Oppdatert 10.05.2024
De fleste setter stor pris på sangfuglene i norsk natur – ikke minst trostene med sin vakre og avanserte sang. De færreste er klar over at det er jakt på sangfugler som troster, i Norge.
Flere sangfugler, eller spurvefugler, er truet av intens jakt i Europa. Økokrim har tatt utenlandske jegere i ulovlig jakt på troster i Norge.1
I Norge var det inntil 2022 lov å jakte rødvingetrost i Norge. Fortsatt dør ca. 3000 gråtroster i jakt hvert år.2 Kråkefuglene er også sangfugler, og flere blir jaktet på. Sangfugler blir også utsatt for "skadefelling". Rødvingetrosten er på den globale og europeiske rødlista per 2021, og gråtrosten er på EUs rødliste som sårbar.
Meningsløs jakt på sangfugler
At sangfugler med sterk bestandsnedgang er offer for jakt, er eksempel på hvordan dyrevelferd og naturmangfold nedprioriteres til fordel og favorisering av én hobby. Trostene som er utsatt for jakt har ingen annen funksjon enn å tilfredsstille jegeren. Jakten skader naturmangfoldet.
I 2021 uttalte leder i Økokrims avdeling for faunakriminalitet, Hans Tore Høviskeland: "Selv om gråtrost og rødvingetrost per i dag ikke har status som truet, er det viktig å være i forkant, så man ikke risikerer å forvalte artene inn i en slik rødlistestatus."3
Jakten skader naturmangfoldet.
Rådet for dyreetikk uttaler at: "Bruk av dyr for rekreasjon og spenning kan ikke anses som noen vital menneskelig interesse" (...) Rådet mener at man bør ha en aktverdig grunn til å drepe et dyr, uansett dyreart. Å drepe et dyr kun for forlystelse, er ikke etisk akseptabelt."4
Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (Veterinærinstituttet) har uttalt: "Tanken om at dyr har egenverdi, som er slått fast i Stortingsmeldingen om dyrevelferd, synes å være lite fremtredende i viltforvaltningen. Viltets verdi vurderes i første rekke ut fra økonomiske og jaktmessige hensyn. Ikke-jegeres interesser, for eksempel opplevelsesverdien av dyr i naturen, er også̊ lite vektlagt."5
Stor fare for skadeskyting og lidelse
Troster er små fugler som ofte skytes i flukt med hagle, men salongrifle brukes også.6 Rådet for dyreetikk uttaler at de er "bekymret for risikoen for skadeskyting, spesielt under fuglejakt."7 Skadeskyting fører til stor lidelse for fuglen som blir truffet. Det kan ofte være vanskelig å finne igjen den skadeskutte fuglen. Rådet skriver at det er bekymringsverdig med "den store risikoen for skadeskyting under fuglejakt, spesielt der truffet fugl ikke gjenfinnes."
Troster er små fugler som ofte skytes i flukt med hagle.
Om jakt med hagle, sier Rådet for dyreetikk at "drepeevne avtar med avstand og spredning av hagl. Ved fuglejakt er det stor fare for skadeskyting fordi målet ofte er i rask bevegelse. Jegeren vil vanligvis ikke se fuglen før den flyr opp, og det er dermed liten tid til å forberede seg. Dyr med alvorlige skader (eks. brukket vinge) kan være umulig å finne igjen uten hund. Skytetrening ser ut til å ha begrenset effekt på skadeskyting. Én undersøkelse viste faktisk mest skadeskyting blant de bedre skytterne, antakelig fordi de dårligere skytterne bommet helt."
Opp til 50% skadeskutt
Veterinærmedisinsk Oppdragssenter skriver: "Gitt den dokumentasjon som finnes, er (skadeskyting) et dyrevernproblem av stort omfang. Ikke minst gjelder dette fuglevilt, som også utgjør det klart største antallet dyr. Risikoen for skadeskyting under fuglejakt regnes som stor, da det gjerne skytes på fugl i rask flukt og som ofte letter i flokk." Rapporten refererer at studier av ulike fuglearter som jaktes, viser hagl i kroppen til 14-36% av dyrene fra tidligere skadeskyting. Det anslås minst 50% skadeskyting på fuglejakt.8
Også Vitenskapskomiteen (VKM) konkluderte med at studier viser en risiko for at "halvparten blir skadeskutt" under fuglejakt.9
Rapporter viser hagl i kroppen til 14-36% av dyrene fra tidligere skadeskyting. Det anslås minst 50% skadeskyting på fuglejakt.
