Oppdatert 03.05.2024
Mange sangfugler er høyt verdsatt av mennesker. Desto mer utrolig er det at også flere av dem er utsatt for jakt eller skadefelling.
Sangfuglene kalles egentlig spurvefugler, og utgjør over halvparten av alle fuglearter i verden. De smarte og nysgjerrige meisene, de menneskevante og sosiale gråspurvene og trostene som er blant de mest avanserte sangerne, er alle "sangfugler". Også alle kråkefugler hører til denne grupper. 40% av fugler i Norge er spurvefugler. Over 200 arter sangfugler finnes i Norge, og nesten 100 arter hekker her.1 I denne artikkelen er det fokus på gråtrost, som jaktes på i Norge. 3000 skytes årlig.2 Det er også fokus på to av småfuglartene som ofte kommer i kontakt med mennesker – kjøttmeis og gråspurv. Les mer om jakt på sangfugler.
Sangfuglene utgjør over halvparten av alle fuglearter i verden.
20 spurvefugler er oppført i viltforskriften over arter som kan "skadefelles" på visse vilkår – det er gråtrost, måltrost, svarttrost, rødvingetrost, skjære, kråke, ravn, og med strengere vilkår kjøttmeis, blåmeis, pilfink, rødstrupe og rødlistet gråspurv. Kommunen kan på visse vilkår gi tillatelse til "skadefelling" av kaie, dompap og de rødlistede kornkråke, stær og gulspurv.3 Les mer om skadedyrbegrepet.
Sårbarhet og arter på Rødlista
Blant spurvefuglene (unntatt kråkefugler) som er på rødlisten (per 2021) er sanglerke (NT), lappspurv (EN), rosenfink (NT), hortulan (CR), dvergspurv (VU), vierspurv (CR), svartrødstjert (EN), lappsanger (EN), svartstrupe (EN), hauksanger (CR), taksvale (NT), gulspurv (VU), gresshoppesanger (NT), trelerke (NT), nattergal (NT), skjeggmeis (EN), sandsvale (VU), stær (NT), kornspurv (RE), topplerke (RE), grønnfink (VU), gråspurv (NT), granmeis (VU), tårnseiler (NT) og blåkorsnebb (VU). De fem siste, inkludert den "vanlige" gråspurven, kom inn på rødlista i 2021. Tre arter som var rødlistet i 2015, gikk ut av listen (bergirisk, sivspurv, blåstrupe).4
Rødvingetrosten i Norge ble utsatt for jakt frem til 2022. Nå er den på den globale rødlista.
Mange fugler står i fare for å bli rødlistet. En samlestudie (2019) i "Nature Research" som undersøkte over 10 000 vanlige arters tilpasningsevne til klimaendringene, fant at ingen av arene kunne klassifiseres som trygge. Selv "vanlige" arter som skjære og spurv vil kunne trues av klimaendringene og jakt fordi dyrenes tilpasningsmekanismer ikke er raske nok for endringene som nå skjer i miljøet.5 Og nettopp gråspurv er nå rødlistet i Norge.
Rødvingetrosten i Norge ble utsatt for jakt frem til 2022, og er ikke på den norske rødlisten. Men Artsdatabanken skriver: "Arten er nå, på bakgrunn av bestandsnedgang, vurdert som nær truet NT både på den globale og den europeiske rødlista. Gitt bestandsnedgangen i Sverige (NT) bør man følge nøye med (…)".6
Artsdatabanken skriver at også gråtrost har hatt "markant nedgang i bestanden (…) grenseland til kategorien nær truet". Man bør "følge nøye med" på grunn av "langsiktig tilbakegang" i Norge og andre land.7 På EUs rødliste er gråtrost oppført i kategorien VU.8 Gråtrost ble, tross protester fra flere, beholdt som "jaktbar" art etter Miljødirektoratets vurdering i 2022.
