Sveriges lantbruksuniversitet. 2007
  34. “Biodiversity impacts of game bird hunting and associated management practices in Europe and North America”. Mustin et al. The James Hutton Institute. 2012
  35. "Avslag på søknad om innførsel og utsetting av fasan og rapphøns 2023". Miljødirektoratet. 08.06.23
  36. "Inventering av hållning och uppfödning av viltfågel i Sverige". Wilberg & Gunnarsson. Institutionen för husdjurens miljö och hälsa. Sveriges lantbruksuniversitet. 2007
  37. Remissvar fra Sveriges Veterinærmedisinske Forening på "Statens jordbruksverks föreskrifter och allmänna råd om hägnade vilda fåglar". 2011-2012
  38. "Utsätting av djur för jakt och fiske". Alanärä et al. SLU:s vetenskapliga råd för djurskydd. 2021
  39. "Opinion on the Welfare of Farmed Gamebirds". Farm Animal Welfare Council. 2008
  40. "Release of non-native game birds in UK to be challenged in court". Theguardian.com. 18.07.19
  41. "Pheasant shooting to be banned on public land in Wales". Theguardian.com. 20.09.18
  42. "Biodiversity impacts of game bird hunting and associated management practices in Europe and North America". Mustin et al. The James Hutton Institute. 2012
  43. "Conservation Releases of captive-reared Grouse in Europe What do we know and what do we need?". Seiler et al. Cahiers d’Ethologie. 2000