Det er svært vanskelig å beregne avstand til fugler som flyr. I undersøkelser der kontrollører målte avstanden med avstandsmåler, trodde de fleste jegere at avstanden var kortere enn den egentlig var. Kun noen få meter skal til for å betraktelig øke risikoen for skadeskyting, fra anbefalte 25 meter til 30-35 meter. Danmarks Jegerforbund testet de beste haglskytterne på leirduebanen. De aller fleste deltagerne måtte bruke 3 eller 4 patroner per leirdue på 35 meters hold.
Større amerikanske undersøkelser viser også at det bare er 3-4 % av skytterne som jevnlig klarer å treffe mål på 35 meter.10 En rapport fra Danmark fra 2015 viste at for hver fugl som skytes, blir én fugl skadeskutt.11
Jegere innrømmer "stort problem" med skadeskyting
Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF) innrømmer at "under jakt med hagle, er det utfordringer i å utøve jakta på en human måte".12 NJFF skriver følgende om skadeskyting generelt: "Vi vet lite om skadeskyting av småvilt i Norge. (…) Tall fra Danmark og USA tyder på at skadeskyting av småvilt er et stort problem. Sannsynligheten for at dette og gjelder Norge er så stor at dette bør organisasjoner og myndigheter arbeide videre med."13
Jakt påfører lidelse ved tap
Dyr betyr ofte mye for hverandre. Særlig hos dyr som lever i flokk, familier eller parrelasjoner, påfører jakten lidelse for dyrene som er igjen. De føler sorg og tap.
Troster lever i par i hekketiden. Gråtrostene lever dessuten i mindre flokker, hvor parene kommer hverandre til unnsetning om predatorer truer reirene. De er svært sosiale fugler, og flokken er en sammensveiset gruppe. De kan også sosialisere med andre troster.14 Å oppleve at dyr i flokken blir skutt, påfører de gjenværende dyrene sorg og sjokk.
Gråtrostene lever dessuten i mindre flokker, hvor parene kommer hverandre til unnsetning.
Dyrs følelser er et ikke-tema i viltforvaltnignen. Men Rådet for dyreetikk mener det ikke bør være slik: "Rådet mener at hensynet til dyrs følelser, som når en unge skytes fra mora eller mora skytes fra ungen, bør regnes med her."15
Jakttid og -metode
Mange av fuglene det i dag er lovlig å jakte på kan jaktes på allerede tidlig i august. Dette betyr at jaktperioden kan overlappe med yngletiden. Gråtrosten kan drepes fra 10. august og frem til 23. desember.16
25 millioner småfugler av ulike arter drepes ulovlig i landene rundt Middelhavet hvert år.
Troster jaktes ofte ved at jegeren plasserer seg i terrenget og venter på at fuglen skal dukke opp, eller ved å skremme dem frem eller snike seg innpå dem. Noen jakter på troster mens de spiser bær i busker, eller legger ut frukt og bær for å lokke trostene til seg for å skyte dem.
25 millioner småfugler av ulike arter drepes dessuten ulovlig i landene rundt Middelhavet hvert år.17 Mange av fuglene som hekker i Norge, trekker til landene rundt Middelhavet og tilhører denne statistikken - inkludert 1,2 millioner måltroster.
Sangfulger "skadefelles" i yngletiden
17 spurvefugler (inkludert kråkefugler) er oppført i viltforskriften over arter som kan "skadefelles" på visse vilkår. Det er gråtrost, måltrost, rødvingetrost, svarttrost, skjære, kråke, ravn, og med strengere vilkår kjøttmeis, blåmeis, pilfink, rødstrupe, samt gråspurv - som nå er rødlistet. Kommunen kan på visse vilkår gi tillatelse til "skadefelling" av kaie, dompap og de rødlistede kornkråke, stær og gulspurv.18
"Skadefelling" vil si at en rekke fugle- og dyrearter under gitte vilkår kan tas livet av i hekke- og yngletiden, inkludert flere arter som er i tilbakegang eller rødlistet. Det medfører naturligvis store lidelser for etterlatte unger i reir og hi.
Småfugler listet som "skadedyr"
Gråtrost, måltrost, rødvingetrost og svarttrosten er fugler som ofte oppsøker hager på jakt etter bær på ettersommeren og høsten. Flere av disse trostene kan plassere reir i hagene til folk, og vil derfor være sårbare når de er på menneskers eiendom. Å hindre naturlig spiseadferd er heller ikke en gyldig grunn for skadefelling etter viltloven. Miljødirektoratet skriver i mail til NOAH: "Vilkårene for skadefelling gjør f.eks. skyting av trost (…) ute i skog og mark umulig."19 Troster i hagen bør ses på som en positiv berikelse, ikke en belastning. I forhold til bærbusker og lignende kan ulike skremmetiltak brukes. Det er imidlertid ingen oversikt over hvor mange troster som "skadefelles" hvert år.