Evner og følelser
De seneste årene har etologisk forskning på fugler vist stadig tydeligere at deres bevissthet, følelser og kognitive evner er like avanserte som for eksempel primaters.9 Murray Shanahan, professor i kognitiv vitenskap ved Imperial College London, uttaler: “Fugler har utviklet seg separat fra pattedyr i 300 millioner år, så det er ikke rart at hjernen til en fugl ser annerledes ut under mikroskopet. Likevel har fugler vist seg å være bemerkelsesverdig intelligente på samme vis som mennesker og aper."10
Edward Wasserman, eksperimentell psykolog ved Iowa Universitet uttaler: “Fugler er svært intelligente og vårt problem er stort sett å klare å finne ut av hvordan vi skal få dem til å "snakke" til oss og kunne fortelle oss hvor smarte de egentlig er."11
Enkelte kjøttmeiser og blåmeiser var de som viste størst iver til å løse de mest kompliserte testene.
Mye av forskningen på fuglers ulike kognitive evner er blitt gjort ved å studere spurvefugler som kråker, meiser og finker. Fuglers evne til problemløsing var tema for en BBC-dokumentar fra 1985, "Bird brain of Britain",12 hvor vanlige hagefugler løste intelligenstester like raskt som fugleentusiastene kunne finne dem opp. Serien viser hvordan fuglene finner ut av mat-labyrinter som krever at de løser en rekke ulike problemer før de kan få tak i maten. Enkelte kjøttmeiser og blåmeiser var de som viste størst iver til å løse de mest kompliserte testene. Disse små fuglene har en hukommelse som på ulike områder overgår vår egen. Granmeis lagrer og husker 50 – 80 000 frø og insekter til vinterforrådet. De finner og spiser 90% av maten de gjemmer.13
Gråtrost
Gråtrostene som hekker i hagene i Norge kan overvintre her. Men de fleste drar til England om vinteren, og kommer tilbake til Skandinavia om sommeren.14
Gråtroster er svært sosiale fugler. De lever i par og er sosialt monogame. Dette betyr at selv om noen hunnfugler kan pare seg med flere hannfugler, holder hunnen og hannen som har valgt hverandre som par sammen i dagliglivet. Et kull med unger kan ha flere biologiske fedre, men det hannfuglen som er i par med moren, som er ansvarlig far og bidrar til å fø opp ungene.15 Troster er mindre monogame over tid enn mange andre fugler. Men også trostepar kan holde sammen over flere år, og også for livet.16
Troster stiller opp for fellesskapet
Gråtrostparene lever og hekker gjerne i flokker, og fuglene i samme flokk stiller opp for hverandre i dedikerte angrep mot fiender som truer egg og unger. Reirene kan bygges i busker, trær, avsatser på bygninger.17 Det er hunnen som bygger reir, og som ruger i to uker. Begge foreldrene mater og passer på ungene.18 Etter to uker forlater ungene reiret, og blir iherdig passet på mens de lærer seg å fly.
Gråtrostene liker å bygge reir i nærheten av dvergfalk. De frykter ikke denne rovfuglen, men søker seg til deres territorium for å unngå kråkefugler.19
Fuglene i samme flokk stiller opp for hverandre i dedikerte angrep mot fiender som truer egg og unger.
Alle troster er svært beskyttede overfor ungene sine, men gråtrosten har en spesiell strategi for å jage bort mulige farer. De bruker avførings-angrep på kråkefugler og rovfugler. For fugler kan det å få skitnet til fjærdrakten være livsfarlig. Forsvaret er derfor svært effektivt. For pattedyr, som mår, fungerer ikke denne taktikken, og foreldrene prøver isteden å avlede oppmerksomhet fra reiret.20
Sosiale trostesamfunn
Trostene har ikke bare nytte av naboskap for å forsvare seg. Gruppene er også sosiale fellesskap, og fuglene kan gi hverandre informasjon om matkilder når de lever i samfunn.21 Om våren og sommeren er det lett for trostene å finne mat – de er spesialister på meitemark. Om høsten flyr gruppene rundt for å se etter bær og frukt. De er særlig interessert i rognebær.22
Fuglene inngår i sosiale fellesskap med flere trostearter.
Fuglene inngår i sosiale fellesskap med flere trostearter. De kan samle seg i større flokker med andre trostearter, og innad i slike grupper foregår en kontinuerlig kommunikasjon.23 Vinterflokkene kan bestå av noen titall og opp til hundrevis av troster.24 Gråtrostene holder særlig sammen med rødvingetroster, svarttroster og duetroster.25 Det er også flere eksempler på at svarttroster adopterer og mater gråtrostunger i hekketiden. Av og til ser man svarttroster som hjelper til å mate gråtrostunger, selv om foreldrene deres også er tilstede.26
Gråtroster kan bli opp til 18 år.27
Kjøttmeis
Kjøttmeiser er kjent for sin oppfinnsomhet og lærevillighet. I England begynte noen kjøttmeiser å åpne aluminiumlokket på melkeflasker som sto utenfor dørene til folk. Slik kunne de drikke melkefett under lokket. Fra én innovativ meis, spredte adferden seg i løpet av noen tiår, helt til meiser over hele England var blitt kremtyver på 1950-tallet. I etterkant erkjente man at de engelske meisene hadde utviklet sin egen kultur.
Meiser har tradisjoner og lærer lett
Fuglene kan også bevisst følge tradisjonene som er mest vanlig blant andre fugler i området. Forskere trente kjøttmeis til å få tak i mat fra en spesiell type forautomater. Noen ble lært til å åpne automaten fra venstre og noen fra høyre. Etterpå satt man slike automater ut i naturen, og slapp ut fuglene som hadde lært seg dem i ulike områder. De andre fuglene i området lærte seg enten "høyre"- eller "venstre"-teknikken. Men om en fugl fløy inn i et område der de hadde lært motsatte teknikk, skiftet den teknikk til det som var vanlig i sitt nye område.28 Det viser både teknisk intelligens, og sosial fleksibilitet.
Kjøttmeiser klarer ulike menneskeskapte tester på sammenlignbart nivå med sjimpanser og ravner.
Kjøttmeiser er ofte uredde og nysgjerrige i møte med mennesker. De klarer ulike menneskeskapte tester på sammenlignbart nivå med sjimpanser og ravner. For eksempel tester i "selvkontroll", som handler om å løse problemer på mye måter. I Belgia ble en kjøttmeishunn observert å lage og bruker redskaper i form av barnåler for å pirke ut mark. Selv om det sjelden finner det "nødvendig", kan kjøttmeiser altså bruke redskaper.
Parene holder sammen året rundt
Meiser er svært sosiale både med hverandre og med andre fuglearter. Det er vanlig at de lever i livslange par som ofte holder sammen hele året.29 Parene utførere de fleste gjøremål sammen. De er sammen når de forsvarer territorie, hannen følger hunnen når hun bygger reir og de leter etter mat sammen. Forskere har undersøkt at fuglene velger å holde sammen, også om de straffes for det ved å gå glipp av mat. De velger solidaritet og hensyn til hverandre over belønning.30
Parene utførere de fleste gjøremål sammen.
Parene kommuniserer mye. Når hunnen ligger på egg i reiret, synger de til hverandre for å kommunisere behov, varsle om fare og bare for å styrke båndet mellom seg.31
Fuglene blir i hjemmeområdet sitt gjennom vinteren, dersom det er nok mat der. Størstedelen av året lever fuglene i sosiale grupper uten å hevde territorier. Men om våren prøver hannmeisene å sikre seg samme territorier og reirplass som tidligere år. Unge hanner finner gjerne "luker" mellom territoriene, til seg og sin make. Både hunn og hann er med i forsvaret av reirplassen, og det kan bryte ut disputter hvor fugler fekter mot hverandre med beina.
Avhengige av hule trær
Kjøttmeisene ruger i hulrom, og er egentlig avhengige av gamle, hule trær. Men de trives også i fuglekasser eller finner sprekker i bygninger som de kan bruke som reir. Det er hunnen som står for byggingen, selv om begge finner redemateriale som mose og gress. Kjøttmeisene liker å samle hår fra pattedyr til reiret.
Ungene vil helst bli matet, og sitter og skriker på mat selv om de godt kunne ha forsynt seg selv.
Når ungene klekkes er begge foreldrene iherdig opptatt med å samle mat. Etter et par uker lokker foreldrene ungene til å hoppe ut av reiret. Noen unger kan fly med en gang, mens andre flakser og klatrer opp i busker og trær. Foreldrene leder dem høyt opp i bladverket i trærne, og lærer dem å finne og bearbeide mat, og skjule seg. Ungene vil helst bli matet, og sitter og skriker på mat selv om de godt kunne ha forsynt seg selv.