Troster i hagen bør ses på som en positiv berikelse, ikke en belastning.
I viltforskriften (2020) fikk utrolig nok flere småfugler dårligere vern – og kan nå skytes av privatpersoner. Dette er alvorlig, da småfuglene med vilje lokkes til mennesker og mange får økt livskvalitet av dette. Dette vil i praksis bety at de lokkes til mennesker for å i verste fall ”skadefelles” av grunneiere som ikke ser positivt på dem.
Miljødirektoratet uttalte i forbindelse med forskriften at småfuglene ”sjelden gjør skade”, men begrunner at småfuglene står på listen fordi de kan forville seg inn i f.eks. bakerier og da må kunne ”raskt avlives”. Men det mest effektive i disse situasjonene er å lede fuglen ut eller levende fangst og utslipp. NOAH fikk gjennomslag for at noen foreslåtte småfuglarter ble tatt vekk fra listen, men jobber fortsatt for at alle skal tas bort.
Lovstridig å drepe i yngeltiden
Det er fastsatt en generell regel i Viltloven § 9 om at "Det bør ikke fastsettes jakttid i hekke- og yngletiden for vedkommende art". Prinsippet om yngletidsfredning er videreført i § 15 i naturmangfoldloven. Det bekreftes på regjeringens informasjonssider: "Det er imidlertid et generelt prinsipp at viltartene i størst mulig utstrekning skal være fredet i yngletiden. Yngletiden er den tiden i løpet av året da viltet har avkom som er avhengige av foreldrene for å overleve. Et annet generelt prinsipp er at viltet skal ha fred i reproduksjonsfasen (…)".20
Prinsippet om yngletidsfredning er videreført i § 15 i naturmangfoldloven.
Avliving av ville dyr i yngletiden bryter også kravene i Bernkonvensjonen som forplikter partene til å forby "bevisst forstyrrelse av vill fauna, særlig i yngle-, oppvekst- og dvaletiden".21 Yngletidsfredningen stadfestes videre ved at det er forbudt etter dyrevelferdsloven å "hensette dyr i hjelpeløs tilstand" (§ 14). Ved avliving av foreldredyr i yngletiden, hensettes dyreunger i hjelpeløs tilstand.
Rådet for dyreetikk "mener at jakt på dyr i yngleperioden er etisk uakseptabelt"22
Veterinærmedisinsk Oppdragssenter oppfordret til at "yngletidsfredningen bør omfatte alle arter og være lang nok til å gi reell beskyttelse".23 På bakgrunn av dette burde det ikke være tillatt å ta livet av fugler og dyr som "skadefelling".
- "Økokrim frykter ny trend for fuglebestanden etter ny trend – vil ha traffen opp". Rett24.no. 15.12.21
- "Tabell 03886: Felte småvilt, etter region, statistikkvariabel, intervall (år) og småvilt". SSB. 2022/23
- "Økokrim frykter ny trend for fuglebestanden etter ny trend – vil ha traffen opp". Rett24.no. 15.12.21
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
- "Trostejakt". Snl.no. 03.08.21
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004
- "Assesment of the risks associated with the import and release of hand-reared mallards for hunting purposes". VKM. 2017
- "Skuddavstand med rifle og hagle". Norges Jeger- og Fiskerforbund, per 2024
- "ANSKYDNING AF VILDT". Teknisk rapport fra DCE – Nationalt Center for Miljø og Energi. Aarhus universitet. 2015
- "Skuddavstand med rifle og hagle". Norges Jeger- og Fiskerforbund, per 2024
- "Skadeskyting av småvilt og mulige tiltak" (Småviltprosjektet rapport). NJFF Møre og Romsdal. 2015
- "Fieldfare". Birdfact.com, per 2024
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028. FOR-2022-01-21-128
- "The Killing". BirdLife International. Birdlife.org. 2015(PDF)
- Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften). FOR-2020-04-01-565
- Mail til NOAH fra Miljødirektoratet v/ Nils Kristian Grønvik. 29.04.20
- "Jaktbare arter, jakttider og sanking av egg". Regjeringen.no. 05.10.21
- Bernkonvensjonen. Eur-lex.europa.eu, per 2024
- "Uttalelse om jakt og viltforvaltning". Rådet for dyreetikk. 2007
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter. 2004