Nysgjerrige og aktive ungfugl-flokker
Etter en ukes tid utenfor reiret er ungene mer uavhengige og foretaksomme. Da samler familiene seg i flokker med andre familier. Ulike arter av meiser flyr også sammen. Etter hvert flyr ungfugler av ulike arter mer rundt i ungdomsflokker for å utforske området, mens foreldrene blir mer værende i hjemmeområdet.32
Ungfuglene er ofte veldig nysgjerrige, lekne og ivrige. Flokker med ungfugler kan finne på å utforske ulike menneskeskapte ting, som pappesker, tøy eller annet – da bruker de mye tid på rett og slett å fly rundt, hakke på og leke seg med tingene. De leker også med blader, kvister eller hva som helst som kan manipuleres. Om vinteren holder grupper med ulike meisearter sammen i sosiale enheter.
I en slik flokk dannes vennskap, og fuglene bryr seg om hverandre og hva som skjer med de andre.
I en slik flokk dannes vennskap, og fuglene bryr seg om hverandre og hva som skjer med de andre. Forskere fant at kjøttmeiser i en flokk responderte med tettere bånd mellom gjenværende individer når ett eller flere flokkmedlemmer ble borte (i dette tilfellet ikke bekreftet døde, men "fjernet" av forskerne).33
Ulike personligheter
Det er sjelden ville småfugler blir studert på individuelt nivå, men musiker og ornitolog Len Howard, gjorde nettopp dette på midten av 1900-tallet i England. Hun levde tett på kjøttmeiser spesielt, og beskrev deres svært ulike personligheter og komplekse sosiale liv. I detalj beskriver hun forholdet mellom hagens meiser – som inkluderer vennskap, oppofrelse, samarbeid, kjærlighet, skuffelse, sorg og fortvilelse.34 Hun beskriver også flere eksempler på adopsjon av unger.
Det er trolig vanlig at kjøttmeiser hjelper til å fostre opp andre unger enn sine egne.
Det er trolig vanlig at kjøttmeiser hjelper til å fostre opp andre unger enn sine egne. Kjøttmeiser uten unger kan hjelpe andre kjøttmeispar med matingen av deres unger.35 Kjøttmeiser har også tatt seg av blåmeisunger som har mistet foreldrene. Dette kan gjelde kjøttmeiser uten unger.36
Men også par med egne unger, kan ta på seg tilleggsansvar for et foreldreløst kull av en annen art.37 Noen ganger kan blåmeiser som ikke lykkes i å forsvare et eget reir, legge eggene sine hos et kjøttmeispar og slik "adoptere" bort ungene.38
Kjøttmeiser kan bli 15 år gamle.39
Gråspurv
Gråspurven er utviklet fra sin opphavsart på steppene i Midt-Østen til en art som fulgte menneskenes jordbrukssamfunn. Gjennom evolusjon er de særlig godt tilpasset å fordøye stivelsesrik mat fra menneskers bord. Gråspurvene som hopper rundt mellom kafebordene er rett og slett tilpasset kakespising..40
Gråspurvene blir færre
Gråspurvene har en mye større toleranse for mennesker enn de fleste fugler. De hører naturlig til i hele Europa, og deres habitat er byene og nær menneskelig bebyggelse på landet. Men selv ikke den drastiske tilpasningen til mennesker beskytter gråspurvene. De står nå på norsk rødliste som nær truet, og er den arten som har hatt størst nedgang (hele 50%) i Europa.41
Gråspurvene liker, som meisene, å bygge sine reir i hulrom – i trær, fuglekasser og bygninger.
Det er gåtefullt hvorfor gråspurvene blir færre – de har jo nettopp overlevd ved å tilpasse seg mennesker. Og oss blir det ikke færre av. Men kanskje oppfører vi oss annerledes. Forskere har pekt på at fuglene har færre reirplasser i moderne byer med mer strømlinjeformede bygninger, dårligere mattilgang når fuglemating i byene reduseres og hygienetiltak rundt kornlagre skjerpes. Og ikke minst blir det mangel på insekter i takt med flere giftstoffer i miljøet og klimaendringer.42
Gråspurvene liker, som meisene, å bygge sine reir i hulrom – i trær, fuglekasser og bygninger. De kan også bygge reirene i busker. Det tar to uker å ruge før eggene klekker, og så må ungene mates i reiret i 17 dager.43 Gråspurvpar kan bruke samme reiret i flere år.44
Livslange gråspurvpar
Spurveparene holder som oftest sammen livet ut.45 Fuglene er svært sosiale og lever i grupper så vel som par. De bygger gjerne reir i nærheten av hverandre, slik at kolonien holder sammen. Noen ganger kan to par bygge reir "vegg i vegg" med hverandre, i en form for tomannsboliger.46 Spurvene omgås stort sett vennlig og er tolerante naboer overfor hverandre. Den eneste grensen de setter er inngangen til selve reiret.47
Noen ganger kan to par bygge reir "vegg i vegg" med hverandre, i en form for tomannsboliger.
Begge foreldrene mater ungene. Og fugler som ikke har funnet seg en partner, hjelper ofte andre fugler med ungestell gjennom hekkesesongen. Å hjelpe med mating er for øvrig en vanlig adferd for fugler.48 Flokken kommuniserer med hverandre hele tiden, noe man ikke kan unngå å høre hvis man går forbi en busk med spurver.
Som de fleste småfugler liker gråspurver å bade i vann, og ofte gjør de det sammen i flokk. Spurvene liker også å sandbade – slik som hønsefugler. Eller rett og slett sole seg.49 De er nysgjerrige, oppfinnsomme og lærenemme. Ikke overraskende har forskere dokumentert ulike personligheter hos spurver. Man har også studert hvordan de lærer hverandre om farer.50
Smarte gråspurver
De er flinke til å finne ut av tekniske utfordringer, som for eksempel å komme seg ut av feller.51 Eller åpne dører med automatiske åpnemekanismer.52 Større sosiale grupper er finner raskere ut av utfordringer, fordi ulike individer prøver ut ulike løsninger og samen kommer de raskere til målet.53
De er flinke til å finne ut av tekniske utfordringer, som for eksempel å komme seg ut av feller.
Spurver er også svært tillitsfulle overfor mennesker. En spesiell spurv som ble særlig kjent i England, ble plukket opp som skadet og foreldreløs reirunge av musiker Clare Kipps under 2. verdenskrig. Hun skrev en bok om sine 12 år med den invalide spurven som samboer. Hun redegjør for hans hengivne og viljesterke personlighet, oppfinnsomhet og lekenhet, og hvordan han utviklet løsninger på ulike utfordringer han møtte gjennom sitt spesielle liv.
Selv om spurver ikke er kjent for å synge, men heller "småsnakke", lærte denne spurven seg selv å synge når han hørte pianospill.
Spurven tok selv initiativ til å tilpasse seg livet med et menneske på ulike overraskende måter. Han sov på hodeputen til sin menneske-venn hver natt, og begynte å hvile liggende på rygg, noe som fugler ellers ikke gjør. Selv om spurver ikke er kjent for å synge, men heller "småsnakke", lærte denne spurven seg selv å synge når han hørte pianospill. Han lærte seg også å søke dekning i Kipps klær og hår når det var fare på ferde, for eksempel bombealarm.54
- "Spurvefugler". Snl.no. 27.02.24
- "Tabell 03886: Felte småvilt, etter region, statistikkvariabel, intervall (år) og småvilt". SSB. 2022/23
- Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften). FOR-2020-06-22-2122
- "Norsk rødliste for arter". Artsdatabanken.no. 2021
- “Adaptive responses of animals to climate change are most likely insufficient”. Radchuk et al. Nature Communications. Vol 10. Article number: 3109. 2019
- "Rødvingetrost". Norsk rødliste for arter. Artsdatabanken.no. 2021
- "Gråtrost". Norsk rødliste for arter. Artsdatabanken.no. 2021
- "Fieldfare - Turdus pilaris Linnaeus, 1758". Eunis.eea.europa.eu, per 2024
- “The genius of birds”. Ackerman. Penguin Books. 2017
- "Bird brain? Birds and humans have similar brain wiring". Imperial College London. Sciencedaily.com. 17.07.13
- "Ducklings Intelligence". Nytimes.com. 15.07.16
- “RARE AND FASCINATING - Bird Brain of Britain 7th April 1985”. HecticSocks. Youtube.com. 07.03.15
- "Skjæreboka". Husby. Ask Forlag. 2017
- "Fieldfare". Woodlandtrust.org.uk, per 2024
- "Extra-pair paternity and sperm length variation in the socially monogamous Fieldfare Turdus pilaris". Kleven et al. Journal of Ornithology. 160, 1043-1051. 2019
- “The genius of birds”. Ackerman. Penguin Press. 2016
- "Gråtrost". Snl.no. 19.07.23
- "Fieldfare Factfile". Vinehousefarm.co.uk, per 2024
- “Fieldfare (Turdus pilaris) breeding success in relation to colony size, nest position and association with Merlins (Falco columbarius)”. Wiklund. Behavioral Ecology and Sociobiology 11. 165–172. 1982
- "Nest defence strategies in the Fieldfare Turdus pilaris: The responses on an avian and a mammalian predator". Hogstad. Ardea 92(1). 2004
- “Colonial and Single Breeding in Fieldfares, Turdus pilaris L.: A Comparison of Nesting Success in Early and Late Broods”. Haas. Behavioral Ecology and Sociobiology. Vol 16. No 2. 1985
- "Gråtrost". Snl.no. 19.07.23
- “Fieldfare Factfile”. Vinehousefarm.co.uk, per 2024
- “Fieldfare”. Rspb.org.uk, per 2024
- "Fieldfare". Birdfact.com, per 2024
- “Adoption and feeding of fieldfare nestlings and fledglings by European blackbird”. Wysocki. Ecology and evolution. Vol 13. Issue 6. 2023
- "Fieldfare". Observatoiremigrateurs.com, per 2024
- "The genius of birds". Ackerman. Penguin Press. 2016
- "Smartast bland mesar". Brodin. Natur & Kultur. 2020
- "The Great Tit Chooses Love over Food". Scientificamerican.com. 01.02.16
- "Interactive vocal communication at the nest by parent Great Tits Parus major". Boucaud et al. International journal of avian science. Vol 158. Issue 3. 2016
- "Blue and Great Tits". The RSPB. Biggonline.co.uk. 2007
- "Wild birds respond to flockmate loss by increasing their social network associations to others". Firth et al. Royal Society. Vol 284. Issue 1854. 2017
- "Birds as individuals". Howard. Colins Press. 1952
- "Parentage in the cooperative breeding system of long-tailed tits, Aegithalos caudatus". Hatchwell et al. Animal Behaviour. Vol 64. Issue 1. 2002
- "Birdwatcher captures moment great tit comes to orphaned blue tit's rescue". Examinerlive.co.uk. 17.06.16
- "Caught on camera: Great Tit parent raising Blue Tit chicks". Birdguides.com. 25.07.18
- "Great tits and blue tits battle by laying eggs in enemy nests". Newscientist.com. 10.09.15
- "Great tit". Allaboutbirds.org, per 2024
- "Byens hemmelige liv". Bjørgås. Cappelen Damm. 2021
- "Det har blitt 560 millioner færre fugler i Europa". Forskning.no. 25.11.21
- "House sparrow population in Europe drops by 247m". Theguardian.com. 16.11.21
- "Gråspurv". Snl.no. 12.01.24
- "House Sparrow". Celebrateurbanbirds.org, per 2024
- "House sparrow guide: species facts, how to identify, and how to put up a nestbox for them". BBC Wildlife Magazine. Discoverwildlife.com. 20.03.20
- "House Sparrow". Celebrateurbanbirds.org, per 2024
- "House Sparrow Factfile". Vinehousefarm.co.uk, per 2024
- "Helpers among birds". Skutch in "The Condor". Vol 63. No 3. Oxford University Press. 1961
- "The House Sparrow". Saga.co.uk. 21.09.20
- "Sparrows have different personalities and teach each other about danger, study finds". Telegraph.co.uk. 03.09.20
- "Notes on the Intelligence of the House Sparrow". Brenckle in Searchable Ornithological Research Archive. Sora.unm.edu. 1936
- "House Sparrows Open an Automatic Door". Breitwisch & Breitwisch. Department of Biology. University of Dayton. 1991
- "Larger groups are more successful in innovative problem solving in house sparrows". Liker & Bókony. Proceedings of The National Academy of Sciences. 106 (19). 2009
- "Sold for a farthing". Kipps. Muller LTD. 1953